+ Første jul hos Frelsesarmeen Røros

Første november startet Marie Skuland som offiser i Frelsesarmeen Røros. Marie kommer fra Mandal, som i dag er del av Lindesnes kommune. Der vokste hun opp på en heiegård, i en søskenflokk på fem. Marie var nummer tre i rekken. Hun har vært gift, og har en sønn. Mannen døde da sønnen var 10 år gammel. I dag er sønnen voksen og bor i Oslo, der han er skuespiller.

Marie har jobbet i Frelsesarmeen i flere år. Hun vokste opp i et bedehusmiljø i hjembygda. Hun flyttet til Oslo for å gå på bibelskole.

– Oslo var jo veldig stort. Misjonssalen var så stor at jeg følte at jeg mistet frimodigheten. De var så flinke, og de var så gode til å ordlegge seg veldig bra. Men jeg følte at jeg torde liksom ikke å bruke meg selv der. Så var dei ei som sier til meg: Jeg tror du ville passe godt i Frelsesarmeen. Så ble jeg med til Majorstuakorpset. Sånn kom jeg inn i Frelsesarmeen, sier Marie Skuland. Dette var i 1984, da var Marie i 20-årene.

Afrika

Marie ble soldat i Frelsesarmeen, så ble hun spurt av Misjonssambandet om å reise ut til Afrika, og arbeide på den norske skolen der. Da ble det Misjonssambandet i to år for henne. Hun var i Kenya, på den norske skolen i Nairobi, der hun jobbet som husmorassistent.

Marie kom tilbake til Norge. Planen var at hun skulle ut igjen. Så traff hun han som skulle bli hennes mann. Han var med i Frelsesarmeen.

– Det var Frelsesarmeen for alle penga for han, og dermed så ble det til det at jeg fulgte han inn i Frelsesarmeens tjeneste, sier Marie.

Rusmisbrukere

De begynte å arbeide med rusmisbrukere. Marie hadde ei stilling på Heimen vernehjem, som var et hjem for utbrendte alkoholikere. Mannen arbeidet i Urtegata, et sted for narkomane i byen.

Etter at de giftet seg reiste de ut på slumstasjoner. De fikk ordre til Gjøvik slumstasjon hvor Olga Harsjøen var leder, hun skulle gå av med pensjon, og skulle hjem og stelle sin far.

– Det var Olga som lærte meg opp på slumstasjonen, sier Marie.

Etter Gjøvik arbeidet Marie og mannen på slumstasjoner i Lillehammer og Tønsberg. Mannen døde mens de var i Tønsberg. Da søkte Marie om permisjon, og reiste hjem til Mandal slik at hun bodde i nærheten av familien, sønnen var bare 10 år gammel. Hun fikk hjelp til passing av sønnen når hun skulle på jobb.

Hjelpepleier

Det tok ikke så lang tid før hun ble diakon på Frelsesarmeen i Mandal. Da sønnen ble 18 år mistet hun barnetrygd, barnepensjon og lignende. Da måtte Marie ut i kommunen og arbeide. Hun er utdannet hjelpepleier, så det var ikke så vanskelig å få jobb. Hun fikk ei nattstilling på et hjem hvor det var utviklingshemmede. Der jobbet hun frem til 2013. Da kjente Marie at hun var klar for ut igjen. Sønnen var blitt voksen og klarte seg selv.

Røros

Det ble Mo i Rana. Etter noen år kjente Marie at hun hadde gjort det hun skulle gjøre der. Vanligvis blir man beordret, hun hadde vært igjennom ordresamtaler, men kjente ikke noe for å flytte. Men plutselig kom det en veldig uro over henne, og hun tok kontakt med Frelsesarmeen, og hun fikk lov til å si hva hun følte.

– Jeg sa at jeg lurer på om det er Gud som taler til meg. At du skal flyttes nå. Veldig spennende, sier hun. Marie snakket med Berit Kristiansen som hadde ansvaret på Røros.

– Jeg har hatt veldig lyst til Røros. Syntes det hørtes eksotisk ut. Jeg kom tross alt mye lenger mot familien min. Nå er jeg midt mellom Mo i rana og Mandal. Og jeg har sønnen min i Oslo. Moren min er 91 år, og det er noe med at det ikke er så lang vei å komme hjem, sier Marie, som ikke visste så mye mer om Røros enn det man ser på julekort og kalendere.

– Du ser mye bilder av Røros, som et norsk symbol nærmest. Jeg kjente ikke noe til folkelynne. Jeg viste at det var en gruveby, en stad. Jeg har ei venninne som er gift på Glåmos, sier Marie, og minnes at hun gikk i Femundsmarka da hun var ung.

– Det var veldig greit å gå i Femundsmarka. Det var ikke så høye stigninger og klatring. Det var en veldig fin opplevelse. Så Femundsmarka har nok trukket litt i meg, sier Marie. Hun har følt en veldig ro med å komme til Røros. Hun synes det er nydelig å gå her i gatene og inne i butikkene.

– En kveld jeg var ute og gikk så kom det en kanefart med hest, slede og dombjeller. Jeg tenkte at jeg har jo alltid ønsket å få kjøre kanefart, men har aldri fått muligheten til det, så nå håper jeg at jeg får muligheten til det her, sier hun.

Spesiell tid

– Det er ei spesiell tid å jobbe på Frelsesarmeen under korona, som er vanskelig for veldig mange, spesielt for oss som skal jobbe med mennesker. Du skal holde avstand. Det er så spesielt at du ikke kan ta folk i hånden. Du må stå på avstand for å snakke med folk. Du føler nærmest at du ikke blir så imøtekommende. Men dette kjenner jo alle til, sier Marie.

Relasjoner

Marie kommer ikke til Røros for å lage en revolusjon.

– Jeg går inn i det som er. Jeg må bli kjent i skuffer og skap, og med folk og folkelynne. Det synes jeg er spennende, å lære folk å kjenne, sier Marie. Hun er veldig glad i å bygge relasjoner. Hun jobbet mye med flyktninger tidligere.

Man kan godt ha planer, men man må først se hva er behovet. Marie er ikke bare kommet til Frelsesarmeen sine lokaliteter, men hun er også kommet til Bergstaden. Så hun må se på stedets behov. Marie får besøk av noen ungdommer som kommer etter skoletid, som venter på at de skal på en annen aktivitet. Hun lager mat til de, blant annet suppe.

– De kommer hit og får litt drivstoff til neste aktivitet. Det er en fin måte å bygge relasjoner på. Det er noe med å se ungdommen i dag. jeg kan bare være den jeg er. Jeg er tross alt 61 år, er er ikke noen ungdom som hopper og spretter og tjohei. Men av og til kan det være godt med en bestemorfigur også, sier Marie.

Ungdommen har hjulpet til med å pynte årets juletre hos Frelsesarmeen. Dersom de ønsker å gjøre lekser er det mulighet til det, håndarbeid eller et gitarkurs.

Flyktninger

Hun jobbet mye med flyktninger tidligere.

– For dem var det fryktelig vanskelig at jeg reiste. Frelsesarmeen de er vant til at offiserer reiser, men disse flyktningene er ikke vant til det. Så de hadde «adoptert» meg både som mor, bestemor, tante og søster. Jeg føler nærmest at jeg svikter de med å reise derifra. De hadde selvfølgelig mye mer følelser enn oss. Det var tårer, det var ord. Det var smertefullt å måtte dra ifra de. Og jeg skjønner det, for jeg har vært med dem igjennom perioder med mye traume. Hvor de har fått lov til å være seg selv og få liv til å snakke og mene og mene og mene om det de har opplevd, både barn og voksne. Jeg tror at vi kommer til å få besøk av mange hit, som kommer fra Mo i Rana på tur, sier Marie.

Julen

Julen 2020 blir den første julen for Marie hos Frelsesarmeen Røros. Julen ble sunget inn 13. desember. Den 15.desember ble årets julemiddag servert . I år var det kun 30 stk som fikk muligheten til å spise julemiddag hos Frelsesarmeen. Det blir ikke julemiddag på juleaften i år.

Tirsdag 29. desember blir det arrangert juletrefest. Også på dette arrangementet er det plass til 30 personer.

– Jeg har arbeidet i Frelsesarmeen i så mange år at for meg har jul vært mye stress, og det er det for folk rundt omkring. De skal bake sju eller 14 sorter. jeg synes det er veldig trist med det stresset, fordi det er ei tid hvor vi skulle hatt tid til å reflektere over hva julen egentlig er for noe. Det synes jeg kanskje at jeg får mer tid til her på Røros. Det er en liten by, og det er ikke så hektisk. Jeg er veldig glad i både adventsbudskapet om dette med Maria som får beskjed at hun skal bli mamma. Ei tenåringsjente som egentlig er for ung. Så har du denne slektningen Elisabeth som også får himmelsk beskjed om at hun skal bli mor til Johannes. Hun er alt for gammel. Så er det dette med at ingenting er umulig for Gud. Det er ei tid for håp. Ingenting er umulig. Det å kjenne litt på og ta litt av dette håpet til seg, og tenke positivt i ei tid som egentlig er vanskelig. Vi er i en unntakstilstand. Vi kan være med å gjøre det lille. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan kanskje hjelpe noen. Det å kunne være med å se folk, selv om vi ikke kan få tatt de inn å våre armer. Men både se de og lytte. Det går an. De minner om et eller annet, at man skal gjøre noe, kanskje hjelpe noen på en eller annen måte. Ikke utsett det. Men gjør det, sier Marie.

Marie Skuland og Kari Melby var på plass med Julegryta under Jul på Røros. Foto: Tove Østby

+ Tar et nytt steg

Røros Bryggeri vasser i bestillinger, og har opplevd et gjennombrudd det siste året. Det skjer i det året der det så helt svart ut, da det ble satt inn tiltak mot pandemien 12. mars. I dagene som kom etterpå kom det ikke en eneste bestilling fra hotell, restauranter eller festivaler, før Bårdshaug gjestegård bestilte ett brett med pils 6. juni.

– Noe måtte gjøres. Vi kjørte motkonjunkturpolitikk og leide inn en selger til. Dagligvaremarkedet var satsingsområde. Det er 500 dagligvarebutikker i Trøndelag og alle fikk besøk fra oss. og det ga suksess, sier daglig leder Robert Holm til Rørosnytts julemagasin.

Røros bryggeri og Mineralvannfabrikk ilgger inne på Asko, som er Norgesgruppen sitt lager i det som kalles frivillig utvalg. Det samme gjelder HOS Coop Midt-Norge. Hos Rema i midt-Norge er det åpnet for enkelte produkter. Da nøden var størst, var det Kjetil Kvarteig i Coop som var nærmest.

– Coop Midt-Norge med Kjetil Kvarteig som lokalmatmatansvalig i spissen åpnet dørene til alle Coop-butikkene i Midt-Norge for Summer of pils, som ble lansert i juni. I tillegg ble det lansert to nye drikker i juli; Fjellbreeze med rabarbra og Fjellbreeze med tyttebær. Vi mottar mange henvendelser fra folk i hele Norge som spør om hvor de kan få kjøpt Fjellbreeze og våre øvrige produkter. Det har i år blitt solgt betraktelig mer av våre alkoholfrie drikker enn året før, sier Robert Holm.

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk hadde 68,7% omsetningsvekst til og med oktober i år i sammenlignet med samme periode i fjor. De styrer mot 20 millioner i omsetning i 2020 mot 12 millioner i 2019. I likhet med mange andre bedrifter møtte de en kraftig motbakke i mars, men det er som kjent i motbakker det går oppover. Nå er bedriften klar til å ta et nytt steg.

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ser optimistisk på fremtiden og satser friskt videre. Nå handler det om å stabilisere både marked og produksjon. Økt etterspørsel krever økt produksjon, og det krever investeringer.

– Vi har blitt et viktig bryggeri, og klarer dessverre ikke til tider å produsere nok for å dekke etterspørselen. Det er sjarmerende det i og for seg, men det er ikke sjarmerende mer enn i 14 dager. Det er viktig å levere. Vi solgte 150.000 bokser i oktober. Om vi skal henge med i dette markedet og vokse videre, må vi øke produksjonskapasiteten. Det står i hvertfall ikke på de ansatte. De har et stort hjerte for produktene de skaper og for kundene. De gjør en helt fabelaktig jobb, og har vårt motto «Brygga Rakrygga» fremst i pannebrasken hver dag, sier Robert Holm.

Det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. En del av bildet, er at 47 % av befolkningen i Trøndelag bor mindre enn 2.5 timer fra Sverige. Grensehandelen er stor, og pandemitiden har snudd dette på hodet. 

– Hva skjer den dagen grensa åpner? Den store forskjellen i avgiftspolitikk er dramatisk. For å bruke fotballterminologi, vi starter denne kampen med fem mål i mot. Her må det gjøres noe, sier Robert Holm.

Kjør forsiktig – Rein på veiene

Det er nå mye rein ved og på veien mellom Gjøsvika og avkjøringen til Grådalen på Femundveien. Det er også vinterføre og nokså glatt på veien. Bilførere oppfordres derfor om å kjøre forsiktig på denne strekningen.

Det meldes om rein ved veiene flere steder i området. Elg og rådyr er det også en del av langs veiene. Oppfordringen er derfor: Kjør forsiktig!

Skulle uhellet være ute plikter den som kjører på dyr, å varsle om dette på 02800.

+ Digitaliserer samisk kulturarv

Samisk arkiv fyller 25 år i år og det vil Arkivverket og Samisk arkiv markere med å innføre gratis digitalisering av samisk kulturarv.

– Dette er et historisk løft for samisk kulturarv. Jeg er veldig glad for å kunne tilby gratis digitalisering av uerstattelige kilder til samisk historie. De skriftlige sporene etter samisk kultur er få, og det er desto viktigere å ta godt vare på de som finnes, sier riksarkivar Inga Bolstad. 

Tilbudet om digitalisering innføres permanent. Bolstad håper på stor pågang allerede fra neste år av. Arkivverket har planen klar for hvordan arkivene skal digitaliseres:

– Kulturinstitusjonene sender materialet til Samisk arkiv, som digitaliserer og publiserer innholdet på Digitalarkivet. Etter at arkivene er digitalisert, blir originalene returnert til opprinnelig institusjon, hvor de fortsatt skal oppbevares, forklarer Bolstad.

Når arkivene digitaliseres og legges ut på Digitalarkivet, bevares de for ettertiden. Da blir de også tilgjengelig for alle, uten at man må oppsøke arkivet for å se materialet. 

Fungerende leder ved Samisk arkiv, Stian Norli, sier at Arkivverket nå vil gå i dialog med de samiske kulturinstitusjonene.

– Vi vil bruke året som kommer til å få mer kunnskap om omfang og volum, og hvordan vi planmessig og forutsigbart kan organisere dette arbeidet i årene som kommer. Vi er opptatt av å finne gode løsninger sammen med de samiske kulturinstitusjonene, sier Norli.

Tilbudet er et ledd i Arkivverkets satsning på Samisk arkiv, som også styrkes med utvidet stab.

Fem risikonivåer innføres

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Regjeringen innfører nytt system for å risikovurdere smittesituasjonen under covid-19. Slik skal smitteverntiltak treffe bedre lokalt og sikre at Norge kommer seg gjennom vinteren uten for høy smitte i samfunnet. Denne uka orienterte Fylkesmannen kommunedirektørene om det nye systemet.

– Kommunene kan innføre tiltak med utgangspunkt i egen risikovurdering og risikovurderingen fra FHI og Helsedirektoratet. Det sikrer at tiltakene blir forholdsmessige og kommunene kan velge tiltak som passer risikonivået i egen kommune og nabokommunene, sier Marit Dybdal Kverkild smittevernansvarlig hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Det er kommunene, sammen med Fylkesmannen i Trøndelag, som skal gjøre risikovurderingen basert blant annet på informasjon fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Femnivå-modellen legger opp til at kommunene samordner tiltakene innenfor egen bo- og arbeidsregion. Det skal gi større forutsigbarhet for befolkningen og næringslivet.

Tirsdag 22. desember ble det sendt ut en orientering til alle kommunene i Trøndelag om ordningen.

Hva innebærer femnivå-modellen?

Smittesporing har vært bærende nasjonale tiltak. Nå innføres et verktøy til – å dele Norge inn i ulike risikonivåer.  Modellen bruker skalaen 1 – 5, der 1 betyr at det er få ingen eller på påviste smittede. Nivå 5 betyr at det er ukontrollert spredning i samfunnet, og fare for at sykehusenes kapasitet overskrides.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet  tiltakspakker knyttet til fem ulike risikonivå som er beskrevet i Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19 utbrudd i kommunen. Målet med femnivå-modellen er at smittespredningen til enhver tid er under kontroll. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes. Dessuten skal de mest inngripende tiltakene innføres der de trengs, slik at virksomheter og befolkningen i andre deler av landet kan fortsette aktivitetene der de bo.

+ Avslag fra Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.

Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.

Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.

Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.

Alle som har kommet fra Storbritannia de siste 14 dagene skal teste seg

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen besluttet mandag 20. desember at alle direkteflygninger fra Storbritannia stanses med umiddelbar virkning. Tiltaket gjelder i første omgang for to døgn, fra mandag 21. desember, men kan bli forlenget. Samtidig strammes det inn på flere tiltak overfor alle reisende fra Storbritannia til og med 10. januar 2021. I forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet gjøres endringer ved blant annet ny § 4b og § 5c.

  • Alle reisende som ankommer Norge skal fylle ut skjema for innreiseregistrering. Skjema ligger på regjeringen.no.
  • Alle som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst til Norge og etter 21. desember skal teste seg så snart som mulig og senest 1 døgn etter ankomst.
  • De skal deretter ta ny test tidligst 7 døgn etter ankomst, og resultatet må foreligge før karantenen avsluttes etter tidligst 10 døgn.
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia etter 7. desember 2020, og har ankommet Norge før 22. desember 2020 skal så snart som mulig teste seg. Personen skal teste seg selv om vedkommende har testet seg før 22. desember 2020.
  • Personene kal kontakte kommunen eller testsenter for å få gjennomført testing og de skal opplyse om at testingen skyldes opphold i Storbritannia
  • Kravet gjelder test for SARS-CoV-2 med testmetoden PCR.
  • Kravene gjelder bare for personer som er 12 år eller eldre
  • Unntakene fra innreisekarantene er skjerpet for personer som har oppholdt seg i Storbritannia. Unntakene fra innreisekarantene i § 6b, § 6f, § 6g med unntak av første ledd første punktum, § 6h, og § 6i gjelder ikke for personer som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst og ankommer Norge etter 21. desember 2020.
  • Det er presisert i en tilleggsbestemmelse, § 5c, at det er krav om innreisekarantene for personene som har oppholdt seg i Storbritannia.

Lenker for ytterligere informasjon:

Strengere smitteverntiltak for reisende fra Storbritannia – Regjeringen

Stans i alle direkteflygninger fra Storbritannia – Helsedirektoratet

Testing i Røros kommune

Vi har åpent for testing gjennom hele jula. Her ser du når du kan teste deg på Røros.

Du bestiller time via elektronisk timebestilling eller via koronatelefonen. Bestill time før klokka 10.15, så får du teste deg samme dag.