Balkansk brasstradisjon på Thomasgaarden

I dag, 29.mai besøker Balkan Brasserie Røros. Først var de på besøk hos Røros Kulturskole, i kveld ska de ha konsert på Thomasgaarden. I følge Balkan Brasserie spiller de brukende musikk for bryllup, dåp og begravelser.

Anne Fossen og Jovan Pavlovic er klare for konsert på Thomasgaarden i kveld.

Bandet hadde tidligere i dag workshop på Røros Kulturskole. Balkan Brasserie har laget en låt som kulturskolen har fått tilsendt, og som de i dag spilte sammen.

Vokalist i Balkan Brasserie, Anne Fossen har bodd på Røros i flere år. Hun jobbet, spilte, sang her og gikk bl.a. på Røros Teaterverksted. Anne bodde på Røros fra 1992 – 1999. Opprinnelig kommer hun fra Malvik.

-Jeg er Rørospatriot, jeg er så glad hver gang jeg får komme tilbake til Røros. Jeg håper det kommer en del kjent folk i dag, sier Anne.

-Gjerne kom hit, det vi skal gjøre sammen her er å lage en diger musikkfest. Det blir jo mye brasstradisjon som er veldig sterk på balkan, sier Jovan Pavlovic.

Anne husker første gang hun var på Thomasgaarden på konsert, det var med Farmers Market. Dette var tidlig på 1990-tallet.

-Det er så kult å komme og spille på Thomasgaarden igjen. Med Anne Lise, Jon Arne og Anna, slike fine folk som styrer på her, er det så flott at vi får komme hit. Det er vi glade for, sier Anne.

Balkan Brasserie består av:

Anne Fossen – Vokal
Jovan Pavlovic – Trekkspill&vokal
Sturla H Nilsen – Trompet
Morten Schrøder – Trompet
Elisabeth Fossan – Tenorhorn
Christain A Eriksen – Tenorhorn
Steffen Granly – Sousafon
Stian Lundberg – Trommer

Nei til fradeling

Formannskapet sa i dag enstemmig nei til en søknad om fradeling av ubebygde parseller på totalt ca 6 daa fra landbrukseiendommen Elva i Brekken. Fradelingen var ønsket i forbindelse med salg av eiendommen.


Eiendommen består av fire teiger og en festetomt for båthus ved Gruvsjøen. Dette er i tillegg til hovedteigen med driftssenter, Abelmoteigen, Vauldalsteigen og Ridalsteigen. Videre viser gårdskartet at eiendommen totalt består av 40 daa dyrkamark, 80 daa produktiv skog, ca 820 daa annet areal (uprod.skog, myr, annen jorddekt fastmark ol.) og ca 3080 daa uklassifisert. Eiendommen har i tillegg eierandel i tre andre teiger/sameier (ved Tufsingen og Bolagen samt bruksrett ved Hagavika ved Aursunden).

Vedtaket i Formannskapet var i samsvar med Rådmannen/Landbrukssjefens innstilling. Begrunnelsen for avslaget er hensynet til landbruksressursene og påføring av drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området.

Apotek-klage utsatt

Klagen på avslag på etablering av apotek på Hagaen er utsatt til junimøtet. Saken skulle behandles i Formannskapet i dag. Flere forfall og problemer med innkalling av varamedlemmer, har gjort at Formannskapet i dag ikke er fulltallig. Ordfører Hans Vintervold ønsket at klagesaken skal behandles av et fulltallig Formannskap.

I dagens Formannskap er ordfører Hans Vintervold eneste representant fra Arbeiderpartiet, mens Røroslista har to representanter i Reidun Roland og Rune Kurås. Christian Elgaaen har på kort varsel kommet inn som vara for Bjørn Salvesen. Av de faste medlemmene møter Kari Reiten (H) og Guri Heggem (Sp).

Trøndelag fylke må ansette folk med hull i cv-en

Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden tar i kommende fylkesting et initiativ for at Trøndelag fylke skal ansette flere med hull  CV-en.

  • Målet må være at 5 % av alle ansettelser i Trøndelag fylke skal gå til søkere med hull i CV-en, sier Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden. I juni fremmer han forslag om dette i fylkestinget.
  • En av fem nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Mange med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en sliter med å få jobb. Ofte er private arbeidsgivere flinkere til å tenke utenfor boksen, til å se de mulighetene som ligger i den enkelte, enn det offentlige arbeidsgivere er, påpeker Pål Sæther Eiden.
  • I det offentlige er utgangspunktet alltid at den beste skal ansettes, systemet er mer strikt og hierarkisk, og resultatene viser at det offentlige ikke er gode nok til å inkludere folk med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne. Det kan også ofte dreie seg om kultur. Det er kanskje lettere å ansette en intern man kjenner og som man er trygg på passer inn.
  • Regjeringen har som mål at 5 % av alle ansettelser i staten skal gå til søkere med hull i CV-en, forteller statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og Sosialdepartementet. Hun er også blant Høyres fylkestingskanddater ved det kommende valget. 
  • Målsetningen om 5%  gjelder kun staten men inkluderingsdugnaden gjelder all offentlig og privat virksomhet. At flere nå ønsker å gå foran med en konkret målsetning er utrolig viktig, sier Guro Angell Gimse. Derfor er dette er en ambisjon også Trøndelag fylke bør ha.

Aktuelle tiltak kan være:

  • Plikt til å innkalle minst en søker med hull i CV-en til intervju
  • Traineeprogram
  • Samarbeid med NAV om å finne egnede søkere med hull i CV-en
  • At søkere med hull i CV-en skal ansettes hvis de er tilnærmet likt kvalifisert (moderat kvotering)
  • Årlig rapportering fra fylkeskommunale enheter som viser måloppnåelse og tiltak
  • Gjennomgang av ansettelsesrutiner med henblikk på å fjerne hindringer mot ansettelse av folk med hull i CV-en
  • Å ansette folk med hull i CV-dreier seg både om å gi alle en reell mulighet i arbeidslivet og om å sikre tilstrekkelig med godt kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. En eldre befolkning og lavere fødselstall vil være en utfordring for det norske samfunnet. Å gi muligheter til flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet vil være den beste løsning på de utfordringene det gir oss, avslutter Pål Sæther Eiden, som oppfordrer trønderske kommuner til å bli med på inkluderingsdugnaden.

Spørsmål til Fylkesordføreren: 

Hvor mange ansettelser har Trøndelag fylkeskommune i løpet av ett år?

Hvordan mener fylkesordføreren Trøndelag fylke kan bidra i inkluderingsdugnaden som regjeringen har igangsatt?

Forslag til vedtak: 

Fylkestinget har som mål at minst fem prosent av alle ansettelser i fylkeskommunen skal gå til søkere med hull i CV-en. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak som viser hvordan vi kan nå dette målet, hvordan fylket vil bidra i regjeringens inkluderingsdugnad, og hvordan det skal rapporteres på målsetningen.

«Faamoe» bæjhkoehtamme sjædta – sjïere nuepie saemien sïeltide

Saemiedigkie aktem orre sïelteevtiedimmieprogrammem «Faamoe» aalka dan sjugniedihks jieliemasse Saepmesne. Ulmie lea lissiehtamme dïeneste gusnie mïerhkevaaroe jïh doekeme leah jarngesne. Programmen galhkuve lea Oslo Design Fair-meessesne 2020.

«Faamoe» akte programme dejtie saemien sjugniedihks sïeltide mah lissiehtamme dïenestem jïh sjïdtemem sijhtieh. Voestes programmesne sïelth jarngesne mah lissiedalhketjh jïh interijöörem darjoeh.

– Saemiedigkien ulmie dan sjugniedihks jieliemasse lea jienebh aktöörh mah nænnoes sïelth sjugniedieh mah dïenestem vedtieh jïh buerebelaakan bïerkenieh. Dan åvteste programmem bæjhkoehtibie mij daam jarngesne åtna, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta.

Individuelle dåarjedimmie
«Faamoe»-programmesne akte reeknehlåhkoekontovre sæjhta reeknehlåhkoem sïeltide analyseradidh mah meatan sjidtieh programmesne jïh bueriedimmieraeriestimmiejgujmie båetedh dïenestenuepijste. Daate akte sjïere nuepie saemien sïeltide.

– Gaajhkh sïelth jïjtsevoeth jïh joekehtsh utnieh. Dan åvteste tuhtjebe daerpies dejtie joekehts sïeltide individuellelaakan viehkiehtidh, saemiedigkiepresidente jeahta.

 «Faamoe»-programmesne sïelth aaj sijhtieh bïhkedimmiem åadtjodh mïerhkevaaroebigkemen bïjre gusnie uvtemes tjoevkesem åtna doekemasse jïh vijriedæmman sijjen profesjonelle viermeste . Saemien sïelti ohtsememierie juktie meatan årrodh «Faamoe»-programmesne lea ruffien 11. b. 2019 jïh ohtsemegoere lea mijjen nedtesæjrojne jïh Saemiedigkien Facebook-sæjrosne.


Dïeneste jarngesne
Jis akte sïelte edtja dïenestem åadtjodh, dellie akten akteaajhteresïelten dïeneste byöroe millijovnen bijjelen årrodh. «Faamoen» åejviefokuse dan åvteste sjædta dïenestem lissiehtidh. Dan åvteste gaavnedimmie orreje Oslo Design Fair-meessesne mïetsken 2020, gusnie saemien sïelth raaktan nuepiem åadtjoeh åahpenidh jïh latjkoeh darjodh jåarhkedoekijigujmie.

– Doh vïjhte vaeljehke sïelth sijhtieh guvhkiehtæjjine sjïdtedh jeatjah saemien sïeltide, mah edtjieh geajnoem vuesiehtidh goh entreprenöörh mah lahkoem darjoeh. Mijjieh saemien sïelth daarpesjibie mah maehtieh raeriestæjjine årrodh jeatjah saemien gründeridie juktie dah saemien kultuvrem jïh haestemh demtieh dan kommersijelle gïehtelimmien bïjre, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta.


«Faamoe» lanseres – unik sjanse for samiske bedrifter

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget starter et nytt bedriftsutviklingsprogram «Faamoe» for den kreative næringen i Sápmi. Målet er økt inntjening med fokus på merkevare og salg. Programmet avsluttes med en deltakelse på Oslo Design Fair i 2020.

«Faamoe» betyr styrke og makt på sørsamisk og er et program for samiske kreative bedrifter som ønsker økt lønnsomhet og vekst. I det første programmet er fokuset på bedrifter som produserer accessories (tilbehør) og interiør. 

– Sametingets mål for den kreative næringen er flere aktører som skaper robuste og lønnsomme bedrifter med en større overlevelsegrad. Derfor lanserer vi et program som går inn i kjernen av dette, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Individuell oppfølging
I «Faamoe» vil et regnskapsbyrå analysere regnskapet til bedriftene som blir tatt opp i programmet og komme med forbedringsforslag av lønnsomheten. Dette er en unik sjanse for samiske bedrifter.

– Alle bedrifter har særtrekk og ulikheter. Derfor synes vi at det er nødvendig med en individuell oppfølging av de forskjellige bedriftene, sier sametingspresidenten.

I «Faamoe» vil bedriftene også få veiledning om merkevarebygging med salg som innfallsvinkel og utvidelse av sitt profesjonelle nettverk. Søknadsfristen for samiske bedrifter å søke seg til «Faamoe» er 11. juni 2019 og søknadsskjema finnes på våre nettsider og på Sametingets Facebook-side.


Fokus på lønnsomhet
For at en bedrift skal bli lønnsom, bør inntjeningen for en enmannsbedrift være på over én million. Hovedfokuset i «Faamoe» blir derfor å øke inntjeningen. Derfor avluttes samlingen på Oslo Design Fair i august 2020, hvor de samiske bedriftene virkelig får muligheten til å bli kjent med og inngå avtaler med videreforhandlere. 

– De fem utvalgte bedriftene vil bli ledestjerner for andre samiske bedrifter, som skal vise vei som suksessfulle entreprenører. Vi trenger samiske bedrifter som kan være rådgivere for andre samiske gründere for de kjenner til den samiske kulturen og utfordringer knyttet til kommersiell virksomhet, sier sametingspresident Aili Keskitalo.


Norges største beslag av alkohol hittil i år

I grensekontroll ved Vauldalen tollsted ble det på morgenen 06.05 stoppet en lastebil på Rv 31, noen km vest for tollstedet. Ved kontroll av lasterommet på bilen ble det raskt konstatert at lastebilen fraktet en stor mengde alkoholvarer. En Østeuropeisk sjåfør hadde falske norske skilter på lastebilen.

-Politi fra Røros lensmannskontor ble kontaktet og tok hånd om sjåføren. Totalt beslaglagt mengde var 15444 liter øl – Norges største beslag av alkohol hittil i år, sier seksjonssjef ved Vauldalen tollsted, Unni Elisabeth Tronsmed.

Saken er oversendt politi for videre behandling.

Foto: Tolletaten

Vil legge trafikkstasjonen til lensmannskontoret

Ole Jørgen Kjellmark håper det lar seg gjøre å samlokalisere vegstasjonen og lensmannskontoret. Han fremmet dette forslaget under ei høring på Stortinget torsdag 23. mai. Han fulgte opp innspillet i møte med Samferdselsminister Jon Georg Dale etterpå.

Kjellmark mener forslaget kan spare Staten for husleiepenger og samtidig yte bedre service overfor befolkningen gjennom en nyordning. Her er Kjellmarks innspill til Stortinget:

190523 Innspill organisering av Trafikkstasjoner Stortinget 

  1. Status for Røros Trafikkstasjon.
    Åpningstid 3,5 timer i 2 dager i uka. Betjenes fra Tynset som da kjører 11 mil 2 ganger i uken for å betjene kontorfunksjonen med 2 eller 3 personer. Kontrollhallen med kjøretøykontroll er lagt ned for flere år siden. Trafikkstasjonen på Røros har køordning med ubehagelig lang ventetid, ofte over 2 timer for betjening. Det er ingen arbeidsplasser fra Røros knyttet til trafikkstasjonen.
  2. Innsparinger mulig.
    Vi ser muligheter for at Staten kan spare penger til husleie og lønnskostnader men samtidig yte en bedre service overfor befolkningen gjennom en nyordning.
  3. Felles løsning.
    Vegvesen og trafikkstasjoner betjener veifarende. Ute på veien møter vi både politi og de som tidligere ble kalt biltilsyn. Der arbeider de gjerne sammen. De to statlige etatene bør også kunne samarbeide når de er i hus. Det er underlig at de ikke har utnyttet muligheter for et tettere samarbeid for lenge siden gjennom felles kontor og felles sivilt ansatte.
  4. På Røros ønsker vi oss et forsøk eller prøveordning for samlokalisering av politiet og trafikkstasjonen på vårt lensmannskontor. Der finnes personale som kan tilføres kompetanse for å ivareta kontorfunksjoner som ligger til trafikkstasjonene. Utredning om nybygg pågår og dette kan lett tilpasses med arealer som kreves for teoriprøver og kontorplasser for tilreisende kontrollører eller sensorer.

    En mulighetsstudie kan utarbeides og vurderes som mønsterløsning for andre små trafikkstasjoner i hele landet.