I går kveld hadde Røros Handelsstand sitt tradisjonelle sommerarrangement Nattåpent. De fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter hadde åpent til kl. 24:00. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister. Denne fine julikvelden var det aktiviteter, livemusikk og liv i sentrum.
Her er noen glimt fra Nattåpent 2019:
Det er et yrende liv på Cafe loftet i Funäsdalen. Betjeningen løper mellom kjøkkenet og bordene med forskjellige retter. Samtalene går ved bordene, og språket som dominerer er Rørosdialekten. Rørosnytt har fått plass ved bordet nærmest inngangsdøra. Der sitter jeg og venter på Ivar Näs.
Ivar Näs har drevet med husbygging siden 1971. Det startet i Funäsdalen, der han ble født, og fikk sin første jobb på tømmerhusfabrikken. Nå har han sitt hovedkontor på Røros, og driver med bygging på begge sider av grensen.
I det lynet slår ned i Funäsdalsberget, og himmelens sluser åpnes, kommer byggentreprenøren inn døra. Han smiler og hilser på alle, før han setter seg ved bordet. Dagens på Cafe loftet er elg, så det valget er enkelt.
Ivar Näs er på vei til et møte i Östersund. En liten pause i «oskväderet» passer bra, og at det «ljungner» (lyner) og kommer noen korte strømbrudd går også fint, for maten er varm. Det blir en del turer på Cafe loftet i løpet av en måned.
– Café Loftet er en mysig plass med bra service og trivelige folk. Det blir en del turer hit i løpet av måneden, sier han mens den siste biten elg-kjøtt møter sin skjebne. Mange år på Røros, har påvirket språket, og Ivar snakker Svorsk med Rørosvri.
Nå skal Ivar Näs begynne på et prosjekt i Funäsdalen, det er knyttet mye følelser til. Planen er å bygge to leiligheter i det samme huset som fruen, Ann-Marie Näs, hadde bakeri fra 1986 – 2006.
– Det skal bli to legenheter for fastboende. Slike er det for lite av her i Funäsdalen. Det mesta er fritidsboliger. Prosjektet startet 20. juni, og når leilighetene er klare, er de etterlengtet, sier han.
Ivar Näs startet på Funäsdalens timmerhus i 1971. Fabrikken lå der XL-bygg kom senere. Det var samme året som ingeniøreksamen ble fullført i Østersund. Ivar jobbet i tømmerhusfabrikken i tre år. Fabrikken drev byggentreprise i tillegg til husfabrikken. Så skulle den eksterne byggeaktiviteten skilles ut og Ivar tok over entreprenørvirksomheten . Siden har det handlet om bygg.
Ivar etablerte BEF på Røros i 1998. Drev det som rent Rørosfirma fram til 2007, da virksomheten ble utvidet til Funäsdalen. Han driver nå selskapet sammen med sønnen Kristoffer. BEF driver med alle typer bygg. både nybygg og renovering.
– Noe av det mest spesielle vi har gjort, var et bygg i Tolgafjellet, men en helt ny byggeteknikk. Ombyggingen av Øgle, var også et spennende prosjekt. Det har blitt mange små og store prosjekter gjennom årene. Akkurat nå er det litt rolig, og et større prosjekt står høyt på ønskelisten, sier Ivar Näs før han haster ut i bilen, for å kjøre til ôstersund.
Han får med seg 20 sekunders oppholdsvær, og en god start på turen videre……
Byggingen av det nye helsesenteret på Øverhagaen er godt i gang. Kjelleren er straks ferdig og snart begynner de med etasjene over bakkenivå.
– Det vi ser nærmest her blir parkeringskjelleren for hjemmetjenesten. De har støpt gulv og satt opp vegger. På kjellerplanet blir det teknisk rom, vaktmesterverksted, lager og garderober, slike typer funksjoner, sier Dag Øyen virksomhetsleder ved tekniske områder i Røros kommune.
Planen er å være ferdig med kjellerdelen nå i sommer, og 16. september skal de begynne å montere massivtreelementer, som skal brukes over kjellerplanet. Da bygges det fort i høyden.
– Det er jo snart bare et år til byggetrinn én er ferdig og hjemmetjenesten skal flytte over i det nye bygget, det går fort, sier Øyen.
– En prosess vi jobber med på siden av byggeprosjektet er jo å organisere tjenesten og flytte inn, skaffe midlertidige lokaler og slike ting. Selve flyttingen skal gå relativt raskt, i løpet av en uke, men det er mye planlegging i forkant. Det er mye som skal være på plass før det skjer, fortsetter han.
Jevnlige byggemøter
Røros kommune har byggemøter med entreprenøren hver 14. dag. Som byggherre følger de jevnlig opp det med helse, miljø- og sikkerhet. Da blir det rapportert vernerunder og uønskede hendelser.
– Hittil har det ikke vært meldt noen personskader. Noen avvik har det vært men det går på hendelser som stillas som har vært for høye i forhold til reglementet om arbeidshøyde, og arbeidere uten hjelm og den slags type ting. Disse avviksmeldingene blir jo lukket etter hvert som de blir avdekket, forteller Øyen.
God dialog med naboene
For beboerne både på omsorgsboligene og sykehjemmet sier tjenesten at byggingen har vært spennende. De sitter gjerne og følger med på byggingen.I forhold til andre naboer så føler Øyen at de har en god dialog.
– Vi varsler når vi skal ha store leveranser og massetransport, og når vi må stenge av veier. Er det naboer som har noe å utsette på byggingen så ordner vi dette. Det kan jo være noe småtteri når det er snakk om et så stort byggeprosjekt. Vi har blant annet spylt og kostet veiene for støv for å hindre støvproblematikk, sier han.
Snill arkitektur
Over kjelleren blir det to etasjer. Det nye bygget blir litt høyere enn det eksisterende helsesenteret, men det blir utformet på en slik måte at det går godt inn i landskapet forteller Øyen.
– Det blir ikke et stort massivt bygg men blir delt opp i flere seksjoner slik at man får luft mellom byggene og flere fasader. Relativt likt hvordan prinsippene bak utformingen av LHL-bygget er, avslutter han.
Trinn 1 blir ferdig i august neste år og da flytter hjemmetjenesten over og man skal rive det gamle sykehjemmet. Omsorgsboligene skal fortsatt stå og tilknyttes det nye bygget. Trinn to blir bygget der det gamle sykehjemmet er. Trinn to skal være ferdig i februar 2021 og da vil hele det nye helsesenteret på Røros være ferdig.
UP har gjennomført laserkontroll i 60 sone på fylkesvei 30 nord for sentrum i dag.
Resultatet av kontrollen var syv fartsforseelser, hvor høyeste hastighet var 86 km/t. Dette resulterte i førerkortbeslag og anmeldelse, melder Politiet på Twitter.
Isvogna på plattingen har hatt åpent siden juni og er et nytt og friskt innslag i gatebildet på Røros.
Vi tok en prat med Ida Helen Trønnes, ansvarlig for isvogna, om hvordan det har gått så langt i sommer.
– Det er prøvesesongen vår kan du si, det har gått bra, og det virker som det kan bli en stor suksess. Man ser jo at på de andre kaféene er det stappfullt men likevel så er det lang kø her også. Det er overraskende at det er så mye folk generelt. Vi har jo vært uheldig med været til tider, men når det først blir sol og varme, er det jo dyrisk mye folk som får lyst på is, ler Ida.
På spørsmål om hvordan de kom på å få ei isvogn til kalde Røros forteller hun at en kollega fikk ideén mens hun var på ferie.
– Anita fikk ideen, hun hadde vært på ferie i Kristiansand og sett en lignende isbar og tenkte, “det er noe vi trenger på Røros”. Man må jo stå i kø en halvtime bare for å kjøpe seg en is på andre serveringssteder, og med en isvogn slipper man ventingen. Det har vist seg å være en god idé, sier Ida.
Trygstad spesial
Hun forteller at det er mange forskjellige mennesker som kjøper is, alt fra små unger som blir glad for det store utvalget istyper, til eldre mennesker som har lyst på softis, en fin blanding av turister og lokale folk. De selger ikke bare is, men mye annet også.
– Vi selger jo både softis og kuleis, her har vi over 20 forskjellige smaker, milkshaker, brownies og belgiske vafler. Noe for enhver smak. Når det gjelder strøssel så er det sjokolade som er standard, men softis med multe er veldig populært. Trygstad spesial som den kalles, den går det veldig mye av, sier Ida.
På spørsmål om isvogna kommer tilbake neste år er hun ikke sikker.
– Det vet jeg ikke vi ennå, vi får se om det har lønnet seg når sesongen er over. Slik det virker i dag ser det lovende ut. Så vi håper jo at vi kommer tilbake neste sommer også, avslutter Ida med et smil.
Mikael Forselius har nådd til topps i hotell-Norge som direktør for ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Hans karriere skjøt fart på Røros. Som direktør ved Røros hotell, pådriver i lokalmateventyret på kobberberget, TV-kokk og kokebokforfatter gjorde han seg svært bemerket. Da Remagründer Odd Reitan skulle realisere sin store drøm, om å løfte Britannia til fordums prakt, var «Mikke» et naturlig valg.
I løpet to år har Mikael Forselius ledet et oppussingsarbeid, som kostet 1,2 milliarder kroner. Nå tar han imot gjester ved Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.
– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det ærverdige bygget. Men fin ble det. Vi har fått et hotell hele byen kan være stolt av, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.
Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse. En Michelin-stjerne er et naturlig mål. Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mest anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen. Målet er også å få anerkjent Britannia som et internasjonalt femstjerners hotell.
En del av arbeidet har vært å grave i Britannias 150 år gamle historie. Den er meget innholdsrik. Deler av norsk historie er skapt på Britannia. Noe av forberedelsene til Nasjonen Norges fødsel foregikk her. 30. august 1896 var polarforskeren Fridtjof Nansen gjest på hotellet og 247 personer var benket i spisesalen.
Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen allerede da aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Mange ville til og med Fritjof Nansen som norsk konge. Nansen selv bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.
En annen spennende figur i Britannias historie er Gjedde Jonathan. Gjeddehistorien startet da Byggstudentenes Linjeforening, satte ut den første gjedda i bassenget inne Palmehaven i 1940. Det ble gjort som en markering for gjenopprettelse av norske sjøstridskrefter.
En student ved NTH, Kristin Faye Klaveness, hadde brukt gjedder i sin diplomoppgave (som for øvrig omhandlet umettede fettsyrer), og ett gjenlevende eksemplar ble sjøsatt i Palmen ledsaget av taler som hyllet den norske marinen. Tilstedeværende tyske offiserer som hadde beslaglagt hotellet, fant situasjonen mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan 1. senere ble funnet bak en busk i Palmehaven henrettet med nakkeskudd, kaliber 9, hvilket peker i retning av en tysk Lüger, skriver Strinda historielag på sine nettsider.
Tradisjon med å sette ut Gjedde Jonathan har fått leve, selv om bassenget er erstattet av en fontene. Også i år satte studenter fra NTNU ut ei gjedde i fontenen. Gjedda har gitt navn til et av spisestedene; Jonathan Mat & Vinkjeller.
Mikael har tatt med seg en del fra Røros til Britannia Hotell. Egg fra Galåvolden gård, meieriprodukter fra Rørosmeieriet og kjøtt fra Røroskjøtt serveres i restaurantene. Forselius fant også Røroshistorie i den ærverdige restauranten i Palmehaven. Lampene som henger i taket, ble laget i Skanckesmia på Røros.
Rørosfirmaet ble grunnlagt i 1874 Lars Skancke. Skanckesmia gikk konkurs i 1976 etter 102 års industrieventyr. Eventyret lever videre i Norges mest sagnomsuste restaurant, der Mikael Forselius har Norges gjeveste hotelljobb.
Hyttstuggu er bygd i 1808, og i sommer startet Rørosmuseet restaureringen av det som tidligere var administrasjonsbygget til Kobberverket på Røros.
Før er det gjort to restaureringsforsøk av Hyttstuggu, det første på 50 tallet, og det seneste mellom 2000 og 2002. Sophie Gjesdahl Noach bygningsantikvar hos Rørosmuseet, og den som leder oppussingen, forteller at de tidligere forsøkene ikke har klart å ta vare på huset.
– Det vi ser nå er at det som ble gjort den gangen ikke er godt nok. Hvis du har hatt et bilde av hyttstuggu fra et halvt år siden så ville du sett at den har stått med både riss i muren, og store avskallinger.
Under arbeidet med muren oppdaget de at gulvet i huset var totalt ødelagt av råte, og det endret fremdriftsplanen.
– Gulvet hadde vi egentlig tenkt som neste års prosjekt, men da vi demonterte et bord der det var mest kritisk, og så hvordan tilstanden var, måtte vi gjøre noe. Plankene under var bare som pulver, fullstendig råtnet opp. Noe av trematerialet kunne man klemme på og det kom ut vann. Rett og slett som en svamp. Ut fra anbefalingen til fagfolkene våre så ville det ikke være forsvarlig å mure opp igjen uten at man tørket ut gulvet, sier hun.
Kirkegulv
Olaf Piekarski leder for treverkstedet på Rørosmuseet forteller at fagfolkene har gjort samme restaureringen i kirka som de holder på med nå i Hyttstuggu.
– Det er mange likhetstrekk med kirkegulvet, begge har den samme oppbyggingen, åsene som gulvbordene er festet til, ligger helt ned i massen. Så lenge massen holder seg tørr går det helt fint, i det øyeblikket det blir fuktig, er det stor fare for råte. I perioden Hyttstuggu og kirka ble konstruert var denne måten en vanlig teknikk å legge gulv på. De ville stoppe trekken fra tørrmurene som var ganske luftige og la dermed massen helt oppunder gulvet.
I kirka ble det oppdaget ekte hussopp og det medførte mye ekstraarbeid og ekstra kostnader, noe de er redd for blir resultatet av prøvene fra Hyttstuggu også.
– Her er det også tatt noen sopprøver og de må sendes inn og det må avklares hva slags type sopp vi har funnet. Hvis resultatet blir det samme som i kirka så blir det en større jobb, fortsetter han.
Har det travelt
Fagfolkene på Rørosmuseet har vært i kontakt med riksantikvaren, fordi dette ble et hasteoppdrag på grunn av det korte tidsvinduet hvor det er mulig å pusse opp.
– Murarbeidene utvendig skal være ferdig i løpet av sommeren, det er også fordi kalken må herdes før frosten setter inn. Det er blant annet derfor vi har det travelt, sesongen er jo svært kort på Røros så derfor måtte vi gjøre det på denne måten og få gulvet opp raskt, forteller Noach.
De har nå tatt opp gulvet og alt er tegnet inn, nummerert, dokumentert i foto, og stablet langs veggen i et av rommene.
– Det underste laget som lå øverst skal på igjen, mens det andre er for råttent til å brukes. Nå skal dette få stå å tørke over sommeren og så vil vi se på oppbyggingen av gulvet som en vinterjobb, fortsetter hun.
I dialog med riksantikvaren prøver Sophie Gjesdahl Noach og fagfolkene hennes å finne en løsning på fuktproblemet.
– Man har jo sett den samme problematikken oppe i kirka, og der gravde de ut massen under gulvet for å sørge for lufting, men bygde opp forsåvidt med samme konstruksjon. Vi ser ikke bort ifra at det blir den samme løsningen her.
Hyttstuggu er et viktig bygg i og med at det er den gamle administrasjonsbygningen til bergverket og en av de første vedtaksfredningene på Røros. På spørsmål om hva hun ser for seg at bruken blir når huset er ferdig restaurert, har Noach et klart ønske.
– En tidligere direktør på Rørosmuseet ønsket å lage kafé i Hyttstuggu, men det blir nok vanskelig siden det ikke er innlagt vann. Derimot som utstillingsareal vil det nok egne seg bedre, det er utrolig vakre rom. Hyttstuggu er et utrolig spennende bygg så det vil være flott om det var åpent for allmennheten, avslutter hun.
Bane NOR bruker 120 millioner kroner på fjerning og sikring av planoverganger i 2019. Siste tre år er 72 usikrede planoverganger lagt ned.
– Hvert år skjer det flere trafikkulykker på planoverganger. Noen har ført til tragedier og det er veldig vondt å tenke på. Ikke alle er klar over hvor farlig det er å krysse en jernbanelinje. Vi legger ned mange planoverganger hvert år og jobber stadig med sikringstiltak, men det er uhyre viktig at trafikantene er oppmerksomme. Tog kan verken bråbremse eller svinge unna. Lokfører tuter og bremser, men blir vitne til at ulykken inntreffer uten å kunne stoppe i tide, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane NOR.
Alle usikrede planoverganger skal vekk
De siste årene er arbeidet med planoverganger intensivert. 72 usikrede planoverganger er lagt ned siste tre år. Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.
– Vi jobber kontinuerlig med å legge ned planoverganger. I år bruker vi 120 millioner kroner på fjerning og sikring. De farligste prioriteres først. Alle usikrede skal vekk, men det vil ta noen år før vi er i mål, sier Thor Erik Skarpen. – Det er et krevende arbeid å legge ned en planovergang, men våre folk er sterkt motiverte for jobben. Alternative veiløsninger, jordvern, kommunale planprosesser og private rettskrav er blant de tingene som må tas hensyn til.
Alle usikrede planoverganger er på privat vei/grunn. På offentlig vei er alle planoverganger sikret med lyd og lys, eller lyd, lys og bom.
Fjerning av planoverganger
Bane NOR SF arbeider etter en overordnet plan som har som mål å fjerne planoverganger i prioritert rekkefølge. Risikoen for alvorlige ulykker er størst på usikrede planoverganger i daglig bruk av kjøretøy, og fjerning av disse prioriteres derfor høyest.
I sommer er det lagt ned flere planoverganger på Rørosbanen, Dovrebanen og Gjøvikbanen.
Ny jernbane bygges uten
Nye jernbanestrekninger bygges uten planoverganger. Når en ny strekning tas i bruk, legges den gamle ned og dermed forsvinner gamle planoverganger. I Norge er det ikke tillatt med planovergang på dobbeltspor, og det er heller ikke tillat å anlegge nye planoverganger. Nye strekninger er bygget og bygges langs Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen.
Veitrafikklovens paragraf 10-2:
Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.
Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret.
Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.
Natt til torsdag 11. juli cirka klokken 05:00 ble det begått skadeverk på en politibil i bakgården ved Røros lensmannskontor.
Politiet er interessert i tips, ta kontakt med Røros lensmannskontor på telefon 479 79 724, hvis du har noen opplysninger angående saken.
Førsteinntaket til Røros videregående skole er gjort og det er mange søkere til vg1 yrksesfag kommende skoleår.
Rektor Hilde Knutsen er glad for at så mange elever har søkt vg1 yrkesfag.
– Vi har ikke hatt så mange søkere på vg1 yrkesfag på mange år. At vi må kjøre to klasser på vg1 helse- og oppvekstfag og vg1 teknologi- og industriell produksjon er veldig positivt. Det er tydelig at satsingen vi har gjort på yrkesfag her ved Røros videregående skole gir resultater, sier hun.
Røros har tradisjonelt sett hatt en stor andel yrkesfagelever. På vg1 studiespesialisering er det nå 40 søkere, men 32 som har det som førsteønske. Derfor er det usikkert om det blir en klasse, eller to parallellklasser.
– Vi kommer til å vite mer etter andreinntaket. Med 32 elever er man akkurat i skjæringspunktet for om det blir en eller to klasser, forteller hun.
Vg2 frisørfag har bare fem søkere og akkurat det er Hilde Knutsen lei seg for.
– Skolen har jo en ny fin frisørsalong og da er det leit at det blir bare fem elever som starter. Årsaken til dette ligger nok i studieforløpet der vg1 design – og håndverk som er vg1-kurset som fører frem til vg2 frisør, ikke har så mange søkere og de har flere andre årskurs å velge mellom, sier hun.
På vg2 transportarbeiderfag er det bare to søkere som har dette som førstevalg, men Knutsen lover at den som har søkt får plass. Frem mot andreinntaket 17. juli så forventer hun en del endringer.
– Som regel blir det en del forflytninger og vi forventer og ha et mer endelig bilde i begynnelsen av august. Vi gleder oss til å ta i bruk nyskolen og ønsker alle nye og gamle elever velkommen til skolestart, avslutter hun.
Søkertallene