Dag: 30. november 2020

+ Til topps i Unge Kokker

av

Iver, Vanja, Odd Even, Marlen og Lasse, gikk til topps i finalen i Unge Kokker på Røros i dag. Unge Kokker er en konkurranse for elever i niende klasse, og fra hver av skolene ble det kåret en vinner, som får oppskriften sin i ei kokebok for supper. Det var fire grupper i finalen på Røros, og i en svært jevn konkurranse kåret en jury ledet av ordfører Isak V. Busch ei blomkålsuppe med bacon som vinner.

På finaledagen ble konkurransen ledet av Folkehelserådgiver Rune Sandø. Rørosnytt var til stede under dagens konkurranse.

Video: Tore Østby

For ordens skyld opplyses av artikkelforfatter Tore Østby satt i juryen som kåret den beste suppen.

+ Lokale forfattere møtte leserne

av

På lørdag kunne rørosinger og tilreisende møte lokale forfattere. Den lokale bokmessen var i lokalene til Frelsesarmeen på Røros Forfatterne fortalte om sine bøker, det var anledning til å stille spørsmål, snakke med forfatterne og kjøpe signerte bøker.

Et vidt spekter av forfattere og sjangre var representert på bokmessen. Det var lagt vekt på å få med forfattere med lokal tilknytning, som har relativt ferske utgivelser på samvittigheten. De som var innom bokmessa på lørdag var med i et lotteri, der premien var gratis bøker fra de lokale forfatterne.

Initiativtaker

Initiativtaker til arrangementet er Ragnar Kokkvoll. I påsken skulle han egentlig lansere boka si «Et liv på prærien». Lanseringen skulle være i lokalene til Frelsesarmeen, men på grunn av koronapandemien ble det ikke noen lansering. Ragnar har et veldig godt forhold til Frelsesarmeen fra før. De har alltid stilt opp og sagt ja til at han kunne komme. Den første boka hans ble lansert der i 2017. Frelsesarmeen sto for salg av kaffe og kaker under arrangementet.

– I sommer en gang tenkte jeg at det kunne vært greit å lage et arrangement for meg selv, der jeg sitter for meg selv og håper på at det kommer noen inn døren. Men så begynte jeg å tenke, men det er jo så mange oppå her som skriver bøker, sier Ragnar Kokkvoll.

Han satte opp ei liste med 12 forfattere, men på grunn av koronarestriksjonene kunne ikke alle på listen bli med.

– Så tenkte jeg. Hvem er det jeg har lyst til å ha med? Så satte jeg opp den listen, som er hvor aktuelle de er, de må ha gitt ut helst i år eller andre halvdel av 2019. Det må være geografisk skille, prøve å få med noen fra Ålen, sier Kokkvoll.

Anne Linn Schärer kom opp som et første valgt når deg gjalt barnebøker.

– Hun var med på å trekke kjønnsandelen opp, og aldersammensteningen ned, sier Ragnar.

Forfatterne som deltok var:

Anne Linn Schärer som har utgitt barnebøkene «Papegøyen fra Amazonas» og «Ruskevær på Lilletun». Historiene fra Lilletun er et underfundig univers for barn og barnlige voksne. Anne Linn er opprinnelig fra Kvikne, nå bosatt på Røros, og har også flere musikk-prosjekt på samvittigheten.

Ragnar Kokkvoll har utgitt bøkene «På flukt» (2017) og «Et liv på prærien» (2020) som begge handler om den autentiske skjebnen til ei ung kvinne som fødte et barn i dølgsmål i 1895. Bøkene følger Sina Dale gjennom strabasiøse år både i Norge og siden i Canada, dit hun utvandret med familien.

Odd Langen har utgitt erindringsfortellingen «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». En oppvekst på Langen i Hådalen har gitt ham mange inntrykk, gjennom møter med den samiske befolke ingen. Minner som han har samlet i denne bokutgivelsen.

Ole Gunnar Folde og Hans Grønli har sammen utgitt «Børre Langelands Dagbok», fortellingen om multikunstneren fra Ålen som levde i perioden 1732 – 1820. Langelands liv og gjerning påkaller og fortjener oppmerksomhet, for hans virksomhet både som bonde, tenker klokkemaker og teknisk begavelse.

Annikki Øvergård er felles pseudonym for Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård. De har sammen skrevet romanseriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros». Sistnevnte serie blir på ialt 30 bøker. I desember lanseres forfatterparets nye serie, «Cathinkas Døtre», med handling fra Christiania 1888. De som besøkte bokmessen på lørdag fikk en forsmak på den nye serien.

+ En god støttespiller

av

Julegrana i Bergmannsgata og på Nilsenhjørnet står og skinner. Røros er vakkert pyntet til førjulstiden. Rammene for en trygg og hyggelig desember er lagt. Det som er pent på Røros blir i desember forsterket gjennom at det pyntes litt ekstra. Denne uken begynner Jul på Røros, der det blant annet blir ekstra gåsoner, og det legges opp til at folk kan aktivisere seg selv i julestaden.

Rørosbanken er en god støttespiller til Jul på Røros, og har bidratt med et betydelig beløp i økonomisk støtte. Det setter Visit Røros stor pris på. Rørosnytt møtte Lillian Sandnes i Visit Røros og banksjef i Rørosbanken, Even Kokkvoll etter julegrantenningen på lørdag.

– Det er hyggelig for oss å kunne være med å bidra. Det er noe med samspillet mellom næringsliv, Røros kommune, og oss som lokal sparebank at vi kan bidra med økonomi i det prosjektet, og sørge for at noen av de brikkene er på plass, sier banksjef i Rørosbanken, Even Kokkvoll.

Røros er vakkert pyntet til Jul på Røros. Foto: Tove Østby

Skolested Brekken (+)

av

Anders Sakrisvoll har registrert skolehistorien i Brekken, fra 1850-tallet og frem til i 2018. De eldste protokollene er fra skoleverket på 1850-tallet, den gang det var omgangsskole. Totalt har Anders registerter 58 skoleprotokoller. Det er fire protokoller fra omgangsskolen, dagbøker, skoleprotokoller og møteprotokoller. Han har dermed ei nesten komplett historie for skolene i Brekken kommune.

Etter formannsloven var det interesse for skolene. Sognepresten fikk i oppgave å administrere et frivillig undervisningstilbud. Et prestegjeld ble delt inn i skoledistrikt, og skoledistriktet ble delt inn i kretser som ble delt inn i roder. I rodene var det presten som administrerte et frivillig undervisningstilbud. Protokollen ble godkjent av presten.

I protokollene var det det mange rubrikker, bl.a. for hvor mange undervisningsdager det var. Undervisningen var rundt omkring på gårdene. I protokollene står også børnenes faglige kunnskaper.

Etter hvert ble det pliktig undervisningopplegg, da ble det kretstilsyn, og det ble et hus å være i. Men for mange barn var det fortsatt behov for omgangsskole.

Etter at det ble skoleplikt for barna, fra ca. 1870 ble det brukt to protokoller. Protokollene var ferdig trykt og klar til bruk. Den ene var ei dagbok der det ble notert fravær. Den som hadde ført boka attesterte. Skoleprotokollene inneholder også karakterer og navn på foreldrene til eleven.

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. Viken ble egen skolekrets og bygde eget skolelokale i 1880. Ved Aursunden var det i følge Anders evig strid og diskusjoner om de skulle bygge en eller to skoler. Skolestyret fikk i oppgave å bestemme hvor skolen skulle være, i 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd. Omgangsskolen fortsatte også hjemme.

Fra 1890 fikk ikke prestene så mye å si for skolene lenger, da ble det kretstilsynet som fikk mer å si.

I dag er det en skole i Brekken, Brekken oppvekst- og lokalsenter , som har i dag bibliotek, gymsal, svømmebasseng, ballbinge, skøytebane, akebakke, kunstgressbane og skiløyper. Det legges til rette for at barna skal kunne være aktive hele året.

Skoledagen varer fra klokken 09.00 – 14.40. Satsingsområdet til skolen er skriving. Helsesøster har arbeidsdag ved Brekken- og oppvekstsenter i oddetallsuker. Elevene får sin kulturskoleundervisning integrert i den ordinære skoledagen. Det er tett samarbeid mellom de to virksomhetene. Det er leksehjelp til alle elever før skoleslutt. Foresatte kan bestille skolefrukt til sine barn. Skolen har samiskundervisning i krle, samfunnsfag og K&H dette skoleåret. Virksomhetsleder er Monica Nilssen. Skolen har 1. til 7.trinn.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Anmeldelse av Air Leap kan skyldes misforståelse

av

Røros kommunes anmeldelse av Air Leap kan skyldes en misforståelse. I sin pressemelding i dag, skriver Røros kommune at de fikk bekymringsmelding fra Røros Hotell 19. november, etter at ansatte angivelig hadde snakket med besetningsmedlemmer som ikke hadde overholdt karantenetiden. I følge Air Leap ankom ikke besetningsmedlemmer fra selskapet Røros Hotell før 23. november, samme dag som Røros kommune sendte sin anmeldelse. Dermed kan det se ut som de personene som ansatte ved Røros Hotell snakket med ikke var besetningsmedlemmer hos Air Leap.

– Vår crew kom inte till hotellet i Röros förrän den 23 november på kvällen, hur kan då hotellet göra en orosanmälan till kommunen den 19 november? spør VD i Air Leap Jon Melkerson.

Air Leap tok over flyruta mellom Røros og Oslo samtidig som Covid 19 slo til. De første sju månedene har blitt helt annerledes enn forventet. Det norskeide selskapet med hovedkontor på Arlanda hadde store forventninger til den nye ruten. Det var også planer om flyrute mellom Røros og Stockholm.

Selskapet ble godt mottatt på Røros, og gjennomførte en rekke møter med sentrale aktører før oppstart. I perioden med strenge Covid 19-tiltak har entusiasmen på begge sider avtatt en del. Røros kommune var skeptisk til den midlertidige sammenslåingen med flyruta mellom Ørlandet og Oslo.

VD i selskapet Jon Melkerson sliter i motvind, og anmeldelsen fra Røros kommune gjorde det ikke letere.

– Jag tycker bara att hela affären är jättetråkig då vi från Air Leaps sida har gjort allt för att kunna bedriva flygtrafiken i enlighet med regelverket vilket är extremt krävande under Covid pandemin, sier Jon Melkerson til Rørosnytt

Uttalelse fra Røros kommune angående anmeldelsen av Air Leap

av

Pressemelding fra Røros kommune

Kriseledelsen i Røros kommune arbeider intenst for å holde Rørossamfunnet og regionen smittefritt. Det å ha kollektivtransport inn og ut av regionen som er innenfor covid-19-forskriften er helt avgjørende for å hindre importsmitte. Dette er også bakgrunnen for Røros kommune sin anmeldelse av Air Leap knyttet til brudd på covid-19-forskriften.

Anmeldelsen ble sendt mandag kveld 23. november etter at Røros kommune 19. november fikk en bekymringsmelding fra Røros hotell når det gjaldt mannskapet på Air Leap. Bekymringen omhandlet hvorvidt mannskapet fra Air Leap overholdt forskriften med karantene- og testbestemmelser. Kommuneoverlegen ringte Air Leap fredag 20.nov., og kommuneoverlegen fikk en tydelig forståelse av at selskapet ikke fulgte Covid-19-forskriftens bestemmelser for grensekryssing, og at de ikke hadde kunnskap om hvilke nasjonale bestemmelser som gjelder.

Tiden etterpå inklusive den påfølgende helg brukte Røros kommune til å få klarhet i saken fra Air Leap og få godkjente turnuser som må være i tråd med covid-19-forskriften. Dette innebar også arbeid med å få bekreftelse på testresultat som var godkjente for flyvning for unntak av innreisekarantene. Dette var ennå ikke på plass i løpet av mandag 23. november, og kriseledelsen besluttet derfor å gå til anmeldelse av flyselskapet. Undervegs i dette arbeidet har Røros kommune vært i løpende dialog både med Fylkesmannen (fylkeslege, jurister, beredskap), helsedirektoratet, helse- og omsorgsdepartementet, samferdselsdepartementet og politiet.

Kommuneoverlegen veiledet dem grundig om Covid-19 forskriften. Air Leap bestemte seg da for at unntaksbestemmelsen i kapittel 4, paragraf 6e gjaldt for dem. Det vil si unntak for karantene for samfunnskritisk personell. Dette ble drøftet med to jurister i Helsedirektoratet og med fylkeslegen, og det ble helt tydelig at de ikke kunne bruke denne paragrafen. Helsedirektoratet sa at flyselskapet er pliktig til å innrette sin drift etter forskriften, og de er ikke definert som samfunnskritisk personell.  Dette fikk Air Leap beskjed om, men de mente likevel at de skulle bruke denne paragrafen, til tross for tilbakemeldingen fra Røros kommune. Air Leap refererte også til unntaksbestemmelsen i paragraf 6g, som omhandler flypersonell. Men dette gjelder bare norsk flypersonell, noe de også fikk veiledning i, men som de ikke ønsket å ta til etterretning. Selskapet har i hele denne perioden fortsatt sine flyvninger. Røros kommune har aldri hatt lokale forskrifter. Det er utelukkende nasjonale føringer som er lagt til grunn for vurdringen, og det er derfor feilaktig av selskapet at de har henvist til lokale bestemmelser i Røros kommune som årsak til at de kansellerte flyvninger søndag 29. november.

Røros kommune veiledet dem også om paragraf 6b, det vil si arbeidstakere som krysser grensen hyppig, og dermed gjør at de kan defineres som «arbeidspendlere» i henhold til forskriften. Først ville de ikke bruke denne, da de var tydelige på at de ikke hadde mulighet til å pendle så hyppig. Men denne uken har de altså bestemt seg for at de ønsker å bruke denne paragrafen likevel. Den krever at flymannskapet kommer til Norge minimum 2 ganger i løpet av 15 dager, og tester seg hver 7. dag. Det har de i dag sendt en plan for, som er innenfor bestemmelsene.  

+ Air Leap følger vilkårene for å fly i Norge

av

Air Leap har fremlagt ny dokumentasjon for politi og kommuneoverlegen i Røros, som viser at selskapet følger retningslinjene for smittevern. Helsevesenet som har tatt de nye vurderingene, har funnet at flyselskapet nå følger de vilkår for å fly i Norge.

– Saken der Air Leap ble anmeldt til politiet for brudd på Covid19-forskriften er fortsatt under etterforskning selv om flyselskapet gjenopptar sine flygninger. Politiet ser alvorlig på brudd på Covid19-forskriften, da det kan medføre en potensiell spredning av viruset, sier Avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt

+ Full stopp i flytrafikken

av

Det foregår ingen ruteflyging mellom Røros og Oslo, etter at Air Leap ble anmeldt av Røros kommune for brudd på smittevernreglene. Saken er under etterforskning, og trolig vil det ikke gå rutefly før dette er endelig avklart. Det er Air Leap som har tatt beslutningen om å stanse flytrafikken, som en reaksjon på anmeldelsen.

– Vi fikk en henvendelse på tampen av forrige uke med bekymringer rundt mannskapet på Air Leap, om de har overholdt forskriften med karantenebestemmelsen, testing og så videre, sa Kjersti Forbord Jensås til Arbeidet Rett i går.

Avinor avventer også videre etterforskning.

– I saken rundt Air Leaps oppstart av flyging med SAAB 340 fom. 22/11 har vi ikke formidlet noen skriftlig bekymringsmelding til Røros kommune. Ifm. ruteoppstarten 22/11 har Avinor hentet inn råd om hvordan vi bør forholde oss mtp. smittevern. I den sammenheng kan det være at en bekymringsmelding levert oss tidligere, ble tema muntlig, for å få råd om hvordan en bør forholde seg smittevernmessig sett på flyplassen.  Den nevnte flyoperasjonen opphørte 20/11. Den nevnte bekymringen gjaldt avstand. Saken ble tatt opp med berørt selskap, sier lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS, Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

+ Ønsker å selge seg ut av slakteriet

av

Røros kommune ved kommunedirektør Kjersti Jensås ønsker å selge seg ut som eier av Røros Slakteri AS. Saken skal opp til behandling i formannskapet på torsdag.

– Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri AS. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som helt nødvendig å anbefale at Røros kommune ikke blir med på emisjonen i Røros Slakteri AS og videre at Røros kommune selger seg ut av selskapet, sier Jensås i saksinnlegget til formannskapet.

Røros Slakteri har varslet en aksjeemisjon for å øke kapitalen i selskapet etter et vanskelig år i 2019 har redusert egenkapitalen betydelig. I den forbindelse har Røros kommune som største eier fått tilbud om å tegne nye aksjer. I stedet så kan det se ut til at kommunen ender opp med å selge sine 9,97% av aksjene i selskapet.    

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

  1. Røros kommune takker nei til emisjonen med tegningsfrist 20.1.2021 i Røros Slakteri AS.
                           
  2. Røros kommune ved kommunestyrets eierrepresentant informerer Røros Slakteri AS om at kommunen ønsker å tre ut av eierskapet med bakgrunn i at selskapet opererer i et direkte konkurranseutsatt marked.
                           
  3. Kommunedirektøren får i oppdrag å gå i dialog med styret i Røros Slakteri om hvordan Røros kommune best kan avhende sine aksjer i selskapet slik at selskapet kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.
                           
  4. Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag å komme tilbake til kommunestyret med en egen sak om salg av aksjene i Røros Slakteri AS. Kommunestyret ber om at sakes fremmes så snart det finnes en aktuell kjøper for kommunens aksjer og senest den 31.12.2021. 

Saken skal opp til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet neste torsdag.    

Kjøper lokalmat i butikk som aldri før

av

Pressemelding fra Stiftelsen Matmerk:

Salget av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen har hatt en kraftig økning i 2020. – Slike tall har vi ikke sett før. Flere og flere i handler lokalmat og drikke i butikken, og økningen på 12,6 % er helt fantastisk, sier adm.dir. Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

Salget av lokalmat og drikke har hatt en betydelig vekst de siste årene. Veksten i år er så og si i alle kategorier av lokalmat. I tillegg vokser lokalmatsalget mer enn salget av mat i dagligvare generelt.- Salg av mat i dagligvare generelt øker med 9,6 %, mens salget av lokalmat og drikke øker med 12,6%, og er derfor den kategorien som vokser mest. Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,8 milliarder i Norge, forteller Sundqvist.

Kos og reiseliv er viktig 
I kategoriene øl, pølser, egg og is er veksten i dagligvarehandelen spesielt stor. Bl.a. har salget av lokalt øl steget med 27 % til underkant av 420 mill. Is har også en solid økning fra 114 mill til 195 mill – altså med over 70 %. Salget av røkt laks, ørret og gravlaks har en nedgang uten at vi foreløpig har noen årsaksforklaring på det. 

– Tallene er gledelige! Det kan se ut som om vi i disse koronatider er opptatt av å kose oss litt ekstra og lokalmat og drikke er jo den beste kosen. 70 % økning på lokalprodusert is er helt fantastisk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Spesielt i sommermånedene har det vært en solid økning i salg i butikk. 
– I år har vi nordmenn virkelig tatt i bruk Norge som ferieland og det merkes på lokalmatsalget. Lokalmat og reiseliv er en bra kombinasjon og vi nordmenn liker å smake oss gjennom landet vårt, fortsetter statsråden.

Trend i by og bygd
Tallene på lokalmatsalg ble overrakt statsråden i lokalmatavdelingen på Coop Mega Bislett. Coop Mega satser stort på lokalmat fra ulike ysteri og gårder i hele Norge. 
– Skal du lykkes med lokalmat må du gjøre jobben lokalt. Vi ser at de samvirkelagene som virkelig har gjort jobben, som Coop Nord-Vest og Coop Midt-Norge, har de høyeste salgsindeksene. Samtidig ser vi en stor økende trend på salg av lokalmat i storbyene. Så dette gjelder både bygd og by og for å svare på kundebehovet kommer vi i Coop Mega til å øke satsningen på lokalmat, sier Daniel Kyrre Pedersen, kjededirektør i Coop Mega.

Lokalmatprodusentene trenger støtten
– Pandemien er jo ikke over. Min klare oppfordring til alle som handler mat og drikke i Norge er: Kjøp norsk, støtt lokale produsenter og husk at lokalmat og drikke også er suverene julegaver. Når det er trygt igjen, bruk restauranter og reiselivsopplevelser. De trenger all den støtten de kan få fra oss forbrukere, forteller Sundqvist.

Manglende koronaeffekt 
Så må jeg presisere at tallene ikke tar full høyde for koronaeffekten. For storhusholdning, inkludert hotell og restaurant spesielt, slår disse først inn på neste års måling, sier Sundqvist og tilføyer:  – Vi vet jo at hotell og restaurantbransjen blør nå under koronaen, men vi har dessverre ikke målinger for 2020 på denne bransjen. Dette vil bli fanget opp ved neste undersøkelse, og da frykter vi for at den blir veldig negativ, avslutter Sundqvist.

Fakta om undersøkelsen:
Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.
Effecto Consulting og Nielsen har gjennomført årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk.
Tallene er hentet fra dagligvarekjedene, Bondens marked, REKO, spesialbutikker og gårdsbutikker og BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen)

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.