Tapte navnestrid- fant et fint navn

Etter at strømregningen til folk ble delt i to, med en faktura for strøm og en faktura for strømnettleie har det dukket opp mange nye selskaper. For at det skal være tydelig forskjell på de to fakturaene stilles det krav til forskjell på navnet til strømleverandør og nettleverandør.

Ren Røros fikk ikke lov til å kalle nettleverandøren sin Røros E-verk Nett, fordi Røros var med i begge navnene. Det ligger mye tradisjon i Røros E-verk Nett, og i prosessen ble de ytt motstand. Dermed måtte navnet endres, og det nye navnet er Viermie. Konsernsjef i Ren Røros er nå enig i at Viermie er et godt navn på selskapet.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:

– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.

Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.

– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit. 

Politikerbesøk på Frivilligsentralen

I dag fikk Marianne Magga i Frivilligsentralen på Røros politikerbesøk. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken og første vara til Stortinget Hilde Danielsen kom innom. Politikerne fikk informasjon om virksomheten ved frivilligsentralen, og klare signaler om å heve statstilskuddet.

Siden tilskuddet til Frivilligsentraler kom, har beløpet ikke økt. Siden det er etablert mange flere frivilligsentraler de siste årene, har beløpet hver frivilligsentral får, gått ned.

10 år med temakafé

Hver måned inviterer frivilligsentralene i Holtålen, Os og Røros til Temakafé for kreftpasienter og pårørende. Dette er et arrangement, som har pågått i 10 år, bare av brutt av Covid. Da var det ikke lov å møtes. Nå planlegger ildsjelene bak dette en ny sesong.

Kommunal kreftkoordinator Inger Christoffersen har vært med fra starten, og hun sier disse arrangementene har gitt henne mye.

Gunlaug Sivertsen

10-årsjubilanten holder det gående,og planene for en ny sesong er delvis lagt. Om ikke lenge er det klart for det neste treffet, og det foregår et sted det ryktes at noen kommer svært langveisfra for å besøke. Vertskap er Laila Kokkvoll er leder for frivilligsentralen i Holtålen.

Laila Kokkvol intervjuet av Tore Østby

Marianne Magga i Røros frivilligsentral setter stor pris på samarbeidet med frivilligsentralene i nabokommunene og kreftkoordinatoren.

Tre rørosinger til tinget

Det kan assosieres med et eventyr og tre bukker, men det er virkelighet. Etter årtier uten representasjon på øverste hold, er Røros i ferd med å markere seg skikkelig. Tre politikere fra Røros skal ikke til seters for å gjøre seg fete, men de kjemper om hver sin plass på Stortinget. Trollet i dette bildet er velgerne, og i motsetning til trollet i eventyret er det de som bestemmer.

I inneværende periode er Hilde Danielsen første vara til stortinget, og hun har ved flere anledninger møtt som vara for Lars Haltbrekken.

Nå står hun igjen på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag. Ordfører Isak V. Busch står på tredjeplass på Arbeiderpartiets liste, og Guri Heggem står på tredjeplass på Senterpartiets liste.

Hilde Danielsen forteller om et interessant år, som gir mersmak.

Hilde Danielsen intervjuet av Tore Øatby

Som ordfører i Røros har Isak V. Busch sett hvor viktig det er for Røros å ha folk i sentrale posisjoner i politikken.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

På tredjeplass på Senterpartiet står Guri Heggem. Hun gleder seg til et spennende valg, og heier også på sine lokale konkurrenter.

Guri Heggem intervjuet av Tore Østby

Slik kan det komme tre Rørosinger på tinget

Slik meningsmålingene er nå, skal mye klaffe for at alle de tre kandidatene kommer på Stortinget. Best an i følge meningsmålingene ligger Isak V. Busch. Han er inne med relativt klar margin om stillingen holder seg til valget. I meningsmålingene er SV inne med en representant. Står det seg til valget, blir Hilde Danielsen igjen første vara til stortinget. Senterpartiet kriger med Rødt om den siste plassen til Stortinget fra Sør-Trøndelag nå. Får Senterpartiet inn en representant, blir Guri Heggem andre vara til Stortinget.

Fast representasjon på alle de tre kandidatene fra Røros avhenger mest sannsynlig av en rødgrønn valgseier, og at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet danner en flertallsregjering.

Da vil Isak V. Busch være inne om Arbeiderpartiet får tre eller flere representanter, eller en av de to før ham på lista blir minister eller statssekretær. Når en stortingsrepresentant blir minister eller statssekretær, trer vedkommende ut av Stortinget og inn i rollen som statsråd eller statsrådens stedfortreder i et departement. Guri Heggem går inn som fast representant om begge de to før henne får regjeringsoppgaver, og Hilde Danielsen får fast plass om Lars Haltbrekken blir minister eller statssekretær. Blir Lars Haltbrekken minister, vil Christian Elgaaen også være en favoritt til å bli statssekretær for ham.

De siste meningsmålingene tyder på at Isak V. Busch kommer inn på fast plass, Hilde Danielsen blir første vara, og Guri Heggem blir andre vara til Stortinget. Det er enda lenge til valget, og mye kan skje.

Viktig for hele regionen

Det er rolig på Røros Videregående skole nå. 18. august kommer elevene tilbake for å ta fatt på et nytt skoleår. De fleste elevene kommer fra de tre kommunene Røros, Os og Holtålen. Selv om fylkeskommunen gikk fra nærskoleprinsippet til karakterbasert opptak, er Røros kommune fortsatt en nærskole for de tre kommunene.

Det viser seg at i år har de aller fleste av elevene i området med sterke karakterer har valgt Røros. Rektor Martin Løvø sier det er viktig for skolens eksistens, og at skolen er viktig for Rørosområdet.

Martin Løvø intervjuet av Tore Østby

Håper på flere sponsorer

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen håper flere sponsorer får øynene opp for Femundløpet, etter at en ringvirkningsanalyse ble lagt fram nylig. Analysen ble laget av Opinion, som blant annet har kartlagt hvor kjent og populær store arrangementer er. 

Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram. Tallene som kommer fram gir Femundløpet AS god inspirasjon i sponsorarbeidet fremover.

Mer kjent enn Rørosmartnan

49 % av de spurte kjenner til Rørosmartnan. 47 % kjenner til julemarkedet. 14% kjenner til Elden og 13% kjenner til Vinterfestspill i Bergstaden. Hele 62 prosent av de spurte kjenner til Femundløpet. Det viser en spørreundersøkelse utført av Opinion. I følge tallene fra Opinion er Femundløpet det mest kjente arrangementet på Røros. 

Spørreundersøkelsen om kjennskap til arrangementene er en del av en større ringvirkningsanalyse Opinion har laget på oppdrag fra flere arrangementer. Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram.

Håper mange vil gjøre som Røros

Røros kommunestyre har vedtatt at kommunen skal unngå å handle varer og tjenester fra Israel eller Russland. Dette skjedde etter et forslag fra den uavhengige representanten Stein Petter Haugen. Han fikk med seg SV og Rødt på en boikott mot Israel. I debatten foreslo Arbeiderpartiet at en slik boikott også skal omfatte Russland. Dermed vedtok kommunestyret at Røros kommune ikke skal handle varer og tjenester fra Israel og Russland så langt det lar seg gjøre. 

Nå håper Stein Petter Haugen flere andre kommune følger Røros sitt eksempel.

Stein Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Forsterket tro på elektrifisering

Førstekandidat til Stortinget, Lars Haltbrekken, har i sin tid i rikspolitikken argumentert for elektrifisering av Rørosbanen. Så langt har dette ikke gitt resultater, men nå øyner Haltbrekken nye muligheter i kommende fireårsperiode.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Rørosbanen var i sin tid førstevalget da det skulle bygges jernbane mellom Oslo og Trondheim. Banen sto ferdig i 1877. Dette var det korteste alternativet, og med et terreng det var lett å bygge jernbane i. 

Dovrebanen ble opprinnelig ikke bygd som en alternativ jernbane mellom Trondheim og Oslo, men for å knytte nye steder til jernbanen. Utbyggingen skjedde derfor etappevis. I 1921 ble banen offisielt åpnet i et arrangement på Oppdal.

 Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar til Støren. På den samme strekningen er Dovrebanen 434 kilometer. Energiøkonomisk betyr det enda mer at det er stor forskjell i antall høydemeter. Rørosbanens høyeste punkt på Rugldalen ligger 670 meter over havet. Det er nesten 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn.

Etter elektrifisering av Dovrebanen vedtatt på Stortinget i 1962 og ferdigstilt i 1970, har den lengste og bratteste jernbanen mellom Oslo og Trondheim vært den travleste. Det gjelder både passasjertrafikk og gods. De siste årene har Dovrebanen vært stengt en rekke ganger på grunn av ras og flom. Da har all godstrafikk gått på Rørosbanen. 

Ny behandling av Naggas sak

Nagga Hailemichaels sønad om politisk asyl i Norge skal opp til ny behandling både i UNE og i rettssystemet. Det er opprettet et Vippsnummer, vipps nr 6318RE, for å skaffe inntekter til saksomkostninger. Det er avdekket store feil i Naggas første asylintervjuet, som blant skyldes at det ble benyttet en tolk som ikke forsto Naggas språk.

En viktig årsak til at Nagga Hailemichael ikke har fått opphold er at det ikke er samsvar mellom det første intervjuet, og det Nagga har forklart senere. Når det viser seg at dette kan skyldes at tolken ikke forsto hva som ble sagt, stiller det Nagga Hailemichaels troverdighet i et nytt lys.

Det er også funnet bevis på at noe av det Nagga ikke ble trodd på, stemmer.

Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet. Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991.