De to godkjente soppkontrollørene Anne Marit Strøm og Bjørg Ulsaker fra Trondheim sopp- og nyttevekstforening er på plass på torgplassen ved ungdomsklubben. Fram til 16.00 vil de ta imot alle som har sopp de vil ha kontrollert. Det er også utstilling av sopp
Soppkontrolløren tømmer soppkurvene helt, for å forhindre at det ikke har gjemt seg noen giftige forvekslingsarter under et lag med god matsopp. På soppkontrollen går de gjennom fangsten sopp for sopp.
I helga har 112 unge håndballspillere deltatt under eliteserielaget St Halvards håndballskole i Verket. Eliteserieklubben har kombinert håndballskolen med en treningsleir på Røros. I går kveld spilte klubben en treningskamp mot førstedivisjonslaget Charlottenlund. Kampen endte med seier til CSK med ett mål.
Her er noen bilder fra ei minnerik helg i Verket.
Torbjørn Maaø har tatt initiativ til oppussing av badeplassen ved Gjettjønna. Torbjørn bor nå på Hagan, men har vært hytteier på Røros lenge. Han brukte badeplassen for 20-30 år siden, og ble overrasket over hvor dårlig det stod til med badeplassen da han skulle bade der i fjor sommer. Da kom ideen om å få til igjen badeplassen, som også er en fin møteplass.
I sommer startet han prosjektet med å få til nytt liv for badeplassen ved Gjettjønna. Han innkalte alle på Hagaen til møte.
– Jeg laget et skriv og gikk rundt til 200 – 250 postkasser å la igjen det, sier Torbjørn. I skivet fortalte han om prosjektet, og innkalte til et møte om badeplassen. 10 – 15 personer møtte opp på møtet ved Gjettjønna. Det ble valgt et nytt styre for Hagan Vel. Onsdag denne uken var den første dugnaden med rydding av kratt og skog ved Gjettjønna, på badeplassen. Denne uken ble også sivet som hadde vokst opp i tjønna tatt bort med ei maskin, sier han.
For at det igjen skal bli badeplass ved Gjettjønna måtte sivet bort. Det har vokst igjen litt så noe kratt må bort. I tillegg skal det mest sannsynlig ordnes med benker. Det er noen benker der, men de er gamle og halvråtne så det er ikke så trivelig. Huset med utedo skal males opp.
– Det blir mulighet til å være der en sen høstkveld også. Det er veldig fint nede ved Gjettjønna. Vi skal lage bålplass også. En trivelig samlingsplass, egentlig, sier Torbjørn.
Til neste sommer håper Torbjørn at det er fin sandstrand og flott gressplen å sole seg på. Arbeidet med å få til igjen badeplassen blir gjort på dugnad. Torbjørn er litt spent på hvor mye tid folk har i dag til å holde på med dugnad. Til å fjerne sivet var det innleid proff hjelp, det er det også for å legge på duk og til å kjøre på sand.
Fra tidligere finnes det noen midler fra Hagan Vel. I tillegg håper det nye styret å restarte med medlemskap for folk som bor på Hagan.
– Vi har selvsagt hatt kontakt med Røros kommune, for det er vel kommunen sin eiendom selve badestranden. Det har vært et samarbeid mellom Hagan Vel og Røros kommune. Vi holder på å restarte det igjen nå da, og er i dialog med dem om bidrag fra deres side, sier Torbjørn. Allerede nå ordner kommunen med toalettene og tømmer søppel på sine runder.
Torbjørn har fått veldig mange tilbakemeldinger om ideen sin.
– Veldig mye positivt, både fra yngre og eldre, både nye og gamle beboere på Hagan. Gamle beboere er veldig glad for at det her blir tatt tak i igjen. De som har flyttet inn synes at dette er et flott tiltak, så får vi se om de ønsker å bidra på dugnader og sånn. Jeg håper på det, sier Torbjørn, som har noen tanker om St.Hans-feiringen neste år.
– Jeg vet at fra gammelt av så var det mye folk nede der på St.Hans-aften. De samlet sammen til bål og folk bidro til det. Så det var et bra St.Hansbål nede ved Gjettjønna. Neste år håper vi at det er fint og flott der og at vi vil være mange store og små på St.Hans-feiring ved Gjettjønna, sier Maaø.
Tonje S. Sandnes (19) er i disse dager fullt opptatt med årets valg. Hun jobber som fylkessekretær for AUF Trøndelag, og har sammen med nestlederen i AUF i Trøndelag ansvar for skolevalgkampen. Tonje bodde på Røros til hun var 7 år gammel, da flyttet hun og familien til Verdal.
– Jeg flyttet fra Røros når jeg var 7 år og har savnet Røros helt siden, sier Tonje S. Sandnes. I dag bor hun i Trondheim.
Tonje har ganske lenge vært opptatt av politikk.
– Vi snakker veldig mye og ofte hjemme om politikk. Jeg har snakket mye med oldefaren min opp gjennom tiden om alt fra problemer i hverdagen og til store verdensproblemer. Så det er der ifra jeg har fått med engasjement og interessen for politikk, sier Tonje. I september 2015 meldte hun seg inn i AUF.
For et år siden ble Tonje fylkessekretær for AUF Trøndelag.
– Det er en morsom og variert arbeidshverdag, som innebærer alt fra administrative oppgaver som økonomi, referater og planlegging av kampanjer. Til å reise rundt i hele det langstrakte flotte fylket vårt, og besøke alle lokallagene våre, sier hun.
Tonje har sittet i fylkesstyre i AUF i nord- og Trøndelag siden september 2016. Hun har hatt verv som internasjonal ansvarlig, skole og arbeid ansvarlig og økonomi og organisjonsansvarlig.
I tillegg til ansvaret for skolevalgkampen gjør Tonje også mye annet administrativt som må gjøres i valgkampen, som å hjelpe til med å ordne kaffeaksjoner, husbesøk og andre aktiviteter de har nå i valgkampen.
Selv om Tonje ikke har bodd på Røros på mange år så er hun fortsatt glad i stedet der hun bodde sine første barneår.
– Jeg er på Røros så ofte jeg får det til. Ingenting er som å komme hjem til Røros, den roen som er der finnes ingen annen plass. Jeg trives best på hytten vi har i Vika med utsikt over Aursunden, og hjemme i barndomshjemmet mitt som bestefar bor i, sier Tonje.
16 prosent stemte ved forrige kirkevalg, og viktigste grunn til å stemme var kirkens rolle i lokalsamfunnet. Mandag 9. september kan 3,1 millioner velgere bestemme hvem som skal styre kirken de neste fire årene. – Flott å se at lokalkirken engasjerer, sier Knut Kittelsaa, valgrådgiver i Nidaros bispedømme.
Av SIV THOMPSON
Etter forrige kirkevalg i 2015, la KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) frem sin undersøkelse, på oppdrag fra Kirkerådet. 70 prosent av stemmeberettigede stemte ved forrige kommunevalg, mens 16 prosent stemte ved kirkevalget. Dette var en økning på nær 23 prosent i oppslutning, sammenliknet med kirkevalgdeltakelsen i 2011.
De som stemte ble spurt om hvorfor de gikk til valgurnene. Her oppga flest både kirkens plass i lokalsamfunnet, kirkens betydning for norsk kultur, at kirkevalget var samtidig som kommunevalget og likekjønnet vigsel som viktige grunner.
-Det er interessant å se at kirkens plass i lokalsamfunnet var den viktigste grunnen til å bruke stemmeretten for veldig mange. Det viser at kirken har en viktig plass i folks liv, og er et viktig samlingspunkt i mange lokalsamfunn, sier Knut Kittelsaa.
Arbeiderparti-velgere stemte mest
Undersøkelsen avslørte forskjeller knyttet til oppmøte ved kirkevalget og politisk preferanse. 28 prosent av de som deltok i kirkevalget 2015 stemte på Arbeiderpartiet ved kommunevalget samme år. På andre- og tredjeplass finner man velgerne til Høyre og Kristelig Folkeparti, som utgjør henholdsvis 17,3 og 16,9 prosent av de som brukte stemmeretten for fire år siden. Samtidig var bare 3,5 prosent av de som stemte FrP-velgere, og 2,4 prosent stemte Rødt.
Flest gifte, høyt utdannede kvinner
KIFOs undersøkelse viser også store variasjoner knyttet til geografi og utdannelsesnivå. Størst var deltakelsen i Hamar bispedømme der drøyt 20 prosent av de stemmeberettigede møtte opp, og ga sin stemme. På de neste plassene finner vi bispedømmene i Møre og Nord-Hålogaland. Lavest oppmøte var det i Oslo, Borg og Stavanger bispedømme hvor rundt 15 prosent av de stemmeberettigede deltok i kirkevalget.
Omtrent halvparten av de som stemte ved kirkevalget for fire år siden var gifte eller samboende, og de fleste hadde høyere utdanning. Den gruppen som hadde høyest deltakelse var gifte kvinner med høyere utdannelse.
Høy kjennskap til valget
KIFOs funn viser at kjennskapen til kirkevalget var høy for fire år siden. 90 prosent av de spurte visste at det skulle være et kirkevalg. Likevel oppga bare rundt 30 prosent at de opplevde valget som relevant. Av disse var det kun halvparten som faktisk stemte.
Tid for kirkevalget 2019
Valgdagen for kirkevalget er 9. september, mange har også valg søndag 8. Medlemmer av Den norske kirke som er født 2004 eller før kan gi sin stemme i to valg. Det ene er valg til landets 1200 menighetsråd, mens det andre er valg til bispedømmeråd. De elleve bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.
-Kirken vår er demokratisk, og alle medlemmene kan være med på å forme kirken. Det er viktig at medlemmer, både de som går jevnlig i kirken og de som ikke gjør det, er med på å forme den, sier Knut Kittelsaa, seniorrådgiver for kirkevalget.
I perioden fra 17. til 26 september vil det foregå opptak til TV-serien «Utmark» i området rundt Øvre Storwartz. Tilgangen til området for publikum vil derfor bli noe begrenset. Planleggingen av opptakene har foregått en stund, og det er allerede plassert noen kulisser og rekvisitter i området.
I tillegg vil det bli gjort noen opptak den 1. og 2. oktober på veien til Olavsgruva som kan medføre at trafikken må stoppes i kortere perioder.
Utmark produseres av Paradox for HBO. Se pressemeldinger om serien her:
Skuespillere bekreftet til kommende norsk originalserie fra HBO Europe
| |
Aktørene bak Lokal AS har kunngjort at de heretter vil satse på salg gjennom allerede etablerte aktører. Som Rørosnytt skrev i går, er lokalene til Lokal AS i Reiselivest hus ryddet, og dørene stengt. I dag har firmaet sendt ut en pressemelding, som bekrefter opphør.
– Siden oppstart i november 2018 har vi hatt flere utfordringer knyttet til driften og vi har dessverre ikke lyktes i å realisere det konseptet vi planla i forkant av satsingen. Vi ønsker alle andre aktører som jobber for å gjøre lokal mat og drikke fra Røros-traktene tilgjengelig og synlig til de som bor og besøker Røros lykke til! Aktørene bak Lokal Røros AS kommer til å fortsette å arbeide for nettopp dette, men gjennom samarbeid med allerede etablerte aktører, heter det i pressemeldingen.
Håndballklubben St. Hallvard er på plass i Verket Røros for å holde håndballskole for 112 håpefulle unge håndballspillere. I første runde i NM vant St.Hallvard 55 – 6 over Notodden, og i neste runde møter St. Hallvard Vålerengas håndballgutter.
St.Hallvard sikret seg opprykk til eliteseriespill allerede 27. februar, da det sto igjen tre seriekamper. Laget satser knallhardt med den gamle svenske landslagskjempen Robert Hedin ved roret. Han leder også håndballskolen nå i helga sammen med sine assistenter Ciaran Williams og Mads Fjelddalen. Håndballskolen startet nå klokken 17.00 og pågår hele helgen.
I morgen spiller St.Hallvard treningskamp i Verket Røros mot det nyopprykkede 1. divisjonslaget Charlottenlund.
Rypekvotene for jegerne i Røros kommune er klare. To ryper, en orrhane eller tiur per dag er kvoten jegerne kan jakte i høst.
En uvanlig kald periode i månedsskiftet juni-juli har gitt økt dødelighet. I tillegg har smågnagerbestanden kollapset, noe som gjør at rev og mår i større grad går etter rypekyllinger.
– Tellingen i år var veldig dårlig, vi så nesten for oss at det ikke ble noen jakt på Røros, ut fra de telleresulatetene som forelå. Men så var det en jaktprøve sist helg her i kommunen som gikk over tre dager, og da fant man ganske mye rype. Et helt annet inntrykk av bestanden enn det tellingen viste, sier Reidar Kojedal som har gått taksering for Statskog.
Takseringsresultatene er hentet inn i august i samarbeid med jegere over hele landet der Statskog forvalter jakt. Tall fra taksering og fangst over flere år gir Statskog et av verdens største datagrunnlag for rypeforvaltning.
– For oss er bærekraftig forvaltning overordnet alt annet. Våre data tilsier at vi nå skal være forsiktige i mange områder. Samtidig innretter vi reguleringene slik at svært mange kan opprettholde sine jakttradisjoner, selv om det kanskje må skje et annet sted enn før, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Høstens rypejakt reguleres etter et forvaltningsopplegg som Statskog innførte 2017. Dette har bakgrunn i Breisjøbergets egen doktorgrad innen rypeforvaltning. Årets rypetelling og historisk jaktuttak legges til grunn, før Statskog avklarer hvilke begrensninger som må innføres.
Elever både fra grunnskolen og videregående på Røros streiker i dag for å fremme miljøsaken. De mener miljøet må være den viktigste saken i kommune – og fylkestingsvalget.
De streikende elevene samlet seg utenfor Røros videregående skole. Ivar Østby leder i Røros AUF holdt appell til de fremmøtte før de dro ned til rundkjøringa og fortsatte markeringen der.
Klimastreikerne krever blant annet at det ikke gis flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og at mer enn halvparten av norske klimautslipp skal kuttes innen 2030. De krever også at Norge gir minst 65 milliarder kroner støtte til klimatiltak i land i sør.
