Formannskapet har vedtatt de største endringene i kjøremønsteret i Røros sentrum på mange år. Det blir gågate i Kjerkgata alle lørdager hele året. Amneusgjellan stenges permanent for gjennomkjøring, og det legges til rette for handicapparkering ved Røros fysikalske.
Det har vært mindre debatt enn ventet om disse endringene underveis, og fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) er glad for at de nå er vedtatt.
Formannskapsmedlemmene fikk en omvisning i brannstasjonen slik den står i dag, og orientering om nybygget som er under bygging utenfor veggene. Hele formannskapsmøtet ble avholdt på brannstasjonen, og fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) lot seg imponere.
Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020, men av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket.
Det har vært flere uklarheter i prosessen mot å få bygget et beredskap- og responssenter så langt. Anbudsprosessen har vært klaget inn til Klagenemndsekretæriatet, informasjonen fra kommuneadministrasjonen frem mot politisk vedtak fikk sterk kritikk i kommunestyremøtet i mars og brannfolkene har ventet i fem år på å få tilfredsstillende lokaler etter tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2016.
Kontrakten for å sette opp bygget ble signert i slutten av april 2021. Oppstartsmøtet ble gjennomført i mars.
Rob Veldhuis sier det er trist at så mye tid er rotet bort i arbeidet med å bygge ny barnehage på Røros. Da brakkeriggen ble satt opp ved Kvitsanda barnehage i 2018, skulle det være en kortvarig midlertidig løsning. Årene går, og det er enda et stund igjen til nye barnehagebygg er på plass.
Nå starter snart bygging i Vola. Når den er ferdig, skal barnehagen på Ysterhagen rives, før det kommer et nybygg der. Når det nybygget er ferdig, vil brakkeriggen ved Kvitsanda kunne rives. Rob Veldhuis sa i Formannskapsmøtet i dag at han er glad bygging nå kommer i gang, men at minst et halvt år er kastet bort på vingling.
I dagens Fylkesting i Trøndelag stilte Bjørn Salvesen (uavhengig) spørsmål angående Fylkesvei 6526 «Femundsveien». Salvesen har engasjert seg for å forbedre kvaliteten på den sterkt trafikkerte veien, som for svært mange er inngangspartiet til Femundsmarka Nasjonalpark. Vi gjengir både spørsmål fra Salvesen og svar fra fylkesordføreren.
Spørsmål 13 fra Bjørn Salvesen (uavh.) vedrørende Fylkesvei 6526 «Femundsveien» Røros sentrum – Synnervika.
Fylkesvei 532 «Femundsveien» er på totalt 34 km. Den første asfalterte delen på 13 km er i stort sett god stand til tross for en del sprekker i asfalten. Men de siste 21 km med grusdekke har delvis en svært utfordrende standard. I et avisintervju i sommer etter å ha kjørt veien karakteriserte jeg 1/3 av denne grusstrekningen som «grei», 1/3 som «ganske dårlig» og 1/3 som «rett og slett ræva».
Veien har tre distinkte brukergrupper: Fastboende, hyttefolk og turister. Det er relativt få fastboende på strekningen, men utfordringene oppstår særlig i sommersesongen når alle tre gruppene bruker veien intensivt. Veistrekningen er selve inngangsporten til Femundsmarka Nasjonalpark, og ved endepunktet Synnervika ved Femunden er det store parkeringsplasser for hytteeiere i området og for passasjerer på Femundsbåten som frakter besøkende inn i nasjonalparken.
Veien har deler med store hull og til dels ekstreme utslag av vaskebrett, og hastigheten må stadig reduseres kraftig. Det oppleves også krevende å møte biler på deler av strekningen på grunn av veiens beskaffenhet i tillegg til at det er blitt benyttet grov grus til vedlikeholdet som medfører lett sleng på bilen. Brukere av veien melder om stor slitasje på sine biler, og glasskader grunnet steinsprut fra møtende biler.
Kortere deler av grustrekningen er asfaltert når veien går igjennom dyrkamark, det er positivt for utfordringene med støv. Men fremdeles er støvplagen til stede for noen grunneiere, og i særdeleshet i området rundt Hådalen kapell. Der legges det ned et stort antall dugnadstimer for å holde området i orden. Men arbeidet oppleves som delvis bortkastet på grunn av støvet fra fylkesveien som er til stor sjenanse for den lille gravplassen og selve kirkebygget. Man må også i de tørre periodene ha en svært lang avstand til bilen foran for å få forsvarlig sikt igjennom støvet. Det har i sommer blitt brukt produktet Dustex for å binde støvet, men det ser ut til å ha hatt en svært kortvarig effekt.
Syklister bruker for øvrig ugjerne veien på grunn av alle de nevnte utfordringene. Det er synd da det er svært flott natur og gode både fiske- og bademuligheter underveis.
Standarden på veien oppleves som dårlig året rundt, men særlig om sommeren oppleves standarden som pinlig lav, og spørsmålene jeg ønsker svar på er:
Spørsmål:
En vurdering av hvorvidt tilstanden på veien er tilfredsstillende eller ikke, er en subjektiv vurdering som er situasjonsavhengig. Med få veier og solid økonomi vil vurderingen av om en vei er i tilfredsstillende stand eller ikke, sannsynligvis vurderes annerledes enn dersom man har mange veier og begrensede økonomiske rammer.
Uten at Fylkesordføreren har personlig kjennskap til denne konkrete fylkesveien, antar Fylkesordføreren at det er grunnlag for å karakterisere tilstanden på både denne veien og mange av fylkeskommunens øvrige grusveier som «utilfredsstillende» i forhold hvordan fylkesveier generelt bør oppleves.
Fylkesordføreren er derimot helt sikker på at de gjeldende økonomiske rammer for veivedlikehold i Trøndelag fylkeskommune ikke er tilfredsstillende for optimalt veivedlikehold. Det er Fylkestinget som fordeler ressursene innad i Trøndelag fylkeskommune. Vi bør derfor vurdere om tilstanden på veiene våre er tilfredsstillende eller ikke, ut ifra hvor godt veivedlikehold vi får ut ifra de rammene vi vedtar for vedlikehold av fylkesveiene våre.
I behandlingen av Økonomiplan for 2021 erkjente Fylkestinget at etterslepet på veivedlikeholdet var på 5 mrd kroner og at dette er en uhåndterlig størrelse uten hjelp fra staten. Fylkestinget har samtidig tatt til etterretning fylkesdirektørens varsel om at investeringsnivået var for høyt og må reduseres. Vedtatt veistrategi forutsetter å redusere etterslepet ved å bruke investeringsmidler gjennom fornyingsprogrammet. Dette har Fylkestinget i ettertid måtte gå bort fra. Det vi ikke har gått bort fra er prioriteringene i B – E veier, for å sikre nok midler til de viktigste veiene. Å prioritere innebærer ikke å velge noe, men å velge bort noe annet. I forbindelse med veistrategien innebar det å avsette mindre penger til veiene med minst trafikk (D og E-veger), og det innebar å ikke asfaltere grusveiene våre, i erkjennelse av at det ikke finnes midler til å kunne oppgradere grusveier slik at det er hensiktsmessig eller bærekraftig å legge asfalt på dem.
Med dette bakteppe vil Fylkesordføreren svare NEI på representantens spørsmål om tilstanden på Femundsveien er tilfredsstillende. Det er den helt
sikkert ikke, ut ifra hvordan vi ideelt ønsker at fylkesveiene våre skal fremstå.
Men den er nok i den tilstanden vi klarer å holde den, og mange andre gruslagte fylkesveier, med dagens økonomiske rammer. Det er derfor heller ikke mulig for Fylkesordføreren å svare JA på spørsmål to, om det er planer om bedre vedlikehold i 2022. Hele rammen til drifts- og vedlikeholdskontraktene til fylkesveiene brukes i 2021. Rammene forutsettes uendret i 2022, men de siste anbudene på driftskontraktene viser at driftskostnadene innenfor drift- og vedlikeholdsområdet på fylkesvegnettet er på vei opp. Dette spiser av det tilgjengelige vedlikeholdsbudsjettet i driftskontraktene som håndterer grusveger i de aktuelle driftsområdene. Dette tilsier at risikoen er større for at omfanget på vedlikeholdet på fylkesveiene vil reduseres enn at det vil øke.
Så kan det legges til at Trøndelag ikke er i noen særstilling. Det totale vedlikeholdsetterslepet på landsplan er anslått til 55 mrd kr. Det er kun gjennom et betydelig statlig bidrag / en handlingsplan over år det er mulig virkelig å få løftet standarden på det norske fylkesvegnettet. Den nye regjeringen skriver i
sin erklæring at en slik handlingsplan kan komme, og det er positivt.
Fylkestinget har i gjeldende veistrategi slått fast at vi ikke har råd til å asfaltere grusveier, av grunner nevnt tidligere i svaret.
Fylkesordføreren kan derfor heller ikke svare JA på at han vil ta et initiativ til å asfaltere en grusvei, i strid med gjeldende veistrategi.
Ett av flere grunnlag for å inndeling i veikategorier i Veistrategien er årsdøgntrafikken (ÅDT) på veiene. Det foreligger derfor en helhetlig vurdering av alle veien våre basert på en likeverdig trafikkregistrering på alle fylkesveier. Femundsveien er registrert med en ÅDT på 160. Fylkesordføreren støtter av den grunn ikke forslagsstillers ønske om en ny, egen trafikktelling på Femundsveien.
Interessen for Femundløpet 2022 er enorm. 4 timer etter at påmeldingen ble åpnet var 80 påmeldt. I dag, seks dager etter at påmeldingen startet, er mer enn 100 hundekjørere påmeldt, og en av klassene er allerede fullbooket.
Forrige Femundløp ble avlyst på grunn av pandemi, og ventetiden har vært lang for hundeentusiastene. Det var en frykt for at kontinuitetsbruddet skulle føre til frafall, men slik det ser ut nå, var denne frykten helt grunnløs. Femundløpsgeneral Jon Anders Kokkvoll koser seg med stor påmelding, og gleder seg til vinterens stor hundeeventyr.
I dag var han ute på et av høstens mange hundeeventyr.
Lørdag 23. oktober kommer forestillingen «Daojvvo-Håp» til Storstuggu. Dette er en sterk forestilling av Ronja-Katrin Larsen som passer for voksne og ungdom. Hennes mor var en av 11 som stod frem i Tysfjord saken i sommeren 2016.
Her er forestillingen som forteller om hvordan det er å vokse opp i skyggen av en hemmelighet, i arvet mellom mor og datter. Dette er fortellingen om hvordan hun velger å leve. Publikum følger hennes musikalske reise, fra mørker til lys. Fra lengsel, spørsmål og tvil. Her følger publikum veien hun går, fra angst og anger til Doajvvo – håp.
Mer om forestillingen:
«…jeg er her nå og klarte å komme meg videre fra det, selv om sorgen og skammen sa at jeg ikke klarte det.» -Ronja-Katrin Larsen.
Altese tjidtjie lij akte dejstie 11 mij våajnoes sjïdti gosse tjoevkese aamhtesasse bïejesovvi giesien 2016. Daesnie vuesiehtimmie mij soptseste guktie lea tjeakoesvoeten yörhkesne byjjenidh, aerpesne tjidtjeben jïh daktaråbpoen gaskem. Daate lea soptsese guktie dïhte veeljie jieledh. Mijjieh altese musihkeles fealadimmiem dåeriedibie, jemhkielistie tjoevkesasse. Haeliedimmien, gyhtjelassi jïh juerien luvhtie. Daesnie geajnoem dåeriedibie maam vaadtsa, asven jïh saangerdimmien luvhtie – Dåajvoen gåajkoe.
Suv ieddne lij akta sijájs lågenanavtas gudi bikusij buktin, gå ássje åvddånbuvteduváj giesen 2016. Dát le vuosádus mij subtsas gåktu le bajássjaddat tjiegosvuoda irkkán, árben iedne ja niejda gaskan. Dát le subtsas mij gåktu sån vállji viessot. Mij tjuovvop suv musikkalasj manov, sjævnnjádis tjuovggaj. Åhtsålimes, gatjálvisájs ja juorrulimijs. Mij tjuovvop suv gæjnov, balos ja sáŋardimes Doajvvuj – håp.
«Kjære mamma,
Den jeg tenker aller mest på når stillheten brer seg over meg, er deg. Jeg kommer alltid til å tenke mest på deg.»
Medvirkende:
Sang/tekster: Ronja-Katrin Larsen
Musikk: Elias Martin Ingebrigtsen
Regi: Leammuid Biret Ràvdnà
Dramaturg: Cecilia Persson
Bildedesign: Camilla Drege Artnsen
Lyd og bilde: Ronny Klausen
Lys: Vegar Angel Andreasen
Lulesamisk oversetting og samarbeidspartner:
Árran Juelvsáme Guovdásj ,lulesamiske sentere
Anne Malenes Minnefond
Stiftelsen ble opprettet i kjølvannet av Tysfjord-saken av tidligere VG-journalister Thor Harald Henriksen og Eirik Linaker Berglund.
I Lunsjradioen på Radio Trøndelag fra klokken 10 til 13 i dag skal det handle mye om verst tenkelig tidspunkt. En mesterskredder på flukt fra krig åpnet ny virksomhet på verst tenkelig tidspunkt. Eli og Arne startet turistkjøring med hundeslede på verst tenkelig tidspunkt. Og skuespillere fra Røros kan bli rammet av streik på verst tenkelig tidspunkt.
For å høre alt dette og mye mer er best tenkelig tidspunkt å stille inn på Radio Trøndelag på DAB eller finne radiotrondelag.no klokken 10 i dag. Der får vi også høre hvordan det går med påmeldingen til Femundløpet, at det blir konsert til inntekt for TV-aksjonen og at FIAS går igjennom søpla fra utvalgte husstander.
Hver tirsdag og torsdag er det Rørosnytt som har Lunsjradioen på Radio Trøndelag fra klokken 10 – 13. Da er det tre timer samfunnsorientert radio med mange innslag fra Røros. Programleder er Tore Østby.
Pressemelding fra NAF:
I dag er det refleksens dag. – Dagen er en viktig påminnelse om hvor viktig refleksen er nå når både kveldene og morgenene byr på mørklagte veier, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.
Drøye 15 prosent, som tilsvarer 660 000 nordmenn over 18 år, bruker ikke refleks. Det avdekket en landsrepresentativ undersøkelse som Infact gjennomførte for NAF i oktober 2020.
– Refleks er en billig forsikring. Det er enorm forskjell på hvor synlig du er langs veien i høstmørket om du har refleks på eller ikke, sier Sødal.
Uten refleks er du først synlig på 25-30 meters avstand når bilen har en fart på 50 kilometer i timen. Med refleks synes du på 140 meters avstand. Da har føreren av bilen mye bedre tid til å reagere.
Målt i sekunder har bilføreren 10 sekunder til å reagere når hen kjører i 50 kilometer i timen når du bruker refleks, mot 2 sekunder uten refleks.
– Det kan være forskjellen på liv eller død, slår Sødal fast.
Det er også slik at mange bilførere ser dårligere i mørket. Som 60-åring har du nemlig halvparten av nattsynet du hadde som 20-åring.
– Så gi bilistene en sjanse til å se deg og få på refleksen, oppfordrer Nils Sødal.
Det er ingen tvil om at refleksvesten gjør deg mest synlig. Det er også kommet mange lettere typer på markedet, med bandolær eller refleksstropper som er lett å ta på over en jakke, om vesten føles upraktisk.
– Det viktigste er at du bruker refleks. Refleksbånd eller den gode gamle refleksbrikken er også en enkel og god løsning, sier Sødal.
Refleksbrikken bør henge i knehøyde for å fange opp mest mulig lys fra billyktene. Tenk også på at du skal synes både forfra og bakfra.