Dag: 10. juni 2019

Leserinnlegg av Vidar Andersen

Selbu Utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre arrangerte møte forgrunneiere og politikere 6. juni. Det er også kjent at lokale politikere som også har ansvar for den samiske befolkningen deltok på møtet. Hovedtema var konsultasjoner i samiske saker, og det ville da vært naturlig å invitert egnede fagfolk for dette formålet.  Arrangørene valgte i stedet å invitere personer fra EDL, en organisasjon som jobber mot samiske rettigheter til å holde innlegg som omhandler nettopp samiske rettigheter. Organisasjonen er også kjent for å spre konspirasjoner om samiske forhold. 

Det kom også fram senere at en samisk grunneier ble nektet å delta, men fikk til slutt delta under visse forutsetninger. Konspirasjoner og utestenging på etnisk grunnlag er regelrett rasisme. Rasisme er alvorlig. Å kjempe mot dette betyr at vi tar oss selv og vårt samfunn på alvor. Vi får håpe dette er siste gang dette skjer, og at budskapet synker inn: Dette er uakseptabelt. 

I sørlige deler av det samiske bosetningsområdet har samer i mange generasjoner erfart rasisme og mye motstand. De har måttet tåle mange rettssaker, arealinngrep, desinformasjon fra historikere, for ikke å snakke om det som har vært kjent som finnjaging – regelrett organisert forfølgelse av samer. 

Sametingets plenum reagerte – i sjeldent tydelige ordelag ble det uttalt i et vedtak 7. juni: «Sametinget tar skarpt avstand fra det anti-samiske arrangementet, som synes å ha som formål å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om samer, samiske rettigheter og Sametinget.» Det er sjeldent Sametinget må bruke slike sterke ord, men å påtale rasisme mot enkeltmennesker, og rasisme i form av spredning av konspirasjoner om samer og samiske forhold er dessverre helt nødvendig. 

Samene har alltid vært en del av Trøndelag, selv om majoritetssamfunnets historieskrivere og beslutningstakere ikke alltid har villet det slik. Til dels har offentlige institusjoner som NTNU vært en arena for feilinformasjon, Trøndelags historie som kom ut i 2005 var et eksempel hvor samisk tilstedeværelse i regionen ikke var godt ivaretatt. Et annet eksempel er hvordan fortellingen om Stiklestad og iveren etter å skape en nasjonalstat har har ofret urfolk og minoritetenes plass i samfunnet og vel så det. Et resultat av dette er assimileringspolitikk som langt fra har vært til gavn for samfunnet. Til alt overmål, fortellingen om Stiklestad skal reproduseres til jubileet i 2030. Det kan stilles spørsmål om hvilken plass samene da skal få i historien om Trøndelag og Norge? 

Det er svært bra at de største mediene og ledende fylkespolitikere i Trøndelag er tydelige mot dette som har skjedd. Samtidig, dette handler ikke bare om et enkelt møte, men det handler også om hvordan samer møtes av offentlige myndigheter i Trøndelag i sin alminnelighet.  Og her har myndighetene enda en lang vei å gå, selv om en viss vilje har blitt vist de siste årene. På nåværende tidspunkt er det viktig å påminne om at politikere i Trøndelag har et betydelig ansvar i å være tydelige mot rasistiske utspill. 

Det mangler ikke på verktøy for arbeid med samiske saker: Samenes rettigheter er godt funderte i Grunnloven, nærmere definert i sameloven. Videre er lovverket solid støttet i internasjonalt forpliktet lovverk, konvensjoner, som ILO 169, konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og barnekonvensjonen. Det er et offentlig ansvar at fakta om samenes urfolksstatus blir kjent blant beslutningstakere på alle nivå. 

Utfra de nevnte midlene er mye lagt til rette for at et godt samisk samfunn i sørsamisk språkområde kan være mulig. Dette betyr at samene selv skal være med å bestemme sin egen nåtid og framtid. Og skrive sin egen historie. 

Vidar Andersen

Politisk nestleder Norske Samers Riksforbund

Leserinnlegg av Gro Mari Engen Hanem, Hilde Danielsen, Rakel Skårslette Trondal, Bjørn Salvesen og Siv Furunes.

Det burde være unødvendig å forklare hvorfor urfolk trenger særrettigheter. Allmenn kjent historie både her i Norge og på verdensbasis viser at urfolks kultur og levemåte trenger beskyttelse for å bestå. Dette handler ikke om stakkarsliggjøring, slik EDL påstår, men om å bevare et folks verdifulle kultur, livsvilkår, språk og tradisjoner. Det handler om respekt.

Rasesjekk forbinder vi med f.eks. 2. verdenskrig, Sør-Afrika og USA for en god del år siden. At en samisk grunneier blir stoppet i døra på vei inn til et åpent møte, er nettopp samehets. At han ikke hadde meldt seg på, er et vikarierende motiv for utestenging all den tid det var flere andre som kom inn uten å være påmeldt. Å ilegge vedkommende munnkurv er under enhver kritikk, og viser tydelig at møtet helt fra første stund hadde slagside. I tillegg var innholdet på møtet ren propaganda.

På nettsidene til EDL brukes begreper som «raserenhet» og «blandingsrase» helt ukritisk. 

EDL benekter at samer er urfolk, med grunnlag i en misforstått definisjon av hva urfolk er. De har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter eller framtid.

Hellesvik viser til stadighet til boka «Sametinget- Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» av professor Per Selle (UiB og UiT) og seniorrådgiver ved Sametinget, Torvald Falch, for å underbygge sine påstander. Denne boka har imidlertid en svakhet i at den er vel bastant ut i fra empirien som ligger til grunn. Blant annet hevdes det i boka at det er «lite som tyder på at norsk og samisk offentlighet i dag fremstår som konkurrerende» (s. 63), noe som møtet i Selbu i seg selv motbeviser.

Sametinget har enstemmig tatt avstand fra det som skjedde, og utfordret ordførerne i Værnesregionen i tillegg til statsministeren om å ta aktivt avstand fra denne type hatfremmende atferd. Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for Trøndelag SV, vil følge opp denne utfordringen til Erna Solberg på Stortinget.

Heldigvis hadde Trønderavisa en tydelig leder lørdag 8. juni.
Trøndelag SV tar sterk avstand fra samehets, vi har kommet til 2019 nå.

Gro Mari Engen Hanem, Leder for Selbu SV
Hilde Danielsen, samepolitisk koordinator for Trøndelag SV
Rakel Skårslette Trondal, gruppeleder for SV på fylkestinget
Bjørn Salvesen, varaordfører i Røros og nestleder i Trøndelag SV
Siv Furunes, leder i Trøndelag SV

Leserinnlegg av Jarl Hellesvik

I et leserinnlegg i Rørosnytt den 9.6.19 går Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga til et aggressivt og sjikanøst angrep på Etnisk og Demokratisk Likeverd(EDL). Hensikten med dette er å skremme kritikere av visse sider ved den samepolitikken som føres og forfektes til taushet. I Troms og Finnmark har vi opplevd dette lenge, nå manifesterer dette seg også i Midt-Norge.  Også deres debattinnlegg synliggjør hvilken udemokratisk mentalitet som har vokst fram innen samelandsbevegelsen.

Hva mener så EDL?

Vårt formål er å motarbeide samepolitisk, motiverte lover og ordninger som vi mener undergraver det etniske og demokratiske likeverdet i Norge, samt motarbeide planer om å innføre flere slike lover og ordninger. Dette blir av NSR og co framstilt som om vi er antisamiske, rasistiske osv.  

Å hevde at det å kritisere visse sider av den politikken som Sametinget, NSR og dets støttespillere, forfekter og fører, er det samme som å være samefiendtlig, er likeså tøvete som å hevde at det å kritisere visse sider ved den politikken som dagens Regjering eller Høyre fører og forfekter, er å være norskfiendtlig.

Dessuten så er det slik at Sametinget slettes ikke har noen stor oppslutning blant samene. I boka «Sametinget Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» som er skrevet i felleskap av professor Per Selle(UiB og UiT) og seniorrådgiver ved Sametinget, Torvald Falch, kan en blant lese at «Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s.197) og «Man kunne forledes til å tro at den altomfattende rollen Sametinget har i den samiske offentligheten, skulle gjøre at det oppfattes som sterkt med stor tillit. Tilliten til Sametinget er imidlertid kritisk lav.»(s.198) og «Sametinget har heller ikke selv en bred legitimitet, heller ikke blant samiske rettighetshavere.»(s.273). Så når NSR og Sametinget, og nå også Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga påberoper seg å agere på vegne av samene så finnes det ikke noe belegg for denne påstanden. 

I propagandaen til NSR og Sametinget blir samene i Norge til stadighet stakkarsliggjort. («har det så fælt») Dette brukes som et bakteppe for kravene om at Sametingssystemet må tilføres stadig mer penger og makt for å bøte på dette. 

EDL framhever det motsatte. På møtet i Selbu viste vi for eksempel til nevnte bok skrevet av Selle og Falch med disse sitatene: «Samene framstår ikke som marginaliserte verken politisk eller sosialt.»….. «Samene framstår med andre ord i dag som sterkt integrerte i det norske samfunnet og ikke som en svak og marginalisert gruppe.» (s.17) og «samene (er) ikke politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet,»(s.22) De viser også til en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer og skriver at undersøkelse viser at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)

Er det å framheve at samene i Norge står på like fot med den øvrige befolkningen i Norge, å være samefiendtlig og rasistisk? Selvsagt ikke. Å fremheve at samene ikke står tilbake, verken kulturelt, sosiologisk eller på andre måter, skal ikke tåles av denne samepolitiske bevegelsen. Hvorfor? Jo, fordi at da faller bunnen ut av argumentasjonsrekken om at samene «har det så fælt» at de trenger stadig mer særskilt politisk makt og penger for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. 

Hovedargumentet for at Sametingssystemet må få tildelt stadig mer penger og makt er imidlertid at Norge er folkerettslig forpliktet til å gjøre det fordi at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr.169 og at samene i Norge er en «ILO-169-gruppe».

På møtet i Selbu stilte jeg derfor forsamlingen følgende spørsmål: «Er det noe som tilsier at i 1989 var ILO opptatt av å lage og vedta en konvensjon som har til hensikt å gi beskyttelse til velutdannede, velintegrerte, urbane, ressursrike mennesker, slik som samene i Norge er i dag?»

Og for å avslutte: Jeg for min del synes at det er skammelig at en rekke velutdannede, veltilpassede, ressursrike, urbane mennesker, prøver å tilsnike seg en rekke politiske særrettigheter og andre særrettigheter med henvisning til innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. En konvensjon som er ment å gjelde for avsondrete og marginaliserte befolkningsgrupper.

Jarl Hellesvik, Leder i EDL