Slider

I dag legger MDG Røros ut på Vy-tur med to resolusjoner til Landsmøtet i MDG, som foregår i helga. Hanne Feragen, som er 1.-kandidat for MDG Røros og 5.-kandidat, MDG Trøndelag reiser sammen med Pål-Amund Johansen-Paule som er 6.-kandidat for MDG Røros til valget i høst.

Med seg i bagasjen har de to resolusjoner til landsmøtet:
«Klimabudsjetter og offentlige anskaffelser» og «Kantinesertifikat».

– Et krav om klimabudsjetter og klimaregnskap i norske kommuner er også foreslått i resolusjonen «Klimakutt i kommunene» fra MDG sentralt, så der håper vi på at de to resolusjonene blir omforent, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.

I 2015 presset Rasmus Hansson på i Stortinget for å få på plass en årlig statistikk over klimagassutslipp for alle norske kommuner, og helt siden 2009 har norske kommuner vært pålagt å ha en energi- og klimaplan. MDG Røros mener lite har skjedd, og et på Røros ligger reviderte planer og vedtak godt gjemt i rådhusskuffene. – De grønne vil sette planer ut i praksis, og til det trengs strengere nasjonal politikk, sier Feragen.

Den andre resolusjonen dreier seg om Kantinesertifikat, som skal sørge for at kantinearbeidere får opplæring i «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at skoleelever får servert ernæringsriktig mat i kantinene.

– Elevene tilbys i dag veldig mye næringsfattig og helseskadelig mat. De fortjener gode forutsetninger for å kunne holde konsentrasjonen oppe hele skoledagen og bli friske og raske. Det er 30 % frafall i videregående skole, og energi og konsentrasjon er en forutsetning for å lære. Å innføre et kantinesertifikat og sunnere kantinemat har bred støtte fra faglige instanser; Kost- og ernæringsforbundet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) og senest fra Bård Kulseng, overlege og professor ved St. Olavs hospital og leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe), sier Feragen.

Kulseng har nylig flyttet arbeidsfredagene sine til Røros sykehus, hvor han jobber med diabetes- og fedmeproblematikk.

MDG sine forslag til landsmøtet i MDG:

«Kantinepersonell i alle skoler skal inneha et kantinesertifikat. Sertifikatet bekrefter at kantinearbeideren har gjennomgått kurs som inkluderer Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at vedkommende forplikter seg til å tilby mat og drikke i samsvar med retningslinjen.»

BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET

I samfunnet er det innført krav til mange yrkesgrupper; løyve for drosjesjåfører, skjenkeprøve for serveringspersonale og mesterbrev for frisører, snekkere og skomakere. Vi må også ha krav til hva som serveres våre barn og ungdommer.

Å sørge for at skoleelever får servert ernæringsriktig mat gir et viktig grunnlag for:

– elevenes konsentrasjon gjennom skoledagen og bedre læring,

– fullføring av studiene (30 % frafall i vgs),

– generell forbedring av folkehelsen ved å begrense livsstilssykdommer, både fysisk og psykisk.

Ernæringsriktig mat er ensbetydende med klima-, miljø- og dyrevennlig mat, og også derfor bør vi sette krav til skolekantinene.

DEN GRYMME VIRKELIGHETEN

I dag selger skolekantinene for mye hvitt brød, rødt og bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke.

Det stilles ikke krav til matfaglig kompetanse hos kantinearbeidere, og mange er ikke kjent med helsedirektoratets kostråd og «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen».

Livsstilssykdommer som fedme, hjerte-/karsykdommer og diabetes er vårt største helseproblem.

Helsedirektoratet har lagt frem følgende regnestykke:

Hvis befolkningen hadde fulgt helsedirektoratets kostråd, hadde Norge spart 154 milliarder kroner årlig. Dette er like mye som det overføres i rammemidler over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner.

RINGVIRKNINGER

Sertifikatet vil i korthet føre til mer grønn mat i skolekantinene. I tillegg til å fremme folkehelsen, har grønnere mat konsekvenser for læring og utdannelse, matfatet vårt, naturvern og internasjonal solidaritet.

Derfor har et tilsynelatende banalt forslag store ringvirkninger, og bidrar til grønn politikk på mange felt.

Per Arne Gjelsvik (V) ba i kveld Røros kommune sette inn tiltak for å sikre at lovnaden om full barnehagedekning blir oppfylt. Han tok utgangspunkt i at den nå står 17 barn på venteliste. Sju av dem har foreløpig plass i en annen barnehage enn de ønsker. Noen av de som mangler plass har ekstra behov for hjelp. Barna som står på venteliste er under ett år gamle.

Prognosene viser at det vil være nok barnehageplasser fra 15. august, men om det kommer flere på grunn av tilflytting, kan det oppstå et tilsvarende problem neste år. Gjelsvik ba om at kommunestyret måtte få en orientering i starten av 2020, for å unngå at det igjen blir mangel på barnehageplasser.

Driften av Røros kommune gikk med et mindreforbruk i 2018. Grunnen til at kommunen i kveld har mulighet til å avsette hele 14,5 millioner kroner til Disposisjonsfondet, er at kommunen gjorde det svært godt i finansområdet. I 2018 gikk veldig mye Røros kommunes vei. Skatteinntektene, eiendomsskatt og utbytte på kommunens aksjer, etter blant annet et betydelig bidrag fra Røros E-verk, ga klingende mynt i kassa.

Økonomisjef Roger Mikkelsen roste alle avdelingene i kommunen for meget god budsjettdisiplin. Han sa i sin gjennomgang til Kommunestyret at kommuneøkonomien fortsatt er marginal, og at kommunen er avhengig av fortsatt god budsjettdisiplin. Store prosjekter som er på gang, gjør at det vil bli en betydelig økning i renteutgiftene allerede neste år.

Rådmann Kjersti Forbord Jensås oppfordret Kommunestyret om å vise måtehold i sin disponering av årsresultatet. Hun viste til at økonomien fortsatt er stram på drift, og at kommunen er sårbar for uforutsette endringer. Forbord sa at det vil være svært viktig å opparbeide en buffer mot dårligere tider.

Det kan komme store endringer i et regnskapsår, ved for eksempel renteendringer, endringer i energiprisene, store utslag i lønnsoppgjøret eller svikt i skatteinngangen.