Leserinnlegg

Den siste tiden har lokalmedia skrevet flere innlegg om Nagga Hailemichael og politiets håndtering av saken. Vi kjenner oss ikke igjen i denne fremstillingen. Siden Politiets utlendingsenhet (PU) har fått opphevet taushetsplikten vår overfor Nagga, ønsker vi å redegjøre om hvordan vi har fulgt opp saken.

Av Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i Politiets utlendingsenhet 

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag fra vedtaksmyndighetene (Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE), må vedkommende forlate Norge innen en datert frist. Dersom en utlending ikke reiser ut innen fristen, oppholder personen seg ulovlig i Norge og kan bli tvangsreturnert. Hailemichael har blitt informert om dette.

Det er straffbart å oppholde seg og/eller jobbe i Norge uten oppholdstillatelse. Dette anses å være grove brudd på utlendingsloven som gir grunnlag for utvisning, som medfører innreiseforbud til Norge og Schengen. 

Hailemichael har aldri hatt oppholdstillatelse i Norge og pliktet å reise fra Norge i 2004. Hele hans oppholdstid etter at han fikk avslaget, er ulovlig. Det samme gjelder arbeidet hans, bortsett fra to korte perioder på til sammen ni måneder. Verken UDI eller UNE tillegger vekt på langvarig ulovlig opphold når de vurderer om en utlending skal få oppholdstillatelse eller ikke. Tvert imot anses bruddene grovere jo lengre det ulovlige oppholdet og/eller arbeidet har pågått.

Hailemichael har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet. Norske myndigheter vet således ikke hvem han er, utover det han selv har sagt. Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet, herunder å fremskaffe pass når utlendingen har pålegg om å forlate Norge.

Når en utlending velger å ikke rette seg etter vedtaket om å forlate Norge, kan politiet pågripe vedkommende for å avklare identiteten og returnere ham/henne til hjemland. I forbindelse med at representanter for etiopiske myndigheter kom til Norge for å gjennomføre samtaler med antatte etiopiske borgere for å få deres identitet verifisert for retur, ble Hailemichael forsøkt pågrepet i mars i år. Da ingen åpnet da politiet kom på døren, vurderte politiet at de skulle ta seg inn i huset for å lete etter ham. Når en utlending skal pågripes og politiet må lete etter personen, er det også hjemmel for å gjennomføre husundersøkelse, slik det ble gjort i denne saken. Da Hailemichael ikke ble funnet, la politiet igjen en beskjed om at det var PU som hadde vært der, slik at Nagga ikke skulle tro at det hadde vært innbrudd. 

Det er krevende å gjennomføre tvangsretur når en utlending mangler nødvendige identitetsdokumenter og heller ikke samarbeider om å avklare sin egen identitet. Returforutsetningene for å kunne gjennomføre tvangsreturer til Etiopia har også vært utfordrende opp gjennom årene. Dette har medført at Hailemichael og mange andre etiopiske borgere med endelig avslag eller vedtak om utvisning fra Norge, har valgt å bli værende her i landet til tross for at de oppholder seg ulovlig. Det at politiet ikke har hatt mulighet til å tvangsreturnere Hailemichael, fratar imidlertid ikke hans egen plikt til å anskaffe seg reisedokument og reise frivillig. 

Under samtalen med PU i slutten av april ble Hailemichael blant annet forklart at det kun er UDI og UNE som vurderer søknader om oppholdstillatelse i Norge. PU har ansvar for å iverksette vedtak (tvangsreturnere) fattet av UDI og UNE. Politiet har ikke vedtakskompetanse i disse sakene, og det var således ikke et tema under samtalen hvorvidt Hailemichael skulle få oppholdstillatelse eller ikke. 

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Leder Røros Sp:

Jeg vil gjerne oppleve lokalsamfunnet på Glåmos, med menneskene der, nærskolen, idrettslaget, revylaget og frisbeegolf-banen.

Når skal vi på busstur på Glåmos og i bygdene rundt? Skolestrukturen i Røros kommune er atter på dagsorden, kun kort tid etter forrige debatt. Den endte som kjent med at skolene på Glåmos og i Brekken ble opprettholdt. En kan mene mye om hvorfor saken kommer opp allerede nå, men jeg velger heller å fokusere på de som engasjerer seg på en positiv måte for lokalsamfunnet sitt.

I Retten kunne vi nylig lese om de 3 unge kvinnene Laura Stjern, Erle Fæmundshytten og Nina Maaø-Ruden, som engasjerer seg i kjernegruppa for å bevare Glåmos skole. De inviterer til befaring og dialog med kommunens politikere. Å møtes for en saklig prat er alltid klokt, normalt gir en befaring nyttig kunnskap og ny innsikt.
En kan også legge merke til at de fremsnakker nærskolen og lokalsamfunnet sitt og har fokus på seg selv, er ikke det en klok tilnærming?
Å løfte frem det positive ved å ha en nærskole, hva den betyr for bosetting i grendene rundt Glåmos, for lokalsamfunnet, for idrettslagets aktivitet og mye annet, er etter mitt syn en fin måte å jobbe på.

Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur. Vi har stor tro på nærskolen!

Gudbrand Rognes
Leder Røros Sp

PS: Løft frem alle de positive kreftene i Glåmossamfunnet, og jobb frem et godt leilighetsprosjekt sentralt i bygda. Det gir gode og varige effekter for bosetting og et levende lokalsamfunn for fremtida.

Leserinnlegg fra ordfører Isak V. Busch:

Blant de mest diskuterte sakene i Røros-samfunnet de siste månedene er spørsmålet om boplikt, og regulering av Fruhaugen. I begge sakene har fritidsinnbyggere i Røros kommune vært et hett tema, og jeg ønsker å knytte noen tanker til dette spesielt.

La meg først fastslå følgende: Røros hadde vært et langt fattigere samfunn uten deltidsinnbyggerne våre – både bokstavelig og billedlig. Dette synes det heldigvis å være bred enighet om fra alle parter i diskusjonene om både boplikt og regulering av Fruhaugen.

Samtidig er jeg kjent med at flere av våre deltidsinnbyggere har følt det på en annen måte den siste tiden, og jeg har derfor behov for å understreke hvor viktige de er for lokalsamfunnet vårt. Hytteundersøkelsen som nylig ble gjennomført dokumenterer at folk som har fritidsbolig i Røros kommune har flere overnattingsdøgn på eiendommen sin enn snittet i Norge, de er flink til å benytte seg av lokalt tjenestetilbud – det være seg håndverkere eller butikker- , de bidrar inn i frivilligheten og de er stolte ambassadører for Rørosregionen! Det bidrar til arbeidsplasser, optimisme og et service- og kulturtilbud vi som fastboende kunne sett langt etter uten. Det fører igjen til at lokalsamfunnet vårt er et godt sted å bo også for oss som er her hele året. Det er jeg svært takknemlig for!

I løpet av de siste årene har arealdiskusjonen i Norge fått en helt annen dimensjon enn tidligere. Slik er det også på Røros. Å ta hull på nye områder for tiltak, det være seg fritidsboliger, energiutbygging eller annet er langt mer omdiskutert nå enn tidligere. Derfor må vi bruke allerede nedbygde områder smartere, og på en måte som kan dekke flere behov.

Røros sentrum har svært begrensede muligheter for å vokse fysisk, selv om behovet er der. Verdensarv-verdiene og hensynet til jordvernet skal vi ta på stort alvor, så utbygging av hagaene rundt Røros er uaktuell. Det mest fornuftige, og kanskje også enkleste (og det er heller ikke enkelt) er å transformere det som i dag er industriområder som ligger tett på Røros Bergstad. Auto-tomta, Øverhagaen og industribyggene i Tollef Bredals vei er eksempler på områder som er overmodne for transformasjon. Dette er det bred politisk enighet om i Røros kommune.

For å kunne transformere disse områdene må virksomhetene som ligger der i dag flyttes. Dette er også et uttalt ønske for mange av de som driver virksomhet der i dag. Røros kommune har tilgjengelige og ferdig regulerte næringsarealer, men det er ikke nok. Til syvende og sist handler det om økonomi. Å flytte en virksomhet er svindyrt, og da vil de som flytter naturligvis få igjen mest mulig for bygget og tomta de flytter fra – i hvertfall såpass at det ikke blir et rent tapsprosjekt. For da blir det faktisk ingen flytting. For å lykkes med transformasjonen, er man avhengig av at de som er lokalisert i nevnte områder kan «regne det hjem». Det er vanskelig slik situasjonen er i dag, men med noen enkle politiske grep kan vi kanskje bidra til å bøte på det, og samtidig bidra til ønsket transformasjon av Røros sentrum.

Når de gamle industriområdene tett på Røros sentrum skal transformeres til sentrumsformål og leiligheter, mener jeg vi må tillate at en andel av leilighetene som skal bygges reguleres til fritidsformål, eller alternativt fritas for boplikt. Prisnivået på en leilighet tett på sentrum vil sannsynligvis være høyere som fritidsbolig enn som helårsbolig med boplikt. Dersom vi åpner for at en andel av leiligheter i leilighetsprosjekter kan reguleres slik, vil det kanskje kunne bidra til at prosjektene blir såpass lønnsomme at at de faktisk blir realisert. Om de realiseres, vil det også gi flere leiligheter med helårsboligformål, som vi gjennom våre boliganalyser vet det er stor mangel på. Dette vil igjen sannsynligvis gi bedre tilgang på eneboliger for de som ønsker det, og bidrar til en bedre balanse i boligmarkedet på Røros.

Det vil ikke overraske meg om det er slik at mange av de med hus i «den gamle Bergstad» som brukes som fritidsbolig i dag har det på grunn av den sentrale beliggenheten. Dersom de kan få et lettstelt alternativ tett på Røros bergstad, vil jeg tro det blir langt mer aktuelt å selge huset sitt hvis det finnes alternativer til å kjøpe ei hytte i Djupsjølia eller på Sjåfram. Dette vil på sin side frigjøre flere av de gamle husene som helårsboliger, og jeg tror prisene vil holdes moderate hvis gode alternativer kommer på plass.

Når nedbygging av natur er såpass omdiskutert som det er, må vi tenke nytt. Med en konsentrert bebyggelse nære sentrum vil arealpresset på utmarka i form av nye tiltak med stor sannsynlighet gå kraftig ned. Det vil være bra for næringsdrivende i sentrum, kulturaktører, virksomhetene som trenger å flytte, presset på infrastruktur, brukere av naturen, reindrifta, klimagassutslippene og vår flora og fauna. Litt av et kinder-egg, med andre ord.

Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune.

Leserinnlegg fra Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros:

Hvordan i all verden kan velgerne i Røros kommune fortsatt ville ledes av et uansvarlig rødt flertall, som IGJEN sørger for at Røros blir en ROBEK-kommune? Arbeiderpartiet og SV har 15 av 27 kommunestyrerepresentanter og har alltid størst makt.

Når man ikke har nok penger til å bygge nytt eller å inngå kostbare husleieavtaler, da kan man ikke gjøre det – selv om man har lyst, og selv om det er en ypperlig anledning til å vise handlekraft overfor velgerne.

Kjedelig drift og økonomisk styring må komme først. En slik fornuftig prioritering er en ulempe for politikere som blir foruten «monumenter» over sin politiske karriere i form av et bygg eller noe annet konkret. Fornuftig drift som vedlikehold av veier, er ikke like synlig og like morsomt å skryte av for å få gjenvalg.

MDG er enig med Høyre om at kommunestyret må styre kommunen på en økonomisk ansvarlig måte, men vi kan ikke si ja til alle tiltak som gir inntekt til kommunen. FORDI, summen av alle kommuners naturinngrep og klimagassutslipp gir naturkrisen og klimakrisen som Norge og verden har. Hvorfor forstår de ikke det, når til og med NRK-Norge har fått innsyn i naturkrisen via tv-programmet Oppsynsmannen?

Tiden er inne for å etablere en grønn blokk, som prioriterer livsgrunnlaget for barna våre. Forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre har minsket med årene, og kjernesakene deres er ikke lenger det aller viktigste for samfunnet og jordklodens fremtid. Jeg mener at SV og Venstre bør legge til side sine ulike syn på planøkonomi og markedsliberalisme til gode for klimaet og naturen.

Både nasjonalt og lokalt må vi danne en grønn blokk, og så får de større partiene velge å bli med oss på våre premisser. Slik det er nå er SV klistret til Ap, og Venstre er klistret til Høyre. SV og Venstre er uten reell forhandlingstyngde, fordi Ap og Høyre vet at de små henger på – inn i den oljegrå fremtiden med uhåndterlige konsekvenser.

Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros

Leserinnlegg om Fruhaugen fra Bjørn Salvesen:

Jeg har med stigende gru over en lengre periode sett hvordan utbygger av hytte- og boligfeltet Fruhaugen i Galåen i Røros kommune er blitt behandlet i aviser, sosiale medier og av alle ting – aggressive plakater spikra opp på hus og trær rundt det aktuelle området. 

I alle mine år som politiker har jeg ikke vært borti noe i nærheten av så organisert hets mot en enkeltperson som faktisk ønsker å bidra til utvikling av en bygd. Jeg er rimelig sikker på at det er flere i Galåen som ser positivt på dette som sitter stille i båten av frykt for hva som kan ramme dem.

Så kan man selvfølgelig være dypt uenig i planene. Men vi snakker altså om boliger, hytter og en restaurant i et -svært- gjennomarbeidet prosjekt i et begrenset område, ikke et atomkraftverk som man får intrykk av at det dreier seg om.

Da må det gå an å puste med magen å se om i hvert fall de to minst inngripene alternativene som nå foreligger faktisk er greit innenfor kommunens vedtatte arealplan fra 2021 som har satt av det aktuelle arealet til potensielt boliger og hytter. Denne nye arealplanen ble forøvrig sterkt begrensende på ny hyttebygging i Røros kommune i forhold til den forrige, noe jeg selv som varaordfører var delaktig i.

Så ønsker jeg på alle måter velkommen en nasjonal diskusjon om strengere krav til å åpne nye hyttefelt i et klima- og miljøperspektiv. Men den diskusjonen kan ikke starte lokalt med usaklig hard kritikk mot en tilfeldig utbygger. Det er jo ingen andre utbyggere som er blitt behandlet slik.

Bjørn Salvesen

Røros

Leserinnlegg av Inger Klæboe:

Selvfølgelig trenger Røros alle sine innbyggere, inkludert de som har hytte og fritidsbolig!

Hytter er fint. De skaper liv og verdier i Bergstaden vår. Hyttegjestene viser ofte en solid trofasthet, og blir fort glade i den fine lille byen vår. De bruker kulturtilbud, butikker, restauranter og cafeer aktivt. Handel er den nest største næringen her, og viktige arbeidsplasser skapes av besøkende.

Det er lett å forstå at å eie en hytte i den gamle vakre Bergstaden virkelig er noe å ønske seg. Det er også lett å forstå at det er knyttet sterke følelser til et hus som har vært i familien i generasjoner. 

Så hvorfor er det så viktig at boplikten også må gjelde ved arv?

Det handler om hvilken Bergstad vi vil ha i framtiden. De siste 30 årene har antallet feriehus i sentrum økt fra 66 til 111. Hvis man tar med hus som brukes til korttidsutleie, er allerede i dag ca. 30% av husene i det gamle sentrum feriehus, og de fleste av disse er blitt feriehus etter arv. Mange av gårdene i sentrum er eid av godt voksne så det er naturlig å tro at dette tallet vil fortsette å øke framover. 

Det finnes veldig mange fine bygder med vakker natur i Norge. Vi er så heldige at vi har noe ekstra på Røros. Vi har en helt unik liten treby med Unesco-status som er full av kreativitet og skaperglede. Her arrangeres Vinterfestspill, Folkfestival, amcartreff, revy, teater, Elden, Bergstadcup, Yngrescup, Røroslek, Barnefestival, Artut kulturfestival, Litteraturfestival, Håndtverksdager , kirkekonserter …og mye mye mer. Byen er full av hyggelige små butikker, cafeer, gallerier og restauranter som besøkende ikke finner der de bor. Dette drives av oss som bor her. Arbeidsplasser skapes. Besøkende bidrar gjerne med dugnad og som publikum, og slik gleder vi oss sammen over gode synergier.

Alt dette utgjør den levende byen som tiltrekker seg besøkende, og er til stor glede for oss alle.

Fordi andre små attraktive byer har gjort ulike forsøk med boplikt før oss, så vet vi hva som vil skje hvis det blir en overvekt av hytter i sentrum. På Sørlandet har de mange små, hyggelige byer med sentrum som bare lever om sommeren. Ellers i året er det dødt og stille. Den vakre gamle trehusbebyggelsen ved sjøen er ofte overtatt av fritidsboende. Lokalbefolkningen bor i boligfelt på de mindre attraktive tomtene innover i landet og oppi bakkene. Handel skjer i store kjøpesenterkasser i skogen oppe ved E18. Alle de små butikkene ved vågen er borte. Om sommeren våkner noen av dem til liv igjen, men det er vanskelig å drive lønnsomt på 8 korte sommeruker.

Tør vi å ta sjansen på at dette også kan skje hos oss? 

Saken om boplikt skal opp i kommunestyret i slutten av april. 

Høyre og venstre setter den private eiendomsretten høyt, og vil ta bort boplikten på Røros.

Senterpartiet, SV, Rødt og Røroslista ser samfunnsverdiene som viktigere, og vil at det skal bo folk i alle boliger.

Det betyr at Arbeiderpartiet også denne gangen sitter på nøkkelen i saken. De skal ha et medlemsmøte kommende tirsdag der de antagelig vil ha en avstemning som binder deres kommunestyremedlemmer til å stemme det samme i kommunestyremøtet i slutten av april.

La oss håpe at de faller ned på standpunktet de har utrykt så tydelig i valgprogrammet sitt ved forrige kommunevalg:

«Vi ønsker at boplikt skal bestå i vår kommune som et virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene.»

Jeg håper de tør å gjøre modige og gode valg for vår felles framtid, og at de fristiller sine medlemmer slik at de kan stemme etter sin overbevisning i dette viktige verdispørsmålet.

Inger Klæboe

Beboer og næringsdrivende i Røros sentrum.

Diskusjonen rundt boplikt har nå rast en god stund på Røros. Snart skal saken tilbake til kommunestyret, her spiller Røros Arbeiderparti en nøkkelrolle. Fra kommunens tall vet vi at antallet «tomme» hus i Røros sentrum er stort, og det er økende. Og vi vet også hva årsaken til dette er. Det fokuseres av flere på de husene som er kjøpt av eiere som ikke har til hensikt å oppfylle konsesjonsplikten og blir dermed brukere av huset på feil premisser. Og det loves fra alle politiske hold at dette skal kommunen nå gjøre noe med. Det er vel og bra, men dette løser i liten grad problemet med «tomme» hus i gata. De aller fleste hus som i dag brukes kun i ferier og noen helger er hus som er rettmessig arvet og er dermed fritatt fra konsesjonsplikten. 

Gjennom den diskusjonen som har gått de siste dagene og ukene kan jeg ikke si at jeg har hørt et forslag til løsning av dette problemet fra de som er mot boplikt ved arv. Hvis det da ses på som et problem at rundt 20 % av husene i Røros sentrum kun er befolket i ferier og noen helger. 

Kommunene ser på dette som et problem. Her heter det i Kommuneplanens samfunnsdel, arealstrategi (2024-2030): 

«…vi må sikre fast bosetting i boliger i Røros tettsted.» 

Røros Arbeiderparti mente også dette var et problem før kommunestyrevalget i 2023. Her står det i partiprogrammet under overskriften BOPLIKTEN MÅ HÅNDHEVES: «Vi ønsker at boplikt skal bestå i vår kommune som et virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene». Slik det er i dag, på grunn av unntaket ved arv, er boplikten ikke et effektivt virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene. 

Så dersom Røros arbeiderparti skal oppfylle sitt eget og kommunens mål, må det gjøres noe annet og mer enn å opprettholde dagens boplikt og å love innstramminger mot de som på feilaktig grunnlag har kjøpt seg en fritidsbolig i Røros sentrum. 

Vi forstår at det kan kjennes tungt for mange å miste muligheten til selv å bestemme fullt ut hvordan en skal bruke sin bolig, og at dette kan kjennes som et inngrep i den private eiendomsrett. Men Røros Arbeiderparti har et ansvar for å se ut over den enkeltes rett, de har også et ansvar for å se på de samfunnsmessige konsekvensene av de politiske valg som tas. Tradisjonelt har Arbeiderpartiet vært et parti som har satt samfunnets interesse over den enkeltes der det har vært nødvendig, og vært villig til å bruke styringsredskaper for å oppnå dette der det har vært hensiktsmessig. 

 Ståle Lund