+ Julestemning på biblioteket

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Golfbane bedre enn dyrkamark til boligtomter

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Karanteneregler for arbeidstagere fra utlandet – presisering

Pressemelding fra Røros kommune

Vi får en del spørsmål om karantenereglene som gjelder for arbeidstakere som kommer fra områder med karanteneplikt. Vi håper at informasjonen under kan gjøre det enklere å forstå hvilke regler som gjelder for de ulike gruppene av arbeidstagere som kommer til Norge fra andre land akkurat nå.

Informasjonen under beskriver kun hovedtrekkene, og det er derfor viktig at den enkelte arbeidsgiver setter seg inn i reglene som gjelder for sine arbeidstakere.

Arbeidstakere som krysser grensen hyppig

Arbeids- og oppdragstakere som ankommer Norge fra et område i Sverige eller Finland med karanteneplikt, mer enn 1 gang i løpet av en 10-dagersperiode, er unntatt for innreisekarantene. Dette gjelder for eksempel personer som bor i Funäsdalen, og jobber på Røros og pendler daglig, eller mer enn en gang i løpet av en 1o-dagersperiode. Disse arbeidstakerne må ikke fremvise attest på negativ covid-19-test for å krysse grensen.

  • De skal teste seg i Norge hver 7. dag. På Røros tester de seg på faste dager hver uke hos Røros legesenter.
  • De har også fritidskarantene så lenge de oppholder seg i Norge. Det betyr at de ikke kan oppsøke seg andre steder enn arbeidsplassen sin. De kan for eksempel ikke gå i butikker på Røros.

Det er § 6-b i covid-19-forskriften som gjelder for denne gruppen arbeidspendlere.

Se detaljert informasjon som gjelder for arbeidstakere med hyppige grensepasseringer

Øvrige arbeidstakere som kommer fra et “rødt” land eller område

Den andre gruppen arbeidstakere er personer som kommer til Norge fra et “rødt” område for å utføre arbeid i en kortere eller lengre periode. Det vil si at de også bor i Norge i perioden de jobber her.

  • De må fremvise en attest på negativ covid-19-test når de kommer til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreisen. Uten en slik attest kan de bli nektet å krysse grensen.
  • De skal også være i karantene de 10 første dagene etter at de kommer til Norge.

Se detaljert informasjon om innreisekarantene ved ankomst til Norge fra røde/gule områder

Personer som er bosatt i EØS-land eller Sveits kan unntas innreisekarantene dersom:

  • de har testet negativt for covid-19 etter ankomst til Norge
  • testes hver 3. dag i 10 døgn etter ankomst til Norge
  • har opphold på enerom de 10 første døgnene i Norge
  • ikke har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå (se eget avsnitt under)
  • vi gjør oppmerksom på at de har fritidskarantene de første 10 døgnene.

Dette unntaket er gitt i § 6-c i covid-19-forskriften.

Personer fra røde områder med særlig høyt smittetrykk:

Blant de “røde” områdene finnes det områder med særlig høyt smittetrykk. Disse områdene finnes i en egen liste. Personer som kommer fra landene på denne listen kan ikke unntas fra karantenereglene.

Både kartet med røde områder og listen over områder med høyt smittetrykk, oppdateres jevnlig. Her finner du:

Myndighetene har varslet at listen vil bli oppdatert natt til lørdag 21. november 2020.

Røros museums- og historielag får årets kulturpris

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes kulturpris 2020 tildeles Røros museums- og historielag (RMH). De mottar kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager. 

90 år med kulturhistorie

Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.

Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer

Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.

I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.

Vi har med andre ord med en svært vital 90-åring å gjøre. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris!

Om kulturprisen

Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.

Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.

+ Positive til sommerfjøs

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Blomster den beste gaven

Annonsørinnhold

Rørosnytt er en kanal inn i lokal handel. I denne serien presenterer vi de ulike butikkene i gata og i dag har vi kommet til Mye rart.Rørosnytt er en kanal inn i lokal handel. I denne serien presenterer vi de ulike butikkene i gata og i dag har vi kommet til Fjellpryd.

Innholdsrik butikk

Annonsørinnhold

Rørosnytt er en kanal inn i lokal handel. I denne serien presenterer vi de ulike butikkene i gata og i dag har vi kommet til Røros Sport.

+ Gauldalsløypa til stor ulempe for reindrifta

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Bestilte bedre beslutningsgrunnlag

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Viderefører anbefaling om bruk av munnbind i samfunnet

Pressemelding fra FHI

Etter å ha oppdatert kunnskapsgrunnlaget for bruk av munnbind i samfunnet, viderefører Folkehelseinstituttet anbefalingen om bruk av munnbind i situasjoner hvor avstand ikke kan opprettholdes når smitterisikoen tilsier det.

Forskerne har benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020:

– Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind brukt i samfunnet kan beskytte mot smitte som gir luftveisinfeksjoner, men studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttende effekt. For effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet mangler vi god dokumentasjon, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter, forklarer overlege Didrik Frimann Vestrheim ved Folkehelseinstituttet.

Ulemper ved bruk av munnbind kan være risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av munnbindene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker.

To spørsmål var sentrale for anbefalingen: Hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet? Og hva er balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind?

Betinget anbefaling

– Vi anbefaler ikke bruk av munnbind i situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, sier Vestrheim.

Når det er mye smitte og ukontrollert spredning i samfunnet, bør bruk av munnbind vurderes. I slike situasjoner er det sannsynlig at fordelene er større enn ulempene, selv om det er usikkerhet rundt hvor stor effekt tiltaket har.

– Anbefaling bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales, fortsetter Vestrheim.

Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales.

– Men hvis hensikten er å beskytte brukeren, bør kun medisinske munnbind type II eller IIR anbefales. Dette kan for eksempel gjelde for personer i risikogrupper.

Det er viktig å understreke at munnbind ikke bør erstatte andre tiltak, avslutter Vestrheim.