Et av arrangementene under årets Artut Kulturfest er «An-Magritt – en konsertforestilling». Dette er musikalversjonen av An-Magritt som ble laget i 1988, og fremført for første gang på Trøndelag Teater det året. Etter den tid har forestillingen blitt fremført en gang til på Trøndelag Teater, i 2004. Forstillingen har også vært på Det Norske Teater, i 2007. I tillegg har ulike versjoner av stykket vært satt opp, bl.a. som skoleforestilling på Røros.
Familieprosjekt
Musikkspillet An-Magritt er komponert av Henning Sommero. Etter Sommerros initiativ, settes konsertforestillinga opp i Røros kirke, søndag 6. oktober. Forestillingen settes opp som ei markering av Johan Falkberget 140 år og som avslutning på Artut med jubileum 2019. Det er datter til Henning Sommero som spiller An-Magritt, Karianna Sommero. Mor Anne Kleivset har konsertregien på forestillingen. Rørosnytt møtte familien den første øvingshelga, da alle som skal være med på forestillingen var samlet i Sangerhuset. Henning Sommero er glad for at forestillingen skal vises i Bergstadens Ziir.
De andre rollene i stykket er bekledd av både lokale og tilreisende musikere og formidlere. Konsertforestillinga er et samarbeid mellom Henning Sommerro, Bergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås, Falkberget-Ringen, Røros Litteraturlag og Røros kulturskole ved Nils Graftås.
Pressemelding fra Sametinget: Šoop Šoop – Sámi Design Days 2020 bli arrangert i Tromsø 4. og 5. februar 2020. Šoop Šoop skal være en ny arena for samisk design og en møteplass for designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere.
– Vi må gjøre samiske produkter mer tilgjengelige for den øvrige befolkningen, for behovet er der. Samtidig skal vi bidra med kunnskap om samisk kultur, sier sametingsråd for næring Silje Karine Muotka.
Arena for å vise fram samisk design Sámi Design Days arrangeres over to dager. Den første dagen, 4. februar, vil samiske designere og produsenter møter innkjøpere som motebutikker, interiørforretninger, gallerier, museer osv. Den andre dagen, 5. februar, vil de samiske bedriftene møter kundene.
Dette skal være en arena for produsenter å vise seg til et marked som strekker seg utover lokalmarkedet som de fleste selger til, samt åpne for at flere utenfor Sápmi får øynene opp for at samiske varer er mer enn kofter og kniver. For kunder vil det være et etterlengtet sted å handle samiske produkter utenfor turistbutikker, hvor disse ofte selges blant nisser og troll.
– Det at man samler gode produkter på en samisk designmesse der innkjøpere får eksklusiv tilgang én dag, og vanlig publikum den andre dagen, er veldig bra med tanke på å nå ut i verden med sine produkter. Det er viktig at man som samisk designer/duojár tar et bevisst valg om hvor og i hvilken sammenheng man stiller ut sine produkter, sier duojár Ove Stødle fra Indre Billefjord.
Gjøre samiske produkter mer tilgjengelig Samtidig med at den samiske tilhørigheten vokser i takt med større aksept for samisk kultur og større synlighet, spesielt på TV og musikkscenen, så vokser også stoltheten for å bære samiske identitetsmarkører i bekledning, smykker eller innredning.
Sametingsråd for næring Silje Karine
Muotka. Foto: Kenneth Hætta
– Det er et paradoks at kvalitetsprodukter fra lokale samiske designere og produsenter fra Norge er utilgjengelig for befolkning og butikker i hele landet. Det er på høy tid at det etableres en profesjonell arena som gjør samisk design og kvalitetshåndverk tilgjengelig for alle butikker og kunder, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Skal bidra til kunnskap og forståelse Šoop Šoop 2020 skal også bidra til at produsenter og innkjøpere får kunnskap om forvaltning av samisk identitet og kultur i en kommersiell setting.
Dette innebærer en forståelse for at samiske kulturuttrykk skal fremmes på en respektfull måte, for eksempel at tradisjonelle kofter følger familie og kulturtilhørighet, mens samiske designobjekter som skjerf, klær og smykker er tilgjengelig for alle. Det skal bidra til å spre kunnskap til butikker og kunder som kanskje vegrer seg for å kjøpe samiske varer i frykt for å gjøre «feil», samtidig som det skal bidra til at samiske designprodusenter med stolthet kan se sine varer bli båret i en mangfoldig kundegruppe på tvers av kulturer.
Sametinget har engasjert Árvu, Være og Kreativ Industri til utvikling av Šoop Šoop 2020. Dette er bedrifter som både har dyp forankring i designfaget og sterk tilknytning til samisk identitet og kultur.
I 4 av 10 boliger blir det ikke gjort tiltak for å unngå at pulveret i brannslokkeren klumper og forsteiner seg, viser ny undersøkelse. Det kan gjøre at apparatet ikke virker eller fungerer dårlig ved brann.
Det går frem av en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført for Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If i forbindelse med Brannvernuka. Analysebyrået Kantar har gjennomført 1034 intervjuer over hele Norge.
Du bør vende brannslokkeren opp ned en gang i kvartalet eller halvåret for å være sikker på at pulveret inni ikke har forsteinet eller klumpet seg. I tillegg bør du sjekke at pilen på trykkindikatoren står på grønt og at plomberingen er intakt.
– Legg gjerne øret inntil apparatet, og hør etter en slags sildrelyd, sier branningeniør Anders R. Ellingbø i forsikringsselskapet If.
– Sørg for at sikkerhetssplinten sitter på plass, for å hindre at apparatet løser seg ut ved et uhell. Skumapparater trenger du ikke snu på, sier han.
Mer enn ni av ti nordmenn har brannslokkesapparat hjemme. To av ti sier de har husbrannslange, viser spørreundersøkelsen.
– For å ha mulighet til å slokke et branntilløp selv, er det et krav om at alle hjem skal ha et manuelt slokkemiddel i boligen. Enten brannslange eller brannslokkeapparat med en minimumsslokkeeffekt på 21A og et innhold på minimum 6 liter, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Brannvernforeningen.
– I tillegg skal det skal være minst en røykvarsler i hver etasje. Selv om loven ikke krever det, mener vi man bør ha minst ett slokkeapparat i hver etasje, plassert i tilknytning til hovedsoverom og kjøkken, sier Søtorp.
– Alle i boligen bør gjøre seg kjent med hvor brannslokkeapparater eller slanger befinner seg, og hvordan de virker. Slokkerne bør stå lett tilgjengelig, understreker Anders R. Ellingbø i If.
Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokkoppgang i et borettslag.
Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre.
Denne uka har Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen besøk fra Verdensarvstedet Falun. Ungdomsskoleelever fra fem forskjellige skoler er med på et ukes opphold her i forbindelse med utveksling mellom de to stedene. Tirsdag og onsdag deltok også 16 ungdommer fra Røros, Os, Tolga og Holtålen. En ting som Røros og Falun har felles er rødfargen, Rørosrød og Falurød. I Kurantgården på tirsdag laget elevene rødfargen.
Bygningsvernhåndverker ved Bygningsvernsenteret, Morten Leer forteller her hvordan de laget rødmalingen.
-Grunnen til at malingen kalles Rørosrød og Falurødt er fordi at man bruker rød jernoksid som er et biprodukt etter kobberdriften eller utvinningen av kobber. Det er ikke en tilfeldighet at mye av husene på Røros og Falun er rød, sier Morten.
Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden og Ren Røros Frontal:
Vinterfestspill i Bergstaden starter et kommunikasjonssamarbeid med Ren Røros Frontal.
I 20 år har Vinterfestspill beriket Bergstaden med kammermusikk og konserter av stor variasjon. Tusenvis av publikummere har kommet til Røros for å møtes til gode musikkopplevelser på et unikt sted i den femte årstid.
Nå ser Vinterfestspill framover mot de neste årene, og Ren Røros Frontal blir en langsiktig samarbeidspartner. For Vinterfestspill i Bergstaden skal Frontal levere ulike tjenester på kommunikasjon, som profilarbeid og løpende lanserings- og markedsmateriell.
Daglig leder i Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, ønsker å være enda mer treffsikker i kommunikasjonen med publikum.
-Det handler om hvordan vi snakker med publikum for å nå de på en god og effektiv måte. Vi vil gi best mulig informasjon og tilrettelegge godt både for våre eksisterende og nye målgrupper.
Nessjø presiserer også at det er viktig for Vinterfestspill å engasjere et Røros-firma.
-Vårt samfunnsoppdrag handler mye om å være til for Røros, og det å kjøpe tjenester av bedrifter her, er med på å bygge samfunnet. Når Røros E-verk nå har valgt å bli Ren Røros, skyldes det at noen har tanker om hvem de er og hva de skal være – som handler om mer enn å selge strøm. Vi kjenner oss igjen i de tankene og hva vi også kan tilføre fellesskapet. At Ren Røros Frontal er i endring og vekst fører til ny energi og lyst som vi kan dra nytte av.
Daglig leder i Ren Røros Frontal, Sigrid M. Jansen, skryter av det Vinterfestspill har bygget opp i løpet av de siste 20 årene.
-Vinterfestspill i Bergstaden er et fantastisk arrangement, og det er med stor ydmykhet vi nå tar på oss dette arbeidet. Sammen skal vi nå ta tak i kjernen av det som er merkevaren, og bygge og kommunisere det videre.
I dag er det havariøvelse ved Røros lufthavn. Øvelsen startet ca. klokken 9 i formiddag. I forbindelse med øvelsen er det forventet endel utrykningskjøretøy i aktivitet.
I dag, torsdag 19. september kommer Vebjørn Sand til Røros Kunstformidling for å presentere sitt nyeste prosjekt Roseslottet 2020 som vil stå ferdig bygd 9.april 2020.
I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske okkupasjonsmakten, og 75 år siden frigjøringen. Vebjørn Sand har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn. Nå bygger han et krigsminne til nærmere 50 millioner og dette skal presenteres hos Røros Kunstformidling denne kvelden.
Han vil samtidig vise frem noen av sine nyeste maleri. Blant annet fra hans største utstilling, Guernica – et vendepunkt. Hvor han høstet svært gode anmeldelser for sine verk. I tillegg skal det være malekurs for barn i ettermiddag.
I går startet leveransen av massivtreelement på Øverhagaen BHVS. I den anledning var formannskapet og aktuelle virksomhets- og kommunalsjefer fra Røros kommune invitert på befaring.
Starten på reisverket over jorda begynner denne uken med montering av massivtreelementer som skal lage rammeverket for de to etasjene over kjelleren.
– Det er en milepæl for prosjektet, nå kommer vi opp fra grunnen og fremgangen kommer virkelig til å vises. Det som skal monteres nå er 850 massivtreelementer og disse begynner man monteringen av i slutten av uka. I løpet av halvannen måned vil mye være gjort og det er planer om tett bygg 2. desember, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.
Rune Solli prosjektleder for Ruta, Guri Heggem, Mads Tamnes og ordfører Hans Vintervold foran massivtreelementene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Bygget vil inneholder nye store beboerrom på 29 kvadratmeter med eget bad med heve- og senke muligheter både på toalett og vask.
– Trinn en inneholder hovedsakelig beboerrom og det tjenestene skal utøve, mens trinn to skal inneholde mer det kulturelle samlingspunktet med dagsenter, frisør, flerbrukshall, fotpleie og fysioterapi og slike funksjoner. I tillegg vil hjemmesykepleien komme inn igjen her. For de skal ut fra Øverhagaen en periode under byggingen. Vi jobber med å finne midlertidige lokaler for hjemmetjenesten, sier Øyen.
Bente Tellebon virksomhetsleder for Røros sykehjem tror på en lettere hverdag for de ansatte når man flytter inn i det nye bygget.
Bente Tellebon.
Byggetrinn en på Øverhagaen BHSV ferdigstilles høsten 2020 og da skal hele Røros sykehjem flytte inn i det nye bygget.
Førstkommende lørdag, 21.september blir Barnas lørdag arrangert. Dette er Røros Handelsstand sitt tradisjonelle høstarrangement for barnefamilier. En ny aktivitet i år er frisbeegolf i Bergmannsgata. Det er et stativ som man skal prøve å få frisbeen oppi.
-Det er veldig enkelt opplegg, for både far i familien og for minstemann. Så måler man bare avstand for hvor man vil stå, sier leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik.
Aktivitetene på Barnas lørdag blir hovedsakelig i Bergmannsgata. I tillegg blir det litt aktivitet på Domussenteret, mest via lekebutikken, det blir det Legobygging og tegnekonkurranse. Hos Glød i Skanckegården blir det fletting og styling av hår på både jenter og gutter.
I Bergmaqnnsgata skal politiet være, de skal ha med seg lasermåleren.
-Der er det bare å ta på seg løpeskoa og se om man klarer å springe fra naboen. Det tror jeg blir kjempe spennende, sier Rikke.
Rabalder blir også å finne i Bergmannsgata.
-Vi er jo utrolig heldige som har en slik samarbeidspartner, som kommer år etter år, og bruker mye både tid og krefter på å bidra på slike dager som det her. Det er vi veldig takknemlig for. Uten dem så tror jeg ikke det hadde blitt det samme. De har mange store flotte leker, sier Lolk Norvik.
Handelsstanden har et litt mindre hoppeslott, som er for de minste barna. Ingen Barnas lørdag uten ansiktsmaling. Kari Rognerud kommer for å male ansiktene til barna. I følge Rikke maler hun det meste bl.a. dyr og prinsesser. Husflidslaget skal også være i gata, og hos Peder Hiort blir det pizza-buffet.
-Det er tidspunkt for alle aktivitetene, det kan være lurt å se på programmet litt rundt omkring. Vil man få med seg alt må man kanskje følge programmet litt, seier handelstandslederen.
Programmene finner man bl.a. i vinduene til butikkene. Trygstad Bakeri og Bakeriet på Røros sponser boller til barna. Det er Rikke veldig glad for.
-I år kommer «Røroskua» for første gang, og skal dele ut dette til barna. Det er ei veldig hyggelig ku, sier Rikke.
Kua skal gå rundt på Barnas lørdag. I tillegg til å dele ut boller skal kua også dele ut rebuser. I fjor var det over 100 barn som deltok i rebusløpet. I år håper handelsstanden på samme deltakelse.
-Få tak i kua og finn frem penn og papir. Da blir det kanskje noen flotte premier, sier hun.
Det blir også noen småleker med ball og rockering.
Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Foto: Tove Østby
