Jobber for landslinje til Røros

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis ønsker seg en landslinje i realfag ved Røros Videregående skole. I dag besøkte Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner Røros Videregående skole. Veldhuis benyttet anledningen til å fremme sitt forslag.

Sanner var imponert over det han fikk se i den nye skolen, men kom ikke med noe lovnader. Ministeren var like opptatt av at de nye naturfag-rommene kan være en ressurs også for ungdomsskolen.

Sanner ga forøvrig sin ordførerkandidat på Røros varme anbefalinger.

https://vimeo.com/356039716
Jan Tore Sanner og Rob Veldhuis intervjuet av Tore Østby.

Røros Videregående skole hadde landslinje i kunst fra 1970 og fram til slutten av 80-tallet. Den gangen ble det bygd et internat for elevene som kom langveisfra. Det var dette internatet, som ble revet i fjor sommer for å gi plass til brakkeriggen, som fungerer som midlertidig barnehage i Sundveien.

Vårt syn på kommunale prioriteringer

Leserinnlegg fra Per Arne Gjelsvik:

Røros Venstre har som visjon at så mye som mulig av kommunens utgifter skal komme innbyggerne direkte til gode i form av tjenester, og at minst mulig skal gå til administrasjon av disse. 

Vi mener kommunen her har et klart bedringspotensiale. KOSTRA talla for 2018 viser et ytterligere fall for Røros kommune og vi er nå nede på 308 plass i rangeringen over norske kommuner. KOSTRA er forkortning for KOmunnal og STatlig RApporterting. Statistisk Sentralbyrå administrerer en svær database basert på innrapportering fra kommunene og gir grunnlag for sammenlignende vurdering.  Talla er publisert i Kommunal Rapport og sier blant annet noe om kvaliteten på det kommunale tilbudet innbyggerne får. Kvalitetsbristen i Røros kommune skyldes ikke at innbyggerne slipper billig unna kommunal beskatning. Røros kommune ligger nemlig i den absolutte Norgestoppen når det gjelder nivået på eiendomsskatt på boliger. Når det gjelder eiendomsskatt på fritidsboliger er vi på «pallen» i form av 2. plass etter Fredrikstad.

Det finnes sikkert ytterligere faktorer som kan ha betydning, men vi mener uansett at disse talla viser en kommunal driftskvalitet som ikke oppfyller vår politiske visjon. Denne utviklinga har kommet i ei tid der Rådmannen har fått delegert blant annet ansvar for ansettelser. Vi er kjent med stillingsvekst innen administrasjonen og at det samtidig faktisk er inndratt sykepleierstilling. Denne utviklinga er neppe ønsket politisk, men skjer utenfor den politiske radar. 

I Røros kommune er det politisk vedtatt en driftsmodell basert på at det kun skal være 2 nivåer av ledere. Slik fungerer det ikke. En vanlig ansatt er underordnet avdelingsleder som igjen er underordnet virksomhetsleder. Denne er igjen underordnet en av kommunalsjefene som til slutt er underlagt rådmannen. Summen av antall nivåer blir neppe 2. Dette betyr at praksis er annerledes enn det politikerne ønsket. Det sier seg sjøl at driftsformen blir kostbar, det blir flere møter og alle prosesser tar lengre tid enn nødvendig. 

I denne settingen mener Røros Venstre at eiendomsskatten på mange måter er «å kaste gode penger etter dårlige». Den muliggjør en fortsatt kommunal drift der det ikke er gjort en kritisk gjennomgang av hva som er de helt nødvendige administrative kostnader og hva det er mulig å spare. 

Sykehjemmene i Røros har lav bemanning og dette går ut over kvaliteten på tjenestene. Dette løses ikke ved bare å ansette «varme hender». Det må i tillegg vektlegges formell kompetanse. Det kreves flere ansatte med utdanning som har tid og kunnskap til å ivareta de sykeste pasientene døgnet rundt. Dette gjelder alle typer stillinger innen omsorgssektoren. Det er for eksempel ikke faglig forsvarlig at det stadig mangler sykepleier på nattevakt slik tilfellet er i dag. 

Røros Venstre mener ressurser må flyttes over fra kostbare byråkratstillinger til bedre lønnede stillinger til f eks. fagfolk som betjener de sjukeste eldre i kommunen. Vi mener dette faktisk kan skje samtidig som at eiendomsskatten reduseres og etter hvert utfases.  

Røros kommune har de siste 4 åra blitt styrt av AP, Røroslista samt SV (det meste av tida). De er politisk ansvarlige for utviklinga i kommunen. Vi mener et skifte av politisk regime nå er nødvendig.  Røros Venstre ønsker at Rørospolitikerne i langt større grad skal styre utviklinga i kommunen og ikke gi den fra seg til administrasjonen. Røros Venstre ønsker å bidra til en bedre utvikling i kommunen vår og vi har kompetanse og vilje til det viss innbyggerne gir oss tillit. 

Per Arne Gjelsvik

3. kandidat Røros Venstre


Kronisk systemsvikt preger deler av omsorgstjenesten

Langvarig stort sykefravær, beregnet underbemanning og et kolossalt press på de ansatte til å levere preger omsorgstjenesten i Røros kommune. Fastlege Per Arne Gjelsvik er bekymret over situasjonen.

I følge økonomiplanen til Røros kommune overføres store ressurser fra pleie – og omsorgsbudsjettene til oppvekstsektoren for å opprettholde denne kostnadsstrukturen. Samtidig viser statistikk at Gjøsvika sykehjem på Røros har et sykefravær blant ansatte på 18,24% i første kvartal, noe som er 60% over landsgjennomsnittet på 11% i en arbeidsintensiv bransje.

– Sett fra legekontoret synes det som om bemanningen ofte er marginal på sykehjemmene og det er ekstra alvorlig at det ofte mangler sykepleier på nattevakt. Legevakta opplever da at en del medisinsk behandling, som kateterskift og intravenøsbehandling ikke kan gjennomføres på natt. Dette er selvfølgelig en kvalitetsbrist som vi på legekontoret syns er uheldig, og jeg personlig som politiker syns er for dårlig at Røros kommune ikke har stell på, sier Per Arne Gjelsvik fastlege ved Røros legesenter.

Statistikk fra SSB underbygger at helse – og omsorgssektoren er kronisk underbemannet. Kostnaden for et døgn i institusjon i Røros kommune per bruker er 2872 kroner mens i sammenlignbare kommuner på samme størrelse ligger kostnaden på 3606 kroner (2018 tall). Siden forskjellen i pris ligger mye på lønnsutgifter kan man trekke slutningen at i Røros kjører man konsekvent mindre bemanning enn andre sammenlignbare kommuner gjør. Røros kommune har 0,45 ansatte i helse – og omsorgssektoren per bruker mens de andre kommunene har 0,54 ansatte per bruker, en forskjell på 20 prosent.

– Jeg har lyst til å si at de enkelte ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere i Røros kommune gjør en veldig god jobb ut fra det jeg kjenner til. Jeg har ingenting å si på det. Jeg vet at en god del dager så har de ansatte som skal ta seg av de gamle på sykehjemmene ikke tid til å ta seg matpauser. Det er et kolossalt kjør, de strekker seg veldig langt, og det er ikke de enkelte personene som er problemet. Det er antallet helsepersonell med fagutdanning.

Andre tall fra SSB underbygger også dette. Per 10 000 innbyggere har Røros 333,3 årsverk i helse – og omsorgssektoren mens igjen sammenlignbare kommuner har 374,6 årsverk. Det som imidlertid er overraskende er at prisen per innbygger for helse – og omsorgssektoren med denne underbemanningen i Røros kommune er 32 929 kroner, mens i sammenlignbare kommuner er prisen 32 235 kroner. Det vil si at de andre kommunene på samme størrelse som Røros kommune med betydelig flere ansatte i helse – og omsorgssektoren faktisk driver billigere.

Systemsvikt

– Det er klart at når det er en så høy fraværsprosent så betyr det at de som er igjen og jobber, som utgjør grunnfjellet, blir veldig belastet. Så det som da skjer at også de får problemer med sviktende helse. I tillegg går det selvfølgelig ut over trivselen på jobb. Slik har situasjonen stort sett vært siden Gjøsvika sykehjem ble åpnet, dette er ikke noe nytt. Det har vært slik i mangfoldige år, og det har vært brukt betydelige ressurser, der eksterne folk har kommet inn for å løse problematikken. Når situasjonen ikke bedrer seg over så mange år er det naturlig ikke bare å peke på de ansatte, men også på ledelsen og stillingsstrukturen. Dette er det i den øverste ledelsen i kommunen som må ta tak i, sier Gjelsvik.

Kvalitetsbrist

Gjøsvika sykehjem har den største bruken av deltidsansatte i små stillinger i kommunen. Hele 34,24 prosent av alle ansatte har stillingsprosenter under 20 prosent, noe som heller ikke gir økt kontinuitet i behandlingen.

– Totalproduktet, kvaliteten som blir levert, blir forringet når det er mye sykemeldinger. Vikarer som kommer inn i korttidsengasjement opprettholder ikke kontinuiteten i behandlingen, det er nå engang slik at i helsevesenet så er kontinuitet er forferdelig viktig del av behandlingskvaliteten. Kanskje alle mest overfor de demente som har problemer med å holde tråden og orientere seg i hverdagen. For å bedre kontinuiteten må stillingene være større. Da er det neppe mulig å ha fri 2 av 3 helger. Kan dette løses ved at noen frivillig jobber ekstra på helg mot større stilling? Det blir i så fall en sak mellom ansatte og ledelse. Det er her det ligger en løsningsmulighet. De mange sykemeldingene på Gjøsvika sykehjem, gir en betydelig kvalitetsbrist, sier Gjelsvik.

Kommunalsjef i Røros kommune Mona Landsverk er gitt muligheten til å svare på det fastlege Per Arne Gjelsvik sier i denne artikkelen, og tilsvaret er gjengitt under i sin helhet.

«La meg først berømme Per Arne Gjelsvik for å engasjere seg i arbeidsmiljøet i omsorgstjenesten i kommunen. Alle kommunens ansatte skal ha et ivaretakende, godt og sunt arbeidsmiljø, og dette gjelder selvsagt ikke minst de medarbeidere som gir behandling og omsorg til våre pasienter. Når det gjelder sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem, har Gjelsvik rett i at dette ligger for høyt. Denne utfordringen jobbes det seriøst og godt med. 

Det vil alltid være givende å jobbe i omsorgstjenesten, men det kan også være krevende – med utfordrende oppgaver og tunge tak. Kommunen setter stor pris på alle som utfører dette viktige arbeidet, og det er vårt ansvar å være på vakt overfor forhold som kanskje ikke fungerer slik de skal, og å se etter hvordan ting kan gjøres bedre – slik det alltid kan. Jeg kan forsikre pasienter og pårørende ved sykehjemmene om at driften der er forsvarlig og god. Hvorvidt det bør brukes mer penger på omsorgstjenester enn vi gjør i dag, er en politisk debatt. I artikkelen hadde Gjelsvik mange påstander og synspunkter om dette, noe han sikkert får god anledning til å gjenta i politiske fora.»

Mona Landsverk, kommunalsjef

Garanti uten garanti

Sosialistisk venstrepartis egendefinerte garanti for klima og miljø er ikke en gang verdt et miljømerket kopipapir. Jeg er fullt klar over forslag og planer som SV opplyser at er vedtatt i Røros kommunestyre, også den lovpålagte Energi- og klimaplanen som ble vedtatt i 2010. Det jeg etterlyser er resultater eller spor av vilje til å gjennomføre faktiske klimakutt. Er det noen som helst grunn til å tro på at vedtatte klimaplaner gjennomføres denne gangen, når det ikke skjedde noe etter 2010?

Drivhuseffekten har vært kjent blant forskere siden 1800-tallet, og verdenssamfunnet ble klar over at den økte faretruende på 1970-tallet. Hva har politikerne gjort siden den gang? Bare forsterket drivhuseffekten og sørget for global oppvarming. Vi har drillet og drillet, vokst og vokst, og kjøpt og kjøpt.

I 1972 skrev Erik Dammann boken «Fremtiden i våre hender», og bevegelsen som fulgte i kjølvannet dannet organisasjonen med samme navn. I 1988 ble Miljøpartiet de grønne stiftet av folk fra FIVH og miljø- og solidaritetsbevegelsen, hvor også Arne Næss var sentral. Siden den gang har Den grønne bevegelsen vokst seg frodig. Behovet for et virkelig grønt parti i Norge har vokst parallelt, fordi ingen andre «miljøpartier» har gjort jobben sin med å ta vare på miljøet og klimaet.

Med overveiende rødgrønn styring lokalt, regionalt og nasjonalt har Norges utslipp økt med 3,4 % siden 1990. EU har minsket sine utslipp med 21,7 %. Norge og Bulgaria er de eneste nasjonene som har økt utslippene. MDG fikk i 2017 vedtatt Norges klimalov, der våre forpliktende utslippsmål for 2030 og 2050 er fastsatt.

Ettersom Norge og forvaltningen ikke klarer å gjøre klimajobben, har MDG nå fremmet et representantforslag på Stortinget som ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 % klimakutt innen 2030 og som tvinger kommunene til å følge opp klimamålene.

Hvorfor trengs denne tvangen, spør du kanskje? Hvorfor har ikke de røde partiene på Røros sørget for å sette klimakrav i anbudene sine og gjort noe med utslippene? De har jo hatt mange, mange år på seg.

Røros kommune har nå et utslipp pr. innbygger på 3,6 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg kommer indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser. Utslippene må ned til 1,5-3,1 tonn innen 2050, og til 0,5 tonn med De grønnes mål om 60 % utslippskutt innen 2030 og 95 % innen 2050.

Nok et tegn på at De grønne er den beste garantien for fremtiden er avhopperen Erik Solheim og tungvektere som Eva Joly, Thomas Hylland Eriksen (professor, Sosialantropologisk institutt UiO), Dag O. Hessen (professor i biologi, UiO), Per Espen Stoknes (professor, Director of Centre for Green Growth, TED Global speaker), Ove Jakobsen (professor i økologisk økonomi), Robert Mood (generalløytnant i forsvaret, president i Norges Røde kors), Arild Hermstad (tidl. daglig leder i FIVH, nasjonal talsperson i MDG), Petter Bøckmann (zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum UiO) og Penelope Lea (klimaaktivist, 14 år).

Bedre kredibilitet finnes vel ikke?

Garantien fra SV ville jeg dyppet i lakmuspapir og tatt med en klype forsuret hav-salt. Se heller på hva De grønne får til i storbyene hvor vi har makt. Der SKJER det rett og slett kutt. En mye bedre garanti enn løfter og planer. Stem Grønt!

Hanne Feragen
1.-kandidat MDG Røros
5.-kandidat MDG Trøndelag

Forbereder ny skolereform

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hentet inn innspill til en ny stortingsmelding om utdanning under sitt besøk ved Røros videregående skole i dag. Den videregående skolen har hatt de samme føringene å forholde seg til siden 1994.

Ministeren tok seg god tid både med elever og lærere, etter at han hadde fått både omvisning og informasjon om den nye skolen. Ministeren deltok i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

https://vimeo.com/355966275

Big bang i Femundveien

Røros E-verk Nett har skapt høye smell i og rundt Røros de siste dagene. Årsaken til det er utbygging av spenningskapasiteten sørover mot Tolga.

I dag var vi med når Røros E-verk Nett sprengte den hittil største ladningen i Femundveien. 

https://vimeo.com/355959503

– Årsaken til at vi bygger om er jo at vi skal spenningsoppgradere i forbindelsen med Tolga kraftverk, slik at vi dobler kapasiteten på linja fra 66kV til 132kV, det er hovedårsaken. Da får vi dobbel kapasitet inn til Røros sørfra i forhold til det vi har i dag, sier Lars Hofstad nettsjef for Røros E-verk.

https://vimeo.com/355983217
Røros E-Verk hadde eget kamera som filmet sprengningen.

– Det vi gjør akkurat her, er skjøter. De som er der i dag er press-skjøter gjort i 1976, med datidens teknologi. Slik at vi skifter ut alle gamle skjøter fra Tolga og hit til Røros. Alle skruskjøter og press-skjøter blir borte. De gamle press-skjøtene har hull i seg som kan forårsake korrosjon fordi fukt kan trenge inn. Korrosjonen på Røros er såpass liten at skjøtene fra 1976 har levd en del år ekstra. De nye blir helt tett, massiv aluminium med en stålkjerne i midten som bærer vekta, sier Hofstad.

Den nye skjøten over, og den gamle under. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Arbeidet startet høsten 2017 i Havsjøen, i år har de tatt strekket mellom Havsjøen og Røros, og Os til Tolga blir gjort neste sommer. Helt ferdig blir Røros E-verk Nett 1. uka i september neste sommer når de får koblet på spenning inn på trafostasjonen ved Moan gård. Kraftstasjonen på Tolga ferdigstilles i mai 2021.

https://vimeo.com/355959784
Steinar Dehlin fra Hallingkraft og Petter Swift fra Røros E-verk utførte sprengningen.

Sprenger i dag også

Røros E-verk melder om at Røros E-verk Nett AS sprenger tre linjeskjøter ved Femundsveien 115 i dag mellom kl 12.00 og kl.15.00.

-Da skal det bare gjenstå tre skjøter til før vi er ferdig og beveger oss retning Os – Tolga. Vi beklager forstyrrelsen, sier Lars Hofstad Nettsjef.

100 % jobbgaranti til utviklingshemmede!

Leserinnlegg fra Wiktor Hagan og Ingrid Bendixvold:

Hverdagen starter stort sett likt for de fleste av oss. Vi står opp, spiser frokost og gjør oss klare for å dra på jobb. Men dessverre er det ikke slik for alle. For mange stopper likheten ved frokostbordet. Samtidig som arbeidsledigheten i Norge synker, står nemlig hele 85 prosent av unge utviklingshemmede uten arbeid å gå til etter endt skolegang (NTNU 2017).

Det går mot valg. Og mens bomringdebatten raser, har både politikerne og mediene hoppet bukk over saken som de fleste partier setter høyest i sine partiprogrammer – nemlig arbeid til alle! Er det fordi alle er enige? Fordi vi har 3,9 prosent arbeidsledighet og har den høyeste sysselsettingen i hele Europa?

Vi har all grunn til å være stolte av lav arbeidsledighet i Norge, men bak de flotte statistikkene skjuler det seg en dyster virkelighet: Mer enn 8 av 10 utviklingshemmede går rett ut i arbeidsledighet når de slutter på skolen.

Dette kan ikke Norge være bekjent av – og det haster å gjøre noe med problemet!

Vekstbedrifter over hele landet og ASVL (arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter) utfordrer våre politikere til å engasjere seg i vårt viktige og fullt gjennomførbare krav:

100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide.

Tapte ressurser

Dette er en gruppe som både ønsker og har kapasitet til å jobbe og bidra i samfunnet. Problemet er bare at de trenger hjelp til å komme seg i arbeid. Og når statsbudsjettet legges frem, så er det denne gruppen som sitter igjen med svarteper. År etter år etter år.

Løsningen på problemet er ikke vanskelig: Det må bevilges flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). I dag går ikke regnestykket opp. Årlig går 800 elever med behov for tilrettelagt arbeid ut av skolen. Det tilsvarer antallet VTA-plasser som bevilges til alle med dette behovet i hele Norge. Altså blir køen av arbeidsledige utviklingshemmede lenger for hvert år som går!

Det er et stort paradoks at Norge investerer så tungt i utdanning for mennesker med «ekstra behov», for så å slippe de samme menneskene ut i en usikker og ensom tilværelse. Mennesker som har vært omgitt av kompetente læringsressurser og et trygt sosialt miljø gjennom hele grunnskolen og videregående skole, blir over natta overlatt til seg selv. De fleste blir sittende hjemme i sofaen. Det er svært uheldig for dem det gjelder, for deres familier og for samfunnet.

Samfunnsøkonomisk tap

Dagens praksis er for det første dårlig samfunnsøkonomi. I stedet for at de kan bidra inn i økonomien, betaler vi for at de ikke kan det. Og med langvarig arbeidsledighet følger en rekke andre kostbare konsekvenser. Når man da vet at mennesker i tilrettelagt arbeid skaper verdier for mer enn 1,5 milliarder kroner årlig, er det synd at ikke flere får bidra til å gjøre dette tallet enda høyere.

Men en annen, og minst like viktig, side av dette er den menneskelige verdien av å ha en jobb å gå til. Jobb er en viktig del av det sosiale livet til de fleste, og det bidrar til mestringsfølelse. Man vet også at jo lenger man står utenfor arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme seg tilbake. Hvis vi gjør det til en hovedregel at utviklingshemmede skal starte voksenlivet som arbeidsledige, så gjør vi det enda vanskeligere for arbeidsføre utviklingshemmede å komme i gang.

Nå haster det å finne en løsning for køene inn mot arbeidslivet blir enda lenger. Det burde være enkelt å finne en ordning som gjør at utviklingshemmede har et sted å gå til når siste skoledag er slutt: 100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide.

Vi synes at et tilbud om arbeid er viktigere enn størrelsen på bompengene. Vi vil derfor, nå før valget, utfordre våre politikere til å uttale seg i media om deres holdninger til varig tilrettelagt arbeid:

  • Støtter dere vårt krav om jobbgaranti til utviklingshemmete som vil og kan arbeide?
  • Hvordan vil dere bidra til å sikre tilstrekkelig antall varig tilrettelagte arbeidsplasser?
  • Er sikring av tilbud til de svakeste gruppene et politisk ansvar, eller skal det overlates til byråkrater/ administrasjon – dvs. skal den som må prioritere mellom stramme budsjetter også være den som prioriterer verdiene? 


Referanse
:

Wendelborg, Christian, Kittelsaa, Anna M. & Wik, Sigrid E. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemning. Trondheim: NTNU.

Med ønsker om et godt valg, hilsen

ASVL (arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter)
Optimus as v/Wiktor Hagan (dagl.leder) og Ingrid Bendixvold (styreleder)

Kunnskapsministeren kommer

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner besøker Røros videregående skole i dag. Besøket starter med en orientering fra rektor. Deretter står Aajege for tur, før det blir omvisning på den nye skolen.

Undervisningsministeren skal delta i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

Jan Tore Sanner er Erna Solbergs mest betrodde mann, og før hun stilte ultimatum overfor de andre partiene i regjeringen fredag, var det Sanner hun hadde den siste rådslagningen med. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, utdanningsstøtte, fagskole, generelle kompetansepolitiske saker og integrering. Sanner er også nordisk samarbeidsminister.

Kommuneøkonomien etter ROBEK

Her møtes de sju partoene som stiller til valg på Røros i høst til debatt om kommuneøkonomien. I debatten kommer det fram at det er til dels stor avstand mellom partiene.

Det gjelder vurdering av situasjonen slik den er nå, hva som er mulig, og hva som er rett vei videre.

God fornøyelse!

NB: Debattlederens antydning om at Høyre skal fjerne eiendomsskatten på to år er feil. I Høyres program står det ikke to år, med to perioder. Det er åtte år.