Seks personer har søkt på stillingen som kulturskolelærer ved Røros kulturskole innen visuelle kunstfag. Dette er en 24 % fast stilling. Det er seks kvinner som har søkt på stillingen.
De ansatte hos Kiwi Røros og Circle K Røros testes i dag for koronasmitte. Det skjer etter det ble kjent at en familie på fem som har i ettertid testet positivt på smitte har vært innom Røros på gjennomreise.
– Familien har ingen nærkontakter på Røros og har bare vært innom Røros på vei til Trondheim. Vi fikk vite om saken i går. De ansatte hos KIwi og Circle K blir derfor testet klokken 13:00 i dag og prøvesvarene på dette foreligger i løpet av et døgn, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
I pressemeldingen som gikk ut fra Røros kommune i går så ble Kiwi og Circle K nevnt som plasser familien hadde vært innom på Røros. Noe konkret tidspunkt var imidlertid ikke oppgitt. Kalstad sier at de spurte smittesporingsteamet i Trondheim kommune om årsaken til dette men at de ikke fikk noe godt svar.
– Vanligvis blir det oppgitt konkrete tidsrom i slike saker, men smittesporingsteamet i Trondheim kommune kunne ikke svare oss konkret på når familien hadde vært på de forskjellige stedene. Vi vet ikke årsaken til at det ikke ble oppgitt i denne saken, forteller Kalstad.
Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, NSR-leder og 1. kandidat i Gáisi valgkrets og Maja Kristine Jåma, politisk rådgiver og 1. kandidat for NSR i Sørsamisk valgkrets:
Vi går inn i en valgkamp som vil kunne avgjøre skjebnen til både reindriftsutøvere og store inngrepsfrie naturområder. Vindkraft blir en viktig sak ved både Stortingsvalget og Sametingsvalget, og nå står velgerne overfor et retningsvalg med mye alvor.
Ødeleggelse av fjell, natur og utmarksbruk er alvorlig i seg selv – men for oss er det største alvoret knyttet til den eksistensielle trusselen mot reindrifta og den samiske kulturen. Det er gode grunner til Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt standpunkt om at vi ikke kan akseptere mer vindindustri i samiske områder.
For det første så er et vindkraftverk et mye større industrielt inngrep i fjellet enn man tror, med store veisystemer, skjæringer og enorme turbiner. Og for det andre viser ny forskning at reinen skyr vindkraftverk i drift. Simlene, som styrer flokken, trekker unna og unngår disse områdene. Dermed går enormt viktige beiteområder i praksis tapt.
Reindrifta er en arealkrevende næring og trenger tilgang til ulike beiter for å opprettholde en bærekraftig drift der dyrevelferd og reinens beste etterstrebes. Tap av beiter gjør at man ikke kan opprettholde dagens drift. Reindrifta som urfolksnæring er en viktig språk- og kulturbærer, og når reindriftas livsgrunnlag er i fare, er det også en trussel mot samisk språk og kultur.
I 2020 ble Stortingsflertallet nødt til å gjøre visse innstramminger i konsesjonssystemet for vindkraft på grunn av folkelig press. Høyre og olje- og energiminister Tina Bru ble blant annet presset med på å gi kommunene større makt og påvirkning. Det at kommunene får bestemme hvor turbinene skal reises, løser dessverre ikke de store utfordringene reindrifta møter.
Vi vet at det finnes flere reindriftskommuner der kommunestyrene ønsker vindkraft velkommen. Se på de nordlige reindrifskommunene Vadsø, Lebesby, Hammerfest, Måsøy, Hasvik og Berlevåg for eksempel. Der har ordførerne, alle fra Arbeiderpartiet, tatt til orde for mer utbygging av vindkraft.
Det hjelper ikke med kommunal “vetorett” og løfter om dialog med reindrifta, hvis flertallet i kommunenestyrene er villige til å ofre reindrifta sin fremtid – noe vi dessverre ofte ser at de er. Se på den pågående prosessen med Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn. Kommunestyret har med åpne øyne, vel vitende om konsekvensene, ivret for utbyggingen som foregår nå midt i flyttleia. Ei flyttlei der drektige simler i disse dager skal flyttes fra vinter til sommerbeite.
Også på Fosenhalvøya har kommunestyret vært pådrivere for vindkraft. Her har de ferdigstilt og åpnet det som omtales som Europas største landbaserte vindkraftverk, midt i viktige vinterbeiteområder for reindrifta – som Borgarting lagmannsrett har anerkjent som et tapt beiteområde for Fovsen njaarke / Fosen reinbeitedistrikt. Åpningen skjedde for øvrig samtidig som distriktet forbereder seg på å møte en utbygger i Høyesterett som har staten som partshjelper.
Legg merke til at det både i Øyfjellet-saken og i Fosen-saken har vært Arbeiderpartiet-styrte kommunestyrer som har vært pådrivere. Med Høyre sin vindkraft-ivrer både i regjering og lokalt, har de to mektigste partiene i Norge vært stabile tilretteleggere for rasering av reindriftsarealer og natur i samiske områder. I Stortingsvalget bør de måtte svare for det. Vi utfordrer alle partier på Stortinget å garantere for lovendringer som utelukker vindkraft i reindriftsområder – så vi unngår katastrofen flere steder.
I sametingsvalget er det også mye på spill. Både Arbeiderpartiet og Høyre stiller til valg på Sametinget også, hvor de har sametingsgrupper som gjerne bruker mye tid på å forsvare hva moderpartiene gjør i regjering eller på Stortinget. Hvor er deres sametingspolitikere i den dramatiske kampen for å bevare våre dyrebare områder? Parti som fungerer som regjeringens forlengede hånd til Sametinget, har en forklaringsjobb å gjøre overfor samiske velgere når de velger å skygge unna i en så viktig debatt.
Valget 2021 blir et skjebnevalg for reindrift, utmark og vindkraft. Velgerne bør få et godt grunnlag å gjøre det valget ut fra. Vi i NSR vil gjøre det vi kan for at vindkraftsaken holdes varm i valgkampen, og at partiene må svare for seg i vindkraft-spørsmålet i løpet av valgkampen. Vi lover å ikke gi oss i dette spørsmålet.
Fire personer har søkt på stillingen som helsefagarbeider på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. Stillingen er et 100 % vikariat. Stillingen har vært utlyst to ganger. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen.
Her er søkerlisten:
Ailyn Amundsen (46) fra Røros – 18,08 % fast turnus og vikar helsefagarbeider/ pleieassistent
Christian Pineda (27) fra Nordreisa
Aleksandar Deljanin (30) fra Blace
Ann- Ristin Fjellgren (41) fra Guovdageaidnu / Kautokeino
Onsdag la statsminister Erna Solberg frem regjeringens plan for gjenåpning av Norge. Planen baserer seg på en gradvis åpning i fire faser. Barn og unge skal prioriteres først, deretter arbeidsplasser og næringsliv.
Statsminister Erna Solberg la frem planen for gjenåpning av samfunnet for Stortinget onsdag 7. april. Regjeringen ønsker å prioritere barn og unge først, deretter kommer hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Planen for gjenåpningen av Norge tydeliggjør hvilke forutsetninger som må være tilstede for å åpne opp, men de fire trinnene datofestes ikke. Det er tre sentrale sjekkpunkter som avgjør hvor fort samfunnet kan åpnes.
Smittesituasjon og sykdomsbyrde
Kapasitet i helsetjenesten
Vaksinasjon
– For hvert trinn i gjenåpningen, må vi følge situasjonen nøye. Hvis antall smittede og antall syke ikke går opp, kan vi gå videre til neste trinn etter tre uker. Hvis antall smittede og syke øker, må vi vente eller stramme inn igjen. Med andre ord er det data og ikke datoer som vil styre, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i en pressemelding fra regjeringen.
Regjeringens tiltaksplan består av fire trinn, og inneholder en oversikt over hvilke tiltak som kan lettes på i hvert trinn. Det første trinnet er tiltaksnivået vi hadde før 25. mars 2021. Les mer om planen for gjenåpning av Norge her.
Fra i dag kan du gå på nett og lese over sytti rapporter som norske krigsflygere skrev etter tokt langs norskekysten. Rapportene inneholder detaljerte omtaler, tegninger og foto fra angrep på tyske ubåter, skip og fly en rekke steder langs kysten i Norge. – Tettere på krigen kommer du ikke i Arkivverkets vårslipp i år. Dette er en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk, sier Øyvind Ødegaard, fagdirektør i Arkivverket.
Nærmere sytti historiske flygerrapporter er i dag, for første gang, gjort tilgjengelige for allmennheten på nett på digitalarkivet.no.
Rapportene publiseres som en forsmak på Arkivverkets rekordstore vårslipp av stoff fra andre verdenskrig i morgen, 9. april. Da skal over 300.000 dokumentsider, personregistre, fotografier, dagbøker og brev fra okkupasjonstiden ut på nett.
Senket og skadet tyske ubåter
– Vi begynner med å legge ut flygerrapportene fordi de gir et unikt innblikk i krigshistorien. De oppleves så tett på krigen, det er nesten så du kan kjenne lukta, sier Ødegaard.
Under krigen opererte norske flygere i Storbritannia med tokt på norskekysten. Enheten med betegnelsen 333-skvadronen hadde i oppdrag å patruljere over Norskehavet, Nordsjøen og langs norskekysten. Skvadronen ble formelt opprettet i mai 1943 med base i Skottland.
Innen krigens slutt skal skvadronens Mosquitofly ha senket to og skadet sju tyske ubåter, ødelagt 18 og skadet fem tyske fly og dessuten skadet en rekke skip. Skvadronen mistet 23 fly og hadde 29 falne.
Knipset bilder fra lufta
Etter hvert flytokt avla pilot og navigatør skriftlig rapport. Disse rapportene er ganske detaljerte med opplysninger om hvor de fløy og om eventuelle tyske skip, ubåter eller fly de kom i kamp med. Under angrep på tyske enheter ble det gjerne fotografert for å dokumentere hendelsene. Etter toktet ble det tegnet kartskisser over sammenstøtet.
– Dette gir en veldig nærhet til stoffet. Tenk deg, navigatøren har knipset bilder mens bombene blir sluppet og flygerne har skriblet ned opplevelsene rett etter at de skjedde. De har attpåtil illustrert med tegninger, sier Ødegaard.
–Hjerteskjærende heltemot
Ødegaard kaller rapportene en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk.
– Jeg vil tro mange er enige i at norske flygere er blant våre største krigshelter. Alle som én gikk de inn i dette med viten om at dere siste time kanskje lå foran dem. Heltemotet flygerne utviste, og tapstallene de hadde, er hjerteskjærende.
Ødegaard sier at rapportene på sett og vis er lykkelige historier.
–At de er skrevet, betyr jo at noen kom tilbake.
Rapportene er hentet fra to arkivbokser i arkivet etter 333-skvadronen. I Digitalarkivet er det lagt ut innholdsfortegnelser for dokumentene fra hver boks. Der er det for hvert flytokt opplyst om dato, sted og pilotens navn foruten bildenummer der hver rapport starter.
I vårslippene publiserer Arkivverket viktige dokumenter fra 2. verdenskrig på Digitalarkivet. De er hentet fra arkiver som nylig er mottatt, som nylig er ordnet eller der taushetsplikten nylig er falt bort.
Årets vårslipp er viet Norges tilstedeværelse i Storbritannia under 2. verdenskrig. Det inneholder dagbøker etter 12 betydelige personer, brev fra kong Haakon og dramatiske flygerrapporter.
Samtidig kan det nå gjøres oppslag i mange registre over nordmenn som var i Storbritannia og spennende fotografier kan studeres.
Med over 300.000 dokumentsider er dette tidenes klart største vårslipp fra Arkivverket.
Været i mars var inneholdt både mye vind og en del nedbør i følge dataene fra Tore Sundt sin værstasjon Rørosveret.
Det var 16 dager med nedbør og den dominerende vindretningen var vest-nordvest.
Den kaldeste temperaturen som var registrert var på -14,7 grader den 14. mars. Den varmeste var på 7,8 grader på 29. mars. Sammenlignet med året før var gjennomsnittstemperaturen for måneden på -2,1 grader mot -4,0 grader i 2019 og -6,9 grader i 2018.
Ser vi på dataene for Røros lufthavn i samme periode så er tallene annerledes.
Den kaldeste datoen her er 8. mars med minus 18,8 grader. Den varmeste dagen var mandag 29. mars med en temperatur på 9,3 grader.
Den største forskjellen er kanskje på styrken på høyeste vindkast. Det ble registrert vind på hele 29 sekundmeter på Røros flyplass lørdag 6. mars. Det tilsvarer sterk storm på Beauforts skala.
Stasjonen ved Aursunden målte 17 sekundmeter vind i kastene samme dag. Forskjellen kan ligge i hvordan de to stasjonene måler og definerer tidsrommet for målingen.
Sju personer har søkt på undervisningsstilling med spes.ped ved Røros skole. Dette er en 100% stilling. Det er seks kvinner og en mann som har søkt på stillingen.
Her er søkerlisten:
Hege Bendiksen (46) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning
Maria Holden Eggen (27) Elverum – Fagarbeider/ Spesialpedagog
Gøril Lundereng Skjefte (24) fra Holtålen – Adjunkt
Hege Kristiansen (49) fra Midtre Gauldal – Spesialpedagog
Steffen Breida (31) fra Trondheim – Adjunkt (årsvikariat)
Marlin Tamnes (24) fra Røros – Tilkallingsvikar
Sigrid Marie Stålem Nygård (27) fra Verdal – Lærer
Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Røros kommune kr 237 000,- i tilskudd til digital hjemmeundervisning for 2021. Statsforvalteren viser til søknad fra Røros kommune, om støtte til digital hjemmeundervisning.
Stortinget har bevilget midler til å styrke infrastruktur og kompetanse i kommuner, samt tiltak for å bøte på levekårsutfordringer som er til hinder for hjemmeundervisning.
På grunn av stor oversøking har Statsforvalteren prioritert komplettering av utstyr (bredbåndsrutere, nettbrett/PC og hodetelefoner) ved tildeling av tilskudd for 2021. Det er ikke gitt tilskudd til kompetanse, infrastruktur og fellesløsninger i denne søknadsrunden.