Museene i Sør-Trøndelag (MiST) søker Kulturdepartementiet om investeringstilskudd til nybygg og ombygging ved Rørosmuseet. I søknaden skriver MiST at de er innforstått med at prosessen ikke er kommet langt nok til å oppfylle kulturdepartementetsformalkrav til slike søknader, men velger likevel å oversende den nå, som utgangspunkt for en dialog med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet.
MiST v/Rørosmuseet er ett av tre museer i Norge som har fått autorisasjon som verdensarvsenter. MiST er opptatt av å kunne utføre både museumsoppdraget og oppdraget som verdensarvsenter på Røros på en god måte. Smelthytta, som både er Rørosmuseets hovedarena for museumsformidlingen og verdensarvsenter, dekker ikke lenger det arealmessige behovet til museet, hverken når det gjelder museumsformidling eller øvrige museumsfunksjoner, og oppdraget som verdensarvsenter aksentuerer ytterligere behovet for både mer formidlingsarealer og kontor/møtearealer.
Det er mange interessenter i et prosjekt som dette. Tre departementer med tilhørende direktorater, (Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statsbygg), to fylkeskommuner, fem kommuner og Sametinget og verdensarvrådets representanter er involvert.
Både kokshustomta, hvor nybygget er tenkt plassert og deler av Smelthytta er fredet, noe som gir en del utfordringer i både planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet.
Med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon på hvor langt MiST er kommer i prosessen ber de om et møte med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet for å drøfte både oppdragsmessige, bygningsmessige og finansielle forhold rundt saken.
Verdensarvsenter
Rørosmuseet ble i 2017 autorisert som verdensarvsenter. Det ligger som et
premiss i forarbeidene at verdensarvsenteret skal være i Malmplassområdet. Så langt er autorisasjonskravene løst gjennom eksisterende infrastruktur i Smelthytta (museumsbygget, bygd i 1988), men arealene er begrenset og det er behov for betydelig mer romkapasitet både for å løse museumsoppdraget og verdensarvsenteroppdraget. Det er behov for areal til utstillinger, kontorer og andre funksjoner.
Det er et vesentlig moment at verdensarvsenterfunksjonene skal være integrert
med museumsfunksjonene, og at en ikke skal ende opp med et eget
«verdensarvsenterbygg». Det er laget et notatet som tar for seg mulighetene med dagens planer og rammer for et nytt administrasjonsbygg der Kokshuset lå, og en ombygging/bruksendring av deler av Smelthytta til et publikumsbygg. Et nytt administrasjonsbygg ønskes å bygge i samme stil slik det opprinnelige bygget var, og tilpasset omgivelsene, men det er et nytt bygg. Administrasjonsbygget må tilfredsstille dagens lovverk når det gjelder størrelse, lys og sikkerhet. På grunn mangelfull data knyttet til høyder til Kokshuset er det en del usikkerhet knyttet til hvor vidt Kokshuset sine høyder hadde tilfredsstilt dagens krav.
Kokshuset
Kokshuset ligger på Statens eiendom etter Røros kobberverk, forvaltet av Statsbygg i samarbeid med MiST Rørosmuseet.
Kokshuset hadde en grunnflate på 11 m x 37,4 m som tilsvarer ca. 400 m2, og var bygget i tre med saltak (skråtak). Huset var bygget i 1,5 etasje med en relativ høy førsteetasje. Det opprinnelige Kokshuset hadde en høyde på om lag 7 m.
Forutsetningen som har ligget til grunn i utarbeidelsen av alternativene til nye Kokshuset har vært å beholde mye av det samme uttrykket til det opprinnelige bygget, men at det fortsatt er tydelig at dette er et nytt bygg med mer moderne preg. Samtidig skal det passe inn i konteksten til omkringliggende bebyggelse og historie. Materialvalg på fasader er tre og bygget utformes med saltak (skråtak), likt som det opprinnelige. Fotavtrykket samsvarer med det Kokshuset hadde før det ble revet.
For at et nytt administrasjonsbygg skal kunne tilfredsstille dagens lovverk og rammer for bygg, er det nødvendig med noen justeringer for at dette skal bli et fullt funksjonelt kontorbygg. I all hovedsak gjelder dette justering av byggets/etasjenes høyder og mulighetene for dagslys inne.
Ut fra beregninger hadde Kokshuset en høyde på om lag 7 m, men med skråtak vil en del av 2. etasje ikke være egnet til opphold. Det er vanskelig å fastslå hvor stor del av 2. etasje som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav om minimumshøyde på 2,7 m i rom for varig opphold, men trolig er det ikke store endringene som må til for å tilfredsstille dagens krav sammenlignet med slik det var.
Alternativene som er utarbeidet til idéskisseen er relativt grovt utformet. Men de gir et godt bilde over mulige uttrykk og volum vil få, med litt ulike høyder og fasader.
Smelthytta
Smelthytta, som er en del av Malmplassen, ble oppført i 1888. Malmplassområdet er i all hovedsak fredet og Smelthytta er fredet etter forskrift. Formålet med fredningen er å bevare smeltehytta som en helt sentral bygning i Malmplasskomplekset. Fredningen omfatter inngangskloppa og hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler (2015, §15-1). Bygget brant ned i 1975 og det eneste treverket som sto igjen etter brannen var kloppa, inngangen til Smelthytta på vestsiden og gangbru og et maskinhus på østsiden av bygningen.
