Slider

400 kvadratmeter med kunst

av

Forrige torsdag hadde Røros Kunstformidling nyåpning av sitt galleri i Kjerkgata. Dagen ble markert med utstilling, malekurs for barn og foredrag ved Vebjørn Sand. Rolf Ericson i Røros Kunstformidling er godt fornøyd med de nye lokalene til galleriet.

Rolf Ericson og Anita Holmberg Sivertsgård i Røros Kunstformidling.

-Vi har flere fordeler her. Vi ligger i Kjerkgata, vi har en veldig fin beliggenhet på hjørnet av Røros og 400 kvadratmeter med utstilling av kjente norske kunstnere og like dan lokale og andre kunstnere som vi har lyst til å presentere, sier Rolf Ericson.

Galleriet har også ny gallerist, Anita Holmberg Sivertsgård. Hun trivest godt med travle dager og mange folk som er innom galleriet. En av Anita sine første oppgaver var arrangementet med nyåpning og besøk av Vebjørn Sand.

18. oktober får du SMS

av

Helseundersøkelsen i Trøndelag skal gjennomføres på Røros 18. oktober. 4140 rørosinger får sms denne dagen og 512 får brev i posten.

– HUNT Trøndelag er en videreføring av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det betyr at hele Trøndelag blir et HUNT rike. Det betyr også at alle innbyggerne i det tidligere Sør-Trøndelag får invitasjon til å delta i HUNT. Den 18. oktober er den magiske datoen da alle mellom 18 og 75 år på Røros får sms på mobilen sin, og der er det en link til spørreskjemaet. Alle fra 76 år og oppover få brev i posten, der ligger det et spørreskjema og en frankert returkonvolutt så vi håper de besvarer spørreskjemaet og sender det i posten til oss, sier Vigdis Hjulstad Belbo rådgiver for HUNT Trøndelag.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag(HUNT) startet for 40 år siden og er en av verdens største helseundersøkelser. 140 000 innbyggere i det gamle nordfylket har tidligere deltatt.

– En halvtimes innsats fra en rørosing kan gi mange mennesker et bedre liv. Vi håper at vi kan få en like god oppslutning i sør også slik som i nord, sier Belbo.

Rådgiver Vigdis Hjulstad Belbo intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Kommunekampen

Lokal mobilisering er nøkkelen til å få flest mulig til å delta. Snåsa og Lierne ble beste kommuner i helseundersøkelsen den fjerde gangen den ble gjennomført i nordfylket med 73 prosent deltagelse. Det utviklet seg en intern konkurranse mellom kommunene som deltok om å få høyest deltakerprosent av innbyggerne. Jo flere av innbyggerne i Røros som blir med desto enklere blir det for kommunen å drive forebyggende helsearbeid sier Belbo.

– Det er to ting resultatene i undersøkelsen vil gå til. Det ene er viktig helseforskning, det forskes på sykdommer, medisiner og forebyggende helsearbeid, men det brukes også til kommunestatistikk. Så Røros kommune får en statistikk over helsetilstanden til innbyggerne og det betyr at de kan målrette folkehelsearbeidet, sier hun.

Signerte avtale

De folkevalgte på Røros var representert av varaordfører Bjørn Salvesen (Sv) som signerte avtalen med HUNT om å gjennomføre undersøkelsen i kommunen.

– Dette er et stort flott prosjekt som man har lang erfaring med fra det gamle Nord-Trøndelag hvor man samler inn omfattende opplysninger om hele befolkningen som vi kan bruke i målretta arbeid. Det er relativt begrensede midler innenfor våre budsjetter og med dette kan vi få en større effekt ut fra de midlene vi har, sier Salvesen.

Varaordfører Bjørn Salvesen signerer avtalen med HUNT Trøndelag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier at hvis man får gode nok data ut fra undersøkelsen kan det bety at innbyggerne kan få bedre helsetjenester.

– Jeg tror at folk har lyst til å bidra inn i dette. Vi har en ny folkehelseplan og ønsker å være en folkehelsekommune og satse på forebygging. Det er viktig at innbyggerne i Røros kommune skjønner hvorfor dette er viktig og hva har det med dem å gjøre. Ved å delta i denne undersøkelsen kan vi kanskje gi dem enda bedre helsetjenester, sier Westerfjell Kalstad.

Røros kommune vil få tilgang på dataene når undersøkelsen er ferdig behandlet sier Belbo.

– Det utarbeides et kommuneatlas som vi kaller det, der man får kart med helsetilstanden til innbyggerne i kommunen og man kan bruke det i kommuneplanleggingen sin. Sannsynligvis vil resultatene foreligge på nyåret, sier hun.

Ny kommunalsjef

av

Elisabeth Wikan Heidtmann (50) er ansatt som ny kommunalsjef i Røros kommune fra 1. september.

Heidtmann er oppvokst på Os, rett på sørsiden av kommunegrensa.  Etter videregående skole på Tynset flyttet hun til Tyskland i forbindelse med studier og ble der i 11 år. Tiden i Tyskland formet henne mye, hun jobbet med blant annet kulturforskjeller i organisasjoner gjennom kontakten med norske bedrifter i Tyskland. Det å kunne klare å lese bedrifter og organisasjoner ble en del av kjernen i det som motiverer henne faglig sett.

– Bedriftskulturen i Tyskland og Norge er veldig forskjellig, den har blitt mindre de siste årene, men er fortsatt veldig merkbar. Jeg syns det er et interessant felt å jobbe med fordi det handler om å kunne lese en organisasjon og folket som jobber i den. De er jo preget av samfunnet rundt seg og skal jobbe sammen for å skape noe, dette er et kjempespennende tema for meg, sier Heidtmann.

Tilbake til Norge

Heidtmann tok mannen og firmaet med til Os når hun kom tilbake til Norge for 17 år siden. Tre barn og et småbruk i lia på Os er resultatet på et personlig plan siden hjemkomsten.

– De senere årene har jeg drevet mye med næringsutvikling på et overordnet nivå, blant annet for Vekst i Os. Jeg har jobbet med små bedrifter og små etableringer og vært med som sparringspartner underveis i etableringsfasen. Det er en jobb som jeg trivdes veldig godt med. Å se at folk har en ide og få de inn på rett spor og se at de lykkes med å skape noe rundt seg er kjempeflott, men det er enda viktigere for samfunnet rundt oss. Vi trenger hver eneste grunder vi har for å lykkes med å skape verdier og stabile arbeidsplasser i regionen, sier Heidtmann.

Røros kommune

I jobben for Røros kommune ønsker Heidtmann å bidra til en organisasjon som er rustet til å levere best mulige tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene og det samfunnet vi lever i. Selv om det er mye møtevirksomhet i Røros kommune sammenlignet med det private næringsliv, mener Heidtmann det er viktig.

– Mye av suksesskriteriet for Røros kommune er hvordan man kan få de vel 600 ansatte til å samhandle og samorganisere på best mulig måte. Etter omorganiseringen i kommunen til todelt ledernivå er det fortsatt en del jobb med det å finne gode møtearenaer og strukturer for å samordne og utveksle informasjon, sier hun.

Hun har allerede kommet et stykke på vei med å bli kjent med de ulike ansvarsområdene sine. Heidtmann er rådmannens stedfortreder og får sentrale oppgaver i kommuneadministrasjonen fremover.

– Det er de forskjellige samfunnsområdene i kommunen det er snakk om, de er delt på tre kommunalsjefer. En har helse, en har oppvekst og jeg har resten som er virksomhetene teknisk avdeling, kultur og fritid, og brann/redning. I tillegg skal jeg har et overordnet ansvar og en koordineringsrolle for rådmannens stab og støttefunksjoner, sier hun.

Hun er ikke bare opptatt av effektivitet og best mulige resultater, hun er også opptatt av at ansatte blir sett og at de har best mulige rammer for å utføre jobben.

– Det å finne de gode løsningene der man skal legge til rette for at ting skal foregå mest mulig smidig og effektivt er også viktig. Vi er på jobben store deler av livet vårt, og bør legge til rette for at det skal bli mest mulig allright, sier Heidtmann.

Mulighetsrommet

Utviklingsstrategien for Røros kommune som organisasjon samt digitaliseringsstrategien er  Heidtmanns ansvarsområde på overordnet strategisk nivå. Digital transformasjon som det heter på fint.

– Det handler om å være i forkant, man skal levere tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene og det samfunnsutviklingen gir som muligheter. Ved å ligge i forkant med å ta i bruk ny teknologi som effektiviserer driften kan man klare å håndtere oppgavene innenfor de gitte økonomiske rammene. Det handler om å gjøre ungene våre rustet til å møte et digitalt samfunn, og hvordan vi løser utfordringene innenfor helse – og omsorgssektoren ved å ta i bruk ny teknologi. Alt dette handler om digital transformasjon, sier hun.

Heidtmann sier at det alltid vil være ulike meninger om hva som er en god bokommune, og hva som vil være de beste tiltakene og prioriteringene for å oppnå dette. Hun sier at det også handler om å kommunisere ut det man ønsker å få frem på rett måte og i de riktige flatene. Både til innbyggerne, brukerne og resten av verden rundt oss.

– Det finnes få svar med to streker under. Man må ha tillit til at alle ut fra sitt ståsted ønsker det samme. Det handler om å kunne leve et godt og meningsfullt liv og det er mye bra her i Røros kommune som vi kan være med å utvikle videre, sier Elisabeth Wikan Heidtmann. 

Harald Sohlberg hos Kunst og kaos

av

I anledning 150-års jubileet for Sohlbergs fødsel inviterer galleriet Kunst og kaos til flere arrangement for alle som vil bli litt bedre kjent med kunstneren Harald Sohlberg og hans forhold til Røros.  

Sammen med Norges fremste Sohlberg-kjenner, kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, blir det bl.a. Sohlberg-foredrag og Sohlberg-vandring i kunstnerens fotspor. Arrangementene er en del av Artut kulturfest: «Artut med jubileum».

Harald Sohlberg er en av våre fremste nasjonale kunstnere. Han bodde på Røros tidlig på 1900-tallet, og tiden her ble hans rikeste som kunstner. Mange av hans mest kjente verk er malt nettopp på Røros. 

Foredrag i galleriet lørdag

Lørdag 28. september inviterer Kunst og kaos til foredrag om Harald Sohlbergs forhold til Røros med Øivind Storm Bjerke.  

Kunst og kaos.

Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo og omtales som Norges fremste Harald Sohlberg ekspert. Han har gjort et omfattende forskingsarbeid og skrevet boken «Harald Sohlberg, Ensomheten maler». Storm Bjerke hadde også ansvaret for kurateringen av Nasjonalgalleriets store Sohlbergutstilling «Uendelige landskap» høsten 2018.

Storm Bjerke er godt kjent for mange på Røros som en kunnskapsrik og engasjerende formidler. Dette er en unik mulighet til å få et bredt innblikk i Sohlbergs tid på Røros. 

Foredraget skjer i lokalene til galleriet Kunst og kaos i Finborudgården på Røros. Det er begrenset med plasser, og billetter kan kjøpes på forhånd eller i døren så langt plassene rekker. 

Vandring i Sohlbergs fotspor søndag

Søndag 29. september blir det mulighet for å bli med kunstprofessor Øivind Storm Bjerke på vandring i Harald Sohlbergs fotspor i bergstaden Røros. Bjerke vil ta utgangspunkt i Sohlbergs verk fra Røros, og deltakerne på vandringen vil få formidlet Harald Sohlbergs verk der Sohlberg selv sto da han malte dem. 

Oppmøte i lokalene til Kunst og kaos på Røros. Billetter kan kjøpes på forhånd eller ved oppmøte. Vandringen er inkludert i prisen for de som har vært på foredrag på lørdag.

Harald Sohlberg for barn

Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid M. Jansen som eiere og driver Kunst og kaos, ønsker at også barn og ungdom på Røros skal få et innblikk i en av Norges fremste malere, forstå viktigheten av Røros som inspirasjonskilde og oppleve Sohlbergs maleriske univers. 

Under «Artut med jubileum» inviterer de derfor Røros skole til å ta med grupper av elever til verksted i galleriet i skoletiden. Dette blir til gjennom et samarbeid med Røros skole og med støtte fra Røros kommune.

For de elevene som ikke får anledning til å komme som en del av skoletiden, er det en egen mulighet på tirsdag i Artut-uka.

Tirsdag 1. oktober inviteres barn i skolealder til kunstformidling og kunstverksted om kunstneren Harald Sohlbergs og hans forhold til Røros. 

Verkstedet ledes av kunsthistoriker og barneformidler Ellen Kristine Klemmetvold. Hun er en morsom og kunnskapsrik formidler som gjennom en årrekke har formidlet kunst til og laget verksted for barn. Dette blir et aktivt innblikk i Sohlbergs verden.


Ti år med bygdeutvikling gjennom gjenbruk

av

I dag var årets siste dag med loppemarked i Feragen. Ti år med bygdeutvikling gjennom gjenbruk har blitt en suksess.

Bakgrunnen til loppemarkedet er at menneskene i Feragen satte seg ned for ti år siden i et bygdamøte der de måtte finne ut hva de skulle gjøre for å opprettholde driften av samfunnshuset.

– Det var så å si tom kasse, vi hadde nesten ingen penger på kontoen vår, og for å drifte samfunnshuset har vi mellom 50 000 og 100 000 i faste utgifter hvert år. Spørsmålet på møtet ble: Hva gjør vi? Etter en god del idemyldring landet vi på loppemarked, sier Rolf J. Feragen som leder ildsjelene som står bak loppemarkedet.

Gjengen i Feragen bygdalag begynte i det små og brukte tre til fire år på å komme til den formen loppemarkedet har i dag.

– Vi har gjort det for en vane at vi skiller av avdelinger med forskjellig innhold, sorterer og stiller ut like mye varer som om det skulle vært i en butikk. Med de reolene vi har kjøpt inn i år har vi et veldig oversiktlig loppemarked. Logistikk er viktig for at det skal gå smidig for seg, når man har 250 biler som er her samtidig klokka 11:00 på åpningsdagen, blir det mye folk som skal inn og ut på samme tid. Vi har et sted mellom 1000 og 1200 mennesker innom oss hvert år, fordelt på to helger, sier Feragen.

Rolf J. Feragen holder styr på potetene og loppemarkedet i Feragen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

I Feragen med Stensaasen, er det cirka 50 fastboende, og det er en hard kjerne på ti til femten personer som jobber mest med loppemarkedet. Den første loppehelga i året dobles innbyggertallet for da kommer folk hjem for å hjelpe til.

– Cirka seks måneder i året bruker vi på dette her, det er et årsverk i dugnadstimer. Resultatet av den innsatsen er at vi har penger til å drifte samfunnshuset året gjennom og har det åpent for andre lag og foreninger, og så investerer vi litt. Vi har jo blant annet bygd en hall for å kunne ta i mot lopper hele året, sier Feragen.

Rolf J. Feragen fremhever innsatsen til pensjonistene i bygda.

– De legger ned en utrolig innsats, de er her på dagtid og gjør en god del når vi andre er på jobb. Uten dem ville ikke loppemarkedet i Feragen eksistert, sier han.

To blide karer som selger brukte møbler. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Etter siste dagen med loppemarked bruker Feragen bygdalag en liten måned på å rydde ned og vaske huset og gjøre det klart til andre arrangement.

– Vi sorterer godt når vi er ferdig, og ser hva vi sitter igjen med. Vi prøver å få til en alternering med loppene og gir bort en del klær og andre ting til forskjellige trengende rundt i verden med forskjellige hjelpesendinger. Kopper og kar grovsorteres, noe kjøres til FIAS, noe til andre mottak, og noe tar vi vare på, sier Feragen.

Når det gjelder neste år så er de allerede i gang, det kommer stadig vekk inn nye lopper. Rolf J. Feragen sier at bygdalaget tar imot lopper hele året og logistikken for neste år er allerede på plass.

– Vi har en egen intern komite med ansvarsområder som er fordelt utover, og vi har et evalueringsmøte når vi er ferdig, før vi setter igang på nytt igjen, sier han.

Med å lede lærlingekonferanse

av

I helga inviterer Lærlingerådet alle lærlinger i Trøndelag til Lærlingekonferansen 2019. Konferansen blir arrangert på Scandic Hell på Stjørdal. På programmet er det bl.a. inspirasjonsforedrag ved Klaus Sonstad, gruppediskusjoner og tema som hva er viktig i fremtidens videregående opplæring. 120 lærlinger deltok på konferansen.

Ingen lærlinger fra Røros deltok på konferansen, men Rørosjenta Emilie Ryen Løkken var med å ledet lærlingekonferansen 2019.

7 mil fra alt

av

Rørosjenta AnnKristin Solsten bor på Glen i Tåssåsens sameby, sju mil fra Svenstavik, sju mil fra Åsarna og sju mil til Kløvsjø, og dermed er det sju mil til nærmeste butikk.

Det var mer folksomt på Glen i tidligere tider. Foto: Privat

For å si det med hennes egne ord: «Det er jo sju mil til alt, så da måde jo være ganske sentralt».

Hun pendler 10 mil til jobb på Gaaltije, Sydsamisk Kulturcentrum i Østersund. Der formidler hun blant annet historien om Tåssåsens sameby. Hun har også vært med å skrive bok om dette, og arbeidet er i gang med ein ny bok.

AnnKristin Solsten intervjuet av Tore Østby

Stiftelsen Gaaltije ble etablert i 1984 for å forvalte arven KMA – Kvinnliga Missions Arbetare som virket på Fjällgård i Hålland i Åre kommun. Stiftelsen startet senare det sydsamiska kulturcentret Gaaltije i 1999. Nå holder Gaaltije til i bygningene til «Tullkammaren» i Østersund sentrum.

Stiftelsen har som mål å styrke den sydsamiska positionen i samfunnet verne sørsamisk kultur.

Vebjørn presenterte Roseslottet

av

I sitt galleri i Kjerkgata hadde Røros Kunstformidling i går kveld besøk av Vebjørn Sand. På ettermiddagen hadde Sand malekurs for rundt 50 barn. På et arrangement på kvelden presentere kunstneren sitt nyeste prosjekt Roseslottet 2020 som vil stå ferdig bygd 9.april 2020. 

I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske okkupasjonsmakten, og 75 år siden frigjøringen. Vebjørn Sand har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn. Nå bygger han et krigsminne til nærmere 50 millioner som skal plasseres i på toppen av Holmenkollen.

Veterantog på besøk

av

I ettermiddag hadde Røros stasjon besøk av et veterantog fra Norsk Jernbanemuseum. Et eksempel på den ene gangen toget er tøffest.

Norsk Jernbaneklubb feirer 50 år og kjører på en chartret tur rundt i Norge for å markere jubileet.

Vi tok en prat med lokfører Arne Haaeng om lokomotivet Di3 og turen.

Åpner ny butikk

av

Elon Røros utvider lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpner ny butikk i midten av oktober. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.

– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.

Brende sier at de skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke avsløre alle de nye varegruppene det dreier seg om enda.

– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.

Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker og behov kundene har.

– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.

Brende satser på at den nye butikken skal være klar til 15. oktober, samtidig som de skal opp med juleutstillingen.

– Vi skal markere åpningen i oktober og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.