Slider

En gledelig dag for det pitesamiske språksamfunnet

av


Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ønsker å gratulere hele det pitesamiske språksamfunnet både i Sverige og i Norge med å endelig ha fått et offentlig normert skriftspråk. Det samiske språkmangfoldet blir styrket og det er en milepæl for hele det samiske samfunnet.

– Dagen i dag er en gledens dag. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Gjennom språk vokser det frem en identitet og tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språkene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.  

Sametingsråden er i dag tilstede under lanseringen av det pitesamiske skriftspråket på Silvermuseet i Arjeplog, Sverige, der markeringen starter kl. 15.00. Sametingene i Sverige og Norge har sett behov for normering av det pitesamiske skriftspråket. Samisk parlamentarisk råd (SPR) ga normeringsoppgaven til Sámi Giellagáldu, det felles nordiske fag- og ressurssenteret for samiske språk.

– På vegne av Sametinget i Norge ønsker jeg å takke medlemmene i Sámi Giellagáldus pitesamiske utvalg, og jeg ønsker hele det pitesamiske språksamfunnet til lykke. Jeg håper alle som anvender bidumsámegiella tar i bruk den nye ortografien, sier Mikkelsen.

Kartlegging av samiske språk

Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme de samisk språkene og har som mål at samiske språk skal høres, brukes og synes i samfunnet. Sametingets plenum vedtok i desember 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Sametingets strategier for samiske språk, som er et resultat av oppfølging av NOU 2016:18 Vájmogiella.

Gjennom Giellalåpptim har Sametinget forpliktet seg til å kartlegge dagens situasjon for ume-, pite- og skoltesamiske språk, og til å se på hvilke ressurser som kan bidra til å øke bruken av disse språkene. 

– En kartlegging vil gi oss bedre grunnlag for å sette i gang språktiltak i de aktuelle miljøene, og som vil gi en oversikt over arbeidet som er gjort og mulige veier videre i arbeidet med å vitalisere ume-, pite- og skoltesamiske språk. I dag vet vi at pitesamisk språk er i en (re)vitaliseringsprosess på norsk side, sier Mikkelsen.

Sametingsråden trekker frem dette arbeidet som en godt eksempel som viser hvorfor det er viktig og nødvendig å samarbeide om språknormering på tvers av landegrensene. 

– For å kunne bevare og utvikle de samiske språkene må man ha faste tiltak. Et eksempel på et slikt tiltak er etablering av et fast normeringsorgan. Sametingenes mål er å etablere Sámi Giellagáldu som felles fast normeringsorgan i løpet av 2020, avslutter Mikkelsen.

Klubbmester i golf

av

Bjørn Hellandsjø vant i helga klubbmesterskapet i golf arrangert av Røros golfklubb. Det var spenning helt til siste hull med svært varierende værforhold.

35 stilte til start i årets klubbmesterskap i golf på Røros. Det var et klubbmesterskap med all slags vær. Sterk vind og regn på lørdag, og med sol på søndag, kan Hellandsjø fortelle.

– Jeg gikk ut tidlig på lørdag så det var kaldt og rått, det ble bedre utover dagen men vinden var der hele tiden. På søndag var det annerledes med sol og shorts. Da trives vi vet du, ler Hellandsjø.

Klubbmester i golf, Bjørn Hellandsjø.

De som gjorde det best på lørdag fikk gå ut sist på søndag, i det som kalles lederball.

– Ledergruppa var Mattis, Endre, Øyvin og meg. De var jo bak meg dagen gjennom, så jeg følte at jeg hadde en flokk med ulver jagende bak meg hele veien. Det var skikkelig jevnt. Vi spilte god golf alle sammen, sier Hellandsjø.

Endre Sandbakken fulgte Bjørn Hellandsjø helt inn og det ble ikke avgjort før på siste hull.

– Jeg skalv i knærne på slutten det var fryktelig spennende, et feilslag kunne bli avgjørende, forteller han.

Det er det første seieren i klubbmesterskapet for Bjørn Hellandsjø som har trent jevnt og godt gjennom sommeren.

– Dette er jo ferskvare, og det er mengdetrening som gjelder. Gjennom sommeren har jeg trent to til tre timer hver dag. Jeg hadde satt meg å vinne klubbmesterskapet som et mål, og vi har vært samlet en gjeng gjennom sommeren som har trent mot det målet, veldig sosialt, understreker Hellandsjø.

Han håper å få tid til å satse på samme måte neste år, og pokalen i klubbhuset som allerede er sendt til gravering inneholder snart et nytt navn. Klubbmester i golf 2019, Bjørn Hellandsjø.

Resultater fra helgas klubbmesterskap:

SLAGKONKURRANSEN:

1: Bjørn Hellandsjø 165 slag ????

2: Endre Tamnes Sandbakken 168 slag

3: Øivin Rygvold Reppe 172 slag

POENGKONKURRANSEN:

1: Magnus Aarnes Krog 80 poeng

2: Bjørn Hellandsjø 75 poeng

3: Tommy Nyrud 74 poeng

SENIORKLASSEN:

1: Geir Lundh 67 poeng

2: Jon Anders Grytbakk 65 poeng

3: Roar Drøyvoll 62 poeng

JUNIORKLASSEN:

1: Iver Lundli 60 poeng

2: Øystein Dalbakk Myre 51 poeng

KORTHULLSMESTERSKAPET FREDAG:

1: Mattis Rønning

2: Rolf Magnus Engzelius

Ber om kløkt og samarbeidsvilje

av

Alle ordførerne i Regionrådet for Fjellregionen har kommet med en felles uttalelse om at Røros kanskje melder seg ut. I uttalelsen legges det vekt på behovet for samarbeid, men det stilles ikke krav til at Røros fortsetter i rådet. Ordførerne vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men hinter ganske tydelig om dette. Ordførerne ber om at det vises politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Brevet er også signert av Rørosordfører Hans Vintervold.

Saken om mulig utmelding av Regionrådet for Fjellregionen skal opp i Formannskapet på Røros på torsdag. Rådmannen har innstilt på utmelding. Det er sju kommuner som er med i regionrådet for Fjellregionen, og det er Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Holtålen, Os og Røros.

Her er hele uttalelsen fra ordførerne:

MULIG UTMELDING AV RØROS KOMMUNE FRA REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN

Vi registrerer at Røros kommune skal ha medlemskapet i Regionrådet for Fjellregionen opp til behandling. Vi vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men vi ønsker å påpeke viktigheten av at man diskuterer hvordan man kan skape gode samhandlingsarenaer og politisk verksted innenfor de kommunene som naturlig har tilhørt Fjellregionen.

Dagens organisering trenger ikke å være svaret slik de nye regionene nå er innrettet. For å bidra til en best mulig utvikling av regionsentrene og kommunene rundt, så må man ikke gi slipp på alt det gode og positive man i fellesskap har skapt og arbeidet sammen om. Det har blitt til gjennom politisk verksted og samhandling, og det er viktig at de nye kommunestyrene diskuterer løsninger for hvordan slike arenaer kan rigges. Vi har mange interesseområder som det er viktig å ivareta på tvers av fylkesgrensen, og som avhenger av at det er et politisk klima for diskusjon. 

Hva samarbeider vi om
Regionrådet for Fjellregionen har opp gjennom årene samarbeidet innen mange interessepolitiske områder,  noe som har ført til at Fjellregionen har flere samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Vi kan imidlertid ikke ta disse samarbeidene for gitt, og tro at dette automatisk går videre av seg sjøl. 

Skolesamarbeidet på «videregående» er et eksempel på et langsiktig samarbeid på tvers av fylkesgrensen. De videregående skolene på Røros, Tynset og Alvdal har til sammen en god bredde i sine tilbud, noe som gir våre ungdommer et best og bredest mulig tilbud i regionen. Det skaper tilhørighet til regionen for ungdommene. Skolene er i mer eller mindre grad avhengig av elever på den andre siden av fylkesgrensa for å kunne opprettholde sine tilbud. Satsingen på entreprenørskap og SUM-messa er en enestående satsing på landsbasis hvor begge fylkeskommuner har stilt opp etter stort påtrykk gjennom mange år. Vi må ikke ta slike tilbud for gitt.

Regionrådet for Fjellregionen opprettet i sin tid Jernbaneforum Røros- og Solørbanen som har vært et viktig verktøy for å få frem utredninger om bl.a elektrifisering av banen, og for å opprettholde det tilbudet som er på jernbanestrekningen i dag. Noen vil kanskje spørre om hva man har lykkes med i jernbaneforum, men hva om det ikke hadde eksistert? Togtilbudet er ingen selvfølge, men hvilke organ skal vi bruke for å få størst mulig gjennomslag om vi ikke skal bruke Jernbaneforum Røros- og Solørbanen?
Flytilbud og veiutvikling er også områder der vi må kjempe kampene sammen om vi skal nå frem.

Rørosmat sin satsing har vært et eventyr som regionrådet ikke skal ta æren for, men faktisk de aktørene som står bak og som hele tiden har hatt tro på sin visjon. Men bakenfor ligger det sterke miljøer og sterke engasjement som har bidratt til at rammevilkårene for hele verdikjeden blir ivaretatt. Rammebetingelsene for landbruket har et sterkt engasjement i Nord-Østerdalen, mens rammebetingelsene for lokalmatforedling og industriutvikling har engasjert sterkt på Røros.

Vi er avhengige av hverandres engasjement for å opprettholde lokalmathovedstaden Røros, og for å sikre råvareutviklingen til alle de gode aktørene i hele regionen.
Vi har samarbeid innen Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage, og vi ser ingen grunn til at man nå skal sette disse samarbeidene opp mot hverandre, for dette er naturlige partnere i den videre utviklingen av regionen. Mange midler har også blitt kanalisert til ulike samarbeid for å videreutvikle tiltak de ikke har hatt midler til på andre måter.

Hva nå?
Regionreformen er vedtatt, og nye løsninger for regionråd og samarbeidskonstellasjoner rigges. Mye av dette er ikke ferdig tenkt eller utarbeidet, og mange tråder er løse. Det er viktig at våre nye kommunestyrer diskuterer hvordan Fjellregionen som en felles bo- og arbeidsregion kan videreutvikles og hvordan vår «fastlandsøy» kan utvikles innen de nye regionene vi tilhører. Vi erkjenner at vi er avhengig av hverandre, at vi er avhengig av å sikre oss gode posisjoner innenfor de nye regionene vi tilhører og at det må tenkes nytt. Da trengs det politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Ordførerne i regionrådet for Fjellregionen

Et år og fire måneder for smugling

av

Den polske statsborgeren som passerte Vauldalen tollsted mandag 6. mai 2019 ca. kl. 05.20 med 15 444 liter øl i en lastebil, er dømt til fengsel i ett år og fire.måneder. Tolletaten kom til at dette utgjør en samlet avgiftsunndragelse på 925 657 kroner. Den ulovlige innførselen ble utført i samarbeid med blant andre to andre polske statsborgere. Da dette skjedde var dette det største alkoholbeslaget så langt i 2019.

Mannen er også dømt for rettsstridig å ha brukt et ettergjort eller forfalsket dokument og latt det fremstå som ekte eller uforfalsket, fordi han førte en polsk lastebil påsatt falske norske kjennemerker.

Mannen er også dømt til å tåle tap av førerretten i Norge for alltid. I tillegg er lastebilen som ble brukt til smuglingen, de alkoholholdige varene, en Apple iPhone, og en Nokia mobiltelefon med Smart GPS inndratt.

Regionrådet har kostet Røros mye

av

Leserinnlegg fra Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken:

Røros Venstre har som eneste parti på Røros i siste kommunestyreperiode arbeidet for at Røros skal melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen. Argumentert for i flere avisinnlegg i perioden. Noe vi også gikk til valg på i 2015. Vi har også fremmet forslag i kommunestyre om utmelding. Det ble nedstemt da. Røros har tapt svært mye på dette «samarbeidet»:

  • Videregående skole/ høyere utdanning: Røros tapte viktige linjer til Tynset, og all høyere utdanning gikk til Tynset
  • Det såkalte Fjellhelse
    • Tynset ble lokalsykehus for rørosingene, mens vår sykehuspost for  eldre og nyopererte (IMA) skulle også Hedmarkskommunene benytte, noe som skjedde i svært liten grad.
    • I tillegg skrev sykehusansatte på Røros to sterke innlegg i lokalpressen som pekte på at at det såkalte Fjellhelse hadde en skjult agenda, som var å styrke Tynset sykehus på bekostning av Røros sykehus
  • Vi hadde næringsjef i Røros kommune i en periode med utgangspunkt i Regionrådets regi
    • Så langt vi kan se var det lite vellykket
  • Skattekontoret til Tynset – bort fra Røros

Noen kan argumentere med at Regionrådet i Fjellregionen også har henter inn midler fra offentlige kilder til utviklingsprosjekter utover de vi peker på som vi mener har vært svært negative for oss. Midler til utvikling og vekst kan vi utmerket godt hente inn selv via våre egne kanaler. Trøndelag er nå ett fylke. Og i det nye Trøndelag er det startet er Regionråd Trøndelag Sør, som Røros nå er medlem i. Mulighetene våre for å skape en bedre fremtid og sunn, bærekraftig vekst er å knytte enda tettere bånd til kompetanse (NTNU/Sintef) og trøndersk kapital.

Hva har så Regionrådet for Fjellregionen kostet oss: I tidsbruk, uenighet, reiser, frustrasjon og tapte muligheter? Og, ikke minst: Hva har det kostet i kroner og øre? Totalregnestykket tror vi vil ligge mellom ti og tretti millioner over en femårsperiode. Penger vi mener er bortkastet, og som burde vært brukt til noe annet.

Røros Venstre, Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken

Barn som vokser opp i fattigdom i Norge og på Røros

av

Leserinnlegg fra Mona W Slettum:

Ett av ti norske barn vokser opp i fattigdom i Norge. Barnefattigdom måles ved å se på hvor mange barn som vokser opp i en husholdning med en inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Andelen barn som vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt er dessverre økende og  Røros Kommune ligger over landsgjennomsnittet over antall barn som lever i familier som kategorieres som under fattigdomsgrensen. Dvs familier med lavtlønnede foreldre. 

Fra 2013 til 2017 har antall barn i Røros Kommune som lever i familie med lavinntekt økt fra 56 til 62 barn. I samme periode har antall barn som lever i familie med risiko for sårbarhet (mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader) økt fra 192 til 198 barn, fortsatt innenfor Røros Kommune.

Selv om det i Røros Kommune finnes et tilbud i form av opplevelseskortet, et tilbud hvor du som foreldre kan få tildelt et kort med adgang til gratis aktiviteter,  må vi jobbe for løsninger som automatisk gir barna rett til å delta på fritidsaktiviter. Aktiviteter hvor de kan være sammen med jevnaldrende og hvor det ikke skal vises om du kommer fra en familie med høy eller lav inntekt. Vi skal ta vare på ungene i kommunen vår, vi skal forebygge ved tidlig innsats både ved gode skoler men også å utjevne forskjellene. Vi skal ikke velge bort ungene i kommune vår – de skal være førstevalget vårt. Vi må derfor innføre samme ordning for deltakelse innenfor Kulturskolen og plass på SFO som vi har innenfor Barnehagene; inntektsgrunnlaget til foreldrene gir rett til gratis plass på Kulturskole og SFO. 

Dette forslaget fremmet Røros Høyre sammen med Røros Venstre i 2017, innenfor budsjettet for 2018 – men vi ble enstemmig nedstemt av alle partier. Nå tar vi det med oss inn i valgkampen igjen i håp om at det skal realiseres. 

Det er derfor hyggelig at både SV og AP nå går til valg på ulike former for støtte til barnefamilier.

Men, hadde det ikke vært fint om vi i Røros Kommune kunne enes om denne typen forslag så snart de kom opp i Kommunestyret (30.11.17) ? Det er tross alt barna i kommunen som er vår viktigste ressurs og da må prioriteringene være deretter også! Dette tiltaket berører heldigivis veldig få og koster ikke mye i en kommune som har vedtatt å bruke MNOK 250  på nytt Omsorgssenter og MNOK 40 på nytt Teknisk Senter og ikke prioriterer svømmebasseng til sine yngste innbyggere.

Vårt forslag støtter også opp under regjeringens satsing på utenforskap og tilrettelegging for barn av lavinntektsfamilier. De senere årene er tjenestetilbudet for de med lavest inntekt styrket. 45 100 barn har fått gratis kjernetid i barnehagen. Regjeringen har bevilget  10 millioner til et pilotprosjet for å sikre at barna får delta på idrett- eller andre fritidsaktiviteter. Regjeringen har også tredoblet satsingen mot barnefattigdom, slik at det er opprettet lokale utstyrsbibliotek hvor barn og unge kan låne nødvendig utstyr for å ta del i fritidsaktiviteter. Høyre mener at familiers økonomi skal ikke være et hinder for barns deltakelse innenfor fritidsaktiviteter.

Politiske motstandere liker å tegne et bilde av Høyre i skattepolitikken som vi synes det er vanskelig å kjenne seg igjen i. De ti prosent med høyest inntekt i Norge, bidro med 38,8 prosent av personskatteinntektene i 2017. Det er faktisk noe høyere enn i 2013. Økningen er ikke poenget, men skremmebildet av at vi i Norge ikke lenger fører en omfordelende skattepolitikk er faktisk feil. Det samme gjelder utbytteskatt og formuesskatt. I 2013 bidro de rikeste med 15,2 milliarder gjennom eierbeskatningen alene. I 2019 er tallet 23,5 milliarder kroner. Det er ti ganger så mye som i 2005. Istedenfor å skattelegge de rike enda mer bør et langsiktig mål for å redusere barnefattigdom være økonomisk vekst og velstand, noe økte skatteinntekter også bidrar til. Å tilrettelegge for at flere tar utdanning og kommer i jobb,å skape flere jobber og sikre at de som idag lever under fattigdomsgrensen har sikre jobber med gode lønninger er en av flere løsninger, da arbeid og ikke stønader er den eneste varige veien ut av fattigdom. 

Godt Valg! 

Leder Røros Høyre, Mona W Slettum 

2019-feminismen

av

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge:

«Trenger vi 8. mars» spurte redaktør i Arbeidets rett på lederplass i mars 2019. Dagen ble markert for første gang i Norge allerede i 1915. På Røros tok noen av oss initiativ til det første 8. mars-arrangementet på Røros i nyere tid nå i år, og oppslutningen var høy! Hvorfor? Fordi det dessverre fortsatt er relevant å snakke om kvinners rettigheter i 2019. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, flere kvinner jobber ufrivillig deltid, sykefraværet er høyere blant kvinner og det er flest kvinner og barn som utsettes for vold fra menn, ikke motsatt. Da abortloven ble et forhandlingskort mellom partene i dagens regjering, ble det påpekt at det er vanskelig å se for seg at en lov som regulerer funksjoner i mannskroppen kunne blitt et forhandlingskort mellom politiske partier.  

SV er et feministisk parti. Når vi går inn for billigere barnehage og skolefritidsordning, så er det et tiltak som får kvinner ut i arbeidslivet. Uten disse tilbudene, er det som regel kvinnen som må jobbe redusert, sjeldnere mannen. Når SV fremmer økt grunnbemanning i helseyrkene, så er det flest kvinner som jobber innen disse yrkene og som får større stillingsprosenter, og således et bedre utgangspunkt for blant annet boliglån. Når SV vil beholde desentraliserte fødetilbud, så er det fordi det er livet til kvinner og barn som havner i faresonen når reiseveien til nærmeste fødested blir lengre. 

Feminisme for oss står for rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Man kan legge til både hudfarge, bosted og bakgrunn i den definisjonen, uten at den blir dårligere av det.

Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge,

4.-, 3.- og 2.-kandidater for Røros SV 

Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Kulturminne: Hestkletten gruve

av

Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.

De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.

I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.

Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.

I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.

Historisk kilde: Verdensarvenroros.no

Glimt fra Hestkletten Gruve:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Omkamp om butikk

av

Coop Midt-Norge ønsker en revurdering av vedtaket om reguleringsplan for Havsjøveien 3-5.

Coop Midt-Norge SA ønsker å starte opp arbeid med reguleringsplan for eiendommene Havsjøveien 3 og 5. Formålet med avklaring reguleringsarbeidet er å etablere forretningsvirksomhet på eiendommen. De ønsker en avklaring iht plan- og bygningsloven § 12-8 før formelt plansamarbeid igangsettes.

– CMN har etter fusjonen startet med et relativt omfattende arbeid for å styrke Røros som handelssted. Det er påbegynt et arbeid for å videreutvikle og modernisere Domussenteret og det er jobbet godt med og gitt et positivt vedtak i kommunestyret for å gå videre med mulighetsstudiet for å bygge på Nilsenhjørnet til et nytt og mer tidsriktig bibliotek for Røros kommune, sitat fra brevet om revurdering av reguleringsplanen fra Coop Midt-Norge til Røros kommune.

De mener at reguleringsplanen for Røros sentrum har kommet lenger i prosessen siden saken ble behandlet forrige gang, og at det nå bør ligge til rette for å vurdere spørsmålet på nytt. Planspørsmålet har blitt behandlet i planutvalget tidligere 08.06.17 og den gangen ble vedtaket som følgende.

– Røros kommune anbefaler ikke at det startes opp arbeid med reguleringsplan for Havsjøveien 3 og 5 med formål å tilrettelegge for etablering av forretning. Kommunen ønsker at problemstillingen skal ses på i forbindelse med revisjon av kommunedelplan for Røros sentrum, sitat sakspapirene til Røros kommune.

Innstillingen fra rådmannen til møtet for plansaker på førstkommende torsdag gir det samme resultatet for Coop Midt-Norge som vedtaket fra planutvalget ble i møtet 08.06.17.

– Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-8 at det ikke startes opp arbeid med detaljreguleringsplan for Havsjøveien 3 og 5. Kommunen ønsker å avklare de prinsipielle spørsmålene vedrørende handelsetableringer utenfor Røros sentrum i kommunedelplan for Røros sentrum, sitat fra sakspapirene til Røros kommune.

Antatt fremdriftsplan legger opp til fastsetting av planprogrammet høst/vinter 2019, planforslag på høring i juni 2021 og vedtak av kommunedelplan for Røros sentrum desember 2021. Rådmannen vurderer at dette er et minimum av hva som kreves for å kunne gjennomføre en forsvarlig planprosess med ønsket medvirkning.

Altså kan det ta over to år før Coop Midt-Norge får avklaring på spørsmålet om å etablere butikk i Havsjøveien.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.