+ Seks ønsker å lære bort visuelle kunstfag

Seks personer har søkt på stillingen som kulturskolelærer ved Røros kulturskole innen visuelle kunstfag. Dette er en 24 % fast stilling. Det er seks kvinner som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Ann-Randi Røstum (37) fra Røros – Adjunkt

Veronika Amdal (33) fra Trondheim

Sanne Bleka (47) fra Vågå

Olga Riabova (40) fra Orkland – Arkitekt

Ellen Miranda Karlsen (27) fra Volda

Anna Krusell (41) fra Härjedalens kommun – LÄRARE

Skjebnevalg for vindkraft – i Stortingsvalg og Sametingsvalg

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, NSR-leder og 1. kandidat i Gáisi valgkrets og Maja Kristine Jåma, politisk rådgiver og 1. kandidat for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Vi går inn i en valgkamp som vil kunne avgjøre skjebnen til både reindriftsutøvere og store inngrepsfrie naturområder. Vindkraft blir en viktig sak ved både Stortingsvalget og Sametingsvalget, og nå står velgerne overfor et retningsvalg med mye alvor. 

Ødeleggelse av fjell, natur og utmarksbruk er alvorlig i seg selv – men for oss er det største alvoret knyttet til den eksistensielle trusselen mot reindrifta og den samiske kulturen. Det er gode grunner til Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt standpunkt om at vi ikke kan akseptere mer vindindustri i samiske områder. 

For det første så er et vindkraftverk et mye større industrielt inngrep i fjellet enn man tror, med store veisystemer, skjæringer og enorme turbiner. Og for det andre viser ny forskning at reinen skyr vindkraftverk i drift. Simlene, som styrer flokken, trekker unna og unngår disse områdene. Dermed går enormt viktige beiteområder i praksis tapt. 

Reindrifta er en arealkrevende næring og trenger tilgang til ulike beiter for å opprettholde en bærekraftig drift der dyrevelferd og reinens beste etterstrebes. Tap av beiter gjør at man ikke kan opprettholde dagens drift. Reindrifta som urfolksnæring er en viktig språk- og kulturbærer, og når reindriftas livsgrunnlag er i fare, er det også en trussel mot samisk språk og kultur.

I 2020 ble Stortingsflertallet nødt til å gjøre visse innstramminger i konsesjonssystemet for vindkraft på grunn av folkelig press. Høyre og olje- og energiminister Tina Bru ble blant annet presset med på å gi kommunene større makt og påvirkning. Det at kommunene får bestemme hvor turbinene skal reises, løser dessverre ikke de store utfordringene reindrifta møter. 

Vi vet at det finnes flere reindriftskommuner der kommunestyrene ønsker vindkraft velkommen. Se på de nordlige reindrifskommunene Vadsø, Lebesby, Hammerfest, Måsøy, Hasvik og Berlevåg for eksempel. Der har ordførerne, alle fra Arbeiderpartiet, tatt til orde for mer utbygging av vindkraft. 

Det hjelper ikke med kommunal “vetorett” og løfter om dialog med reindrifta, hvis flertallet i kommunenestyrene er villige til å ofre reindrifta sin fremtid – noe vi dessverre ofte ser at de er. Se på den pågående prosessen med Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn. Kommunestyret har med åpne øyne, vel vitende om konsekvensene, ivret for utbyggingen som foregår nå midt i flyttleia. Ei flyttlei der drektige simler i disse dager skal flyttes fra vinter til sommerbeite.

Også på Fosenhalvøya har kommunestyret vært pådrivere for vindkraft. Her har de ferdigstilt og åpnet det som omtales som Europas største landbaserte vindkraftverk, midt i viktige vinterbeiteområder for reindrifta – som Borgarting lagmannsrett har anerkjent som et tapt beiteområde for Fovsen njaarke / Fosen reinbeitedistrikt. Åpningen skjedde for øvrig samtidig som distriktet forbereder seg på å møte en utbygger i Høyesterett som har staten som partshjelper. 


Legg merke til at det både i Øyfjellet-saken og i Fosen-saken har vært Arbeiderpartiet-styrte kommunestyrer som har vært pådrivere. Med Høyre sin vindkraft-ivrer både i regjering og lokalt, har de to mektigste partiene i Norge vært stabile tilretteleggere for rasering av reindriftsarealer og natur i samiske områder. I Stortingsvalget bør de måtte svare for det. Vi utfordrer alle partier på Stortinget å garantere for lovendringer som utelukker vindkraft i reindriftsområder – så vi unngår katastrofen flere steder.

I sametingsvalget er det også mye på spill. Både Arbeiderpartiet og Høyre stiller til valg på Sametinget også, hvor de har sametingsgrupper som gjerne bruker mye tid på å forsvare hva moderpartiene gjør i regjering eller på Stortinget. Hvor er deres sametingspolitikere i den dramatiske kampen for å bevare våre dyrebare områder? Parti som fungerer som regjeringens forlengede hånd til Sametinget, har en forklaringsjobb å gjøre overfor samiske velgere når de velger å skygge unna i en så viktig debatt. 

Valget 2021 blir et skjebnevalg for reindrift, utmark og vindkraft. Velgerne bør få et godt grunnlag å gjøre det valget ut fra. Vi i NSR vil gjøre det vi kan for at vindkraftsaken holdes varm i valgkampen, og at partiene må svare for seg i vindkraft-spørsmålet i løpet av valgkampen. Vi lover å ikke gi oss i dette spørsmålet. 

+ Fire vil bli helsefagarbeider på Øverhagan

Fire personer har søkt på stillingen som helsefagarbeider på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. Stillingen er et 100 % vikariat. Stillingen har vært utlyst to ganger. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Ailyn Amundsen (46) fra Røros – 18,08 % fast turnus og vikar helsefagarbeider/ pleieassistent

Christian Pineda (27) fra Nordreisa

Aleksandar Deljanin (30) fra Blace

Ann- Ristin Fjellgren (41) fra Guovdageaidnu / Kautokeino

Les norske flygeres dramatiske rapporter fra tokt under 2. verdenskrig

Pressemelding fra Arkivverket:

Fra i dag kan du gå på nett og lese over sytti rapporter som norske krigsflygere skrev etter tokt langs norskekysten. Rapportene inneholder detaljerte omtaler, tegninger og foto fra angrep på tyske ubåter, skip og fly en rekke steder langs kysten i Norge. – Tettere på krigen kommer du ikke i Arkivverkets vårslipp i år. Dette er en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk, sier Øyvind Ødegaard, fagdirektør i Arkivverket.

Nærmere sytti historiske flygerrapporter er i dag, for første gang, gjort tilgjengelige for allmennheten på nett på digitalarkivet.no.  

Rapportene publiseres som en forsmak på Arkivverkets rekordstore vårslipp av stoff fra andre verdenskrig i morgen, 9. april. Da skal over 300.000 dokumentsider, personregistre, fotografier, dagbøker og brev fra okkupasjonstiden ut på nett.

Senket og skadet tyske ubåter 

– Vi begynner med å legge ut flygerrapportene fordi de gir et unikt innblikk i krigshistorien. De oppleves så tett på krigen, det er nesten så du kan kjenne lukta, sier Ødegaard. 

Under krigen opererte norske flygere i Storbritannia med tokt på norskekysten. Enheten med betegnelsen 333-skvadronen hadde i oppdrag å patruljere over Norskehavet, Nordsjøen og langs norskekysten. Skvadronen ble formelt opprettet i mai 1943 med base i Skottland.  

Innen krigens slutt skal skvadronens Mosquitofly ha senket to og skadet sju tyske ubåter, ødelagt 18 og skadet fem tyske fly og dessuten skadet en rekke skip. Skvadronen mistet 23 fly og hadde 29 falne.  

Knipset bilder fra lufta 

Etter hvert flytokt avla pilot og navigatør skriftlig rapport. Disse rapportene er ganske detaljerte med opplysninger om hvor de fløy og om eventuelle tyske skip, ubåter eller fly de kom i kamp med. Under angrep på tyske enheter ble det gjerne fotografert for å dokumentere hendelsene. Etter toktet ble det tegnet kartskisser over sammenstøtet.  

 – Dette gir en veldig nærhet til stoffet. Tenk deg, navigatøren har knipset bilder mens bombene blir sluppet og flygerne har skriblet ned opplevelsene rett etter at de skjedde. De har attpåtil illustrert med tegninger, sier Ødegaard. 

–Hjerteskjærende heltemot 

Ødegaard kaller rapportene en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk.  

– Jeg vil tro mange er enige i at norske flygere er blant våre største krigshelter. Alle som én gikk de inn i dette med viten om at dere siste time kanskje lå foran dem. Heltemotet flygerne utviste, og tapstallene de hadde, er hjerteskjærende. 

Ødegaard sier at rapportene på sett og vis er lykkelige historier. 

–At de er skrevet, betyr jo at noen kom tilbake. 

Rapportene er hentet fra to arkivbokser i arkivet etter 333-skvadronen. I Digitalarkivet er det lagt ut innholdsfortegnelser for dokumentene fra hver boks. Der er det for hvert flytokt opplyst om dato, sted og pilotens navn foruten bildenummer der hver rapport starter.

Vil du se mer? Her kan du se flere historiske bilder fra det norske flyvåpenet i Storbritannia. 

Fakta: Mer om Arkivverkets vårslipp 

I vårslippene publiserer Arkivverket viktige dokumenter fra 2. verdenskrig på Digitalarkivet. De er hentet fra arkiver som nylig er mottatt, som nylig er ordnet eller der taushetsplikten nylig er falt bort.  

Årets vårslipp er viet Norges tilstedeværelse i Storbritannia under 2. verdenskrig. Det inneholder dagbøker etter 12 betydelige personer, brev fra kong Haakon og dramatiske flygerrapporter. 

Samtidig kan det nå gjøres oppslag i mange registre over nordmenn som var i Storbritannia og spennende fotografier kan studeres.  

Med over 300.000 dokumentsider er dette tidenes klart største vårslipp fra Arkivverket. 

Arkivene åpnes natt til 9. april, og vil bli informert om på Arkivverkets nettsider.

To norske flygere i Storbritannia: Ikke navngitt. Fotograf ukjent. Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv. (Original bildetekst fra 1944: En norsk rekognoseringssquadron i Coastal Command, som særlig opererer på Norskekysten, bruker blandt andre Moskuito-fly i denne tjenesten. Squadronen er «all Norwegian» – ikke bare luftpersonellet, men også hele bakkemannskapet er norsk. Turene til Norge fører ofte til kamp med tyske fly, og de norske flygerne har allerede en meget pen scoringsliste. På bildet ser en en av de norske Mosquitosene og flygerne før dagens tripp. (Original bildetekst, London, 4.4.1944)
Tokt utenfor Fedje: Kartskisse fra rapporten etter et flyangrep med fly av typen Mosquito på en tysk ubåt utenfor Fedje nord for Bergen den 20. juli 1944. Pilot på Mosquito’en var den 24 år gamle Rolf Leithe frå Ålesund og Navigatør Nils Skjelanger. Kilde: Arkivverket/Riksarkivet/Forsvarets 333 Skvadron, arkivstykke 41: Angrep på tyske ubåter og fly, rapporter
.
Tokt utenfor Fedje: Foto fra rapporten etter et flyangrep med fly av typen Mosquito på en tysk ubåt utenfor Fedje nord for Bergen den 20. juli 1944. Pilot på Mosquito’en var den 24 år gamle Rolf Leithe frå Ålesund og Navigatør Nils Skjelanger. Kilde: Arkivverket/Riksarkivet/Forsvarets 333 Skvadron, arkivstykke 41: Angrep på tyske ubåter og fly, rapporter.

+ Sju søkere til undervisningsstilling med spes.ped.

Sju personer har søkt på undervisningsstilling med spes.ped ved Røros skole. Dette er en 100% stilling. Det er seks kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Hege Bendiksen (46) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Maria Holden Eggen (27) Elverum – Fagarbeider/ Spesialpedagog

Gøril Lundereng Skjefte (24) fra Holtålen – Adjunkt

Hege Kristiansen (49) fra Midtre Gauldal – Spesialpedagog

Steffen Breida (31) fra Trondheim – Adjunkt (årsvikariat)

Marlin Tamnes (24) fra Røros – Tilkallingsvikar

Sigrid Marie Stålem Nygård (27) fra Verdal – Lærer

+ Tilskudd til digital hjemmeundervisning

Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Røros kommune kr 237 000,- i tilskudd til digital hjemmeundervisning for 2021. Statsforvalteren viser til søknad fra Røros kommune, om støtte til digital hjemmeundervisning.

Stortinget har bevilget midler til å styrke infrastruktur og kompetanse i kommuner, samt tiltak for å bøte på levekårsutfordringer som er til hinder for hjemmeundervisning.

På grunn av stor oversøking har Statsforvalteren prioritert komplettering av utstyr (bredbåndsrutere, nettbrett/PC og hodetelefoner) ved tildeling av tilskudd for 2021. Det er ikke gitt tilskudd til kompetanse, infrastruktur og fellesløsninger i denne søknadsrunden.

Beregning av tilskudd

Antall søktAntall innvilgetTilskuddssatsBeløp
Mobile bredbåndsløsninger10101 200,-12 000,-
PC/nettbrett50305 000,-150 000,-
Hodetelefoner400150500,-75 000,-
Sum237 000,-