Lørdag 15. mai arrangerer Ungdommens Hus Røros to plateslipp av Per Bergersen på CD. Gjennom prosjektet «Norske Albumklassikere på CD» kommer plata «PB» ut på nytt i remastret utgave.
-En etterlengtet utgivelse av et stykke norsk musikkhistorie. Våre dyktige og fremadstormende venner i Bakrus spiller utvalgte PB-klassikere. I 2019 gav bandet ut EPén «PER» bestående av bandet sine tolkninger av 7 Per Bergersen-låter, sier leder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.
Det blir PB-relatert videoprat og intervjuer som vises på storskjerm:
Christer Falck (Norske Albumklassikere og Falck Forlag)
Sjur-Arne Sjøflot (Gitarist i PB-Band)
Rune Hov (Trommis i PB-Band)
Eva Ødegård Haagaas (Tidligere leder på Røros Fritidsklubb)
Jonas Jansen Ramsfjell (Musiker i Bakrus)
Sigrid M Jansen (Venn av PB)
Norske albumklassikere er en CD-serie med reutgivelser av musikk som enten ikke har vært på CD eller musikk som er vanskelig tilgjengelig på CD. Christer Falck og John Richard Stenberg står bak denne prosjektserien.
Plata «PB» ble opprinnelig gitt ut på LP i 1990 og trykket opp i 1000 eksemplarer. Overskuddet gikk til Røros Fritidsklubb (skiftet navn til Ungdommens Hus Røros i 1999). LP-plata er svært ettertraktet og går for store summer på bruktmarkedet.
Førstkommende mandag, 10. mai starter Sofakampen 2021. Årets Sofakamp er stort sett etter samme lest som fjorårets. Det er 115 poster, og det er mulighet for å foreslå flere poster. I fjor varte Sofakampen til ut i oktober, i år blir den avsluttet til elgjakta starter 25. september.
Banksjef i Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth, er klar for en ny sommer med Sofakampen.
https://vimeo.com/546046282
Det blir donert 1 krone per tur. I år blir pengene fordelt på de som driver med løypekjøring i Røros kommune. Det er Røros Tur- og løypeforening, Hitterdal og Feragen Idrettslag, Brekken Idrettslag, Glåmos Idrettslag, Rørosgård og Kvernengan løypeforening og HEG IL. Det blir fordelt 50 % til Røros Tur og løypeforening som har det største nettet, flest maskiner og mest utgifter. og 10 % til de andre løypeforeningene. Pengene blir fordelt etter hvor mange poster som blir besøkt.
– Jo flere turer, jo flere skispor, sier Eivind. Han legger til det har vært veldig viktig å få med hele kommunen, både i forhold til turmål og potensielle mottakere av midlene slik at dette engasjerer i hele kommunen.
Røros kommune og SpareBank 1 SMN lanserte i 2019 «Sofakampen» som bidro til at innbyggere, hyttefolk og andre tilreisende til sammen registrerte 22 520 turer i 2019 og hele 77 765 turer i 2020 til 115 små og store turmål over hele kommunen! Gjennomsnittsbrukeren lå på overkant av 30 turer i fjor.
– Det blinker et tall med seks siffer fremme her. Det hadde ikke vært meg imot om vi hadde havnet på 100, sier Eivind.
Folkehelsekoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll sier at Sofakampen er et viktig tilbud i kommunen.
https://vimeo.com/546051212
Bukkvoll tror at det er mange som kommer ut på tur på grunn av Sofakampen. Han har fått noen tilbakemeldinger på det. Det blir litt lettere når man kan følge med på telefonen og registrere seg på plassene.
Leder for Røros Tur- og løypeforening, Roger Berggård synes pengene i Sofakampen i år går til et godt formål.
– Det er veldig bra at det er noen som ser verdien på den jobben som vi gjør. Vi har jo tre løypemaskiner og en scooter, vi har driftsutgifter og ansatte som vi må ha penger til å betale. Det er veldig viktig å få inn inntekter for oss. Da er det bra at det er noen som ser det, og ønsker å gi penger til den biten av drifta vår, sier Berggård.
Roger tror at det er mange som bruker turstiene om sommeren, og som bruker skiløypene om vinteren.
https://vimeo.com/546064484
«Sofakampen» kom i stand for gi alle på Røros litt økt motivasjon for å komme seg opp av sofaen og ut på større og mindre turer. I 2020 klarte Sofakampen til sammen å aktivere hele 1 051 personer. I tillegg til dette bidraget til folkehelsa, donerte SpareBank 1 SMN 70 000,- til skoler og barnehager i kommunen i 2019 samt 77 765,- i 2020, basert på antallet turer som ble gjennomført. Pengene er øremerket innkjøp av utstyr til fysisk aktivitet, kjøring av skiløyper og tilrettelegging av isflater ved skolene.
– Dette er ikke laget for å være et eliteprosjekt. Det er laget for å være et folkehelseprosjekt og få den gjennomsnittlige rørosingen opp minst en gang, men helst så mange ganger som mulig opp fra sofaen i løpet av sommeren, sier Eivind Langseth.
Turer i skog og mark har det siste året blitt en av få aktiviteter vi fremdeles kan gjennomføre.
I dagens planutvalgsmøte var det den siste gangen kommuneplanens arealdel 2019-2029 var oppe til behandling før kommunestyremøtet i mai hvor det blir endelig vedtak.
Det har tatt ni planutvalgsmøter, tre kommunestyremøter og en rekke formelle brev og e-poster for å komme så langt.
– Planen gir en klar linje for hvordan rørossamfunnet skal utvikles og gir forutsigbarhet for samfunnsaktører og innbyggere. Den skal bli et godt grunnlag for politikerne til å ta beslutninger, sa kommunedirektør Kjersti Jensås i innledningen til behandlingen i planutvalgsmøtet.
Innregulert i planforslaget er tomter til 59 boenheter spredt rundt i kommunen.
Lang historikk
Det ble varslet oppstart av planarbeidet som følge av vedtak i kommunestyret den 26.6.2014 i saksnummer 44/14. Samtidig ble planprogram for arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Planprogrammet ble fastsatt i utvalg for plansaker den 17.12.2014 i sak 73/14.
Planen var på 1. gangs høring og offentlig ettersyn fra 31.3.2019 – 24.5.2019. Det ble da fremmet i alt 11 innsigelser til planarbeidet og det kom inn 63 innspill i alt.
Saken ble fremmet for 2. gangs behandling 22.10.2020 med følgende vedtak:
Endret forslag til kommuneplanens arealdel 2019-2029 for Røros kommune sendes på begrenset høring og offentlig ettersyn, jf. Pbl. § 11-14.
Det høres kun på følgende endringer som er gjort i planen: a. De endringer som er gjort for å løse opp i innsigelser som er fremkommet. b. Nytt formål: LNFR spredt bolig i Brekken. c. Molo og båtplasser tilhørende Kuråsen fiskesameie legges inn med arealformål småbåtanlegg.
Det åpnes ikke for nye forslag om endret arealbruk, og kun innspill/merknader til høringspunktene vil bli vurdert.
Vern av dyrkamark
Det er fremmet en innsigelse til planarbeidet fra Statsforvalteren. Øvrige innspill er faglige råd.
– Fylkesmannen fremmer med hjemmel i jordlova § 9 og nasjonale føringer for jordvernet innsigelse til planforslaget inntil det for LNFR spredt boligområdene er tatt inn bestemmelse som sikrer at bygning og anlegg ikke lokaliseres på dyrket mark og ikke kan gi drifts- eller miljømessige ulemper. Det må gjennom bestemmelsene sikres at dette også blir med blant punktene det skal legges vekt på ved søknad om dispensasjon, het innsigelsen fra Statsforvalteren i Trøndelag.
Denne insigelsen ble løst opp ved at man tar inn bestemmelsen i områder regulert som LNF spredt bolig. LNF spredt bolig inneholder stort sett vanlige boligtomter og få gårdsbruk. Dermed ble begge partene i saken fornøyd.
– Ved at vi at inn denne bestemmelsen i områder som er regulert til LNF spredt bolig så er det greit for Statsforvalteren. Det vil heller ikke hindre noen i å sette opp et nytt fjøs når det er knyttet opp mot denne typen områder. Det er en veldig god løsning og jeg skjønner ikke at vi ikke har kommet på denne før, sa kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen i saksbehandlingen i dag.
Innstilling:
I medhold av plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar Røros kommunestyre kommuneplanens arealdel 2019-2029 slik det fremgår av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Endelig politisk behandling kommer i kommunestyremøtet senere i måneden.,
Stein Petter Haugen (Sp) er veldig fortørnet over forslaget om å legge ned fire klasser ved Røros videregående skole. Han frykter nedleggelse av linjer, vil kunne føre til at terskelen for å legge ned Røros videregående skole blir lavere.
Et endringsforslag fra et samlet formannskap sa i dag ja til Aud Selboe sin plan om å sette opp Laddbua, et gammelt hus med et nytt tilbygg, i Bergmannsgata på Røros.
I utgangspunktet var innstillingen fra kommunedirektøren at man måtte avvente en trafikkplan for Røros sentrum før man ville kunne ta stilling til saken.
Liv Hanne Tønset (AP) lanserte et omforent endringsforslag fra alle partiene i formannskapet som gav dispensasjon fra kravet om at det skulle foreligge en trafikkplan før man kunne sette opp det gamle huset og det nye tilbygget i sentrum.
– Det er veldig urimelig at tiltakshaver skal lage en trafikkplan og at man stiller seg negativ til dette prosjektet når alle andre aspekter i saksbehandlingen var positive. Den veta er så trang som den er og det burde ha vært gjort noe med trafikken der allerede. Derfor kommer jeg med et omforent forslag fra alle partier som stiller seg positiv til tiltaket, sa Tønset.
Aud Selboe og de andre tilhørerne involvert i saken var fornøyd med endringsforslaget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Laddbua har sin opprinnelse som sykestue for Røros kobberverk, og ble senere overtatt av Engzelius til vinutsalg, derav begrepet Laddbua. I 1967 ble deler av huset gjenoppsatt som hytte på Vintervollen i Glåmos. Selboe ønsker å flytte dette huset til Bergmannsgata og Byantikvar Magnus Borgos har uttalt seg positiv til saken.
Må kjøpe tomt av kommunen
Som en del av tiltaket må Selboe kjøpe tomten i Finneveta av kommunen for markedspris og endringsforslaget gav kommunedirektør Kjersti Jensås fullmakt til å gå i forhandlinger om tomtesalget.
– Det gamle bygget er 5X7 meter i grunnflate og passer akkurat inn mellom Rasmusgården og den brosteinslagte rennesteinen som antyder den opprinnelig bredden på Finneveta. For at det skal bli mulig å bo der, trenger huset et tilbygg med kjøkken og bad, sier Selboe i søknaden til kommunen.
Huset skal brukes som privat helårsbolig og Johan Kjellmark er prosjekterende entreprenør. Trafikkbildet i sentrum vil bli endret når huset blir satt opp ved at det blir enveiskjøring gjennom Finneveta. Fra hvilken retning er enda ikke avgjort.
Elever ved Røros Videregående skole har startet underskriftsaksjon, for å rett linjene som er foreslått nedlagt ved Røros videregående skole. Etter lave søkertall i pandemiåret har Fylkesrådmannen foreslått å legge ned vg1 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, vg1 Salg service og reiseliv, vg2 Frisør og vg2 salg og reiseliv. Går dette forslaget igjennom vil Røros videregående skole sitte igjen med bare fire studieprogram.
Sara Sandnes, Sara Holøimoen og Ingrid Kolstad er blant initiativtakerne til elevaksjonen. De håper mange slutte opp om underskriftsaksjonen. Her kan du skrive under.
Nasjonalforeningen for folkehelsens hoppetaukonkurranse, Hopp for hjertet, er i gang over hele landet. Brekken skole og Røros skole er to av skolene fra Trøndelag som deltar i konkurransen. Den landsomfattende hoppetaukonkurransen viser at det er mulig med læring, lek og aktivitet, hånd i hånd!
Over 100 000 elever er med Hopp for hjertet er en hoppetaukonkurranse for skoleklasser på 4.-7.trinn. Konkurransen arrangeres av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og gjennomføres 4.-12. mai i 2021.
Slik foregår det Elevene har i oppdrag å hoppe slengtau i løpet av skoledagen, og samler poeng for antall hoppede minutter (maks 60 poeng per dag). I følge Nasjonalforeningen for folkehelsen er dette er en konkurranse mange elever gleder seg til hvert år. Alle klassene som er med har fått tilsendt slengtau, og mange lærere legger til rette for at læring og fysisk aktivitet skal skje samtidig.
Om Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen og bekjempe demens og hjerte- og karsykdommer. Det gjør de med informasjon, forebygging, lokalt arbeid, politisk påvirkningsarbeid og støtte til forskning.
Her er en oversikt over skolene i Trøndelag som deltar i konkurransen:
Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:
I dag mottok næringsministeren en ny nasjonal reiselivsstrategi fra Innovasjon Norge. Her får regjeringen anbefalinger om hvilke grep som bør tas for å styrke reiselivet fram mot 2030.
Dette gjør Norge til et av de aller første landene i verden som har en plan klar for reiselivsnæringen sin etter pandemien. – Første steg på veien er å få reiselivet på beina igjen, og gi næringen en restart, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
foreslås det 23 tiltak som peker ut kursen for norsk reiseliv fram mot 2030. Strategien foreslår også tiltak for å øke aktiviteten i næringen på kort sikt.
– Det er mange små og store jobbskapere i reiselivsnæringen, som skaper velferd og levende lokalsamfunn over hele landet. Pandemien har rammet disse hardt, og nå trengs det strakstiltak for å få næringen raskt på beina igjen, sier næringsministeren.
Under varslet næringsministeren nye 50 millioner til å markedsføre Norge som reisemål, for å sikre at de utenlandske turistene kommer raskt tilbake. I tillegg oppfordrer regjeringen reiselivsbedriftene til å samarbeide mer, og åpner for at også samarbeidsprosjekter skal kunne få penger fra omstillingsordningen. Det vil bidra til at det utvikles flere nye reiselivsprodukter.
– Det kommer til å bli beinhard kamp om utenlandsturistene når grensene åpner igjen. Derfor vil vi nå doble midlene til internasjonal markedsføring, slik at turistene velger Norge og alt det flotte norsk reiselivsnæring har å by på, sier Nybø.
Bestilte strategien før pandemien
Det var i fjor vinter at regjeringen ga Innovasjon Norge oppdraget om å lage en nasjonal reiselivsstrategi. Opprinnelig ble den bestilt for å få et nytt blikk på den langsiktige utviklingen i norsk reiseliv. Da var næringen preget av tydelige voksesmerter, med høyt besøkstrykk på enkelte steder, spesielt i sommerhalvåret. Samtidig ønsker mange reisemål seg flere besøkende i store deler av året. Reiselivets klimaavtrykk må også reduseres det neste tiåret.
– Denne strategien legger opp til at reiselivet skal bli grønnere, mer lønnsomt og mer balansert. Det er viktig at vi har en plan for hvordan vi skal klare å utvikle norsk reiseliv i en mer bærekraftig retning. Denne strategien håper jeg vil bidra til det, sier Nybø.
– Vi har satt oss store mål, men gjennom 23 konkrete tiltak skal vi sammen klare å tiltrekke oss nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn, samtidig som vi tar vare på landet vårt for fremtidige generasjoner, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge.
Ordfører Isak V. Busch har skrevt brev til til Hovedutvalg for utdanning Trøndelag fylkeskommune, om foreslått nedleggelse av klasser ved Røros VGS. Han håper innspillet kommer inn som vedlegg, når fylkespolitikerne behandler saken 12. mai.
Fylkesrådmannen har foreslått å legge ned vg1 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, vg1 Salg service og reiseliv, vg2 Frisør og vg2 salg og reiseliv. Går dette forslaget igjennom vil Røros videregående skole sitte igjen med bare fire studieprogram.
Rørosnytt gjengir brevet i sin helhet:
Tilbudsstrukturen ved Røros VGS skoleåret 2021-2022
Jeg viser til sak 23/21 Det videregående opplæringstilbudet i Trøndelag 2021-222: Justering av tilbud og dimensjonering for videregående opplæring i Trøndelag fylkeskommune skoleåret 2021-2022 – fastsetting av endelige tilbud, som skal behandles av hovedutvalget 12. mai.
Jeg har med bekymring registrert forslaget om nedleggelse av linjetilbud ved Røros VGS.
Jeg har forståelse for at linjer med svært få eller ingen søkere ikke kan videreføres, men jeg vil på det sterkeste henstille hovedutvalget om å sørge for en videreføring av opplæringstilbudet Salg, service og reiseliv.
I Rørosregionen er reiselivet en av bærebjelkene i næringslivet. Hvor stor andel av befolkningen i regionen som er sysselsatt i reiselivsrelatert virksomhet fikk vi tydelige tall på i 2020, når oppimot 20% av arbeidstakerne i regionen var permittert i en eller annen grad da det sto på som verst sist vår. De aller fleste av disse jobber i en reiselivsrelatert virksomhet.
Å bygge seg opp til å bli en sterk reiselivsregion er et tidkrevende arbeide, og for å bygge kvalitet må man bygge stein på stein. Dette krever kontinuitet og fagkunnskap. For å kunne være en sterk reiselivsregion også i fremtiden, er reiselivsnæringen avhengig av stabil og fagutdannet arbeidskraft. Reiselivsaktørene i regionen melder om at lokal arbeidskraft har vist seg å være langt mer stabil enn den utenlandske arbeidskraften som har preget denne bransjen i Norge over tid, og nettopp kontinuiteten og stabiliteten er avgjørende for å bygge opp gode nok produkter.
Røros VGS har et tett og godt samarbeid med reiselivsbransjen, og det er godt med lærlingeplasser tilgjengelig lokalt, som er en forutsetning for høy gjennomføringsgrad.
At søkertallene for skoleåret 2021-2022 er lavere enn ønskelig mener jeg har en sammenheng med den begrensede muligheten 2020 har gitt for å gjøre dette utdanningstilbudet synlig for potensielle elever. Mulighetene for hospitering har vært fraværende, og det har utvilsomt vært en noe pessimistisk stemning innenfor norsk reiseliv det siste året. Dette er imidlertid i ferd med å snu, og året som kommer vil gi mulige elever langt større muligheter til å bli kjent med denne bransjen før søknadsfristene for skoleåret 2022-2023 går ut.
Jeg håper hovedutvalget deler min oppfatning om at det er viktig å opprettholde utdanningstilbud som er relevante for næringslivet i skolens geografiske kjerneområde, og at dere bidrar til at det samlede opplæringstilbudet for Salg service og reiseliv blir videreført
