Dag: 18. august 2021

Kulturarv – med i kampen mot klimaendringene

av

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Klimaendringene gjør at vi står i fare for å miste viktige kulturmiljø, både som følge av hyppigere ekstremvær og som følge av råte og kjemisk nedbrytning. Samtidig kan kulturmiljø bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Riksantikvaren lanserer i dag sin klimastrategi under Arendalsuka.

Alle har et ansvar for å nå klimamålene i Parisavtalen. Skal vi klare å begrense klimaendringene, er det avgjørende å senke klimagassutslippene raskt. Kulturmiljøfeltet skal, med verdifull kunnskap og spisskompetanse, bidra i dette viktige arbeidet og vil være en tydelig stemme i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Bevaring er sirkulærøkonomi i praksis

Byggesektoren har en sentral rolle i den sirkulære økonomien, og potensialet for økt sirkularitet i næringen er stort når vi skal omstille til et lavutslippssamfunn. Tiltak som forlenger levetiden til bygg, og dermed sikrer at ressursene i byggene brukes lengst mulig, er viktige tiltak i en sirkulær økonomi.

– Regjeringen har en ambisjon om at vi skal kunne utnytte bedre de bygningene vi allerede har, og at vi sikrer mer gjenbruk av fraflytta eiendom. Tar vi vare på de bygningene vi har framfor å bygge nye, vil det redusere klimagassutslipp samtidig som vi kan bevare viktige kulturhistoriske verdier. Det er en mulighet vi ikke bør la gå fra oss, sier Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Kulturmiljøforvaltning står for sirkulærøkonomiske prinsipper, og har gjort det i alle år. Jevnlig vedlikehold, god håndverkkompetanse og bruk av materialer med høy kvalitet gjør at bygninger og kulturmiljø kan brukes lenge.

– Aktørene på kulturmiljøfeltet har kompetanse i rehabilitering og ombruk, og vi ser stadig flere gode eksempler på ny bruk av gamle, og ikke fullt så gamle bygninger. Dette er bra for klimaet, og gir stedene vi bor og jobber identitet og særpreg. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir oss også kunnskap om hvordan ulike klimautfordringer har blitt møtt før. Dette gir et godt grunnlag for å håndtere også dagens klimautfordringer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Sårbare kulturmiljø

Klimaendringene gjør at kulturmiljø blir utsatt for hyppigere ekstremværhendelser, som storm, snøskred, løsmasseskred, flom, hetebølger og tørke som kan føre til skogbrann. Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivåer for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten og under vann. Høyere fuktighet, kombinert med temperaturstigning, øker risikoen for skade. Det vil også bli en økt risiko for kjemisk nedbrytning av stein og metaller og mekanisk nedbrytning som følge av hyppigere fryse- og tineprosesser.

Utfordringer og muligheter

Kulturmiljøene våre er sårbare. Den gode nyheten er at kulturmiljøfeltet både skal bidra til å redusere klimagassutslippene og minimere negative effekter klimaendringene har på kulturmiljø.

Det er allerede igangsatt sikringstiltak på flere av de mest kjente og kjære kulturmiljøene våre. Flere bygninger med kulturhistorisk verdi har blitt istandsatt, rehabilitert eller fått ny bruk, som Hermetikken i Stavanger og det fredete magasinbygget på Kalvskinnet i Trondheim. Powerhouse Kjørbo i Sandvika er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker.

Flere vil få tilbud om vaksinedose 2 i uke 34

av

Pressemelding fra Røros kommune:

I uke 34 får vi flere vaksiner enn tidligere varslet – 252 doser Comirnaty (Pfizer) og 900 doser Spikevax (tidligere Moderna). Når vi nå får så mange doser kommer vi til å tilby vaksinedose 2 tidligere enn planlagt.

Mange vil få dose 2 fra Spikevax

Mange av dere som har fått dose 1 fra Comirnaty, nå vil få dose 2 fra Spikevax (Moderna).
Både Comirnaty og Spikevax er mRNA-vaksiner. FHI anbefaler at kommunene kombinerer de to vaksinene, slik at flest mulig blir fullvaksinert.

Du får en sms med ny time for dose 2

Du trenger ikke gjøre noe selv for å få 2. dose tidligere. Alle som har fått 1. dose, vil få en sms fra oss med ny dato for å ta 2. dose.

Du skal ikke bestille ny time selv. Du skal heller ikke ringe legesenteret eller vaksinetelefonen for å flytte timen din. Det er Røros legesenter som setter opp nye timer og sender sms via Helseboka. Innbyggere som ikke har mobiltelefon vil bli kontaktet av oss.

Slik vurderer FHI Comirnaty og Spikevax

Comirnaty og Spikevax er svært like vaksiner basert på samme teknologi og gir beskyttelse mot det samme proteinet fra viruset (spike-proteinet). Etter den første dosen med én av mRNA-vaksinene har kroppen lært seg å kjenne igjen spike-proteinet. Når det så gis en dose med en annen mRNA-vaksine, vil den friske opp og forsterke beskyttelsen som oppstod etter første dose. (Kilde: FHI)

Mer informasjon

Les om koronavaksinen og vaksineprosessen i Røros kommune

Sametingets valgmanntall: Beklagelige feil av Skatteetaten

av

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund (NSR):

Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at de avdekte feilene i valgmanntallet er beklagelige, men stoler på at situasjonen er under kontroll fra de ansvarlige partene og at valget blir riktig gjennomført og at alle får stemt. 

NSR har i et orienteringsmøte fått beskjed fra Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhren om at Skatteetaten har gjort en feil da de har overført folkeregisteret fra et system til et annet.

– Denne feilen burde aldri kunne ha skjedd. Vi forventer at Skatteetaten og skattedirektør Nina Schanke Funnemark nå tar ansvaret sitt, retter opp i alle listene og sørger for at dette ikke kan skje i fremtiden. Sametingsvalget er et nasjonalt valg på lik linje med stortingsvalget, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto. 

– Vi er glade for garantiene fra Sametingets plenumsleder Tom Sottinen om at alle skal få stemme og at alle stemmene til de som har meldt seg inn i manntallet vil bli talt. Det gir oss en trygghet om at valget blir riktig gjennomført på tross av de feilene Sametinget har avdekket i manntallet, sier NSR-lederen. 

Alle som mener de skal stå i valgmanntallet får ifølge plenumslederen og direktøren avgi sin stemme, og så vil man i valgoppgjøret kryssjekke om velgeren er i manntallet og om stemmen skal telle. 

– Vi har tiltro til at dette er en tilfredsstillende metode for å få valget 2021 riktig gjennomført, sier Myrnes Balto. 

– Dette burde imidlertid aldri ha skjedd, og vi forventer at det gjøres en skikkelig gjennomgang av hvordan valgmanntallet forvaltes i god tid før neste valg, avslutter NSR-leder Myrnes Balto. 

Norske Samers Riksforbund (NSR) stiller vil valg i alle valgkretser ved sametingsvalget. 

Felles pressemelding fra Sámediggi, Skatteetaten og Valgdirektoratet

av

Pressemelding:

Valgmanntallet til sametingsvalget vil bli rettet: – Vi jobber tett sammen med Skatteetaten og Valgdirektoratet for å rydde opp, sier Sametingsdirektør Inger Marit Eira- Åhrén 

Sametingets administrasjon har etter en rutinekontroll oppdaget at valgmanntallet til høstens sametingsvalg ikke er fullstendig. Sametinget, Valgdirektoratet og Skatteetaten har hatt et avklaringsmøte i dag og jobber nå tett sammen for å rydde opp slik at det ikke får konsekvenser for valget. 

– Sametingsvalget er veldig viktig og har en høy prioritet hos oss. Det er identifisert feil som vi i fellesskap jobber med å få ryddet opp i. De feilene som Skatteetaten har ansvar for er rettet eller vil bli rettet i løpet av kort tid, sier Elin Imsland, leder for Folkeregisteret i Skatteetaten.  Skatteetaten deler manntall fra Folkeregisteret med Valgdirektoratet.

–   Vi jobber sammen med Sametinget og Skatteetaten, og bistår med gjennomføring av sametingsvalget. Vi bidrar på de områdene vi kan for å løse utfordringen med valgmanntallet til Sametinget. 

Valgdirektoratet har kvalitetssikret at informasjonen på valgkortene er korrekt, og det er ikke avdekket feil eller mangler, sier Bjørn Berg, direktør i Valgdirektoratet.

Sametinget, Valgdirektoratet og Skatteetaten har i dag hatt et møte for å avklare situasjonen og hvordan det skal løses. 

Påvirker ikke valget

Sametingdirektør Inger Marit Eira-Åhrén forsikrer om at ingen stemmer skal forkastes, og at alle skal få mulighet til å stemme ved sametingsvalget 2021, både under forhåndsstemmegivning og på valgdagen.

Sametingsdirektør påpeker om at det viktigste nå er at alle samiske velgere får anledning til å avgi sin stemme til Sametingsvalget og at riktig informasjon gis. 

– Sametinget er tilfreds med dagens møte og at vi har klart å spore opp feilene som har oppsått og at de nå blir løst.  Det viktigste for oss er fungerende operative systemer på nasjonalt nivå, sier Eira- Åhrén. 

Følgende utfordringer er identifisert og er enten rettet eller vil bli rettet i løpet av kort tid:

  • Registreringsdato i stedet for vedtaksdato ble lagt til grunn for inkludering i Sametingets valgmanntall. Dette medførte at personer som hadde blitt registrert i Folkeregisteret med tilknytning til Sametingets valgmanntall etter skjæringstidspunktet (30. juni) ikke ble inkludert, selv om vedtaksdato var før denne datoen. Feilen er korrigert hos Skatteetaten, og riktige manntallsopplysninger er delt med Sametinget.
  • Personer som har meldt seg ut av Sametingets valgmanntall, er likevel inkludert. Det skyldes en feil i migrering av registrert informasjon til et nytt system hos Skatteetaten. Den gjelder i underkant av 200 personer som nå skal tas ut av Sametingets valgmanntall. Feilen rettes 18. august.
  • Valgkampmateriell sendt fra politiske partier har ikke nådd frem til velger. Årsaken til at enkelte stemmeberettigete ikke har mottatt materiell er at valgkampmateriell ikke er sendt til postadresse i de tilfeller velger er registrert med dette i Folkeregisteret. Opplysningene i Folkeregisteret er korrekte.
  • 25 personer er registrert med tilknytning til Sametingets valgmanntall hos Sametinget men er ikke inkludert i Sametingets valgmanntall fra Skatteetaten. Skatteetaten har gjennomgått listen og funnet at disse i henhold til relevante bestemmelser i valglovgivningen ikke skal inkluderes i Sametingets valgmanntall.

En elev ved Røros videregående er smittet – nærkontakter testes

av

Pressemelding fra Røros kommune

En elev ved Røros videregående skole har testet positivt på covid-19. Eleven er ikke bosatt i Røros kommune, og det er elevens hjemkommune som har ansvar for smittesporing.

Arbeidet med testing pågår nå, i tråd med helsemyndighetenes nye prosedyrer der testing kan erstatte smittekarantene for barn og unge. For voksne gjelder samme karanteneregler som tidligere.

Aktuelle lærere og medelever til den smittede blir testet i dag med hurtigtest, og skal i tillegg ta ny hurtigtest på dag 3 og 5, fredag og søndag.

  • Dersom noen tester positivt på hurtigtest i dag skal de være i isolasjon i 10 dager, og testes med ordinær pcr-test i dag.
  • Lærere som er definert som nærkontakter skal være i karantene i 10 dager, i tråd med disse karantenereglene.
  • Elever med symptomer, som tester negativt på hurtigtest i dag, skal også ta ordinær pcr-test i dag og være i karantene til svar på pcr-testen foreligger.
  • Elever uten symptomer, som tester negativt på hurtigtest i dag, er fritatt for karantene.

Minner alle om å ta gode smittevernvalg

  • Hold avstand og ha rene hender
  • Bli hjemme når du er syk
  • Test deg ved symptomer – også lette symptomer
  • Her bestiller du test

Vi innfører ingen andre tiltak i Røros nå.

Fremtidig og fredelig sameksistens mellom jordbruk og reindrift i lys av erfaringer fra Tufsingdalen og andre steder

av

Kronikk av Inge Even Danielsen og Lars Aage Brantsfjell, siitjeledere i reindriften, Thomas Engåvoll, grunneierrepresentant, Ordfører Runa Finborud, Os kommune, Assisterende statsforvalter Øystein Johannessen og rådgiver Simen Olafsen, Statsforvalteren i Trøndelag, Kommunal- og samordningsdirektør Anne Kathrine Fossum, Statsforvalteren i Innlandet. 

Nord-Østerdalen og Fjellregionen er en region med rike tradisjoner for ressursbaserte næringer og ressursutnyttelse. Det går en historisk linje fra gruvedriften på Røros via regionens jordbruk og reindrift som grunnlag for menneskers livsgrunnlag, livslykke, slektenes gang og en utvikling av nåtidig attraktivitet gjennom satsing på blant annet reiseliv som gjør at folk langt borte fra ønsker å komme til oss på besøk for kortere eller lengre perioder.

Den utfoldelse som ligger til grunn for disse næringene har ikke kommet uten en pris. Enkeltmennesket har virkelig arbeidet hardt, og framveksten av de ressursbaserte næringene har krevet mot, slit og tidvis tøffe valg. Noen av disse livs- og veivalgene har vært av det gode slaget, andre har skapt friksjon og konflikter.

De siste årene har sameksistensen mellom reindrift og jordbruk bydd på en rekke problemer og utfordringer. For å håndtere disse på en konstruktiv, fremtidsrettet og dialogbasert måte ble prosjektet «Fremtidsrettet reindrift og jordbruk i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag» opprettet. Prosjektet har fem hovedinnsatsområder:

  1. Utvikle funksjonelle gjerdeløsninger
  2. Etablere rutiner for effektiv kommunikasjon mellom partene
  3. Kartlegging av beiteressursene innenfor Femund sijte reinbeitedistrikt
  4. Klarlegge og tydeliggjøre handlingsrom, regelverk og rutiner i reindriftsforvaltningen
  5. Kartlegge og utrede utviklingspotensialet for begge næringer

Prosjektet ble avsluttet 30.6.2021, og styringsgruppens medlemmer vil gjøre opp status og kommentere de utfordringer prosjektet har avdekket og som må løses. Partnerne i prosjektet er to reinbeitedistrikter, to representanter fra grunneierne, Os kommune og Statsforvalterne i Innlandet og Trøndelag. Tolga kommune har også vært involvert i prosjektet.


Innenfor de fem innsatsområdene er det opparbeidet kunnskap og foreslått tiltak som prosjektpartnerne er enige om å sikre et liv etter at prosjektet er avsluttet.

Styringsgruppen er opptatt av at stemmene til begge næringene skal høres! Vi har brukt mye tid i prosjektet på å formidle og diskutere virkeligheten sett fra de to næringene. Dette har bidratt til vi har fått økt innsikt og ny kunnskap, og det har skapt et klima for dialog mellom deltakerne. Når prosjektet nå avsluttes er vi opptatt av at denne innsikten og kunnskapen må nå ut til de som ikke har deltatt i styringsgruppen.

For jordbrukets del opplever bøndene rein som kommer utenfor distriktsgrensene og tidvis på innmarka til jordbrukere som et uromoment og som en trussel mot inntektsgrunnlaget. At situasjonen gjentar seg og at det tidvis ikke er lys i tunellen er en belastning. Jordbrukerne forstår reineiernes behov og utfordringer med tilgang på beiteområder og klimatisk-biologiske endringer, men kan ikke akseptere at dette skal medføre skader og til dels store avlingstap i svært marginale jordbruksområder.

Fra reindriftens side opplever man at distriktsgrenser som ble trukket opp for ca 125 år siden er lite funksjonelle, og reinens trekkmønster påvirkes av klimatiske og ressursmessige forhold. Reineierne er opptatt av at reinen skal sikres gode beiteressurser gjennom årets ulike faser, og ulike endringer og inngrep påvirker både beiteressurser og trekkleier. De to reinbeitedistriktene har forståelse for at rein på innmark påfører grunneierne i regionen ulike belastninger. De sier at innmarka er bondens gull og at de misliker at reinen har forvillet seg inn på innmark.

Prosjektets partnere er enige om at det er viktig å sikre at de to ressurs- og tradisjonsbaserte næringene må kunne leve videre side om side. Noe annet er helt uakseptabelt!

Hva er så veien videre? En av de viktigste lærdommene fra prosjektet er at veien videre ikke er enkel. Det finnes ikke ett enkeltgrep, et quickfix, eller en enkelt aktør eller myndighet, som kan sikre en vei mot fremtiden. Styringsgruppen er enig i at det er en kombinasjon av flere tiltak samt noen grunnleggende krav til kommunikasjon og samhandling som er den vei mot en fremtid med plass til begge næringer.

Styringsgruppen fremhever at det er dialog og en dialogarena som må videreføres etter at prosjektet er avsluttet. Videre er det nødvendig å ha en høy bevissthet om at det er en kombinasjon av tiltak som må på plass for å sikre fremgang. Et tredje forhold er at alle aktører må ta ansvar for gode løsninger for fremtiden. 

I tillegg til de overordnede tingene som må på plass vil styringsgruppen fremheve noen konkrete tiltak som vi mener vil bidra til en god kurs mot fremtiden:

  • Kommunikasjonsavtalen som er utviklet mellom landbruket og Femund Sijte i prosjektet må videreutvikles i vintersesongen
  • Fysiske sperretiltak bør settes inn der det gir god effekt. Det finnes finansieringsordninger. Disse må utnyttes.
  • Årlige dialogmøter bør gjennomføres
  • Kommunens rolle som tilrettelegger for god dialog med begge næringene, er veldig viktig.
  • Statsforvalternes fagmiljøer innenfor reindrift og landbruk må ta en aktiv rolle.
  • Relevante lover og forskrifter må brukes med klokskap og der det gir god effekt.
  • Nasjonale myndigheter bør videreutvikle nasjonalt rammeverk for konfliktløsning mellom jordbruk og reindrift

Gode hensikter er ikke nok for å sikre en fredelig sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Etter vår mening er det hardt arbeid, dialog, empati og løsningsorientering som skal til. Noe annet valg har vi ikke – det har vi ikke råd til.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.