+ Takket ja til å bli vikar ved kulturskolen

Rune Aalberg Alstad har takket ja til vikariat som kulturskolelærer. Han skal jobbe som musikk/kulturskolelærer i 25 % stilling ved Røros kulturskole. Vikariatet varer fra 01.01.2021 til 31.07.2021.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

Stor avtale for Ren Røros Digital

Pressemelding fra Ren Røros Digital

Kommunene Røros, Holtålen og Os har valgt Ren Røros Digital som samarbeidspartner om leveranser og drift av kommunenes digitale nettverk. Den femårige avtalen har en verdi på over seks millioner kroner og ble vunnet i hard konkurranse.

IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, er fornøyd med at Ren Røros leverte det beste tilbudet i en offentlig anbudskonkurranse som la vekt på kvalitet, stabilitet i driften og pris.

– Det er positivt at en lokal leverandør er konkurransedyktig og gir kommunene i regionen det beste tilbudet. Det er viktig for hele regionen, men jeg understreker at det ikke er noe automatikk i at vi velger lokale leverandører. Det avgjørende er kvaliteten på de tjenestene vi får.

Ren Røros Digital har fra før avtale om driftsplattform og servere med de tre kommunene. Jukka Peramaa, IKT og sikkerhetsleder i Os kommune, legger også vekt på at Ren Røros er konkurransedyktige.

– Det trygt med et selskap som er nært når det gjelder ulike støttefunksjoner. Fint med lokale løsninger som er enklere og mer praktiske, også når vi etter hvert får fysiske møter.

Olav Grønli, It-leder i Holtålen, sier at kommunen er fornøyd med at Ren Røros Digital vant anbudet.

– Ren Røros har over tid har vist seg å levere stabil internett-tilgang, og det er viktig for oss.

Konkurransedyktig

Avtalen mellom kommunene og Ren Røros Digital er på 6,1 millioner kroner over fem år. Den åpner for mulighet til forlengelse i inntil ti år.

Arne Horten, administrerende direktør i Ren Røros Digital, sier dette bekrefter at selskapet er konkurransedyktig som leverandør. Han viser til at de har 25 kompetansearbeidsplasser, hovedsakelig på Røros. Avtalen er viktig for vekst og videreutvikling av selskapet.

– Vi skal være en god utviklingspartner for kommunene, og bidra til effektiv digitalisering. Vi er et selskap med et helhetlig tilbud innen ulike it-tjenester, både i regionen og andre steder i landet. Vi har også god kunnskap om de kommunene vi skal betjene. Vi er sikre på at vil gi dem gode opplevelser med vår kompetanse.

Mange brukere

Samlet er det godt over tusen brukere i de tre kommunene som blir berørt av avtalen. Bare i Røros er det rundt 600 ansatte som bruker nettet på en eller annen måte- enten det er via pc, mobiltelefoner eller nettbrett. De tre kommunene har samlet aktivitet på 25 bygg – bare Røros har aktivitet på rundt 25 steder. I Holtålen er det drøyt 300 brukere og 12 bygg. I Os er det rundt 250 brukere fordelt på 11 steder.

Sikkerhet

Digital skal levere og drifte nettverk med tilhørende utstyr. De skal også være rådgivere og gi teknisk støtte. Avtalen omfatter heldøgns overvåking av tjenestene. Svært mye av dette har med sikkerhet å gjøre. Nettet skal være tilgjengelig hele tiden. Akkurat nå er det ekstra viktig å hindre at uvedkommende får tilgang til kommunenes nett. I det siste har det vært flere slike innbrudd i offentlige nett. Ren Røros Digital skal sørge for at kommunene hele tiden har tilgang til de nødvendige programmer og tilganger- og sikre at informasjonen er lagret. Det er alltid en løsning i reserve hvis noe skulle skje med linjer eller utstyr.

Bildetekst

Nettsikkerhet: Torsdag var det møte på Teams mellom Ren Røros Digital og de tre kommunene for å diskutere sikkerheten etter at Østre Toten kommune ble lammet av innbrudd i datasystemet (hacking). IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, snakker digitalt blant annet med sine kolleger Olav Grønli (Holtålen), Jukka Peramaa (Os), Lars Stene og Vidar K. Grind fra Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal

+ 55 nye smittetilfeller på ei uke

Tall fra Folkhälsomyndigheten i Sverige viser at det er registrert 55 nye smittetilfeller i løpet av årets første uke i Härjedalen. Det er det klart største antallet som er registrert på sju dager, siden pandemien startet. Den nest høyest antall smittede registrert på ei uke skriver seg fra uke 50 i 2020, da det var registrert 34 nye smittetilfeller. Totalt antall smittede i Härjedalen siden pandemien startet, er nå oppe i 305, som tilsvarer 3% av befolkningen i vår nabokommune i øst.

I Länet Jämtland/Härjedalen er det registrert 406 nye smittetilfeller.

+ Skihistorie på Malmplassen

Rørosmuseet har søkt Røros kommune om å få sette opp en midlertidig konstruksjon på Malmplassen i forbindelse med utstillingen «Skiboksen» fra Sverresborg museum. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container.

I søknaden skriver Rørosmuseet at i et år der reiselivet vil merke kanselleringen av Martnan er det viktig for museet å kunne tilby smittesikre opplevelser som et utvidet tilbud i vinter. Det er to plasseringsalternativ som er aktuelle, men museet foretrekker alternativet med containeren plassert mot moren foran Hyttstuggu.

Containeren er 12,2 meter lang, 2,44 meter bred og 2,89 meter høy. Containeren skal tilkobles strøm og være avlåst utenfor museets åpningstid. Rørosmuseet ønsker å vise utstillingen i perioden 14. februar til 11. april i 2021.

+ Du grønne glitrende restavfall

I dag er det innsamling av juletrær i Røros sentrum og boligområdene i Gjøsvika. De fleste har tatt ned julepynten, og lagt den i esker for å skinne igjen om ett år. Selve treet har skiftet status til restavfall. Det advares mot å brenne juletreet selv, fordi det kan føre til brann.

Brannvesenets stigebil bidrar til effektiv slukking av pipebrann. Innsamling av trær hindrer pipebranner. Foto: Tore Østby

Det er nålene som er problemet. Det er ikke bare det at de stikker, og er vanskelig å få opp, de er nesten eksplosivt brennbare. Nåler som faller ut kan føre til brannskade på gulv, og brenning av juletrær kan lett føre til pipebrann. Årsaken til det, er ikke bare at nålene er tørre, men de inneholder svært brennbare oljer.

Juletrærne kommer fra mange forskjellige steder. Noen henter tre i egen skog, i skog som tilhører andre. Det er ikke nok norske trær tilgjengelig, og i 2019 ble det importert 208225 trær i følge Statistisk sentralbyrå. Importen av juletrær er på vei ned, og i 2003 importerte vi 438400 trær. Nesten alle importtrær kommer fra Danmark.

Flere og fler går over til juletrær i plast, som brukes i flere år. Det er forsket på hva som er best for miljøet. To nordamerikanske studier har publisert rapporter på dette, og begge konkluderer med at naturlige juletrær er et hårfint bedre valg for miljøet enn plast.

+ Rindal skimuseum inn i MiST

Generalforsamlingen i Museene i Sør-Trøndelag (MiST) har vedtatt at Rindal skimuseum blir tatt inn i MiST med virkning fra 1. januar 2021. Det forutsettes at Rindal kommune som eier av bygg og samlinger fortsatt tar det økonomiske ansvaret for vedlikehold og investeringer i egne eiendommer og bidrar med økonomisk tilskudd til driften.

Fra samme tidspunkt vedtar generalforsamlingen at Rindal kommune kommer inn som aksjonær i MiST, med eierandel i tråd med aksjonæravtalen (3,70%). Dette forutsetter at de andre eierkommunene selger aksjer i MiST til Rindal Kommune.

Vedtaket ble gjort ved stemmeavgivelse på e-post. 9 stemmer ble avgitt. Alle stemte positivt. Beslutningen har således fått tilslutning fra 100% av de avgitte stemmer samt 100% av den aksjekapital som var representert på generalforsamlingen.

To av de som stemte var ordfører i Røros kommune Isak Veierud Busch, og Henrik Grønn for Rørosmuseet.

Forlenger minimumstilbudet på fly

Pressemelding fra Regjeringen

– Fly er viktig for næringslivet og for folk i et langstrakt land som Norge. Mange er avhengig av å fly for å komme seg til sykehus eller andre viktige avtaler, og det har derfor vært viktig for regjeringen å sikre et grunntilbud av flyruter i den situasjonen vi har vært i snart et år. Det er fortsatt usikkert hvor lenge denne situasjonen vil vare i tid, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Samferdselsdepartementet lyser i dag ut en konkurranse om drift av hver enkelt av de til sammen 18 flyrutene som per januar 2021 inngår i det midlertidige minimumstilbudet. Tilbudsfristen for flyselskapene er 27. januar 2021 kl. 12.00. Samferdselsdepartementet tar sikte på å tildele kontraktene i første halvdel av februar.

– Regjeringen er opptatt av å sikre et godt flytilbud over hele landet. Smittesituasjonen gjør at det fortsatt er behov for statlig støtte for å sikre samfunnets transportbehov. Gjennom utlysningen av konkurranse om drift av rutene i minimumstilbudet sikrer regjeringen et godt tilbud til flypassasjerene, sier Hareide.

De nye avtalene skal tre i kraft 1. mars 2021 og varer til og med 30. april 2021, med opsjon på inntil to måneders forlengelse.

– Det statlig støttede minimumstilbudet er viktig for næringslivet og for personer som utfører samfunnskritiske funksjoner rundt om i vårt langstrakte land, sier samferdselsministeren.

Konkurransen er åpen for alle flyselskaper i EU og EØS

Flyrutekjøpet gjennomføres ved en åpen konkurranse med forhandling der alle flyselskaper i EU og EØS kan delta.

Kravene til rutedriften er satt med utgangspunkt i de samme kriteriene som ligger til grunn i det eksisterende minimumstilbudet. For de fleste av rutene er kravet én daglig morgenavgang i hver retning og én daglig kveldsavgang i hver retning, seks dager per uke. Flyselskapene står fritt til å levere flere avganger enn det som kreves i avtalen, men da uten kompensasjon. Det vil ikke bli tildelt eneretter på flyrutene.

Foruten pris vil Samferdselsdepartementet også vektlegge konkurransehensyn ved tildeling av kontrakter. På stamrutenettet er det godt potensiale for konkurranse mellom tilbyderne, og dersom det mottas flere kvalifiserte tilbud på disse rutene er konkurransen lagt opp slik at de aktuelle rutene vil fordeles mellom flere aktører.

Det stilles også krav om at operatørene sørger for at grunnleggende fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger, slik det følger av bl.a. ILO-konvensjon nr. 87 og 98, ivaretas i egen virksomhet og for eventuelle underleverandører.