Redd en singel banan

Single bananer. Foto: Hanne Johansen

Visste du at det kastes 60 000 bananer i norske butikker – hver dag?

En tredjedel av maten som produseres i verden ender opp som matsvinn, og her i Norge kaster vi minst 385 000 tonn mat hvert år. Matproduksjon er ressurskrevende, og derfor er det et stort miljøproblem at vi produserer så mye mat som aldri kommer til nytte. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å bidra i kampen mot matsvinn!

Frukt og grønt er noe av det vi kaster mest av. Bananer er ekstra utsatte – så fort de blir flekkete nærmer matsvinnskjebnen seg med stormskritt. Og denne meningsløse skjebnen møter rundt 60 000 bananer i norske butikker, hver eneste dag.

Mange butikker har allerede tatt grep ved å prise ned bananer som har blitt godt modne og ved å skrive morsomme skilt hvor de oppfordrer kundene sine til å velge single bananer. Det er nemlig de enslige bananene, som har blitt skilt fra klasen sin, som ofte blir liggende lenge og til slutt kastet. Vi heier på viktige tiltak som dette, og oppfordrer alle butikker til å gjøre det samme. Så er det opp til oss forbrukere å velge disse bananene, så de ikke ender opp i søpla.

Vil du bli en bananredder denne sommeren? Godt modne bananer er ekstra søte, og perfekte å bruke i bakst og desserter. Hva med å starte dagen med deilige bananpannekaker til frokost? Bananis laget av fryste bananer og bær mikset sammen i en blender er helt nydelig i sommervarmen, og banankake eller bananmuffins er perfekt å ha med seg på stranda, båtturer og andre utflukter. Grill-middag? Gå for klassikeren grillet banan med sjokolade til dessert!

Ved å ta bedre vare på maten og sørge for at den havner i magen og ikke i søpla, kan vi gjøre en solid miljøinnsats. FNs bærekraftsmål har et eget delmål om å halvere matsvinnet innen 2030. Her må vi alle bidra – en singel banan av gangen!

Hanne Johansen
Matredder og kommunikasjonsmedarbeider i Too Good To Go

Coop Midt-Norge inngår samarbeid med Destinasjon Røros

Tove Martens og viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo. Fotograf: Destinasjon Røros.

Destinasjon Røros og Coop Midt-Norge signerte fredag en tre-års samarbeidsavtale. På intet ringere enn feiringen av Rørosmat sine 20 år formaliserte de et samarbeid om handel, reiseliv og lokalmat.

Coop Røros og Destinasjon Røros har tidligere hatt et tett samarbeid, etter at Coop Røros ble en del av Coop Midt-Norge har det vært litt spenning knyttet til hvilken form samarbeidet skulle ta, sier reiselivssjef Tove R. Martens.

– Coop Midt-Norge er opptatt av å støtte opp om lokalt initiativ og satsninger. Destinasjon Røros har et bredt nedslagsfelt og synliggjør Røros som reisemål langt utover Røros’ grenser. I tillegg er deres arbeid med å sette lokalmat på agendaen for reiselivet viktig for Coop. Vi ser mange muligheter til å utvikle samarbeidet videre her på Røros, sier viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo.

– Destinasjon Røros arbeider med å utvikle og promotere et reiseliv som tilbyr opplevelser som spenner fra det actionfylte til det historiske og ikke minst det kulinariske. Handel og reiseliv utfyller hverandre og skaper en helhet som bygger opp under helårsdestinasjonen Røros, sier Martens.

Hun påpeker at Coop er en helt sentral aktør når det gjelder handel og lokalmat. Interessen for lokalmat er stor og hun er svært takknemlig for muligheten til å arbeide videre med Coop:

– De allerede eksisterende lokalmatsafariene, hos produsenter og i Bergstaden, er eksempler på opplevelser som kan videreutvikles og treffe et enda bredere publikum, sier Martens.

– For Coop Midt-Norge er Røros et fyrtårn sør i regionen vår og et område vi ønsker å utvikle videre. Samarbeidet med Destinasjon Røros er viktig ledd i dette arbeidet, sier Vik-Mo. Men det slutter ikke her og vi ønsker å se på andre muligheter for samarbeid som kan forsterke både Coop og merkevaren Røros, avslutter han.

Jobber selv om de er syke

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Svært mange bønder jobber som normalt selv om de kjenner seg syke, viser en ny undersøkelse. Nær halvparten oppgir at dette er helt vanlig.

For 15 prosent av bøndene skjer det oftere enn én gang i måneden at de jobber som ellers, selv om de kjenner seg syke og trolig ville valgt egen- eller sykemelding i en annen type jobb, viser undersøkelsen, som er utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring.

Ytterligere 25 prosent svarer at dette skjer jevnlig, med mindre enn tre måneders mellomrom. I tillegg oppgir halvparten av bøndene at det forekommer, men mer sjelden.

Kun én av ti svarer klart nei på spørsmålet.

– Det bekymrer oss at så mange gårdbrukere ser seg nødt til å jobbe selv om de er ikke er friske. Vi håper funnene vil bidra til økt oppmerksomhet om problemet, og om årsakene til at det er slik, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

Gir økt risiko

Å jobbe videre når man egentlig burde lagt seg under dyna er spesielt uheldig når man har et fysisk krevende yrke med høye krav til årvåkenhet, ifølge Reidar Almås, professor emeritus i bygdesosiologi ved NTNU og forsker i Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning.

– Risikoen for ulykker, som i utgangspunktet er høy innen gårdsdrift, øker betraktelig. Det samme gjør faren for å utvikle kroniske lidelser. I tillegg kommer ubehaget ved å presse seg når kroppen signaliserer at den trenger ro, sier Almås.

Han mener svarene synliggjør behovet for at kommunene prioriterer å holde oppe tilstrekkelig kapasitet i landbruksvikarordningen.

– Samtidig er det viktig at bonden etablerer reserveløsninger selv, enten ved å sikre at en bestemt person kan steppe inn, eller ved å gå sammen med flere i en ring der man blir avløsere for hverandre.

Sjelden til helsesjekk

Undersøkelsen fra Landkreditt Forsikring viser også at bøndenes vaner er svært varierende når det gjelder å gå til legen for en helsesjekk.

– Syv av ti oppgir at de er hos legen oftere enn hver tredje år, men bare tre av ti går til sjekk årlig, sier Ane Wiig Syvertsen.

De øvrige lar det gå enda lengre tid mellom hvert legebesøk.

– Hele denne gruppen, som utgjør drøyt 30 prosent av bøndene, burde nok legge mer vekt på å følge opp egen helse. Én av ti oppgir til og med at de aldri går til legesjekk. De bør ta grep ganske omgående, og bestille tid hos fastlegen.

RypeRapporten våren 2019

Lirype. Foto: John Atle Kålås.

Fjelloppsyn og andre tilknyttet fjellstyrene er mye ute i fjellet. Norges Fjellstyresamband har tatt en runde blant fjellstyrer for å høre deres spådommer om hvordan rypehøsten blir, basert på jakta i 2018 og observasjoner nå i vinter og vår. Generelt fortsetter den gode trenden vi har hatt med økning og større bestander, men i flere områder er det lite smågnagere. «Spådommene er usikre. Den beste indikasjonen får vi likevel etter takseringene om et par måneder» sier rådgiver hos Norges Fjellstyresamband, Torgeir Lande. Mange fjellstyrer har et godt samarbeid med forskningsmiljøer og benytter Hønsefuglportalen i sitt arbeid med å dokumentere rypebestanden.

Les hele rapporten her:

Hele RypeRapporten våren 2019

Sommerutstilling i sort-hvitt

Det er en tradisjon at Røros kunstlag har sommerutstilling i Smelthytta på Rørosmuseet. Årets utstilling heter «Strangers in town», og består av fotografier som Vegar Moen har tatt. Tema for utstillingen er ungdom og kulturarv, og bildene viser Johannes Hofstad (11), fotografert på Røros ikledd drakter han har laget selv. Alle fotografi er tatt på film med Graflex 5×7 inch SLR kamera fra 1917. 

NåDa

Utstillingen er en del av prosjektet NåDa, finansiert av Norske Kunstforeninger. Målet er å fremme unges interesse for kulturarven gjennom samtidskunst, og skape engasjement og samhandling på tvers av generasjoner og aktører. Røros kunstlag er en av 10 kunstforeninger i Norge som er valgt ut til prosjektet NåDa. Lokalt setter prosjektet fokus på en revitalisering av livet i Bergmannsgata. Kunstner Vegar Moen ble engasjert til prosjektet, og har samarbeidet med elever på Kulturskolen og Røros videregående skole. I løpet av året har han gjennomført flere prosjekter.

Vegar Moen

Vegar Moen. Foto: Tove Østby

Vegar Moen er en anerkjent kunstner og fotograf. Han er opprinnelig fra Røros, men bor utenfor Malmø i Sverige. Hans verker er innkjøpt av bla Museet for samtidskunst, Trondheim Kunstmuseum, Bergen kunstmuseum, Norsk Kulturråd og Statens Konstråd, Stockholm. Vegar har utført mange oppdrag med kunst i offentlige rom, bl.a. for Nasjonalbiblioteket, St. Olavs hospital, Statoil, Telenor og Universitetet i Tromsø. I tillegg har han hatt separat- og kollektivutstillinger i inn- og utland.

Utstillingen Strangers in town åpnet 7. juni og skal stå til 25. august 2019. 

Røros Kunstlag

Røros Kunstlag ble stiftet i 1974 og har som formål å vekke interesse for, formidle og omsette kunst. Gjennom disse årene er utallige utstillinger vist og en samling på over 300 verk er opparbeidet. 

Kunstlaget har et stort ønske om å berike Rørosinger og turister med gode kunstutstillinger og engasjere både voksne og barn. Laget setter stor pris på samarbeidet med Rørosmuseet, der laget de siste årene har fått vist sin sommerutstilling i Smelthytta. 

Leder for Røros Kunstlag, Ellen Kristine Klemmetvold. Foto: Tove Østby


Fem år i dag!

Første juli 2014 ble Rørosnytt AS etablert. Dermed fikk Røros en av de første rene lokale nyhetsnettsidene i landet. Mange mente Rørosnytt ville bli en døgnflue, men nå har fem år gått, og det er lagt planer for mange år fremover.

Foto: Tove Østby

Vi i Rørosnytt står på for at alle skal få de viktigste nyhetene raskt og nøyaktig hver dag hele døgnet. Vi vil speile Røros alle dager uansett vær, slik Doktortjønna speiler skogen og Egga når vannet ligger blikkstille. Vi vil vise Røros som det er, hverken bedre eller verre. Rørosnytt skal stille også de ubehagelige spørsmålene men aldri være ondsinnet.

Rørosnytt feirer femårsjubileet med en liten gave til nye abonnenter. Ut juli koster et månedsabonnement bare kr. 5,- Det er ingen bindingstid ut over den ene måneden.

Etableringen kom etter at Tove Østby hadde publisert lokale nyheter fra Røros på Facebooksiden Tove Østby tekst og bilde en periode. Etter hvert skiftet denne siden navn til Rørosnytt, og nettsiden rorosnytt.no ble etablert. Rørosnytt fikk rast mange følgere på Facebook, og nå på jubileumsdagen er antall følgere oppe i 13.414.

Alle i Rørosnytt har det samme gaveønske på jubileumsdagen: Mange flere abonnenter. Her finnes jubileumstilbudet