Åpning av Orvosutstilling

Fornøyd med åpningen. Foto: Iver Waldahl Lilegjære

Galleri Kårstuggu åpnet sin kunstutstilling med kunstnere tilknyttet Orvos i går. Oddvar Siksjø, medeier og driver fortalte om en vellykket åpning.

– I løpet av de første timene etter at det åpnet var det minst 50 mennesker som var innom. Det var en del av de som stilte ut, kjenninger av dem, og en god del vanlig kunstinteresserte folk fra Røros og områdene rundt, sier han.

Bra salg

– Vi solgte en del bilder, det står en del røde prikker på maleriene her ser jeg, sier Oddvar Siksjø som selv er representert med tre maleri på utstillingen. Han forteller at denne utstillingen har vært under planlegging en god stund.

– Vi har hatt litt forskjellige tidspunkt på perioder vi har kjørt utstillinger, tidligere har vi hatt blant annet vinterutstillinger. Denne utstillingen har vi tenkt på relativt lenge, vi har visst at det er, og har vært en uforholdsmessig stor andel av folkene i denne lille bygda som driver på med kunst. Når vi fant ut det, var det naturlig å tenke på en utstilling med det som tema. Vi begynte å kontakte de som vi visste av i fjor høst, og alle som vi hadde på blokka takket ja til å være med.

https://vimeo.com/346698850
Oddvar Siksjø forteller om sin tilnærming til malerkunsten. Video: Iver Waldahl Lillegjære

Siksjø sier at det ikke er noen konkrete planer om en ny utstilling, men at det kommer.

– Vi har ingen konkrete planer om en ny utstilling, men vi har mye kunst og Anne driver Åssveen kunst og det er en permanent utstilling der. Etter hvert så kommer det sikkert noe nytt fra oss om ikke i år, avslutter han.

Utstillingen på Galleri Kårstuggu henger frem til 21. juli, og åpningstidene i perioden er fra 11:00 – 17:00.

Kronikk: Digital beredskap vil redde flere liv!

NY TEKNOLOGI: Ny teknologi som droner i søk og redningsoperasjoner vil kunne føre redningstjenesten nærmere Redningsselskapets visjon "ingen skal drukne". Foto: RS

I likhet med resten av samfunnet må vi i beredskapssektoren ta ansvar for å styrke vår digitale kompetanse. Politikerne kan bidra gjennom å sette gode rammer og stille krav til digitalisering – også i redningstjenesten. En felles dugnad for den «Digitale Redningstjenesten» bør etableres av Statsrådene Ingvil Smines Tybring Gjedde og Nicolai Astrup.

Av Rikke Lind, Generalsekretær i Redningsselskapet og Martin Fuhr Bolstad, direktør for RS Akademiet. 

542 mennesker har de siste fem år druknet i Norge. Et liv tapt er et for mye. «Ingen skal drukne» er vår visjon, men skal denne nullvisjonen realiseres må vi alle ta i bruk ny teknologi. For å lykkes med dette, må en sterkere kultur for omstilling og nytekning etableres. Vi må være modige, tørre å prøve ukjente ting og si ifra at det er ok å gjøre feil. Vi lærer av våre feil, får verdifulle erfaringer som gjør at vi utvikler oss. En digital kultur, hvor vi går ut av siloene våre, i alle ledd av redningstjenesten er helt nødvendig for at vi sammen raskest mulig skal nå nullvisjonen.

Tidligere i sommer kom stortingsmeldingen «Samhandling for betre sjøtryggleik» hvor regjeringen skisserer hvordan vi skal styrke beredskapen i Norge. Et viktig poeng i stortingsmeldingen er nødvendigheten av digitale hjelpemidler og mer digital kompetanse. Vi må utvikle og implementere nye løsninger som kan brukes på våre redningsskøyter. Alt fra mer avanserte digitale kart, raskere og mer presis datadeling mellom båter og redningssentral, mer nøyaktig varsling og bedre navigeringssystemer er eksempler på hva som vil hjelpe. Jo raskere våre redningsskøyter kan nå frem, desto flere liv kan vi redde. På redningsoppdrag kan det ofte stå om minutter – til og med sekunder – for å redde liv.

De ulike aktørene i redningstjenesten sitter på enorme mengder med loggført dokumentasjon på hendelser. Ved å samordne og dele disse, kan man forutse og forhindre fremtidige ulykker. Teknologier som tar i bruk «big data» og kunstig intelligens vil bidra til å redde liv i fremtiden.

Regjeringen har nettopp fremmet en «Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor» hvor de blant annet beskriver viktigheten av at de ulike aktørene som leverer tjenester mot samme bruker må samhandle bedre. Ord må følges opp av konkret politikk. For eksempel er det slik at regulatoriske krav fra Sjøfartsdirektoratet kan sette en stopper for testing av ny teknologi. Det samme kan gjelde for avtaleverk og styring av hovedredningssentralene og Telenor Kystradio. Først når gode intensjoner og målsettinger omgjøres til regelverk, avtaleverk og støtteordninger som stimulerer til økt digitalisering, får poltikken kraft til å forandre Norge.

Jo raskere regjeringen kan levere gode rammer og konkrete regler, desto raskere kan vi få på plass nye løsninger. Redningstjenestene må også selv ta ansvar, sammen med privat næringsliv, akademia og organisasjoner for å utvikle nødvendig teknologi og ta den i bruk.

I Redningsselskapet har vi selv utviklet en ny «nødknapp» for kitere, padlere og andre myke trafikanter. Dette er et eksempel på hvordan ny teknologi styrker beredskapen, men flere løsninger for flere målgrupper vil bli nødvendig. Ny teknologi utfordrer eksisterende grenser. For eksempel bruker vi droner til søk etter mennesker i vann. Et felles regelverk for bruk av droner i beredskap finnes heller ikke, og forsinker implementeringen.

Vi vil utfordre samfunnssikkerhetsministeren og digitaliseringsministeren til å samle aktørene for å etablere den «digitale redningstjenesten». En felles dugnad der vi deler vår kunnskap og erfaringer med teknologi, og sammen se på hvordan ny teknologi og deling av data kan gjøre oss bedre i stand til å redde flere liv.

Vi tror på mulighetene som ligger i digital teknologi – og på at åpenhet og deling av kunnskap vil gjøre oss alle bedre. For oss står det mellom liv og død!

Kven skal få kulturlandskapsprisen for 2019?

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag.

Fylkesmannen vil ha forslag på aktuelle kandidatar, samt grunn for forslaget, innan 1. september 2019. Det er ope for alle å sende inn forslag.

Kriterium for prisen:

  • God ivaretaking og skjøtsel av kulturlandskapet, kulturminne og biologisk mangfald.
  • Opplevingsverdi og tilgjenge.
  • Landbruksdrifta må ivareta produksjon, dyrevelferd, og miljøomsyn på ein god måte.
  • Helst vera registrert som jordbruksføretak og motta produksjonstilskot.

Ved utvelging av årets prisvinnar vil det bli spesielt vektlagt bruk av utmark og utmarksressursar i jordbruksdrifta.

Prisen blir utdelt på Landbrukskonferansen på Hell 22. oktober 2019 og er ein diplom og ei pengegåve på 15.000 kr.

Brann – og redningstjenesten reddet fugl

Brann - og redningstjenesten reddet en fugl som satt fast under et møne i Kirkegata i dag. Foto: Ragnhild Bjerkan

Brann – og redningstjenesten på Røros rykket i dag ut til Kirkegata for å berge en fugl som hadde satt seg fast.

– Det var en fugl som satt fast i panelen opp under mønet med foten, vi fikk løsnet den med brekkjern og da fløy den sin vei, sier Knut Njøtøy uttrykningsleder i Røros brann- og redningstjeneste.

Publikum følger spent med på fugleredningen. Foto: Ragnhild Bjerkan

Det var brannkonstabelene Lars Tønset og Jan Elven som reddet fuglen.

Dagens helter. Foto: Ragnhild Bjerkan

16-åringer kan få førerkort for mopedbil

16-åringer kan få førerkort for mopedbil. Illustrasjonsfoto: Mopedbil Norge.

– Flere unge bør få mulighet til å kjøre mopedbil. En mopedbil kan være et svært godt alternativ til tohjulsmoped, og tilgang til mopedbiler gjør at 16-åringer kan opparbeide seg kompetanse som kommer godt med når de senere skal ta førerkort for vanlig bil.

Dette sier samferdselsminister Jon Georg Dale i forbindelse med at aldersgrensen nå senkes fra 18 til 16 år for førerkort for mopedbil.

– Det er samtidig viktig at vi sikrer at de unge kan kjøre disse kjøretøyene på en trygg måte, og vi tilpasser derfor samtidig opplæringskravene til den nye aldersgruppen, sier Dale.

Beslutningen følger opp høring fra Vegdirektoratet fra desember 2018. Endringen vil bli iverksatt av Vegdirektoratet i august.

Trekunstneren Ole Bukkvoll

Siste mai-dag i 1889 ble det født en kommende kunstner i Hitterdalen. Denne dagen så Ole Bukkvoll dagens lys. Han var den fjerde i en søskenflokken, som totalt endte på 8 barn, 4 gutter og 4 jenter. Frem til 1912 bodde familien i Strømmelia nedre i Hitterdal. Simen, den eldste sønnen tok da over gården, og familien flyttet til Stigerslia i Djupsjølia.

Jakt og fiske var Ole sin interesse fra rundt 10-årsalderen. Om vinterkveldene satt han ofte med løvsaga eller skar ut i tre. I 1908 begynte han å jobbe på Storwartz. Trestykket og kniven var med, og ble tatt frem når han hadde fri.

I 1913 giftet Ole seg med Margrethe Wesselvold, de fikk fire barn. Ole og Margrethe bosatte seg på Flanderborg i gården som tidligere ble kalt Per Akselsa-gården. I perioder var Ole på anleggsarbeid, bl.a. i Bygdin. Et godt treemne, snittjern og kniv var med dit, og hobbyen begynte å nærme seg livnæring.

Ole laget ulike bruksting som kjøkkenredskaper, lamper, hyller og bokser. Bergstaden, jakt og fiske, tømmerdrift og seterliv var motiver som inspirerte. Han laget også turistsuvenirer, som de små bergmannsstavene «haklo» som mange som besøkte Røros kjøpte med som et minne.

Utstilling

45 år gammel deltok Ole på ei utstilling i Trondheim Kunstforening. Flere kunstnere fra Røros deltok på utstillingen. Ole solgte alle arbeidene han stilte ut, og dette ga han for alvor støtet til jobben med trerelieffene. Etter hvert ble dette en fulltids beskjeftigelse, og dagene i verkstedet ble ofte lange.

Verkstedet

Verkstedet til Ole var innredet i et tømmerhus, som tidligere hadde vært fjøs. Verkstedet lå på Bakkan i bakgården til Ole Guldals gate 1. Han avsluttet alltid arbeidsdagen med en god sjekk av vedovnen før han forlot verkstedet.

Ole sin produksjon ble stor og bildene han laget ble spredt. Ikke bare i Norge, men også til Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, England og USA. Mange av bildene som han laget henger i offentlige bygninger.

Ole fikk noen store oppdrag, bl.a. for Oslo Lysverker og Røros E-verk. Glommen og Lågens Brukseierforening bestilte 10 bilder av kraftstasjoner fra Røros til og med Borregård. Et av de største bildene han leverte er bildet av Borregård.

Ved åpningen av Røros Aldershjem i 1974 ble det donert en serie av Ole sine bilder til det nye aldershjemmet. Med sine trearbeid betydde Ole mye for å gjøre Rørosmotiver kjent og mye av det Bergstaden rommer av av minner og tradisjoner. Mye av det som Ole laget pynter fortsatt opp vegger i Røros. Bildene finnes bl.a. hos Røros Kunstformidling.

Materialet som Ole brukte var oftest furu. Ved enkelte anledninger brukte han bjørk, men furu var det best egnede materialet slik han så det. Ole signerte sine bilder med Ole O. Bukkvoll. Han døde 24. april 1971, nesten 82 år gammel.

Kilde: Artikkelen «Ole Bukkvoll – Bestefar med snittjarn og kniv» fra Årbok for Rørosmuseet Fjell-folk nr. 30. 2005. Artikkelen er skrevet av barnebarn til Ole Bukkvoll, AnneMa Aspaas.

Dette bilde henger i et privat hjem. Foto: Tove Østby