+ Vedtok historisk utviklingsplan

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Svarte på spørsmål om selvmord

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

De glemte heltene

Leserinnlegg av Ivar Østby

Nå er det lett å irritere seg over at busstreiken rammer. Regjeringa har privatisert og oppstykket togbanen til det punktet hvor AtB, for mange, var det eneste alternativet for reise i Trøndelag. Når dette tilbudet da faller ut, er det mange som mistet sin eneste reisevei til Trondheim.
Nettopp, og jeg kan nesten ikke tydeliggjøre dette nok, da er det så ubeskrivelig viktig å støtte denne streiken.

Jeg har selv tatt buss fra og til Trondheim ukentlig siden det ble lov, og jeg har hver eneste gang hatt en hyggelig og kompetent sjåfør i førersetet. Det er lett å glemme, for man har kanskje ikke som vane å slå av en prat på rutebussen, men bussjåførene har utgjort en enorm bærebjelke i kampen mot pandemien. De har stått som frontlinje, og taklet alt fra virus og utidige passasjerer til dårlige veier og uvær. 

De er, og jeg mener det fra bunnen av mitt hjerte, helter. 

Situasjonen er nyansert, men ikke helt som man kanskje skulle tro. Det er nemlig ikke slik at det er 100% busselskapene og fylkene sin skyld at sjåførene nå er tvunget til streik. Mange fylker og busselskaper har brent lyset i begge ender for å drifte busser på en forsvarlig måte når pandemien var som verst. De driftet både doble og halvfulle busser; i hver eneste av de bussene satt det en sjåfør.

Nå er det på tide at regjeringa tar ansvar. Fylkeskommunene har nok i stor grad lyst til å ettergi kravene fra sjåførene, men for at det skal skje må de ha penger. Dette er en situasjon man egentlig kunne vært foruten om Høyre og kompani bare hadde utlevert en krisepakke til fylkene i starten av pandemien, men nå sitter vi her og ser på konsekvensene av deres dårlige styring. 

Støtt streiken! Disse sjåførene er fenomenale mennesker som fortjener alt godt. Fylkene må heller ikke demoniseres; de gjør sitt beste. Her er det rett og slett Erna som må ta ansvar!

Støtter dubbing av Mamma Mu til nord- og sørsamisk

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet bevilger 300 000 kroner i støtte til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) til å dubbe animasjonsfilm om Mamma Mu til nord- og sørsamisk. 

Filmen om Mamma Mu er basert på de kjente, svenske bøkene om den uvanlige kua Mamma Mu, og animasjonsfilmen er ment for de minste barna. Den nye filmen om Mamma Mu skal ha premiere i januar 2021.

ISFI vil dubbe filmen til nord- og sørsamisk og premieren skal være samtidig som filmen på originalspråk. ISFI er i dialog med Mamma Mu-produsenten om å få til en avtale som går ut på å kunne vise samiske versjoner av filmen på alle plattformer, også stream. 

– Prosjektet gir en unik mulighet til å lansere en langfilm for barn på både nord- og sørsamisk samtidig som filmen kommer ut på kino, noe som vil være med på å synliggjøre de samiske språkene og gi samiske barn mulighet til å se film på sitt eget språk i en større kinosal, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

ISFI er også i dialog med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) om å sette opp de samiske versjonene av filmen på deres utekino i januar 2021. 

Direktør i ISFI Anne Lajla Utsi synes det er viktig at det dubbes nye barnefilmer og animasjoner til samiske språk, og at dette arbeidet prioriteres.

– Vi er veldig takknemlige for denne støtten. Den bidrar til at våre barn kan se filmer på sitt morsmål. Det finnes veldig få barnefilmer og -programmer på samisk og derfor er det viktig at denne type språkarbeid prioriteres. Det løfter statusen til samiske språk, spesielt fordi vi skal dubbe denne animasjonsfilmen også til sørsamisk, sier Utsi.

ISFI skal produsere den nordsamiske dubbingen i Kautokeino, og i samarbeid med Bautafilm AB produsere den sørsamiske versjonen i Tärnaby i Sverige. 

– Prosjektet anses å være en utvikling av både ISFI og Bautafilm når det kommer til fremtidig samarbeid for dubbing av filmer til sørsamisk, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Bevilgningen gis over ordningen Institusjonsutvikling.

Pasienter og pårørende må medvirke mer

Kronikk av: Kenneth Ledang, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag

Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt sterkere grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har.

Fylkesmannen har som ett av sine oppdrag å stimulere helse- og omsorgstjenestene til å ta i bruk verktøy for innhenting av brukererfaring og brukertilfredshet og at brukermedvirkning ivaretas i lokal tjenesteutvikling. 

Den løsningen som mange velger er spørreskjema som fylles ut én gang pr. år og sendes til ledelsen. Sjelden eller aldri kommer resultatene tilbake til tjenesteutøverne og pasientene, eller blir brukt til konkret forbedringsarbeid. Organisasjoner som nyttiggjør seg brukernes erfaringer på en mer systematisk måte kan vise til økt effektivitet og bedre kvalitet på tjenestene.

For å nå målet om økt brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten, må kvaliteten, frekvensen, relevansen og systematikken på brukerinvolveringen økes. 

Kommuner og HF bør bygge opp et transparent system for brukerinvolvering, både på individ, gruppe- og systemnivå. Brukerinvolveringen må gå tydelig frem av kommunens kvalitetssystem. Hvor ofte skjer det? 

Kvalitetssystemet bør inneholde en systematisk oversikt over teori, metoder og ressurser som gjør det enklere å bringe inn brukererfaringene. Et kvalitetssystem som innbefatter dette, vil senke terskelen for å involvere brukere.

Målet må være at tjenestetilbudene i langt sterkere grad enn hva tilfellet er i dag reflekterer behovet og forventningene pasienter og pårørende har. I dag skjer dette i alt for liten grad. 

Hvordan gjenspeiles behovene og forventningene brukerne har i det kommunale planverket? Hvordan sikres at behovene og forventningene gjenspeiles i den praktiske utforminga av de kommunale tjenestetilbudene?

Kommunene bør ha en mer aktiv holdning til rekruttering og opplæring av brukerrepresentanter, slik at de kan bidra med relevante erfaringer. I denne opplæringen må brukerne få tilstrekkelig informasjon om kommunale planstrategier, slik at de har mulighet for å sette seg inn i hvordan fremtidige løsninger vil påvirke pasienter og pårørende. Brukerne må involveres i alle stadier i forbedringsprosesser. 

Høsten 2019 fikk «Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling» (KBT) godkjent en egen fagskoleutdanning for erfaringskonsulenter på 60 studiepoeng. I høst kom de i gang med undervisningen. Ca 40 studenter er nå i gang med opplæring om blant annet etikk, recovery og hvordan de kan bruke sine egne erfaringer i jobber innen helse og rus. 

Det må etableres ulike metoder for innhenting av brukererfaringer, tilpasset ulike brukergrupper. Det må også gis tilbud om bistand i forbindelse med innhenting av brukererfaringer i form av for eksempel intervjuer eller fokusgrupper. 

Innsamling av pasienter/pårørendes, og eventuelt ansattes, erfaringer til bruk i systematisk forbedringsarbeid kan gjøres på mange forskjellige måter og ved bruk av ulike verktøy:

  • Fokusgruppeintervju med eller uten opptak av lyd/bilde
  • Spørreskjema
  • Intervju
  • Fortellinger
  • Brukere som intervjuer andre brukere
  • Brukere som videofilmer egne pasientforløp og kartlegger sårbare/utsatte punkter
  • Brukere og ansatte lager flytskjema over pasientforløp sammen

+ Ingen skolebuss fra mandag

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Oppdatering om smittesituasjonen på Røros

Pressemelding fra Røros kommune:

Informasjon om situasjonen på Røros, torsdag 24.09.2020 kl 15.00

Dette vet vi

Vi vet at bussen med de 33 smittede passasjerene var på Røros fra klokken 12.10 til ca. 15.00, fredag 18. september.

Etter opplysninger fra busselskapet vet vi at de har besøkt flere butikker og kaféer i Røros sentrum. Vi ber alle som har vært i Røros sentrum på fredag være oppmerksom på symptomer.

Vi anser smittefaren på Røros som høy nå

Vi ber alle våre innbyggere og besøkende om å være oppmerksom på symptomer.

Ha lav terskel for å bestille test dersom du får symptomer – også ved lette symptomer.

Følg smitterådene nøye. Vask hender, bruk håndsprit, hold avstand til andre, og blir hjemme når du er syk eller har symptomer.

Butikker og kaféer kan holde åpent

Det er ingen grunn til at butikker og kaféer skal stenge nå. Dette er i samråd med FHI, som vi nå jobber tett sammen med.

Personer som er symptomfri trenger ikke å være i karantene. Personer som har symptomer skal være i karantene når de er testet.

Vi tester bredt nå, og det er det som er riktig strategi for å oppdage smitte.

Vi venter nå svar på tester. Informasjon vil holdes løpende oppdatert.

Kriseledelsen møtes i dag om situasjonen videre

Pressemelding fra Røros kommune:

Kriseledelsen i Røros kommune er innkalt til et møte i dag for å få oversikt over situasjonen.

Det er viktig for oss å trygge folk på den videre situasjonen. Vi kommer til å legge ut oppdatert informasjon etter møtet i kriseledelsen i dag.

+ Kommunen på ny hushandel

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Givergleden lar seg ikke stoppe av virus!

Leserbrev fra Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:

Frivilligheten har mistet mange av arenaene vi vanligvis er på under koronaepidemien. Årets Demensaksjon til inntekt for forskning og lokal innsats for de som rammes av demenssykdom, måtte bli annerledes. På denne tiden pleier våre medlemmer i røde vester å gå med bøsse. I likhet med TV-aksjonen senere i høst, er det ikke mulig i år. 

Men givergleden lar seg ikke stoppe. Penger strømmer inn på Vipps 2216 og andre digitale løsninger. Det er ennå alt for tidlig å si hva resultatet blir.  Men til alle de mange tusen som allerede har bidratt vil vi si tusen takk!  

Givergleden er stor, og det betyr mye. Skal vi komme videre med forskning som kan bidra til behandling for demenssykdom, trengs det penger. Mye spennende skjer på demensforskningsfronten. Det har kommet nyheter om ny kunnskap om forebygging og medisiner er i siste fase av utprøving. I Norge har vi fremragende forskingsmiljøet på demens flere steder i landet. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser, er bare ett eksempel på fremragende demensforskning her i Norge. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi vet hvor tøft det er å leve med demens, også for de pårørende. Mye kan gjøres for å gi mennesker med demens et best mulig liv, men til syvende og sist er det er bare forskning som kan stoppe alzheimer og andre demenssykdommer. 

Tusen takk for giverglede og pågangsmot i dette året som er annerledes på alle måter! 

Hilsen Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen