I helgen gikk folkemusikeren Sven Nyhus ut av tiden, 90 år gammel. Vi har snakket med musikere fra regionen om betydningen Nyhus har hatt for dem og for musikklivet generelt: – Det er ingen andre som har gjort så mye for norsk folkemusikk noensinne.
Sven Nyhus(1932-2023) var en folkemusiker, komponist, forfatter, programleder og professor i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole.
Som musikkforsker arbeidet Nyhus blant annet med innsamling og transkripsjon av slåttemusikk, og skrev og medvirket i en rekke bokutgivelser. Allerede som 18-åring stiftet han Glåmos Spellmannslag, og siden viet han sitt liv og virke til musikken. Innflytelsen han har og har hatt på norsk folkemusikk – gjennom sine bidrag både som utøver, formidler og forsker – kan etter sigende knapt overdrives.
Vi har intervjuet flere musikere om inspirasjonen fra og betydningen av Sven Nyhus. De vi har snakket med er John Ole Morken, Jens Nyplass, Jan Feragen, Olav Luksengård Mjelva og Bent Helgren Jacobsen.
Et tomrom som vil fylles
Nyhus´ 90-årsdag ble markert med en festkonsert på Riksscenen. Konserten ble ledet av John Ole Morken. Morken er en folkemusiker fra Ålen, og forteller at for han som for så mange andre har Nyhus vært en av de virkelig store inspirasjonskildene.
– Han er en som bestandig har vært der men som nå er borte, så det blir nok et tomrom av det her, men det vil nok fylles med all den kunnskapen og visdommen han ga oss og lærte oss, og så er det turen vår til å forvalte det videre, sier Morken, og understreker betydningen Nyhus har hatt for folkemusikken, både i kraft av selve musikken, men også på grunn av hans innsamling av musikk, historiske utforskninger og tilgjengeliggjøring av musikk og kunnskap.
Pulsen i polsen
Rørospolsen hadde ikke hatt den statusen som både dansen og musikken har i folkemusikkmiljøet om det ikke var for Sven, forklarer Morken.
– Måten Sven brukte rørospolsen gjennom Glåmos Spellmannslag og Sven Nyhus Kvartett har vært avgjørende. Sven brukte polsen og spilte den overalt, og slik ble polsen enda mer populær. Det har liksom blitt en slags nasjonaldans det der, som mange kan. Nå er ikke han her til å forsvare seg, men han må nesten ta på seg skylda for det, forklarer Morken, og fortsetter:
– Sven har på en måte vært som en målestokk, og har alltid vært noe å strekke seg etter, både når det gjelder det musikalske, men ikke minst det historiske, noteskrivingen og alt det han sto for. Det han gjorde var så utrolig solid, og det var handverk i alle retninger uansett hvor du snudde deg hen, fastslår Morken.
Den store læremesteren
Jens Nyplass er en folkemusiker som kommer fra Orvos og er med i Glåmos Spellmannslag, som han har vært leder for i 25 år.
– Kan du si litt om forholdet ditt til Sven Nyhus?
– Det har vart lenge, for jeg vokste opp med lyden av den fela i barndomshjemmet. Nyhus var som et forbilde, og når jeg etterhvert begynte å spille selv i tenårene, ble han læreren min på felespilling og tradisjonsmusikk. Jeg pleier å si at det er han som har lært meg å holde i bua, og det betyr egentlig veldig mye, for klarer du ikke det så klarer du ikke å spille bra, forklarer Nyplass, – Og det er mange andre enn meg som anser Nyhus som den store læremesteren.
Nyplass forteller at Nyhus fikk til veldig mye i løpet av livet, og at eventyret om nestoren i folkemusikk startet tidlig.
– Det var Sven som stiftet og startet Glåmos Spellmanslag og da var han bare 18 år, så man så allerede da at det var gjennomføringsevne og vilje til å utrette ting, sier Nyplass.
Jens fortsetter å fortelle om Nyhus sitt mangslungne og varierte virke, og sier at ikke bare har Nyhus drevet opplæring, spilt og komponert hundre leker, men har også drevet omhyggelig innsamlingsarbeid og har dokumentert mye historisk og tradisjonell musikk.
– Han har vært den kanskje viktigste personen for norsk folkemusikk i andre halvdel av 1900-tallet, og det gjelder ikke bare Rørosmusikken, men alt som har med fele å gjøre, avrunder Nyplass.
Stor innflytelse
Jan Feragen har vært formann for Glåmos Spellmannslag i mange år, og forteller at Nyhus sin innflytelse på laget ikke kan overdrives.
– Nyhus har betydd mye for Glåmos Spellmannslag. Det var han som stiftet det i 1950, og som drev det de første 30 årene før han havnet i Oslo og etterlot driften til en nyere generasjon, sier Feragen.
Feragen forteller at han sammen med Nyhus har gjort flere plateinnspillinger, og at Nyhus har vært redaktør for en bokutgivelse om spellmannslaget. Etter oppfordring fra spellmannslaget ble Nyhus slått til ridder av St.Olavs orden.
– En ting er folkemusikken med slåttespillet også videre, men en annen del som var kjempestor var selve gammeldansen, også der har han hatt stor innflytelse, sier Feragen, og forklarer at det alltid har skjedd mye store ting rundt Nyhus.
Ingen har gjort mer for norsk folkemusikk
Olav Luksengård Mjelva har alltid hatt et forhold til Nyhus, og forteller at han har brukt flere av notebøkene og lært mye fra flere av de historiske tekstene fra Nyhus.
– Han har gjort vanvittig mye i løpet av livet og er virkelig et forbilde. Utøver, innsamler og formidler; han har gjort et ordentlig livsverk og laget utrolig mye fin musikk, sier Olav, – Og jeg har naturligvis hørt veldig mye på musikken.
Olav forklarer at Nyhus alltid har vært et forbilde og at det er vanskelig å beskrive hvor stor innvirkning han har hatt på musikk-kulturen og norsk folkemusikk.
En ung Sven Nyhus ble gitt en tusenlapp av forfatteren Johan Falkberget som ba den unge spellmannen om å reise ut og reise et monument over bergmannens musikk. Luksengård Mjelva svarer bekreftende på at det er noe han mener Nyhus fikk til gjennom sitt liv og virke.
– Det er ingen andre som har gjort så mye for norsk folkemusikk gjennom tidene som han, og ikke bare for rørosregionen, men han har samlet inn musikk fra store deler av landet, og med jobben i radio og TV så fikk han det ut til folket, forklarer Olav.
En stor inspirasjon
Bent Helgren Jacobsen er en folkemusiker blant annet kjent fra Dalakopa. Jacobsen flyttet til Røros i 1980.
Glåmos Spellmannslag ble dannet i 1950 med familien Nyhus som kjerne og med Sven Nyhus som musikalsk leder. Jacobsen så spellmannslaget i 18 års-alderen, og forteller at det var en stor inspirasjon.
– Første gang jeg hørte Glåmos Spellmannslag, hadde jeg såvidt begynt å danse, også var jeg i Oslo og da fikk jeg høre Glåmos Spellmannslag og da tente jeg på alle plugger, sier Bent, – og det var liksom starten på min karriere.
Jacobsen legger ikke skjul på inspirasjonen fra Nyhus, og sier at for en ung vordende folkemusiker var Nyhus som et spark bak.
– Han var en nestor og en kjempestor inspirasjonskilde, forteller Jacobsen, – og hver gang han kom ut med musikk på plate, spilte jeg alle låtene.
