Guri Heggem (Sp) Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Representerer seg selv og ikke et tverrpolitisk samarbeid

RS Servicenter

Kommunestyrerepresentanten Per Arne Gjelsvik framhever at klagen på behandlingen av saken om reguleringsplanen er et resultat av godt tverrpolitisk samarbeid. Klagen peker også på at det har vært tilført kunnskap blant annet om naturmangfold etter at saken har blitt behandla i kommunestyret. Dette er feil, skriver gruppeleder for Røros Senterparti, Guri Heggem i dette debattinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er feil å si at det er et tverrpolitisk samarbeid som ligger bak, når gruppelederen for det tekniske samarbeidet Sp/V verken er involvert eller informert og må lese seg opp på saken via lokale aviser. Det er også feil å si at kommunestyret mangler kunnskapsgrunnlag ved behandling av saken. Hvis vi ikke hadde gjort godt nok arbeid i prosessen med arealplanen hadde vi ikke fått godkjent arealplanen!

Seks enkeltpersoner representerer seg selv og ikke et tverrpolitisk samarbeid

Representanten Gjelsvik hevder at klagen er et resultat av et godt tverrpolitisk samarbeid og fem politiske grupperinger. Jeg lurer på hvilke grupperinger som det menes på her. Jeg er gruppeleder for det valgtekniske samarbeidet mellom Røros Sp og Røros Venstre, og jeg har verken vært involvert i arbeidet med å utarbeide klagen og jeg ble  heller ikke gjort  kjent med at klagen var under utarbeidelse før jeg leste om det i avisa. Dette er derfor en påstand som får stå for Gjelsvik regning og som ikke må tolkes som noe annet enn at her er det seks enkeltpersoner som for egen regning mener at det er gjort en feil. Det står også å lese i artikkelen som omtaler klagen at er et utmerket eksempel på politisk samarbeid. Dette er også etter min mening helt feil. Et godt politisk samarbeid består slik jeg ser det av dialog, diskusjoner og samarbeid i en prosess som fører fram til et felles vedtak. Jeg tolker det slik at Gjelsvik har en annen definisjon. Røros Senterparti sin kommunestyregruppe har ikke vært involvert i denne prosessen på noen måte.  

Det står også videre i klagen at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, samtidig som at klagen ikke er noen klage på administrasjonens arbeid i forbindelse med arealplanen. Jeg synes dette er merkelig. Da arealplanen ble behandlet ble det innhentet og produsert en rekke rapporter og kunnskapsgrunnlag, nettopp for at både administrasjonen og ikke minst vi politikere skulle få et bredest mulig grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som skulle inn i planen og hva som ikke hørte hjemme. På det kunnskapsgrunnlaget som vi satt på da. Denne grupperingen velger i sin klage å støtte seg på en uttalelse fra en særinteresseorganisasjon og mener dette er utdypende informasjon. Den samme informasjonen, i tillegg til mye annen informasjon, ble lagt til grunn da arealplanens kunnskapsgrunnlag ble presentert. Fylkeskommunen har ansvar for å uttale seg om kulturminner, og vurdere om vi lokalpolitikere har tatt nok hensyn til det i arealplanen. Statsforvalteren har innsigelsesrett (og denne retten blir brukt i tide og utide!) når noe ikke stemmer overens. Både privatpersoner og organisasjoner kan komme med innspill til arealplaner når de ligger ute på høring. I Røros var det tre omfattende høringsrunder før sluttbehandling. Arealplanen ble godkjent etter disse høringsrunden og etter at innspill var vurdert, og et enstemmig kommunestyre, ledet av ordfører, vedtok planen.  

Arealplanen er resultatet av et langsiktig strategisk arbeid
Det er på denne måten sånne prosesser skal gjennomføres. Vi må tørre å ta valg i et langsiktig perspektiv og stå for de valgene vi gjør over flere år. Vi kan ikke forvalte arealene våre gjennom enkeltutspill, uforutsigbare avslag og klager fra enkeltpersoner og interesseorganisasjoner når det passer. Det er fullstendig feil etter min mening å diskutere overordnet arealbruk når vi skal sluttbehandle detaljreguleringsplaner. Jeg er redd for at vi etablerer en praksis full av uforutsigbarhet, usikkerhet og veldig mye ekstraarbeid når vi arbeider på denne måten. Det er ikke sånn vi driver langsiktig strategisk utviklingsarbeid. Dyrt blir det også. Fra kommunens side brukes det mye ressurser på møter med utbygger, kartlegginger, innhenting av kunnskapsgrunnlag og egne vurderinger i arbeidet med en detaljreguleringsplan. Alt dette arbeidet er bortkastet dersom detaljreguleringsplanen blir nedstemt i kommunestyret. Dette er timer som planleggerne kunne brukt på annet arbeid, derfor har også arealplanen en effektiviseringsgevinst. Den skal fortelle oss overordnet på hva slags områder som kan brukes til hva. Utbygger må selvfølgelig ta risikoen ved å sette igang et arbeid, og selvfølgelig kan kommunestyret stemme ned en detaljplan. Men det bør sitte langt inne når arealet allerede ligger i arealplanen. 

Ja, det har vært utvikling i verden siden arealplanen ble laget, og ja – selvfølgelig skal vi følge med og oppdatere kommunale planer og strategier. Samtidig er det bare to år siden arealplanen ble vedtatt, etter en svært lang prosess. Den ble vedtatt enstemmig i kommunestyret, ledet av ordfører. De seks som nå har undertegnet klagen har også vært med på å vedta arealplanen, men nå velger de altså å stille spørsmål om og klage på sitt eget vedtak. Ordfører har signert et opprop mot et hyttefelt som ligger i arealplanen. Samme ordfører som ledet kommunestyret i prosessen med å vedta arealplanen enstemmig. Jeg synes det er verdt å merke seg. 

Nå skal vi sende ut samfunnsdelen til kommuneplanen på høring og der sier vi noe om hva vi mener om framtidig arealbruk i kommunen vår. Det er også helt naturlig at det nye kommunestyret etter konstituering i høst ser på hva som kommer av høringsinnspill i denne prosessen og starter jobben med å vurdere om arealplanen vi har skal revideres og endres. Jeg mener dette er en riktig vei å gå, ikke gjennom klager og uforutsigbare enkeltvedtak. 

Guri Heggem

Gruppeleder

Røros Senterparti