Dag: 6. juni 2019

Røros IL Fotball trekker sitt 2.lag fra spill i 6. divisjon

av

Røros IL Fotball trekker sitt 2.lag fra spill i 6. divisjon avd. 07 sesongen 2019. Røros sitt 2. lag i 6. divisjon har i vårsesongen i år hatt utfordringer med for få tilgjengelig spillere for å kunne avvikle kamper. 3 av 7 kamper hittil i sesongen har blitt søkt utsatt på grunn av for liten kamptropp.

-Det er gjort en god innsats med å rekruttere spillere, både i egen klubb og i naboklubber, uten at det har gitt tilstrekkelig resultat. I inneværende sesong kan klubben ikke se muligheter for tilgang av spillere som endrer situasjonen vi er i nå, sier Odd Erik Trønnes, leder i Røros IL Fotball.

Med tanke på andre lag i serien vil det ikke være riktig av Røros IL Fotball å fortsette deltagelse i serien, da sannsynligheten er overhengende for at flere kamper må utsettes eller gå som Walk Over for motparten. Å ikke avvikle kamper setter motspillerlag i uheldig situasjon både ved planlegging og forberedelse av kamper.

Etter at styret i Røros IL Fotball har rådført med NFF Trøndelag, og en helhets vurdering har Senior Herrer sitt trener team og sportslig ledelse sammen med Styret i Røros IL Fotball, tatt den beslutning om å trekke laget for videre spill i 6. divisjon i 2019 sesongen

Det er åpenbart at slik situasjonen har vært har organisering og forsøk på kampavvikling for Røros 2. lag slitt på klubbens ressurser og spillere. Røros IL Fotball mener denne beslutning vil gi mer ro og styrke fokus mot Røros 1. lag sitt spill i 4. divisjon.

Røros IL Fotball vil fortsette jobben med å rekruttere spillere til senior fotball med mål om en bredere spillerstall for neste sesong.

Beslutning ble tatt på styremøte Røros IL Fotball 4. juni. Spillere på senior herre som vil bli berørt av beslutningen er informert etter trening 6. juni, står det i en pressemelding fra Røros IL Fotball.


Grunneiermøte i Selbu 6. juni 2019

av

Leserinnlegg av Reidun Roland, Rune Kurås og Marit Ose

Da Selbu Utmarkslag og Roltdalen Almenningsstyre inviterte til grunneiermøte i Selbu den 6. juni 2019 med tema «Er grunneierretten i ferd med å forvitre» følte vi et gufs av en mørk og svart fortid. Friskt i minne ligger også  Skogeielag-saken i Røros der det ble sådd tvil om samenes ekthet.

Grunneiere, ordførere og sentrale politikere i bl.a. Røros skulle etter hva som står i skrivet ha vært invitert. Nå er det så vidt RL har kjennskap til ingen politikere i Røros som har mottatt denne innbydelsen. Så hvorfor skriver de i invitasjonen at disse er adressater?

På møte er det to innledere; En som er leder i Etnisk og Demokratisk likeverd og nestelederen  har skrevet en bok hvor han fremstiller samene som et folk konstruert i en stor konspirasjon. Hvor i all verden kan tanker som former slike ord oppstå!!!

Organisasjonen vil bekjempe det de kaller «særrettigheter for en etnisk gruppe»

Hva er det de selv setter fokus på ved dette møte;

Er grunneierretten i ferd med å forvitre. Er ikke det en særrettighet for en etnisk gruppe, som i deres øyne synes å være mer demokratisk og etnisk enn andre folk. Hvilken forskning gir dem rett til å hevde det?

Det er en stor krenkelse av den samiske befolkninga at disse herrene får taletid her i vårt område.

Konfliktnivået vil bli høyere etter som debatten nå vil bli enda mer brunfarget av EDL’s teorier om etnisitet og deres alternative historier. Isteden for å være  i konstruktiv dialog med reindriftsnæringen blir nå hele den samiske befolkningen rammet av krenkelser fra disse innlederne.

Vi mener at det må bli et folkekrav at det skal være felles beiterett for alle beitedyr i utmark, samme hvem som eier grunnen. Det er ingen forvitring av grunneierretten tvert om.

Alle de beitedyr vi har som sau, geit, ku, hest, rein beiter på en måte som utfyller hverandre, derfor vil disse dyrene foredle og bruke utmarka til det den er der for.

Utmarka er innlandets gull, som havet er kystens gull. Begge deler tilhører Norges befolkning som samene er en verdig og viktig del av.

Røros kommune har nettopp blitt et Sør-Samisk forvaltningsområde så RL forutsetter at politikerne i Røros kommune vil motarbeide slike møter eller liknende og alt som miner om en begynnelse på hetsing av en norsk folkegruppe vil bli kraftig i møtegått.

Ingen folk er bedre enn andre, samene er like etnisk og demokratisk som vi andre. Det er ingen som har behandlet naturen så bra og uten store stygge naturinngrep som reindriftssamene. Derfor har de dessuten mange ganger hatt problemer med å kunne dokumentere at de har vært her lenge før vi fastboende kom.

RL lurer på hvor mange av oss innbyggere i Røros, utenom de som er direkte berørt, som er klar over det «rasehatet» som har blitt og blir utvist overfor en liten minoritet i vår kommune. 

Det tror RL er mange, så vi håper at som sørsamisk forvaltningsområde vil det komme mye god informasjon som gir alle rørosinger et godt innblikk i samenes fortid og nåtid her i Rørosregionen.

Vi er alle like mennesker som trenger hverandre, ingen er bedre enn andre. Vi er like god på godt og vondt.

Røroslista vil i all fall stå på for « ingen skal så inderlig vel tåle den urett som ikke angår deg selv».  ( skrev Arnulf Øverland i diktet Du må ikke sove….) 

Reidun Roland, Rune Kurås og Marit Ose – Røroslista

Forventer at nedleggelse av trafikkstasjonen stoppes

av

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) forventer at forslaget om å legge ned trafikkstasjonen på Røros blir avvist. Forslaget kommer fra Statens vegvesen, og Haltbrekken stilte spørsmål til Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) om dette. I sitt svar skriver Dale at han vil ha en vurdering av konsekvensene for innbyggerne før endelig beslutning blir tatt.

– Statsråden sier han vil gjøre grundige vurderinger av konsekvenser dette vil ha for innbyggerne. Det er ingen tvil om at konsekvensene blir store av å legge ned tilbudene trafikkstasjonen har i dag på Røros. Jeg forventer nå at statsråden stopper forslaget om nedleggelser, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Røros SV har engasjert seg for å beholde trafikkstasjonen, og håper nå på at nedleggelses forslaget ikke vinner fram.


– Et tilbud om å ta teoriprøve, oppkjøring og andre publikumstjenester må være minimum å ha på Røros, Jeg håper statsråden nå lytter til de mange innspillene og protestene som har kommet i denne saken, og sørger for at vi beholder tilbudet vi har. Vi skal ha offentlige tjenester i distriktene også, sier SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Spørsmålet fra Lars Haltbrekken (SV):
Mandag 20. mai kom forslaget fra Statens Vegvesen om å legge ned trafikkstasjonen på Røros og 21 andre mindre trafikkstasjoner i landet. På stasjonen på Røros kan man ta teoriprøver og førerprøver for lette kjøretøyklasser. Disse tjenestene foreslås lagt ned og overført til Tynset. Elever på Røros som skal ta teoriprøven eller førerprøven må med dette forslaget ta seg fri opp til hel dag. 
Hva vil ministeren gjøre for å sikre et fortsatt godt tilbud for å ta teoriprøve og førerprøve i distriktene?

Svaret fra samferdselsminister Jon Georg Dale:
Statens vegvesen leverte 20. mai sitt forslag til lokalisering av einingar og tenestestader i ny organisasjon. Dette inneheld òg forslag til ny tenestemodell og –struktur for trafikant- og køyretøyområdet. 

Brukarane sine behov, gode og robuste arbeidsmarknader i heile landet, kostnadseffektivitet og kvalitet i tenesta er bland vesentlege omsyn som skal takast i vare i denne samanheng. Statens vegvesen sitt forslag vil no bli vurdert grundig før det blir tatt noko avgjerd i saka. 

Like viktig som raske avklaringar er det for meg å gjere grundige vurderingar av konsekvensar for innbyggarane. Regjeringa er oppteken av at tidbodet til brukarane av tenestene skal være best mogleg. Vidare arbeid for digitalisering, og ikkje minst muligheiter for at ambulerande tenester må tilleggas vekt i desse vurderingane. Eg vil avklare desse spørsmåla så snart eg er trygg på at tenestetilbodet til brukarane er godt ivareteke.

Båthavari på Aursunden

av

Alle de fire som satt i en båt, som havarerte på Aursunden i ettermiddag, har nå kommet trygt i land. Tre av dem tok seg i land på Lastenholmen. En person kom seg inn til fastlandet. Brannvesenet lånte båt av en sivilperson og hentet inn de som kom seg i land der.

Alle nødetater rykket ut til området, etter at de som satt i båten selv ringte nødnummeret.

– De som var ute for dette opplevde dette som nokså dramatisk, da båten tok inn vann. De måtte svømme i land. Alle er helt OK nå, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Svein Helgetun til Rørosnytt.

Smell i Hånesåsen

av

Mellom 15:00 – 18:00 i dag kommer det til å smelle i Hånesåsen. Grunnen til det, er at Røros E-verk nett foretar tekniske sprengninger i Hånesåsen ved Høsa. Det er varslet at det kommer til å smelle sju eller åtte ganger. Det varsles høye smell, som kan merkes i god avstand.

Frykter alternative fakta og samehets

av

Leder May Britt Lagesen i Samisk Råd i Trøndelag tar sterk avstand fra dagens grunneiermøte i Selbu, som hun frykter vil bidra til alternative fakta og samehets.

– Det er alvorlig at grunneier i Selbu bidrar til å spre fordommer om samisk befolkning og regelrett historieforfalskning gjennom å arrangere et møte der det er foredragsholdere som er tilknyttet en organisasjon som kalles Etnisk og demokratisk likeverd (EDL). Det synet denne organisasjonen forfekter har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter eller framtid, sier May Britt Lagesen, leder av Samisk råd i Trøndelag.

Hun forventer at ansvarlige politikere tar avstand fra slik retorikk. – Jeg som hovedutvalgsleder og leder av Samisk råd Trøndelag ønsker å bidra til en redelig samfunnsdebatt som ikke skal preges av alternative fakta og hets mot folkegrupper. Fylkeskommunen har et ansvar for å ivareta alle og har i samarbeidsavtalen med Sametinget påtatt seg medansvar for å sikre samisk språk, kultur og næringsgrunnlag. Det er bekymringsfullt at slike møter kan bidra til en ytterligere forverring av debattklimaet knyttet til samiske saker i deler av sørsamisk området, sier Lagesen.

Det er Selbu Utmarks råd og Roltdalen Almenningsstyre som har invitert til grunneiermøte under tittelen: «Er grunneierretten i ferd med å forvitre?». I programmet så er det invitert foredragsholdere fra organisasjonen EDL (Etnisk demokratisk likeverd), en organisasjon som fremmer tankegods om «rase-renhet» og at samene er innvandrere uten rettigheter i området.- Vi trenger debatt og samhandling, spesielt der det kan være interessekonflikter, men da må også de samiske interessene og stemmene være en del av programmet. Vi må ha en redelig samfunnsdebatt, og dette møtet er ikke et konstruktivt bidrag til det, sier Lagesen.

Den internasjonale planovergangsdagen

av

Medarbeidere i Bane Nor på Røros er ute på jernbaneovergangene i dag, i forbindelse med den internasjonale planovergangsdagen. Bane Nor bruker 120 millioner til fjerning og sikring av planoverganger i år. Hvert år går menneskeliv tapt i trafikkulykker på planoverganger.

I dag markeres den internasjonale planovergangsdagen for 11. år på rad.

– Hvert år skjer det flere trafikkulykker på planoverganger. Noen har ført til tragedier og det er veldig vondt å tenke på. Ikke alle er klar over hvor farlig det er å krysse en jernbanelinje. Ulykker kan forebygges, og derfor benytter vi planovergangsdagen til å fortelle trafikantene hvor viktig det er å være oppmerksom. Tog kan verken bråbremse eller svinge unna. Lokfører tuter og bremser, men blir vitne til at ulykken inntreffer uten å kunne stoppe i tide, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane NOR.

Alle usikrede planoverganger skal vekk

Siste tre år er 72 usikrede planoverganger lagt ned. Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.

– Vi jobber kontinuerlig med å legge ned planoverganger. I år bruker vi 120 millioner kroner på fjerning og sikring. De farligste prioriteres først. Alle usikrede skal vekk, men det vil ta noen år før vi er i mål, sier Thor Erik Skarpen. – Det er et krevende arbeid å legge ned en planovergang. Alternative løsninger og private rettskrav må tas hensyn til.

Det koster i gjennomsnitt to til tre millioner kroner å få lagt ned en planovergang. Alle usikrede planoverganger er på privat vei, på privat grunn. På offentlig vei er alle planoverganger sikret med lyd og lys, eller lyd, lys og bom.

Fjerning av planoverganger

Bane NOR SF arbeider etter en overordnet plan som har som mål å fjerne planoverganger i prioritert rekkefølge. Risikoen for alvorlige ulykker er størst på usikrede planoverganger i daglig bruk av kjøretøy, og fjerning av disse prioriteres derfor høyest. Nye jernbanestrekninger bygges uten planoverganger og dermed fjernes mange gamle planoverganger når nye strekninger tas i bruk. I Norge er det ikke tillatt med planovergang på dobbeltspor, og det er heller ikke tillat å anlegge nye planoverganger.

Veitrafikklovens paragraf 10-2:
Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.

Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret.

Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.

Heisen produserer strøm

av

I nybygget til Rørosmeieriet er det lagt stor vekt på energieffektivisering. Det gjelder i hele bygget, og heisen er ikke noe unntak. Det er satt inn en heis, som produserer strøm hver gang personer eller varer tar heisen ned.

Meieribestyrer Trond V. Lund intervjuet av Tore Østby

Åpen dag på kulturskolen

av

Onsdag 12.juni inviterer Røros kulturskole til åpen dag. De inviterer alle barn, unge og foresatte til kulturskolen for å både se og høre hva man kan delta på. Det vil også bli mulighet for å prøve litt på de ulike instrumentene og disiplinene.

-Kom, se, hør og prøv hva du kan gjøre på kulturskolen, sier Avdelingsleder kulturskolen, Nils Graftås.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater.

Kulturskolen holder til i egne lokaler i Verket Røros og de har også undervisning på Brekken skole og i Ungdommens Hus. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

Nytt tilbud for neste skoleår er teater for barn og unge i 4. – 7. trinn, i samarbeid med Bergstaden teaterlag.

Påmeldingsfrist til kulturskolen er 15. juni.

Grunneiermøte skaper frykt blant samene

av

Grunneiere og sentrale politikere i Røros er invitert til et møte i Selbu, der leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) Jarl Hellesvik, og nestleder i samme organisasjon, Karl Wilhelm Sirkka er innledere. Sirkka har skrevet boka «Fra idé til faktura», som fremstiller samene som et folk konstruert i en stor konspirasjon.

Budskapet fra EDL er blant annet at Sametinget børe legges ned og at samene ikke er et urfolk, men en konstruert rase. Organisasjonen vil bekjempe det de kaller «særrettigheter for én etnisk gruppe». På møtet stiller ingen innledere som er kritisk til EDLs konspirasjonsteorier.

Det er Selbu utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre som har invitert til møtet, som ønsker å samle grunneiere fra Røros, Os, Holtålen, Tydal, Midtre Gauldal, Stjørdal og Trollheimen. Tema før møtet er angitt i den retoriske overskriften: «Er grunneierretten i ferd med å forvitre» Temaene videre i møtet går i retning av at forvitringen skyldes samenes eksistens.

Møteinvitasjonen skaper frykt blant samene, som opplever dette som en kraftig opptrapping av det de opplever som en kampanje mot dem.

– Er dette mobilisering til en ny runde med finnjaging, spør en same Rørosnytt har vært i kontakt med.

Rørosnytt har i morgentimene ikke lyktes å komme i kontakt med Lars Olav Mogård i Selbu Utmarksråd.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.