+ Mye mobbing på Røros skole

Den nyeste elevundersøkelsen, viser at det er nesten dobbelt så mye mobbing i skolen på Røros, som i landet forøvrig. Elevundersøkelsen gjelder elever i 7. og 10. trinn, og ble tatt opp i skoleåret 2017 – 2018. Når det gjelder Røros svarer 11,1% av elevene i 10. trinn at de har blitt mobbet. Landsgjennomsnittet er 6,6%. Tallene fra sjuendetrinn ved Rørosskolene er unntatt offentlighet. Elevundersøkelsen sier ingen ting om tilstanden i de andre klassene ved Røros Skole, og tiendeklasse som er målt, har sluttet ved skolen. Røros har bra resultater på de andre parameterne i undersøkelsen, blant annet trivsel.

Elevundersøkelsen viser at 6,6 prosent av norske elever svarer at de blir i en eller annen kombinasjon mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen, to til tre ganger i måneden eller oftere. Dette er en økning på 0,3 prosent fra 2016. Av elevene som har besvart elevundersøkelsen, utgjør 6,6 prosent ca. 29 000 elever.

Mesteparten av mobbingen foregår i skolegården, i klasserommet og i korridoren. 40,5 prosent av de som føler seg mobbet, svarer at ingen voksne på skolen visste om mobbingen. 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

+ Konfliktfylt i skolegården

Målsetningen om et trygt skolemiljø er under press i Røros skole. Den siste tiden har det vært flere episoder i skolegården, og enkeltelever føler seg mobbet og utestengt.

Blant annet jages yngre elever rundt av eldre elever, som sier de eier territorier, som de mindre barna ikke får komme innpå. Det har vært tilfeller av fysisk avstraffelse, og jaging rundt i skolegården.

Rektor Ingvild Prøsch-Moen ber om forståelse for at hun ikke kan kommentere enkeltsaker, men kan bekrefte at det arbeides systematisk og kontinuerlig med et trygt skolemiljø. Vi behandler enkeltsaker når vi blir gjort kjent med dem. Vi bruker da retningslinjene som er utarbeidet i handlingsplanen for «Trygt skolemiljø».

– Det lekes leker som ligner på dataspill, og vold og skremmende oppførsel ser ut til å være en del av dette. Vi tar dette på alvor og  ønsker å spille på lag med foresatte for å få en bedret situasjon, sier Ingvild Prøsch-Moen til Rørosnytt.

.

+ Hemat åt Ålen

Gunn Heidi Kvernrød har igjen åpnet butikk i Ålen. Mens de andre butikkene i Ålentorget har stengt dørene, jubler ålbyggene for nyåpning av blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa.

Dermed har Atelier Fjellpryd fått en avlegger i nabokommunen.

Gunn Heidi Kvernrød startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. Slik sett har nyåpningen nå, blitt litt som å komme «hemat åt Ålen».

Rørosnytt har besøkt Atelier Fjellpryd i Ålen, og snakket med Gunn Heidi Kvernrød mellom kundene som strømmet til. Marit Kristine Kirkhus var blant dem vi møtte, og hun skulle ha en nyttårsbukett.

+ Har håp for fjellreven

Naturfotograf Arne A. Tønset gleder seg stort over at fjellrevbastanden er i sterk vekst. Årsrapporten fra NINA konkluderer med minst 58 valpekull i 2018. Det er det beste resultatet for den kritisk trua arten siden den nasjonale overvåkingen startet i 2003. Nederst i saken kan du se noen av Arne A. Tønset sine bilder av Fjellrev.

Totalfredning av fjellrev over flere år ser nå ut til å gi resultater, men Arne A. Tønset mener det er flere årsaker til at økningen kommer nå.

– Fjellreven har vært fredet i mange år uten at bestanden har tatt seg opp. Nå kommer løftet på grunn av smågnagerår, mating, og utsetting av fjellrever oppdrettet i Oppdalsfjellene. Mating sommer og vinter, har vært veldig viktig for økningen i bestanden. Fjellreven mates blant annet i Tydal og Holtålen, sier Tønset.

Fjellreven har tre store fiender i naturen, og det er jerv, kongeørn og rødrev. Samtidig slår økning av store rovdyr nå, positivt ut for Fjellreven.

– Fjellreven er egentlig avhengig av at større rovdyr tar større byttedyr, slik at den kan ete opp restene. Prosjektet som er gjennomført ser ut til å ha vært vellykket. Jeg var meget skeptisk til prosjektet da det startet, men nå ser det ut til at jeg og andre skeptikere tok feil. Det er meget gledelig, sier Arne Tønset.

Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev.
Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset
Fjellrev. Foto: Arne Tønset

+ Ønsker kloke hoder til verksted

Røros kommune skal remerkes som Bærekraftig reisemål i april 2019. Arbeidsgruppa inviterer nå inn til en temakveld i felleskap, og håper å samle flest mulig kloke hoder for en engasjerende aften på Storstuggu, skriver Destinasjon Røros, Røros kommune og Rørosregionen Næringshage i en pressemelding. 

Verksted og info om Miljøfyrtårn

Arbeidsgruppa for remerking av Røros som Bærekraftig reisemål ble opprettet i fjor høst, for å sørge for at kommunen kan beholde bærekraftsmerket også etter april. Nå trenger gruppa hjelp. Mandag 14. januar, fra 1800 til 2100, handler det om bærekraftig reiselivsutvikling på Storstuggu, og gruppa ber alle interesserte om å melde seg på.

– Alle er velkommen! Alle som jobber i tilknytning til reiselivet, enten direkte eller indirekte, eller som bare er interessert i at Røros fortsetter å være et godt sted å besøke, jobbe og leve, sier Sigrid M. Jansen, prosjektleder i arbeidsgruppa og rådgiver ved Rørosregionen Næringshage.

Hun lover et interessant og engasjerende program:

– Det blir en kombinasjon av infomøte og innspillsverksted. Vi vil fortelle om bærekraftsarbeidet på Røros og om merkeordningen, og det blir en egen bolk med konkret informasjon om sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn, hva disse er godt for og hvordan man går frem for å bli sertifisert. Det er gratis å delta, så hvis du har lurt på om dette kan være noe for deg, har du sjansen nå!

Skal lage handlingsplan

Sentralt i arbeidet er handlingsplanen for bærekraftig reiselivsutvikling. Sigrid fortsetter:

– Dette er helt klart det viktigste punktet på programmet vårt. Vi skal lage en handlingsplan for hvordan reiselivet på Røros kan utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Denne planen skal ha helt konkrete tiltak, og både kommunen og Destinasjon Røros har forpliktet seg til å følge den opp. Men hva skal disse tiltakene være? Det kan ikke vi bestemme alene, sier hun.

En del av kvelden er derfor satt av til innspillsverksted med idémyldring i grupper. De påmeldte får utdelt ulike tema og skal diskutere seg frem til hva man kan gjøre for å drive utviklingen av reiselivet i riktig retning. Innspillene som samles inn i løpet av kvelden vil bli brukt til å sette opp handlingsplanen.

– Jo flere kloke hoder som bidrar, jo bedre! Dette er din sjanse til å være med å bestemme hva kommunen og destinasjonsselskapet skal fokusere på videre, avslutter Sigrid.

Forankring i kommunen

At handlingsplanen skal følges opp er et krav i merkeordningen, og Røros kommune har forpliktet seg til å støtte dette arbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel, kommunens øverste plandokument, har pekt ut bærekraftig reiselivsutvikling som et eget delmål for perioden 2016 – 2028. Også strategisk næringsplan, som gjelder for 2017 – 2029, har reiselivet som eget hovedinnsatsområde.

– At reiselivet er en viktig næring for Røros kommune er det ingen tvil om, og at utviklingen må være bærekraftig er egentlig selvsagt. Kommunen er overbevist om at merkeordningen for Bærekraftig reisemål er et nyttig verktøy for å styre utviklingen i den retningen vi tror er den beste på lang sikt, og derfor engasjerer vi oss i arbeidet for å beholde merkingen, understreker næringssjef Ole-Kjetil Lagaard.

Hva er bærekraft?

Bærekraft er et populært ord og en fin merkelapp. Men hva betyr det egentlig?

– Bærekraft er å drive på en slik måte at vi kan fortsette med det vi gjør, på ubestemt tid, uten at vi ødelegger grunnlaget for drifta, sier reiselivssjef Tove Martens. – Enkelt sagt handler det om at vi ikke sager av greina vi sitter på, smiler hun.

– Reiselivet på Røros er tett knyttet opp til verdensarven, og det at vi må tenke på bevaring av denne, både av bygninger, kultur, og plassens egenart, er godt innarbeidet hos dem som jobber i turistnæringa. Å være et Bærekraftig reisemål betyr at vi utvider denne tankegangen til et mer helhetlig perspektiv, sier Tove, og utdyper videre: – Merkeordningen skal hjelpe oss å jobbe med å bruke kulturarven og naturressursene våre på en bærekraftig måte, samtidig som vi tar vare på sosiale verdier og har en levedyktig økonomi. Røros skal være et godt sted for alle, enten de er besøkende eller fastboende. Hensynet til turistene skal ikke ødelegge for lokalsamfunnet, og vi som lever av de besøkende skal ha gode og trygge arbeidsplasser, både nå og i framtida. Her må vi spille på lag, avslutter hun.

Fakta: 

Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.

For å kunne få merket må reisemålene besvare Standard for Bærekraftig Reisemål. Denne er utformet for å sikre målrettet arbeid for bærekraftig utvikling innen tre hovedområder: Bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.

Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as har fått ansvaret for å gjennomføre prosessen.

FN definerer bærekraftig utvikling som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Temakveld Bærekraftig reisemål avholdes på Storstuggu, 14.januar,  Arrangementet er gratis, og det er påmelding på e-post til Næringshagen innen 11.januar.

 

 

 

+ Farligst i 70 og 80-soner

Ulykkesstatistikken viser at de fleste ulykkene i Trøndelag nå skjer på strekninger med fartsgrense 70 kilometer eller høyere. Ingen av de 10 dødsulykkene i fylket i fjor, skjedde i tettbebygde strøk. Statistikken viser at Røros er overrepresentert på ulykkesstatistikken.

– Dette er en lite hyggelig statistikk, og vi må gjøre tiltak for å få ulykkestallene ned. Det er farten som dreper, og det vi må fokusere på nå er fylkesveiene. Det er viktigere at folk holder fartsgrensene, enn å sette fartsgrensen ned. Vi risikerer å sette fartsgrensene så mye ned at respekten for dem blir borte, leder i Trafikksikkerhetsutvalget Ole Jørgen Kjellmark.

Kjellmark er opptatt av å fjerne trafikkfeller i siderterenget til veiene. En trafikkfelle ved Fylkesvei 20 i Gullikstadbakken ble fjernet kort tid etter at vi hadde en reportasje her på Rørosnytt. Blant annet langs Brekkenveien finnes det mange trafikkfeller i sideterrenget. Trøndelag fylkeskommune har bevilget 20 millioner kroner til Brekkenveien for 2019.

– Det gir muligheter til å gjøre viktige forbedringer. Langs Brekkenveien finnes det mange feller i sideterrenget som må fjernes. Dette er som regel billige tiltak. I tillegg må det gjøres forbedringer på veien – en bakketopp i Djupsjølia, feil dosering i flere svinger, og manglende rekkverk for å nevne noe, sier Kjellmark.

Alle de drepte i trafikken i Trøndelag i 2018 var menn. 6 av 10 dødsulykker skyldes utforkjøring. Det er økning i ungdomsulykker samt ulykker med ATV og MC.

 

+ Åpen for trafikk

Fylkesvei 705 er brøytet og åpen for trafikk. I løpet av natten har vinden roet seg, og det er nå greie kjøreforhold over fjellet mellom Brekken og Stugudal.

Veien ble stengt på grunn av uvær ved tolvtiden første nyttårsdag. Stiv kuling og snø førte til svært dårlig sikt og veien drev igjen. Nå er det laber bris og lett nedbør.

+ Vil beholde syriske arbeidere

Røros Tweed og andre norske tekstilprodusenter har fått øynene opp for syriske flyktninger med tekstilkompetanse. To syriske flyktninger bosatt i Ålen er ansatt i Røros Tweed, og daglig leder Erland Sjøvold ber myndighetene gjøre det lettere å finne og ansette gode kandidater med flyktningbakgrunn.

– Begge er skreddere, og vi merker veldig godt at de kan faget sitt. De var produktive nesten fra dag én. Den ene var avdelingsleder i en tekstilbedrift i Syria, og nå er han aktuell for å rykke opp til en teamlederrolle hos oss, sier Erland Sjøvold til Pressenytt.

Han ser imidlertid vanskeligheter i horisonten, etter hvert som hjemsending blir et mer aktuelt tema.

– Vi frykter at de to blir sendt tilbake til Syria. Da mister vi verdifull kompetanse som ikke lar seg erstatte på det norske arbeidsmarkedet. Her bør vi finne en løsning som er til beste for alle parter, sier Sjøvold.

De 4600 arbeidstakerne som jobber i tekstilindustrien produserer varer for om lag 9 milliarder kroner årlig. Likevel er det nesten ingen nordmenn som utdanner seg i tekstilfagene.

– Tilgang på arbeidskraft med produksjonskompetanse er et stort problem for tekstilindustrien. I verste fall kan det føre til stagnasjon eller at produksjon flyttes utenlands. Samtidig finnes det et ukjent, men sannsynligvis stort antall syriske flyktninger med utdanning og erfaring innen tekstilproduksjon. Det er i alles interesse at de får mulighet til å jobbe med faget sitt i Norge, sier Kari Rømcke, leder for Teko, tekstilnæringens bransjeforening i Norsk Industri.

Fikk tekstiltips

Før borgerkrigen jobbet minst 15 prosent av den syriske arbeidsstyrken i landets tekstilindustri. I dag er et flertall av fabrikkene stengt, mange av dem bombet istykker.

Midt i Lillehammer, i de tradisjonsrike produksjonslokalene til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, sitter to syriske menn og styrer avanserte tekstilmaskiner. At de i det hele tatt befinner seg i denne delen av landet er en ren tilfeldighet, et slumptilfelle.

– En av maskinleverandørene våre tipset meg om at det fantes en stor tekstilindustri i Aleppo før krigen, og at flere av de som jobbet der nå kanskje satt på mottak i Norge sier Jan Skrefsrud, administrerende direktør i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

Ingen vet hva flyktningene kan

Da han tidlig i 2017 tok kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) for å undersøke saken nærmere, hadde han ingen anelse om at det skulle ta nesten halvannet år før prosessen han satte i gang bar frukter.

– De jeg snakket med i UDI var glade for at noen fra næringslivet var interessert i å ansette flyktninger med arbeidstillatelse. Dessverre kunne de ikke skaffe noen oversikt over flyktninger med tekstilkompetanse, og det var helt uaktuelt for meg å ringe rundt til kanskje 50 mottak i håp om å få napp, sier Skrefsrud.

Måtte opp på departementsnivå

Gjennom Teko kom han i kontakt med den sosiale entreprenøren Wid Al-Saedy. Hun driver Wide-Ink, et oslobasert firma som arbeider med å sysselsette flyktninger i et integreringsøyemed. Slik fikk han tak i CV-ene til en håndfull syriske tekstilarbeidere som hadde flyktet til Norge.

– Endelig løsnet det, trodde vi. Vi intervjuet flere kandidater, og endte opp med å tilby fast stilling til to av dem. Disse var bosatt i henholdsvis Haugesund og Kåfjord, og de møtte store hindringer da de prøvde å flytte til Lillehammer. Sammen med NHO tok vi saken helt opp på departementsnivå før det endelig kom en løsning, sier Skrefsrud.

– Staten sitter på nøkkelen

Mens den ene syreren hadde sin første arbeidsdag på veveriet før sommeren, begynte den andre, en utdannet tekstilingeniør, først i august. Begge kunne gå rett inn i produksjonen nesten uten opplæring. Skrefsrud forteller at det desperate behovet for kompetent arbeidskraft er den eneste grunnen til at han orket å fullføre det kronglete rekrutteringsløpet.

– Å komme i arbeid er en viktig form for integrering. Her kan vi som er arbeidsgivere spille en viktig rolle, men det er stat og kommune som sitter på nøkkelen. De bør lage et register over alle flyktningers utdanning og arbeidserfaring, slik at kompetansen deres blir synlig og søkbar for næringslivet. I tillegg må det bli mye enklere å bytte bostedskommune, uttaler Skrefsrud i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

+ Millionsatsing på lasskjørerne

Røros kommune søker Trøndelag fylkeskommune om et tilskudd på kroner 1 295 000, som er avsatt til tilrettelegging for lasskjørerne i forbindelse med Rørosmartnan. Tilskuddet er tenkt benyttet til å gjenreise den ene uthusrekka som tilhørte Aspåsgården på Flanderborg, og benytte uthusrekka til stallplasser.

Som bakgrunn for søknaden står det i søknaden at Aspåsgården var en bygård beliggende på østsida av Hyttelva i Røros sentrum. Gården besto av en rekke bygninger. I 1916-17 ble flere hovedbygningen flyttet til Trøndelag folkemuseum på Sverresborg. I etterkant ble ble de fleste uthusene revet. Skanckesmia ble etterhvert oppført på tomta, ut mot Hyttelva. Skanckesmia ble revet i 1976.

Den siste ferdasstallen etter Aspåsgården, ble istandsatt gjennom Uthusprosjektet i 2004. Høylemmen hadde blitt revet en del år tidligere, slik at bare tømmerkassa som utgjorde første etasje, stod igjen. Stallen ble istandsatt og høylemmen ble tilbakeført. For noen år siden ble stallinnredningen tilbakeført og stallen brukes under Rørosmartnan hvert år. I forbindelse med finanskrisa, ble det innvilget tilskudd til å arrangere et laftekurs på Røros, for å lære opp nye håndverkere i tradisjonelt bygghåndverk. Da ble den resterende delen av uthusrekka mot sør oppført som kopi. Denne består av av fjøsrom, skjæle og stall ut mot elva, med høylem over. Første etasje er stort sett oppført i laft, mens andre etasjer er oppført i bindingsverk. Stallrommet i denne delen er nå under innredning, og skal tas i bruk  som stall igjen ved førstkommende martna.

Røros kommune eier både grunnen og de rekonstruerte bygningene på tomta. I forslaget til ny sentrumsplan, er området avsatt til rekonstruksjon av Aspåsgården med tilhørende bygninger. Røros kommune ønsker at gården fortsatt skal kunne brukes til stallplasser, og som base for forbøndene under Rørosmartnan. I den forbindelse er det ønskelig å rekonstruere uthuset som stod ut mot Hyttelva, for å kunne etablere flere stallplasser, og lagermuligheter for slede og annet utstyr for forbøndene. Arbeidet med å rekonstruere uthusrekka er tenkt kombinert med kursvirksomhet for å lære opp nye håndverkere i tradisjonelt håndverk. I tillegg vil prosjektet bidra til byreprasjon, ved at en får på plass igjen et uthus med en sentral plassering i sentrum av bergstaden.

– Prosjektet er tenkt som et samarbeid mellom Røros kommune og Rørosmuseet/Bygningsvernsenteret. Rørosmartnan og representanter fra forbøndene, er orientert om prosjektet og støtter opp under det, står det i søknaden.

Røros kommune er i gang med å samle inn det som finnes av arkivmateriale om bygningen ; herunder yngre branntakster, tegninger og foto. Når det er gjort er planen å utarbeide et budsjett og finansieringsplan for prosjektet.

Foto: Lotte Stockmans

 

+ Økning i flytrafikken

I november måned fløy 2264 passasjerer over Avinors lufthavn på Røros, mot 1956 i samme periode i fjor, det er opp hele 15,7%. En del av økningen skyldes økning i passasjertallene under militærøvelsen Trident Juncture 2018.

Antallet kanselleringer i november ble lavere enn samme periode i fjor, og endte med 10 i 2018. Flere av kanselleringene skyldtes tett tåke på Røros, og i to av tilfellene satte Widerøe opp nytt rutefly neste morgen.

Totalt sett for årets 11 første måneder fløy 22001 passasjerer over lufthavna, mot 22196 i samme periode i 2017, en nedgang er på 0,9%, Flyplassen var stengt i 14 dager i forbindelse med asfalteringsarbeid.

Antallet flybevegelser viser en liten nedgang, som hovedsakelig skyldes lavere aktivitet med skoleflyging hos Rørosfly AS.