+ Glad for aktivitet i kulturhuset igjen

Nå er det lov til å ha 100 publikummere på Storstuggu, dermed åpnes det for flere arrangementer utover våren. To kvelder forrige uke var det aktivitet i Falkbergetsalen. Nå kan kulturhusleder, Anne Linn Vingelsgaard Schärer endelig presentere vårprogrammet. Hun er glad for at det igjen er aktivitet i kulturhuset.

Denne uken er det både russerevy og Vinterfestspill i Bergstaden på Storstuggu. Det skal være trygt å komme på kulturarrangement på Storstuggu.

– Vi gjøre vårt for å legge tilrette for at alle tiltak skal bli holdt på en trygg måte. Det handler om å holde avstand. I Falkbergetsalen nå så er det slik at man må sitte med to seter mellom seg dersom man da ikke er fra samme husstand. Når man kjøper billett blir man automatisk plassert på den måten. Vi er her og viser folk tilplassen sin, så man skal være trygg på at man sitter med god avstand til andre. Jeg tenker at det er en fin mulighet nå å komme seg ut og kanskje få både litt sosial og kulturell in put igjen. Det tror jeg mange trenger akkurat nå, sier Anne Linn.

Det er mange opplevelser i vente på Storstuggu i vår. Det går slag i slag med russerevy, Vinterfestspill, konsert med Bjarne Brøndbo, Valkyrien Allstars og Ida Jenshus, danseforestillingen «Hardly ever» samt barneforestillinger fra både Riksteatret og Teater Innlandet», forteller Anne Linn. Hun oppfordrer publikum til å sjekke ut oppdatert program og sikre seg billetter på Storstuggu sin hjemmeside. «Bergstaden Filmklubb fortsetter med spennende program annenhver mandag, og kinoen viser film hver eneste dag», sier Anne Linn.

Det kan komme 100 publikummere på Storstuggu, men arrangementene er kun for de som har bosted i Røros kommune.

«I tråd med anbefalingene fra regjeringen er kinoen og arrangementer på Storstuggu kun åpne for Røros kommunes innbyggere, og vi ber publikum om å overholde dette», forteller Anne Linn. For de som ikke kommer seg til Storstuggu, oppfordrer hun til å følge med på «Stuggustream» eller sjekke ut Storstuggu sin egen podcast «Stugguprat».  «I løpet av våren skal vi ta en prat med flere av gjestene som er innom Storstuggu, og først ut er «The Real Thing» som kommer på besøk den 1. april».  Selve sendingen av Stuggustream er gratis, og her kan du få med deg en samtale med kveldens artist og andre spennende gjester før konsert.

Anne Linn oppfordrer folk til å holde seg oppdatert på hjemmeside og sosiale medier, da programmet raskt kan endre seg utfra smittesituasjon. 

+ Hytteeiere velkommen til å bosette seg

Arbeiderpartiet ønsker hytteeiere velkommen til å bosette seg i Røros kommune. I et vedtak heter det at Røros Arbeiderparti vil ønske alle hjertelig velkommen til å bosette seg på Røros, og vil utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.

Arbeiderpartiet lar seg også inspirere av nabokommunen i sør.

– Røros Arbeiderparti ønsker et prosjekt, likt småbruksprosjektet i Os, til Røros hvor
formålet er å kartlegge bosettingspotensialet på småbruk i kommunen, samt
stimulere til at disse brukene blir solgt til folk som ønsker å bosette seg der, heter det i vedtaket fra årsmøtet.

Vedtaket ble gjort som svar på et innkommet forslag om befolkningsvekst og bosetting i fritidsboliger.

– Vi vil umiddelbart starte opp en prosess for å utrede disse spørsmålene. Bakgrunnen til vedtakene er at befolkningsutviklingen i Røros kommune har i likhet med de fleste andre distriktskommuner i landet vært preget av lite vekst og heller stabile befolkningskurver med en demografisk utvikling som gir en stadig eldre befolkning. Som et resultat av samfunnets nedstenging som følge av koronapandemien har flere oppdaget at det lar seg gjøre å arbeide desentralisert via hjemmekontor. Dette er en mulighet kommuner i distriktene ikke bør la gå fra seg, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.

Røros har utviklet seg til å bli en av de største hyttekommunene i Trøndelag. I dette kan det trolig ligge muligheter til en betydelig befolkningsvekst. Kokkvoll håper det skal føre med seg ikke bare flere innbyggere, men også et tilsig av arbeidsplasser.

– Om folk tar med seg jobben sin og kommer flyttende, vil det være mye lettere for de å komme i kontakt med lokalt næringsliv og kanskje skaffe seg jobb lokalt etter hvert. I første omgang er det en berikelse for samfunnet dersom det kommer noen flyttende. Når noen beslutter at de vil flytte til Røros, kan det være fordi de er kjent med lokalmiljøet gjennom at de har fritidsbolig her. Det kan ikke være nødvendig at de da må kjøpe seg enda et hus, regulert for boligformål, dersom de allerede har en bolig her. Os kommune har allerede kjørt ferdig del én av sitt «småbruksprosjekt» som går ut på å kartlegge alle småbruk i kommunen som ikke er i drift, bebodd og som potensielt kan omsettes til nye eiere som vil flytte dit, bo og drive bruket. Vi må med satsingen på fremtidens landbruk, unne flere folk å gjøre næring ut av bruk med det som i dag ses på som små ressurser. Det bør ikke være slik at man er avhengig av flere hundre mål innmark, leiejord og kjøp og transport av tilleggsfôr for å huse en besetning og drive et småbruk. I Røros kommune er omtrent hvert 10. gårdsbruk i drift. Hver tredje landbrukseiendom med bolighus, dvs. at 111 gårder står ubebodd! sier Jon Anders Kokkvoll.

+ Glad for støtte til FOT-rutene

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet. 

+ Nå skal kommuneansatte lære samisk

25. mars går fristen ut for ansatte i Røros kommune til å melde seg på til kurs i sør-samisk. 5. oktober i 2018 var det fest i Hagakoia med sametingspresidenten til stede, for å markere at Røros hadde blitt del av samisk språkforvaltningsområde.

Med dette følger det både penger, og forpliktelser, og kunnskaper i sørsamisk blant kommunens ansatte vil lette arbeidet med å oppfylle kravene. Nå kommer språkopplæringen i gang.

Ida Marie Bransfjell intervjuet av Tore Østby

+ Mange år bak i overgangen til El-bil

Mens Askøy kommune er oppe i en EL-bilandel på 30% sliter Røros med å komme opp i 1% El-biler. En svært stor andel av El-bilene som finnes her, er leaset av Røros kommune til hjemmetjenesten. I Malvik er 21% av bilene en El-bil, og Malvik har størst El-bilandel i Trøndelag. Røros kan (Donald)skilte med plass 313 på kommunestatistikken.

Det er 43 nye El-biler i Røros, og 14 av disse har kommet til det siste året. Overgangen til E-biler foregår i rykk og napp, og innimellom er det Elbiler som topper salgslistene i Norge. Så langt er det 11 kommuner som har kommet over 20% El-biler. Åtte av kommunene med flest El-biler er pendlerkommuner rundt de største norske byene. Christian Elgaaen (SV) tror El-bilsalget på Røros, vil øke raskt de kommende årene.

Christian Elgaaen. Foto: Tore Østby

-Det kommer trolig til å bli slutt på nybilsalg av fossilbiler i 2025, så endringer tvinger seg fram. At Røros ligger bak, tror jeg har mye med geografi og ladeinfrastruktur å gjøre. Det må legges til rette for flere El-biler, med bedre lademuligheter. Når det er på plass vil nok mange flere velge El-bil. En del av bildet er også at de lokale bilforhandlerne ikke har solgt El-bil så langt. Mange foretrekker nok å kjøpe bil lokalt, og det er jo bra, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Lov å ha piggene ute litt lengre

Pressemelding fra Statens Vegvesen

Vegvesenet utsetter fristen til å ta av piggdekk ut april måned for hele landet. Bakgrunnen er koronapandemien.

Avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.
(Foto: Henriette Erken Busterud)

– Vi oppfordrer likevel folk til skifte ut piggdekkene så raskt som mulig. Men ser mange praktiske utfordringer i disse koronatidene. Verksteder og dekkhotell kan være stengt eller har redusert kapasitet. I tillegg ønsker vi ikke å bidra til nødvendig reising, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.

Vegvesenet har vedtatt å gi unntak fra de ordinære piggdekk-fristene. Nå er fristen til å skifte ut piggdekkene satt ut april måned – og gjelder likt for både Sør- og Nord-Norge.

Opprinnelig skal piggdekkene av innen første mandag etter 2. påskedag i Sør- og innen 1. mai i Nord-Norge. Vegvesenet ga tilsvarende korona-utsettelse i fjor vår. Sverige har også innført en slik utsettelse. 

– Dette har likevel vært en vanskelig vurdering. Det er uheldig å ha kjøretøy med piggdekk på vegen lenger enn nødvendig. Kombinasjonen av piggdekk, tørre veier, varmt vær og god kjørefart gir mye svevestøv. Vi ber om at de som har mulighet til å skifte så raskt som mulig gjør det for å minske andre miljøulemper og ikke vente så lenge som mulig, sier Lutnæs

+ 24 nye smittetilfeller i Härjedalen

Oversikten fra svenske Folkhälsomyndigheten viser at det ble oppdaget 24 nye smittetilfeller i Härjedalen i uke 9. Totalt antall smittede i Härjedalen er nå opp i 420. Til sammenligning hadde Røros to nye smittetilfeller de siste sju dagene, og er opp i 4 smittede totalt siden pandemien startet.

I länet Jämtland Härjedalen ble det registrert 367 nye smittetilfeller i uke 9. Dermed er sykdomstilfeller totalt oppe i 7.291.

Fuglefesten på Storstuggu

Torsdag 15. april kommer Teater Innlandet til Storstuggu med forestillingen «Fuglefesten». Flaggermusen Flapps og meitemarken Mark er bestevenner.

De er outsidere og har sin egen greie på gang. De er ikke i den kule gjengen. Den kule gjengen er de vakre og fancy fuglene, og nå arrangerer en av dem en stor bursdagsfest!

Festfuglen inviterer bare Mark og ikke Flapps. Flapps fortviler og finner på noe som gir han innpass på festen likevel.

Hvor langt vil vi strekke oss for å henge med de kule og populære?

Vårens familieforestilling blir en fest for både store og små – bli med på en fargesprakende og morsom opplevelse, står det i en pressemelding fra Teater Innlandet.

+ Beredskapssenter med pris på 72 millioner til behandling

Byggingen av det nye beredskaps- og responssenteret til Røros kommune med en estimert pris på 72 millioner kroner skal opp til forberedende behandling i formannskapet på torsdag.

Beredskapsenteret er forsinket i forhold til det som egentlig var tenkt som fremdriftssplan. 

– Prosjektet har av ulike grunner blitt forsinket ut fra vedtatt fremdrift. Hovedsakelig skyldes dette to forhold. Røros kommune var med i en tilbudsfase på bygging av lokaler for utleie til politiet og så dette i sammenheng med BRS (brann- og beredskapssenter). Politiet avlyste konkurransen i siste fase. Den andre årsaken er at prosjektet ble for stort og omfattende i forhold til det som var forutsatt i økonomiplan. Kommunedirektøren mente derfor det var riktig å ta ned prosjektet og starte på nytt, sier leder for teknisk avdeling i kommunen Dag Øyen i sakspapirene til møtet.

I tillegg har prosjektet blitt forsinket på grunn av at VS Entreprenør klaget selskapet inn til klagenemdssekretariatet for brudd på reglementet for offentlige anskaffelser.  Denne saken er ikke forventet å forsinke prosessen mer enn den allerede har gjort.

Brannfolkene i kommunen venter også i spenning sammen med arbeidstilsynet på når byggingen starter på grunn av uforsvarlige arbeidsforhold og pålegg om mulig tvangsmulkt hvis ikke det nye bygget er ferdig før 1. juni 2022.

Spørsmålet blir om politikerne mener at kommunen har råd til et nybygg med denne prisen når vi vet at bygging av en ny kommunal barnehage også kan komme i nær fremtid.

Saken kommer til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet senere denne måneden.

+ Hanna og Gaisa i finalen

Hanna Storstein-Thorsen (14) fra Røros og hunden Gaisa har kommet til finalen i konkurransen om å bli Norges tøffeste hund. Publikum stemmer frem en vinner som får et tonn med hundefor.

– Selv om jeg har en stang i ryggen, fungerer jeg nå akkurat som tidligere. Gaisa har hjulpet meg å komme gjennom en vanskelig periode i livet mitt. Hun er tøff, og har gjort meg tøff. Og da synes jeg egentlig at hun fortjener tittelen Norges tøffeste hund.

Gaisa hjalp Hanna tilbake fra en alvorlig ryggoperasjon og er lederen i spannet til den unge hundekjøreren. I vinter er det blitt mange og lange treningsturer, for planen var å kjøre Femundløpet. Det ble avlyst, og det var en aldri så liten nedtur. Hanna følte seg klar til å konkurrere.

Gaisa er en humørspreder. Foto: Privat

– Hun er ganske gæren, og blir som en treåring foran sleden. Hun brøyter seg gjennom kratt og snøskavler, er fokusert og finner alltid sporet. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer det. Og så er hun flink til å gjøre det hun får beskjed om, sier Hanna.

Konkurransen arrangeres av Aker BioMarine og QRILL PAWS. Den ledes av hundetrener Maren T. Rørvik, kjent fra NRK-programmene «Fra bølle til bestevenn» og «Valpeskolen». 

Vinneren får ett tonn med hundefor fra Appetitt i premie.