I dag hadde SJ visningstur for sitt nye bimodale tog på Rørosbanen. Type 76 er navnet på toget, og er det første av sitt slag i Norge. Denne togtypen er i utgangspunktet et elektrisk tog, men har mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift når de trafikkerer ikke-elektrifiserte strekninger som Rørosbanen.
De som reiste med det nye toget i dag fikk en helt annen reiseopplevelse på Rørosbanen, enn de er vant til. Det er mye mindre støy, risting og krenging. Togene har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog. Type 76 har god plass, og oppfyller kravene til universell utforming. Det er også plass til flere sykler og bagasje.Røros
Rørosnytt kjørte det nye toget sammen med Hilde Lyng, som er markeds – og kommunikasjonssjef SJ Norge AS.
Økonomisjef i Røros kommune, Roger Mikkelsen, forventet gode resultater i evalueringa av Røros kommune i forhold til kommunekompasset. Han legger likevel til, og presiserer at dette ikke betyr at Røros kommune har løst de økonomiske problemene.
Evalueringen i forhold til kommunekompasset er ikke en evaluering av hvor mye penger kommunen har. Økonomisjefen frykter ikke at politikerne skal bli oppmuntret til uvøren pengebruk etter suksessen i forhold til kommunekompasset. Han tror også det fortsatt vil være forståelse for at det er plass for forbedringer.
På under åtte år, har Røros kommune gått fra å være landets verste, til å sette rekord i høy skår på kommunebarometeret.
Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at de ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Samtidig var dommen fra KS, i evalueringen av Røros kommune i forhold til kommunekompasset minst like nedslående. I løpet av de sju årene som har gått, har det skjedd store endringer.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås Legger ikke skjul på at anerkjennelsen fra KS smaker godt, etter en lang og krevende omstillingsperiode.
På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. På Malmplassen ligger nedre maskinhus, og fra det huset ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk.
Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, smelthytta, og trolig nedre maskinhus, forteller Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning. Han har i en måned vært hospitant hos Rørosmuseet.
Simen Flaten Svisdal intervjuet av Tove Østby
Under gulvet i nedre maskinhus er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.
– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.
Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.
Førstkommende torsdag er det premiere på russerevyen 2022. Årets revy har fått navnet «Russens krystallklare drøm», og krystallklar drøm er en rød trå gjennom revyen.
-Det er litt om hva vi ønsker å bli. Det blir noen artige innslag med sketsjer og parodier. Vi er en sangglad gjeng, så det blir mye sang og dans. Det blir mye energi i revyen i år tror jeg, sier revysjef Julie Saur Auran.
Rørosnytt har vært på besøk hos russen under øving, og her er en smakebit og intervju med revysjefene.
Russen startet litt før jul med å skrive sketsjene til revyen. Underveis har det vært usikkerhet med korona og antall publikum i salen. Men de har vært heldige og kan fylle Falkbergetsalen i Storstuggu. Russerevyen skal ha tre forestillinger: 3., 4. og 5. mars. Nå håper Rørosrussen 2022 på fullsatt sal alle tre kveldene. Det er Aina Sandnes Røste som har regien.
Russen synes det er artig å sette opp revy.
-Vi trives jo veldig med å jobbe med det her, og jeg har fått inntrykk av at de fleste i klassene liker dette også. Så klart kan det bli lange dager, men det er fellesskap og det er bare trivelig rett og slett, sier revysjef June Haugom Wintervold. Julie legger til at det er noe med det samholdet man får når man jobber med noen ting som er felles, som er veldig viktig. Det er artig at alle har lyst til å være med. De blir en veldig sammensveiset gjeng av dette. Nå har de gått sammen i 13 år, og skal snart splittes. Det er fint å få et slikt samholdsprosjekt helt på slutten.
I går ettermiddag hadde Grønt Skifte relanseringsfest, der nytt navn på butikken ble avduket. Også fremtidens planer for butikken ble presentert.
Daglig leder og eier, Ida Marie Lee-Sinagra forteller her hva det nye navnet på butikken er.
Ida Marie er spent på hva folk tenker om det nye butikk-navnet. Årsaken til at butikken ble hetende «Min Yndling» er ønsket om at folk skal finne nye favoritter i butikken. Klær som blir tatt vare på, som man blir glad i, som er i god kvalitet, og som kan brukes på ulike måter.
Ida Marie forteller at det var en hyggelig lørdag i butikken med salg, relanseringsfest og god stemning. Hun tok over butikken tidligere i år, og planene fremover er å videre utvikle alt. Det blir fortsatt fokus på bærekraft. Mye naturmaterialer, og mye sertifiseringer. Utover det blir det kanskje utvikling av hvilke snitt det skal være på klærne i butikken.
-Vi kommer til å forsette med den deilige, gode merinoullen som har vært. Ellers så har vi jo planer da om å komme mer på nett etterhvert. Det blir en av de tingene som vi skal fokusere på i år, sier Ida Marie.
Når man har tatt over en butikk vil man gjerne lage den som sin egen.
-Ja selvfølgelig. Det er jo litt ekstra stas det da. Det var også hyggelig slik sett å forandre navn, selv om jeg personlig har vært glad i Grønt skifte slik som det har vært også. Men jeg håper at det blir godt mottatt og at folk deler visjonen vår, sier Lee-Sinagra. Hun legger til at de rett og slett håper at om fem år frem i tid, at det grønne skifte på en måte er litt utdatert og at man tar det som en selvfølge da. Nå har det vært mye fokus i media på klesbransjen. Ida Marie tror at det kommer til å bli mye forandringer fremover. Derfor ville de heller forandre navn nå enn før de kanskje ble utdatert.
-Vi får satse på at det blir et utdatert navn Grønt skifte etterhvert. At alle følger de prinsippene fremover, sier Ida Marie.
Butikken like før avduking av nytt navn. Foto: Tove ØstbyIda Marie Lee-Sinagra presenterte nytt navn på butikken, og fremtidens planer for butikken. Foto: Tove Østby
Galåvolden sameie er inne i en omstillingsprosess, som kan bli et skoleeksempel for fremtidig norsk landbruk. I samarbeid med Ren Røros kjøres en prosess på møkka, som gir god klimaeffekt, og som øker produksjonen på gårdene. Møkka går gjennom en lukket prosess, der klimagassene blir fanget, og der møkka blir tilført nitrogen fra lufta.
Dermed blir forurensningen borte, og gjødselseffekten øker, slik at matjorda ikke utarmes.
Dette er i drift, men for å løse praktiske utfordringer, er det nødvendig med ytterligere investeringer. Landbruks- og matminister Sandra Borch signaliserte under sitt besøk på Galåvolden Gård i går, at det kan være statlige penger å hente til dette.
Bionova er etablert som en tilskuddsordning til slike prosjekter, og så langt er det satt av 30 millioner kroner i Bionova. Et hovedformål med Bionova er at det skal være et verktøy for å bidra til klimatiltak i jordbruket. Lars Jakob Galåen er fornøyd med signalene fra ministeren.
I dag besøkte Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) lokalmatprodusenter på Røros. Da Rørosnytt møtte henne, noen timer etter at Russland startet invasjonen i Ukraina, snakket ministeren varmt om lokal matproduksjon. Ukraina er blant Europas største produsenter av landbruksprodukter.
Sandra Borch besøkte først Stensaas Reinsdyrslakteri, så gikk turen til Galåvolden Gård, før Rørosmat i Havsjøveien var siste stopp under Rørosbesøket. På Galåvolden gård lot ministeren seg imponere både av førsteplasser i «Det norske måltid» og nye klimatiltak.
Det var fem søkere til stillingen som avdelingsleder for Forvaltningskontoret. Anne Marit Engan er innstilt til stillingen som avdelingsleder, mens Marita Bakås Gjersvold er innstilt som nummer to.
I anledning 5-årsjubileet til Forvaltningskontoret i fjor hadde Rørosnytt denne artikkelen:
Fem år med tildeling og avslag på søknader
I år har Forvaltningskontoret i Røros kommune femårsjubileum. Kontoret ble åpnet 1. mars i 2016. Fra ett årsverk i starten har kontoret nå 2,5 årsverk. De ulike tjenestene er blitt innlemmet gradvis, og det er blitt flere oppgaver. Leder for Forvaltningskontoret, Borghild Krog, sier at dette har vært et utviklingsprosjekt.
https://vimeo.com/541568663
– Vi er fortsatt ikke helt der vi vil være. Omstilling tar tid. Noen har fått myndighet, andre har mistet myndighet. Det siste er kanskje det vanskeligste. Forvaltningskontoret skal sørge for at de ulike tjenestene samarbeider på en god måte, når en bruker har behov for flere typer tjenester. Brukerne har krav på koordinerte tjenester, og mest mulig sømløse overganger mellom ulike tjenestenivå. I kommunen vår er vi gode på tverrfaglig samarbeid, men det er alltid rom for forbedring, sier Borghild.
Forvaltningskontoret
Forvaltningskontoret tildeler helse og omsorgstjenester. De forvalter alle søknadsbaserte helse og omsorgstjenester som en kommune skal ha tilbud om, til sine innbyggere. Det kan være alt i fra hjelp til praktiske gjøremål knyttet til husholdningen, helsehjelp til hjemmeboende, psykisk helse- og rustjeneste, støttekontakt eller brukerstyrt personlig assistanse. Det er også avlastningsordninger for pårørende, plass i sykehjem eller tilsvarende boliger, ordinære omsorgsboliger og vanlige kommunale boliger for den som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Forvaltningskontoret har det overordnede ansvaret for at innbyggerne får de helse- og omsorgstjenestene de har lovmessig rett på. I tillegg til helsefaglig bakgrunn, må derfor de som jobber i forvaltningskontoret ha kompetanse på jus og helserett. At tjenestene er søknadsbaserte betyr at Borghild og hennes medarbeidere må følge forvaltningslovens bestemmelser i all saksbehandling.
Forvaltningskontoret samarbeider med de tjenesteutøvende enhetene både i kommunen og spesialhelsetjenesten. Det er etablert faste samarbeidsmøter i tillegg til daglig dialog når situasjonen krever det.
Forvaltningskontoret er også kommunens koordinerende enhet og har ansvar for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator for brukere som har sammensatte og varige behov for tjenester.
For å gi et bilde av omfanget, ramser Krog opp hvilke tjenester de samarbeider med: psykisk helse- og rustjeneste, institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tiltak for funksjonshemmede, Optimus, helsestasjonen, PP-tjenesten og barne- og undomspsykiatrien (BUP), barnehage, skole, SFO og barnevernstjenesten, fastlegene og sykehjemslege, NAV, boligkontoret/teknisk avdeling, kreftkoordinator, hukommelesesteamet, ergoterapeut, fysioterapitjenesten, dagsenteret, intermediæravdelingen på Røros Sykehus, St.Olavs og Tynset og andre kommuner.
Man kan kontakte Forvaltningskontoret på telefon, telefonnummeret står opplyst på hjemmesiden til Røros kommune. Der ligger det også søknadsskjema som man kan skrive ut og sende. Det er foreløpig ikke mulig å sende elektroniske søknader, på grunn av sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. De tar gjerne imot henvendelser gjennom oppmøte på kontoret Det kan være lurt å avtale tid fordi de ofte er ute i hjemmebesøk. Servicetorget formidler også kontakt med kontoret.
Den som sender en søknad til Forvaltningskontoret, har i henhold til forvaltningsloven krav på å få tilbakemelding senest i løpet av tre uker. Alle henvendelser vurderes ut ifra grad av hast. Noen ganger må det settes inn tiltak umiddelbart, men det vanligste er at det avtales et hjemmebesøk, gjerne med pårørende til stede. Dette er et kartleggingsbesøk for å innhente tilstrekkelig med opplysninger til å kunne fatte riktige vedtak.
Formålet
Formålet med forvaltningskontoret er å skille tjenestetildeling fra tjenesteutøving. Kontoret har ikke ansvar for ressursene, verken økonomi eller personell. Med denne organiseringen sikres innbyggerne mot at kommunens økonomi og tilgang på personell, påvirker vurderingen av deres søknad.
– Et annet viktig formål med Forvaltningskontoret er at innbyggerne har ett sted å henvende seg uavhengig av type tjeneste, sier Krog. Det gjelder for alle, både barn, unge, voksne, eldre og pårørende. Bosted, diagnose, alder eller type helseutfordring har ingen betydning.
Oppgaver
I løpet av fem år har kontoret fått utvidet ressursene, og flere og flere tjenester er gradvis blitt innlemmet. Nå er kontoret oppe på det nivået som det skal være, med de tjenestene som var planlagt å skulle formidles gjennom kontoret.
Oppgavene til kontoret er å ta imot søknader, innhente opplysninger, vurdere hver enkelt sak og fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtakene er juridisk bindende. Lover, forskrifter og lokale retningslinjer er styrende i prosessen. Til hjelp i saksbehandlingen har forvaltningskontoret utarbeidet prosedyrer med tilhørende skjema og sjekklister. Samme hvor gode de styrende dokumentene og verktøyene er, må det likevel brukes faglig skjønn.
Målet er å være så profesjonelle som mulig for å sikre lik behandling og riktig bruk av de velferdsgodene vi forvalter. Velferdsgodene er knapphetsgoder og bare den som fyller lovens vilkår, har krav på tjenester, forklarer Borghild.
Informasjon er en annen viktig oppgave Forvaltningskontoret har. De vil gjerne informere om tjenester og rettigheter så tidlig som mulig i prosessen. Det er forvaltningskontoret som har den samlede oversikten over kommunes helse- og omsorgstjenester, og hvordan behovene i de ulike befolkningsgruppene utvikler seg.
Omsorgstrappa
Endringer i alderssammensetning og redusert tilgang på arbeidskraft krever omstilling. Det er lagt både nasjonale og lokale føringer for hvordan helse- og. omsorgstjenestene skal jobbe og utvikle seg. I alle de fem årene som Forvaltningskontoret har eksistert har målet vært å følge disse føringene. Kommunen tilbyr forebyggende tjenester og rehabilitering for at folk skal gjenvinne tapte funksjoner og klare seg mest mulig selv uten hjelp. Trygghetsskapende tiltak og teknologiske løsninger tilbys før personbistand, når det kan dekke behovet. Vi tilbyr råd og veiledning til den som trenger å gjøre endringer for å tilrettelegge boligen på en bedre måte, på grunn av funksjonstap eller med tanke på alderdom.
Omsorgstrappa er en visualisering av hvordan tjenestene skal brukes. Det tilbys tjenester på så lavt nivå som mulig. Disse er lite ressurskrevende. Hvert trinn skal ha en forebyggende effekt, i håp om å utsette eller forhindre at brukerne får større hjelpebehov og beveger seg oppover i omsorgstrappa. Det øverste trinnet i trappa, er heldøgns omsorg i sykehjem eller bemannet bolig.
Alle tjenester skal være helsefremmende og forebyggende. Habilitering og rehabilitering, lavest mulig nivå i omsorgstrappa, fleksibelt, helhetlig og koordinert er stikkord.
Hva er endret etter at forvaltningskontoret ble opprettet
Helse- og omsorgstjenestene er blitt bedre på tverrfaglighet med samarbeid på tvers av tjenesteenhetene. Tjenester blir i større grad avsluttet når behovet ikke lenger er tilsted. Det frigjør ressurser slik at nye brukere kan få hjelp. Terskelen for å få heldøgns omsorg i form av plass i sykehjem eller tilsvarende bolig, er hevet. I tråd med det de fleste ønsker seg, tilbys hjelp til å bo lengst mulig i eget hjem. Økt bruk av avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold utsetter behovet for varig plass.
– Røros kommune har vært en institusjonstung kommune. Til tross for mange plasser, hadde vi sjelden ledig kapasitet. Sykehusene tar en døgnpris for pasienter som trenger kommunale tjenester etter at de er ferdig behandlet, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot. Det første året Forvaltningskontoret eksisterte, betalte Røros kommune 190 000 for «overliggere» i sykehus. De siste to årene har vi betalt ca 15 000 som tilsvarer tre døgn. Ved å samle all tjenestetildeling i Forvaltningskontoret, har vi fått en grundigere saksbehandling med bedre kvalitet. Nå får alle brukere enkeltvedtak, uavhengig av hvilken enhet som yter tjenestene. Endringene har ikke ført til dårligere tjenester. Vi har fortsatt gode tjenester i vår kommune og kan tilby hjelp til dem som trenger det, sier Borghild.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene får stadig flere og mer omfattende oppgaver.
– Det kan være vanskelig å prioritere, eldreomsorg, barn og unge med bistandsbehov eller psykiatri og rusomsorg. Vi må fortsette å utvikle oss bedre på alle områder, sier Borghild.
Hun ønsker at kontoret skal bli enda bedre kjent i befolkningen og at ansatte i tjenestene henviser de som etterspør hjelp til forvaltningskontoret. Få gitt riktig og god informasjon i starten er bedre enn å rette opp igjen feilinformasjon og misforståelser i ettertid. Borghild har god erfaring med å komme tidlig inn i bildet og få planlagt på en god måte.
Øverhagan
Historien til Forvaltningskontoret startet i kontorfløyen på Øverhagan, i lokalene til gamle Røros sykehjem. Nå er kontoret midlertidig plassert i underetasjen til Servicetorget i Bergmannsgata. De gamle lokalene er revet. Kontoret skal tilbake til Øverhagan. Når byggetrinn 2 på Øverhagan bo-, helse- og velferdssenter står ferdig, flytter de inn i nye lokaler der.
Tibægga er en ungdomsbedrift ved Røros Videregående skole. Bedriften selge bærekraftige handlenett/totebags. Designet er norsk, Rørosinspirert og egenprodusert. Totebagene selges til lokalbefolkningen og besøkende på Røros.
I følge Tibægga er handlenett bra for miljøet, og kan brukes flere ganger. I tillegg er de praktiske og trendy, og setter søkelys på det lokale.
Amalie Sivertsgård Holmgren i Tibægga UB forteller hvordan de har jobbet med produktet:
Forrige uke deltok bedriften på Regionmesterskapet for ungdomsbedrifter i Fjellregionen. Det synes ungdommene var artig å være med på. De synes det er morsomt å se hva andre har laget, og hvor interessert de er i deres produkt. Bedriften fikk gode tilbakemeldinger, blant annet fordi de setter bærekraft høyt, og at man kan erstatte plastposer og plastbager med noe som er bærekraftig.
Ti bægga har et samarbeid med Røros Hotell, som har bestilt opp masse forskjellige handlenett. De hadde også laget et eget design til Rørosmartnan, men på grunn av at martnan ble avlyst i år, ble det ikke noe av. Det synes Tibæggagjengen var skuffende.
Ungdomsbedriften har planer om å utvikle produktet med å blant annet refleks på handlenettet, slik at det blir trykt, og barn for eksempel kan ha det med i barnehagen. De har også ideer om lommer og glidelås med mer.
Tibægga under premieutdelingen på Regionmesterskapet. Her ble det pris for beste ide. Foto: Tove Østby
