Søker støtte til åpningsseremoni (+)

Rørosmartnan/Visit Røros AS har søkt Røros kommune om arrangementsstøtte til åpningsseremonien til Rørosmartnan 2022. Rørosmartnan No 168 arrangeres 15.-19. februar, i tråd med kongelig resolusjon fra 1853:

Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.” I moderne tid har Rørosmartnan blitt utvidet til og med lørdag.

Interessen rundt Rørosmartnan var dalende utover 1960-tallet. På slutten av tiåret var det nesten ingen ting igjen. I 1973 ble det derfor nedsatt en komite bestående av handelsstanden, kulturkontoret og reiselivslaget for å «berge» martnan. Takket være kontinuerlig og målrettet arbeid siden da er Rørosmartnan et attraktivt og viktig arrangement for Røros og regionen.

Destinasjon Røros har siden 1973 vært teknisk arrangør. Våren 2016 ble det foretatt et funksjonelt skille fra øvrig drift i selskapet, der arrangement ble lagt under det heleide datterselskapet Visit Røros AS.

Hovedmålene i strategiplanen for Rørosmartnan er: Rørosmartnan skal formidle vår materielle og immaterielle kulturarv. Rørosmartnan skal kvalitetssikres og styrkes som merkevare. Rørosmartnan skal være en attraktiv arena for nasjonale og internasjonale handelsmenn. Rørosmartnan skal være utstillingsvindu for hele regionen. Rørosmartnan skal gi flest mulig varme senger i regionen: Overnattingskapasitet, transportmuligheter og infrastruktur. Rørosmartnan skal ha et forsvarlig overskudd som sikrer arrangementets fremtid.

Martnasarrangøren har følgende oppgaver: Planlegging, strategi og utvikling. Tilrettelegging av infrastruktur. Markedsføring av arrangementet som helhet. Handelsmartna med gateutstillere og innendørs i Verket Røros. Åpningsarrangement. Vertskap og formidling.

I søknaden skriver Visit Røros at Rørosmartnan er en god identitets – og tradisjonsbærer takket være hittil god forankring i lokalbefolkningen og et unikt samarbeid på alle nivå. I en ny tid med nye innbyggere og nye generasjoner uten den naturlige historiske forankringen og stoltheten av vår rike kulturarv, altså selve grunnmuren i hele konseptet, må det tas grep for bedre kunnskapsoverføring og å sikre forankring. Dette vil gi oss den nødvendige strategisk plattformen å jobbe ut fra og er selve grunnlaget for et langsiktig arbeid med å opprettholde og utvikle Rørosmartnan som en viktig handels- og kulturarena.

Åpningsseremonien på Malmplassen tirsdag 15. februar 2022 markerer starten på et femdagers samspill med handel, kultur og folkefest. Alle aktørene på scena er tilknyttet Røros og Circumferensen. Høydepunktet er innmarsjen av 90 hesteekvipasjer som på gammeldags vis har kjørt hest og slede i dagesvis, og som på denne måten ivaretar og synliggjør en viktig del av vår historie. Med sine 5-6000 tilskuere er seremonien det største enkeltarrangementet i regionen. Infrastruktur, logistikk og øvrig tilrettelegging for åpningsarrangementet er et stort løft for oss som arrangør.

Visit Røros AS søker Røros kommune om arrangement-støtte på kr 80.000 til åpningsseremonien på Rørosmartnan 2022.

Per Ivar skal lese på biblioteket (+)

Lørdag 27.november får Røros bibliotek storfint besøk når ambulansearbeider Per Ivar Lundli skal lese under årets siste Eventyrlig lørdag. Det blir også muligheter for å lage julekort og papirnisser. Gratis inngang.


-Vi håper mange små og store tar turen til biblioteket denne lørdags formiddagen, sier bibliotekar, Mari Snortheim.

Nesten alle må spare (+)

I dag la kommunedirektøren fram sitt forslag til 2022-budsjett for Røros kommune. I budsjettet legges det opp til at nesten alle avdelinger må spare litt. Rammene er ikke utvidet i samsvar med konsumprisindeksen, og i praksis betyr det at enhetene må effektivisere tilsvarende økning i priser og lønninger. I forslaget er det lagt opp til å klare dette uten bemanningsreduksjoner.

Kommunens frie inntekter øker med 12 millioner kroner. I budsjettforslaget spises det meste av det opp av at kommunen ikke skal bruke noe av disposisjonsfondet, slik det gjøres i 2021. I inneværende år brukes omlag 8 millioner kroner av disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er bygd opp av tidligere års overskudd. To millioner går til styrking av barnevernet, for å fylle opp kravene som settes i Barnevernsreformen. Helseplattformen stikker også av med store beløp.

Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler politikerne om at det ikke er så store muligheter for endringer under budsjettforhandlingen i kommunestyret.

https://vimeo.com/642324417

Samiske barn har helt klare rettigheter til samisk språk og kultur

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen:

Norge har en forpliktelse å ivareta sitt urfolks særskilte rettigheter, jf. ILO-konvensjon nr. 169, om urbefolkninger. Sametinget er tydelig på at en samisk barnehage må inneha språklig og kulturell kompetanse som gjør at samiske barn møter et reelt samisk barnehagetilbud på deres eget språk og basert på deres egen kultur. Samiske barn har krav på at deres bakgrunn som urfolk møter en barnehage som speiler hvem de er på deres eget språk. Dette kan ingen ta fra dem. 

Dette gjelder også det samiske barnehagetilbudet i Røros. Svaale skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og få trygghet og glede i forhold til sin egen kultur og sitt språk. Samisk språk og kultur må ha gode vilkår i barnehagen. Dette skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Den viktigste oppgaven samiske barnehager har, er formidling av samiske verdier, språk og kultur. Samisk kultur har både usynlige og synlige markører som blant annet språk, klestradisjoner, omgangsformer, matskikker, duodji, kunst, joik og samisk musikk, navneskikker og næringer. Samisk kultur består også av immaterielle faktorer som verdinormer, tenkesett, samhørighetsfølelse og en felles historie og bakgrunn. Alt dette må barnehagen formidle til barna på en slik måte at barna får et positivt syn på det samiske, og kan være stolte av sin samiske tilhørighet

Barnehager for samiske barn i forvaltningsområdet skal være en integrert del av det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet, og det vil være en forutsetning at personalet kan samisk.

Sametinget ser at vi må tydeliggjøre hva som forventes av samiske barnehager og samiske avdelinger. Vi vil i møte med barnehageeiere i hele landet tydeliggjøre forventninger til hva en samisk barnehage er og hvordan dette organiseres på best mulig måte for at barnehagene skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag. 

Vi ser at Svaale managiertie er en av de viktigste institusjonene i Plassje. Røros kommune er en sentral kommune i sørsamisk område og har et ansvar som barnehageeier for at Svaale får mulighet til å lykkes i samfunnsoppdraget. Vi vil fra Sametinget jobbe for at barnehagen lykkes med utviklingen av samisk språk og kultur og at de lykkes med rekruttering og utdanning av samiske barnehagelærere. Vi vil be om et møte med Røros kommune og ser frem til å bidra til at Røros kan bli en viktig kommune for sørsamisk språk og kultur. 

Mikkel Eskil Mikkelsen

Raerielïhtsege -Sametingsråd 

Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie (NSR)

Covidsmittet og isolert (+)

I ei lita leilighet på Møllenberg sitter Petter Eide Hagen og kjæresten isolert, etter at de begge testet positivt på covid 19. Petter har trolig blitt smittet på skolen. Han er frustrert over at skolene har blitt smittespredere i Trondheim, og han er irritert over at fraværsgrensen jager elever med symptomer til skolene.

Petter EIde Hagen. Foto: Privat

– Det står ikke så bra til. Smakssansen er borte og jeg er veldig slapp i hele kroppen. Det er vanskelig å konsentrere seg i lengre perioder, så skolearbeid, lesing og til og med det å se på film er helt uaktuelt. Heldig vis har vi hverandre, og noen som kommer på døra med mat, og som tar med testene vi hele tiden avlegger. Det skal bli fint når dette er over, sier Petter Eide Hagen til Rørosnytt.

Han er rimelig sikker på at han har fått smitten på skolen i klasserommet. Han har sittet nær andre elever, som hadde symptomer, og som testet positivt tidligere enn ham. Han synes det er meningsløst med en fraværsgrense nå.

– Jeg føler nok at det ville vært langt færre smittede om fraværsgrensa ikke hadde vært der. Elevene sier at de må på skolen samme hvor dårlige de er. Mange sier ikke en gang ifra til sine nærmeste, fordi at om de ikke møter på skolen, og tester negativt, så får de fravær som kan få store konsekvenser, sier Petter Eide Hagen.

Covidsmitte ved Røros sykehus (+)

En lege ved Røros sykehus har testet positivt på covid 19. Legen er nå i isolasjon. Ansatte og pasienter som har vært nærkontakter er varslet og testet i tråd med gjeldende smittevernprosedyrer. Ledelsen ved sykehuset mener å ha situasjonen under kontroll, og at de skal klare å unngå videre spredning.

– Det er foreløpig ikke flere smittet. Nærkontakter følger prosedyrer med bruk av munnbind og noe aktivitet er utsatt denne uken, sier Kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs hospital Trine Nordgård Stensaas til Rørosnytt.

Røros sykehus har en rekke polikliniske og kirurgiske tilbud. Det er 56 årsverk fordelt på 74 personer ved Røros sykehus. Slik har det vært siden 2011. Før det var det 110 årsverk ved Røros sykehus. De aller fleste er bosatt på Røros. Det er en del som pendler fra nabokommunene. Legespesialister pendler fra Trondheim til Røros. Det er en av legespesialistene som nå har testet positivt på covid 19.

Aktiviteten ved Røros sykehus er omfattende. På kirurgi dekker Røros sykehus lokale, regionale og nasjonale behov. Sykehuset er en kirurgisk avdeling av St.Olavs Hospital Spesialistpoliklinikker. Det finnes 6 behandlingsplasser for dialyse, et godt tilbud som ble etablert i 1997.

Sykehuset har en spesialistpoliklinikk innen ortopedi med utredning og kontroll. Spesialister fra St.Olavs Hospital har ukentlig kveldspoliklinikk, Ø-hjelps poliklinikk for legevakta

Det er en hjertemedisinsk spesialistpoliklinikk innenfor hjertesykdommer, som driver utredning av hjertesykdommer og kontroll etter behandling.

Gynekologer fra Kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital er på Røros sykehus hver fjerde uke. Det utføres operasjoner, utredninger og kontroll.

Hudleger fra St.Olavs Hospital i kombinasjon med hudsykepleier driver poliklinikk innen hudsykdommer

En Øre/nese/hals poliklinikk har utredning, behandling og kontroller ukentlig. Høresentral med audiograf, fem dager per uke er en del av dette, og her utføres tilpasning av høreapparater

Det tilbys utredning til plastikkirurgi, rekonstruksjon og fedmeplastikk, behandling av hemokromatose (økt jernoverskudd) samt psykiatrisk poliklinikk, voksne med psykolog/psykiater.

Dagkirurgi er en stor del av virksomheten. Det utføres dagkirurgi/kirurgi innen ortopedi, gynekologi, øre/nese/hals, plastikk, tannbehandling i narkose. Ut av dette kommer det også betydelig beredskap i forhold til øyeblikkelig hjep. Anestesilege 24 timer fem dager pr uke, ortoped/Kirurg, operasjonssykepleier som har hjemmevakt frem til kl 2100 på ukedager, anestesisykepleier med hjemmevakt frem til kl 2100 på ukedager Røntgenavdeling med hjemmevakt etter kl 16:00 alle dager og Lab med hjemmevakt frem til kl 2000 på ukedager.

Om det blir oppdaget flere smittetilfeller de nest dagene vil avgjøre hvor mye aktiviteten ved sykehuset rammes av smitten som er oppdaget nå.


Kulturminnefondets håndverksstipend til Magnus Vartdal (27)

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Steinhugger og smed Magnus Aleksander Vartdal mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for sitt engasjement og glød for tradisjonshåndverket. Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til årets stipend. 

Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker, forteller Kjetil Reinskou, styremedlem i Kulturminnefondet. Han delte ut prisen til Vartdal under et overraskende besøk til stipendmottakerens arbeidsplass Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) i Trondheim onsdag. 

– Magnus er reflektert og evner å se tradisjonshåndverkets rolle i dag og i historisk sammenheng. Han løser enkle steinhuggeroppgaver med like stort engasjement som de mest kompliserte. Han er i stand til å se verdien og viktigheten i alle typer håndverksoppgaver, sier Reinskou. 

Dyktig formidler

Vartdal er nyutdannet steinhugger og med fagbrev i steinfaget fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og svennebrev som smed fra Hjerleid Handverksskole. 

Magnus Vartdal ble nominert til Kulturminnefondets håndverksstipend av Espen Sørburø, restaureringstekniker og steinhugger ved NDR. Sørburø var fagansvarlig da Vartdal var steinhuggerlærling. Vartdal ble ferdig med læretiden våren 2021, og bestod fagbrevet i steinfaget med karakteren meget godt. 

– Magnus er en dyktig formidler i alle sammenhenger for å formidle steinhugger- og smedfaget samt samfunnsoppdraget til arbeidsgiver NDR. Magnus liker å formidle det levende tradisjonshåndverket og synes det er viktig og spennende å skape interesse og engasjement blant publikum rundt kulturarven vår, forteller Sørburø. 

Hos NDR jobber Magnus sammen flere steinhuggere, murere, smeder, tømrere, gipsmakere og blyglassarbeidere med restaurering av Nidarosdomen. I desember 2020 fikk NDR, sammen med 17 andre europeiske bygghytter, plass på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser.

Vartdal har holdt smedkurs i læretiden på vegne av Senter for bygdekultur og Valdresmusea, og han har assistert undervisning for Hjerleid-elever. Magnus har også vært kursassistent for James Austin i California i tradisjonell norsk øksesmiing. Hos smedene «Topp&Co» i England hadde han et stipendiat med prestisjetunge restaureringsoppdrag for blant andre Natural History Museum i London. Han har vunnet 1. pris i NM i smiing og tredjeplass i nordisk mesterskap i 2015, og i 2017 var han deltager i NRKs realityprogram «Anno» i Trondheim der han representerte smedfaget og tradisjonshåndverket.

Les også: 

Stor interesse for håndverksstipendet

Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.

Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.

Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til håndverksstipendet 2021, som er ny rekord med god margin. 

– Nominasjonene til årets håndverksstipend viser at det er mange svært dyktige og engasjerte unge tradisjonshåndverkere i Norge, og det gjør oss optimistiske for tradisjonshåndverkets fremtid. Vi trenger gode håndverkere som kan tradisjonelle teknikker for å ta vare på våre kulturminner, sier Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet. 

Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Lill-Karin Elvestad for hennes inspirerende historieformidling og engasjement for å sette i stand våningshuset på Elvestad gård i Balsfjord, Troms og Finnmark. Tildelingen ble gjort digitalt, med både Kulturminnefondets styreleder Tine Sundtoft, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen til stede.

Tidligere mottakere av håndverksstipendet: 

Båtbygger Ella Mørtsell, Kjerringøy (2020)

Tradisjonshåndverker Aleksander Fjellvang, Oppdal (2019)

Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)

Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)

Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)

Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)

Tradisjonshåndverker Ove Grytbak fra Røros (2014)