Dag: 19. november 2020

+ Julestemning på biblioteket

av

Nisseles og digital Eventyrlig lørdag er to av tiltakene som i år kommer til å sette an julestemningen på Røros bibliotek.

– Vi ønsker på denne måten å bidra inn i Jul på Røros, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim ved biblioteket.

Leseaksjon

I år arrangerer biblioteket for første gang en liten leseaksjon de har valgt å kalle Nisseles. Der inviteres alle til å låne bøker, lese bøker og rapportere inn hvor mange bøker de har lest i perioden 1.desember til 20.desember. En lest bibliotekbok teller et lodd (det er kun bøker du har lånt på biblioteket som teller i denne lesekampanjen), så jo flere bøker du leser jo større vinnersjanse har du. 21.desember trekkes en vinner som får bibliotekets lille juleoverraskelse. For hver leste bok henges det også opp snøkrystaller i vinduene på biblioteket.  

Eventyrlig lørdag

Vanligvis er det Eventyrlig lørdag siste lørdag i måneden, et svært populært arrangement med liv og røre og trangt om plassen. Med de restriksjonene som er i landet vårt nå, har det ikke vært mulig å avholde Eventyrlig lørdag slik vi er vant til.  Derfor tyr biblioteket til en digital versjon også denne gangen. Da leser Mari Snortheim «Teskjekjerringa på julehandel». Dette som en liten aperitiff til Trøndelag Turneteaters Teskjekjerring-oppsetning på Storstuggu. 

Den kreative kan komme å fargelegge, klippe, brette og lime teskjekjerringas hus.

Sammen med bibliotekets juletre som lyser opp mørke ettermiddager, og et bra utvalg av julefilmer, julekalenderbøker og oppskrifter på årets juleribbe skulle dette være gode bidrag til det som ser ut til å bli den noe spesielle julen år 2020.

+ Golfbane bedre enn dyrkamark til boligtomter

av

I arbeidsmøtet i planutvalget i dag ble spørsmålet rundt hvilke sentrumsnære områder man kan bruke til boligtomter tatt opp til debatt. Kristoffer Tamnes (Sp) mener Golfbanen fremdeles er bedre til boligtomter enn dyrka mark.

Kristoffer Tamnes intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

– I det som ble diskutert her så var det snakk om jordet mellom Vola og Langseth og sett opp mot golfbanen og potensialet for antall tomter, så er det mer naturlig å se på en flytting av golfbanen, sa Tamnes.

Karanteneregler for arbeidstagere fra utlandet – presisering

av

Pressemelding fra Røros kommune

Vi får en del spørsmål om karantenereglene som gjelder for arbeidstakere som kommer fra områder med karanteneplikt. Vi håper at informasjonen under kan gjøre det enklere å forstå hvilke regler som gjelder for de ulike gruppene av arbeidstagere som kommer til Norge fra andre land akkurat nå.

Informasjonen under beskriver kun hovedtrekkene, og det er derfor viktig at den enkelte arbeidsgiver setter seg inn i reglene som gjelder for sine arbeidstakere.

Arbeidstakere som krysser grensen hyppig

Arbeids- og oppdragstakere som ankommer Norge fra et område i Sverige eller Finland med karanteneplikt, mer enn 1 gang i løpet av en 10-dagersperiode, er unntatt for innreisekarantene. Dette gjelder for eksempel personer som bor i Funäsdalen, og jobber på Røros og pendler daglig, eller mer enn en gang i løpet av en 1o-dagersperiode. Disse arbeidstakerne må ikke fremvise attest på negativ covid-19-test for å krysse grensen.

  • De skal teste seg i Norge hver 7. dag. På Røros tester de seg på faste dager hver uke hos Røros legesenter.
  • De har også fritidskarantene så lenge de oppholder seg i Norge. Det betyr at de ikke kan oppsøke seg andre steder enn arbeidsplassen sin. De kan for eksempel ikke gå i butikker på Røros.

Det er § 6-b i covid-19-forskriften som gjelder for denne gruppen arbeidspendlere.

Se detaljert informasjon som gjelder for arbeidstakere med hyppige grensepasseringer

Øvrige arbeidstakere som kommer fra et “rødt” land eller område

Den andre gruppen arbeidstakere er personer som kommer til Norge fra et “rødt” område for å utføre arbeid i en kortere eller lengre periode. Det vil si at de også bor i Norge i perioden de jobber her.

  • De må fremvise en attest på negativ covid-19-test når de kommer til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreisen. Uten en slik attest kan de bli nektet å krysse grensen.
  • De skal også være i karantene de 10 første dagene etter at de kommer til Norge.

Se detaljert informasjon om innreisekarantene ved ankomst til Norge fra røde/gule områder

Personer som er bosatt i EØS-land eller Sveits kan unntas innreisekarantene dersom:

  • de har testet negativt for covid-19 etter ankomst til Norge
  • testes hver 3. dag i 10 døgn etter ankomst til Norge
  • har opphold på enerom de 10 første døgnene i Norge
  • ikke har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå (se eget avsnitt under)
  • vi gjør oppmerksom på at de har fritidskarantene de første 10 døgnene.

Dette unntaket er gitt i § 6-c i covid-19-forskriften.

Personer fra røde områder med særlig høyt smittetrykk:

Blant de “røde” områdene finnes det områder med særlig høyt smittetrykk. Disse områdene finnes i en egen liste. Personer som kommer fra landene på denne listen kan ikke unntas fra karantenereglene.

Både kartet med røde områder og listen over områder med høyt smittetrykk, oppdateres jevnlig. Her finner du:

Myndighetene har varslet at listen vil bli oppdatert natt til lørdag 21. november 2020.

Røros museums- og historielag får årets kulturpris

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes kulturpris 2020 tildeles Røros museums- og historielag (RMH). De mottar kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager. 

90 år med kulturhistorie

Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.

Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer

Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.

I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.

Vi har med andre ord med en svært vital 90-åring å gjøre. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris!

Om kulturprisen

Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.

Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.

+ Positive til sommerfjøs

av

I formannskapet i dag ble det vedtatt å støtte Kalsa gårdsbakeri med 151.003 kroner til å restaurere sommerfjøset på gården. Formell søker for Kalsa er Geir Magne Ryttervoll.

Saksopplysninger:
Kalsa gårdsbakeri holder til på gården Kalsa ved Aursunden. Bedriften driver produksjon og
salg av tradisjonelle bakervarer i tillegg til gårdsutsalg og kafe. Bedriften er medlem av
Rørosmat SA og produktene Kalsa leverer distribueres igjennom de i tillegg til at de deltar
på andre arenaer der det fortsatt er mulig grunnet CV-19 pandemien.

De ekstraordinære midlene til kommunale næringsfond kommer fra staten og ut til
kommunen igjennom Trøndelag fylkeskommune. Søknader til de ekstraordinære midlene
skal leveres via søkeportalen til Regionalforvaltning.

– Vi har et gårdsbakeri med kafè i Såmmårstuggu og ønsker å restaurere ferdig
Såmmårfjøset for å servere tradisjonsmat i historiske omgivelser.
Gjennom å sette våre gjester over 150 år tilbake i tid, vil vi skape nye opplevelser og tilbud
som vil øke vår omsetning. Vi vil servere tradisjonsmat i fjøset fra 1862.
For å få til dette må vi sette i stand og oppgradere sommerfjøset, og utvikle aktivitetstilbud.
Prosjektet handler derfor både om å istandsette og oppgradere sommerfjøset, og å skape
nye produkter og aktiviteter. Bygging av HC-WC i område er del av prosjektet, sier Kalsa gårdsbakeri i søknaden.

Saksvurdering:

Søknaden er rettet til Røros kommune og mottatte covid-19 midller fra staten via
fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.

Formell søker er Geir Magne Ryttervoll, org.nr 970991956 som er et enkeltpersonforetak.
Han er eier av eiendommen som Kalsa gårsdsbakeri (heretter kalt Kalsa) ønsker å leie for
videreutvikling av sitt konsept innen servering, produksjon og opplevelser innenfor lokalmat
og gårdsturisme.

Innstilling:

  1. Resterende tilgjengelige midler i Covid-19 fondet under forutsetning av at tidligere
    innstillinger vedtas, kr 151.003, – innvilges Geir Magne Ryttervold.
    a. Dersom resterende tilgjengelig beløp på Covid-19 fondet er høyere enn kr 151.003, –
    men begrenset oppad til maksimalt kr 250.000, – innvilges mellomværende beløp Geir
    Magne Ryttervold.
  2. Tilsagnet forutsetter at det opprettes en gjensidig uoppsigelig leieavtale mellom Geir
    Magne Ryttervold, org.nr 970991956 og Kalsa gårdsbakeri AS, org.nr 821 087 112
    med minimum 5 / fem års bindingstid. Dette er en forutsetning for enhver utbetaling
    av tilskuddsmidler og må vedlegges utbetalingsanmodning.
  3. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader ifølge finansieringsplan
    når Røros kommune har mottatt og godkjent utbetalingsanmodning.
  4. Utbetalingen kan alternativt deles i følgende deler
  • kr 50.000, – ved innkjøp av dører, vinduer og andre materialer
  • kr 50.000, – ved ferdigstillelse innvendige snekkerarbeider
  • kr 51.003, – ved ferdigstillelse av prosjektet i sin helhet
    a. Dersom det totale tilsagnet overstiger kr 151.003, – utbetales mellomværende
    beløp sammen med sluttutbetaling for prosjektet.

5. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må
være mottatt innen denne dato. Dersom anmodning ikke er mottatt innen denne
dato bortfaller tilsagnet.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Gauldalsløypa til stor ulempe for reindrifta

av

Fylkesmannen har nå avgitt samlet uttalelse til snøscootertrasen – Gauldalsløypa – i Holtålen kommune. Konklusjonen er nedslående for snøscooterentusiastene: Gauldalsløypa til stor ulempe for reindrifta.

Det var i september i år at formannskapet i Holtålen kommune vedtok å legge saken om Gauldalsløypa ut til offentlig ettersyn. Fylkesmannen har, som sektormyndighet, fått saken til uttalelse og har samlet fagavdelingenes merknader. Det er ikke første gang Gauldalsløypa er til behandling. Forrige gang opphevet Fylkesmannen kommunens vedtak på grunn av mangler i det miljøfaglige grunnlaget for saken og inhabilitet i Holtålen kommune.

Nå er altså saken ute på ny høring, og Fylkesmannen har nå avgitt samlet uttalelse til snøscootertrasen.

Til stor ulempe for reindrifta

Reindriftsavdelingen var også kritisk til Gauldalsløypa da den var til behandling første gang hos Fylkesmannen. Løypa ble under tvil likevel godtatt fra avdelingens side, på vilkår om nedkortet åpningstid og fordi man så at reindrifta var gitt en rett til å stenge løypa ved behov. Håpet var at dette skulle gjøre at løypa ikke medførte vesentlig ulempe for reindriften.

Basert på erfaring og kunnskap etter vinteren 2019/2020, vurderer reindriftsavdelingen at retten til å stenge løypa, ikke er et tilfredsstillende tiltak for å forhindre vesentlig skade eller ulempe for reindriften.

Bakgrunnen for denne vurderingen er dels at Fylkesmannen i Nordland har kommet til samme konklusjon når det gjaldt distriktenes adgang til å stenge løyper, i sin klagesaksbehandling av sammenlignbare løyper i Selbu kommune. Fylkesmannen i Nordland fastslo at det å legge et slikt ansvar på reinbeitedistriktet vil være til vesentlig ulempe for reindriften. Reindriftsavdelingen legger også vekt på reinbeitedistriktets negative erfaringer med stengning av løypa vinteren 2019. Utøverne har gitt signaler om de i fremtiden vil vegre seg å benytte denne retten, noe om i praksis vil si at tiltak ikke virker.

Av den grunn fraråder reindriftsavdelingen at løypa opprettes, og varsler at et positivt vedtak i saken blir påklaget.

+ Bestilte bedre beslutningsgrunnlag

av

I formannskapet i dag gikk det en bestilling fra ordfører Isak Busch og formannskapet til kommuneadministrasjonen om å gi politikerne et bedre grunnlag for beslutningen om man skal gå videre med Verket som barnehage.

– Vi vet at det er krevende å finne areal til barnehage på Røros og vi trenger å undersøke til alternativene som finnes. Derfor har vi bedt administrasjonen om å se på hva som er mulig for oss å få til og om Verket er et reelt alternativ, sier Busch.

https://vimeo.com/481222567
Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Kommuneadministrasjonen vil se på fakta rundt økonomi og tidsbruken i prosessen videre, ikke på et eventuelt innhold i barnehagen og hvor mange avdelinger man skal ha. For Busch og flere er det viktig med fortgang i prosessen. 

– Jeg tror vi har et tilstrekkelig faktagrunnlag for å ta en beslutning rundt Verket på nyåret, sier han.

Viderefører anbefaling om bruk av munnbind i samfunnet

av

Pressemelding fra FHI

Etter å ha oppdatert kunnskapsgrunnlaget for bruk av munnbind i samfunnet, viderefører Folkehelseinstituttet anbefalingen om bruk av munnbind i situasjoner hvor avstand ikke kan opprettholdes når smitterisikoen tilsier det.

Forskerne har benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020:

– Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind brukt i samfunnet kan beskytte mot smitte som gir luftveisinfeksjoner, men studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttende effekt. For effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet mangler vi god dokumentasjon, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter, forklarer overlege Didrik Frimann Vestrheim ved Folkehelseinstituttet.

Ulemper ved bruk av munnbind kan være risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av munnbindene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker.

To spørsmål var sentrale for anbefalingen: Hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet? Og hva er balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind?

Betinget anbefaling

– Vi anbefaler ikke bruk av munnbind i situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, sier Vestrheim.

Når det er mye smitte og ukontrollert spredning i samfunnet, bør bruk av munnbind vurderes. I slike situasjoner er det sannsynlig at fordelene er større enn ulempene, selv om det er usikkerhet rundt hvor stor effekt tiltaket har.

– Anbefaling bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales, fortsetter Vestrheim.

Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales.

– Men hvis hensikten er å beskytte brukeren, bør kun medisinske munnbind type II eller IIR anbefales. Dette kan for eksempel gjelde for personer i risikogrupper.

Det er viktig å understreke at munnbind ikke bør erstatte andre tiltak, avslutter Vestrheim.

+ Vidunderlig støtte til Frk. Martin

av

I formannskapet i dag ble Frk. Martin AS tildelt 36 875 kroner for å utvikle en strategi på digital synlighet for butikken Vidunderlig i Kjerkgata.

Saksopplysninger:
Vidunderlig selger undertøy, nattøy og badetøy i høy kvalitet fra sine lokaler i Kjerkgata på
Røros. Bedriftens hovedmålgruppe er voksne kvinner. Salg og direkte kundeoppfølging i
butikk er den viktigste aktiviteten, i tillegg selger bedriften varer via egen nettbutikk og
bruker sosiale medier (Facebook og Instagram) til markedsføring. Bedriften er medlem i
Røros Handelsstands Forening og deltar aktivt på arrangement og aktiviteter i regi av
foreningen.

De ekstraordinære midlene til kommunale næringsfond kommer fra staten og ut til
kommunen igjennom Trøndelag fylkeskommune. Søknader til de ekstraordinære midlene
skal leveres via søkeportalen til Regionalforvaltning.

Mål med prosjektet er et kvalitetsløft av vår markedsstrategi for å oppnå mer effektiv
markedsføring av bedriften og dermed økt lønnsomhet og økt besøkstrafikk i butikken i
Kjerkgata. For å oppnå dette skal vi gjennomføre et skreddersydd opplæringsprogram i
digital synlighet, markedsstrategi og segmentering, fulgt av utforming og iverksetting av ny
strategi, inkludert testgjennomføring av nye markedstiltak og kvalitetsløft på våre digitale
plattformer i tråd med strategiens prioriteringer.

Saksvurdering:
Søknaden er rettet til Røros kommune og mottatte covid-19 midler fra staten via
fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene. Selskapets juridiske navn er Frøken Martin AS (heretter FMAS), men utad så blir butikken benevnt som «Vidunderlig».

FMAS er en undertøysbutikk lokalisert i øvre del av Kjerkgata og er en viktig del av det
helhetlige gatebildet og bredden av handelstilbudet i gata. Nåværende eier Ingunn Haugseggen flyttet tilbake til Røros og tok over butikken 01.11.2017. Hun har tidligere arbeidserfaring fra oljerelaterte selskap og regnskap.

Det ble gjennomført en omprofilering av butikken den 31.10.2019 som omfattet en
profilendring fra «Frøken Martin» til «VidUNDERlig». Konseptet med undertøy er det
samme, men navnet gjenspeiler butikkens vareutvalg i det nye navnet med uthevet UNDER
i Vidunderlig.

Fra et handelsperspektiv og for Røros vurderes det at en undertøysbutikk med hovedutvalg
for dame er en viktig del for å opprettholde attraktiviteten med å være en helhetlig handelsog reiselivsdestinasjon. Det at man kan tilby et bredt og helhetlig vareutvalg i lokalt
gatebilde er noe som styrker Røros som en totalopplevelse både for tilreisende og
fastboende.

Det at man tilrettelegger for en strategi og utvikling innen netthandel ser man på som viktig
dersom bedriften skal kunne opprettholde framtidig nødvendig omsetning, og kunne
imøtekomme markedskonkurransen og fortsatt være en levedyktig bedrift.

Innstilling:

  1. Det innvilges kr 36.875, – i tilskudd til Frøken Martin AS.
  2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader ihht prosjektplan når
    Røros kommune har mottatt og godkjent utbetalingsanmodning.
  3. Utbetalingen kan deles i 2 deler etter gjennomførte dokumenterte prosesser.
  4. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må
    være mottatt innen denne dato. Dersom anmodning ikke er mottatt innen denne
    dato, bortfaller tilsagnet.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Eiendomsskatt igjen

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis (H)

I budsjettforslaget for 2021 ligger det en omlegging av eiendomsskattens verdigrunnlag. Lokale takster fra 2018 foreslås byttet ut til Skatteetatens boligverdi for boliger. Dette gir utslag for stort sett alle boligeiere. I snitt vil eiendomsskatten for boliger øke med ca. 12%. Hvor stor endringen blir for hver enkelt er avhengig av Skatteetatens verdivurdering som baseres seg på SSB sine tall.

Jeg har lest intervjuet på Rørosnytt med økonomisjefen. Grunnen for å legge om, er å opprettholde eiendomsskatteinngangen for 2021 kan vi lese.

Men det er for enkelt å skylde på regjeringen og Granavolden-erklæringen som kom i januar 2019. Jeg å forklare hvorfor.

Taksering fører til en takst, et beløp. Dette er verdigrunnlaget/beregningsgrunnlaget som brukes på ulike måter. Noen eksempler:

  • Når en skal søke boliglån kan en som regel ikke få mer enn 85% lån av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget
  • Du betaler som regel en lavere rente når du låner ikke mer enn 50% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget
  • Skatteetaten bruker 25% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget for å komme til ligningsverdien for primærboligen din (så blir dette igjen korrigert med en individuell gjeldsreduksjonsfaktor) for ligningsverdien. For sekundærboligen brukes 90% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget

Røros Kommune visste at det mest sannsynlig ville komme et krav om å legge inn en reduksjonsfaktor på 30 prosent før eiendomsskatten beregnes. Slik jeg forstår valgte Røros kommune i stede å redusere sine takster med 30 prosent. 

Promillereduksjon eller 30% reduksjon av beregningsfaktor som i ovenstående eksempler hadde vært det som skulle har blitt gjort. Ikke reduksjon av selve takstene!

Alle kan gjøre feil, men det er viktig at fakta kommer på bordet og at skylden adresseres riktig om den skal adresseres i det hele tatt.

Røros Høyre har vært tydelig på at vi ønsker å avvikle eiendomsskatten over 2 kommunestyreperioder. En økning av eiendomsskatt er derfor ikke ønskelig og er i strid med Røros Høyre sin valgløfte.  For 2020 var det opprinnelige beløpet kommunen skulle få inn på eiendomsskatt kr. 35.700.750,- (kilde: budsjett 2020 og 2. tertialrapport 2020) dette blir av ulike årsaker nedjustert til ca. kr. 33.530.000,-. Det er allerede en flott reduksjon. I Røros Høyres sitt alternative budsjett som publiseres før budsjettbehandling 26. november blir det lagt inn ytterlige reduksjon av eiendomsskatteinngangen.  Om vi får gjennomslag for det er det 10 av de øvrige 23 kommunestyrerepresentanter som bestemmer!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.