Underfinansieringen av helsesektoren fortsetter

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Mot ny innsamlingsrekord

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

– Tar ikke høyde for lokale vurderinger

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Første gang det arrangeres sørsamiske språkforskningsdager – Maja Lisa Kappfjell er storfornøyd

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Snart er disse sedlene ugyldige

Pressemelding fra Dinero:

De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.

Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.

Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.

– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no

Gamle sedler kan veksles inn i ti år

Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.

Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.

Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.

Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.

Sedler med prisvinnende design

Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.

Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.

Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.

Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene. 

– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.

De nye sedlene kom 18. oktober i fjor. Foto: Norges Bank

Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger

Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».

– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.

Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene. 

– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.

Det dårligste statsbudsjettforslaget hittil

Pressemelding fra Sametinget:

Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, tatt prisjustering i betraktning. Sametingsråd Henrik Olsen er svært skuffet over tallene. – Det er en kraftig realnedgang. Det blir noen smertefulle budsjettforhandlinger framover, sier Olsen.

Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte 518 861 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 15,8 millioner kroner fra 2019. Inkludert i dette forslaget er en bevilgningsøkning på 13 millioner kroner til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, midlene skal gå til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing.

– Økningen totalt er på 15,8 millioner kroner, eller 3 prosent, men 14 millioner kroner av dem er øremerket. Når vi tar bort øremerkede midler sitter vi igjen med 0.32 prosent i vekst, som skal dekke pris- og lønnsjustering. Det er en kraftig realnedgang på 12 millioner kroner, som gjør at vi må gjøre drastiske grep. Dette vil bety knallharde budsjettforhandlinger, sier Olsen.

Olsen sier at dette budsjettet vil få alvorlige negative konsekvenser for Sametingets egen politiske og administrative drift, samt alle institusjonene som sorterer under Sametingets portefølje. 

– Dette vil få alvorlige konsekvenser for samiske museer, samiske språksentre – alle de samiske institusjonene som vi finansierer, i tillegg til Sametingets drift. Det er også en kraftig overstyring av Sametingets sjølstyre og hensikten med den den nye budsjettordningen. Regjeringen har her prioritert hvor vi skal øke, og overlater til Sametinget å måtte kutte tilsvarende andre steder i budsjettet, sier Olsen.

Allerede før helgen kom det en budsjettlekkasje som viser at det settes av 15 millioner kroner til samiske digitale læremidler. Tallene fra i dag viser også at det satses på oppfølging av Hjertespråket. Sametinget har dermed fått gjennomslag for disse budsjettbehovene. 

– Det er positivt med disse økningene, men i bunn og grunn viser dette budsjettet en reell nedskalering av samisk virksomhet over hele linja, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Frykter jakta rammes av kjøttskam

Pressemelding fra Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund:

Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund frykter at jakt i Norge rammes av misforstått kamp for klima og dyrevelferd.

– Jeg er redd en miks av klimafundert kjøttskam kan stille jegerne i vanry. Det vil å så fall være en gedigen misforståelse med motsatt effekt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Mer klimavennlig kjøtt

Norge er regnet for å være blant de beste i verden på god dyrevelferd og lite klimaavtrykk i sin kjøttproduksjon. Statskogs fagsjef mener at mer viltkjøtt vil gi et ekstra positivt utslag på miljøbelastningen.

En gjennomsnittsnordmann spiser knapt halvannen kilo viltkjøtt i året, etter at jegerne har gått milevis i skog og fjell for å felle vilt som har beitet på naturlige vekster og bær ute i marka.

– Jakta er viktig for folkehelsa, kjøttet er veldig sunt og vi høster av et klimavennlig overskudd i naturen, sier Breisjøberget.

Vil ha mer jakt

Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Espen Farstad, har også måttet forsvare jakt mot kjøttmotstandere.

– Det burde være unødvendig. Fra et dyrevelferdsperspektiv er det lite som slår viltkjøttet som høstes fra naturen hvert år. Det handler om dyr som lever i sitt rette element og som felles av kunnskapsrike jegere med stor respekt for naturen. Disse tradisjonene bør vi mer enn noen gang ta vare på, sier Farstad.

Han mener det på generelt grunnlag er rom for å høste mer hjortevilt.

– Det er bærekraftig å felle mer elg og hjort enn i dag. Det vil gi færre påkjørsler og mer sunt kjøtt på norske middagsbord, sier informasjonssjefen.

10 vil jobbe som byggesaksbehandler

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Inviterer på innebandy

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.