Omsorgsfulle ansatte

Røros kommune har nettopp gjennomført sin andre brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og den viser gode resultater for de ansatte.

Brukerundersøkelser er en del av forbedringsarbeidet som gjøres i Røros kommune og gjennomføres hvert tredje år i hjemmetjenesten. Brukerne besvarte 29 spørsmål med avkrysning innenfor skalaen fra en til seks på hvor fornøyd man er med det aktuelle punktet. I tillegg var det tekstbokser slik at man kunne komme med utfyllende opplysninger.

– Spørreundersøkelsene er utformet av KS, vi valgte en metode som mange kommuner i Norge velger å bruke slik at det blir lettere for oss å sammenligne med andre kommuner, sier Maj Britt Fjerdingen som er fagleder i Røros kommune og den som har hatt det brukertekniske ansvaret for gjennomføringen av brukerundersøkelsen.

Brukerundersøkelser er essensielt i lokaldemokratiet, det er en av få måter man kan få et enkelt overblikk over kvaliteten på tjenestene som blir levert av kommunene uten å være direkte mottaker av dem. Spesielt viktig er det for utsatte brukergrupper som eldre, barn og brukere av psykiatrien.

Det er gjort et utvalg på 50 av cirka 270 brukere som har besvart brukerundersøkelsen. Disse har blitt valgt ut fra hvor ofte de har besøk av hjemmetjenesten, og alle med minst to besøk om dagen ble plukket ut.

– Vi gjorde et utvalg blant de som hadde hjemmetjeneste minst to ganger for dagen, slik at det er ganske mange som ikke fikk deltatt. Totalt var det cirka 50 som gjennomførte undersøkelsen. Vi valgte disse for at denne gruppen kan si mest om kvaliteten på tjenestene vi leverer ut fra hvor ofte de får besøk. 78 prosent av de som har svart er over 80 år og 70 prosent er kvinner, sier Harborg.

Generelt er resultatene lavere enn gjennomsnittet for Norge men hovedtyngden av svarene ligger mot toppen sier Fjerdingen.

– Vi ser at vi generelt ligger lavere enn gjennomsnittet for Norge, men likevel er hovedtyngden over mot toppscore. Sånn sett er det veldig positivt. Men så er det områder der vi har forbedringspotensiale, eller at man ser konsekvensen av at beslutninger er tatt. Der vi har fått kommentarer fra brukerne i forhold til dette punktet så sier de at det er for sjelden med rengjøring en gang i måneden. Kun 19 prosent av de spurte har gitt fem eller seks på dette punktet, sier hun.

Nina Leer Harborg virksomhetsleder for hjemmetjenesten sier at frekvensen på vaskingen kom som en følge av trange budsjetter.

– Der vi scorer dårligst har det med økonomien og omstillingen av tjenestene å gjøre. I 2015 gjorde vi en del endringer i hjemmebaserte tjenester. Vi gikk ned på antall avdelingsledere og opprettet et forvaltningskontor. Vi så på retningslinjene våre i forhold til tildeling av tjenester og standarden i forhold til hyppighet på renhold. Den gikk da fra annen hver uke til fjerde hver uke, noe som hadde med økonomi å gjøre. Det drar vi med oss videre for det er der brukerne er minst fornøyd med oss. Selv om en gang i måneden er standarden har vi individuell tilpasning, noen brukere har rengjøring hver uke, sier Harborg.

Punktene som går på brukernes oppfatning av den jobben som de ansatte gjør, viser at de ansatte utfører jobben på en god måte sier Fjerdingen.

– På punktene omsorgsfullhet, at de ansatte har god tid, og utfører jobben på en god måte, får man gode resultater. Det er veldig mange gode kvalitetsindikatorer her tenker jeg da. De opplever at de får være med på å bestemme hvordan hjelpen kan utføres og hvilken hjelp de kan få. Litt mindre fornøyd er de med når på døgnet hjelpen skal utføres. De ansatte scorer også høyt på respektfull behandling. Brukerne svarer at tjenesten hjemme gjør at de føler seg trygg, og det er essensen av hele undersøkelsen. Dette er noe de ansatte i hjemmetjenesten kan være stolt over, sier hun.

Et løft for Røros taxi

Røros Taxi har drevet pasienttransporten videre etter Helseekspressen og Kenneth Sandvik sier at kjøringen er et løft for bedriften.

– Vi begynte med pasienttransport rett etter jul og avtalen går videre per i dag. Det som er bekymringsverdig er at vi imidlertid ikke fått tydelige signaler fra Helse Midt-Norge hvor lenge vi kan få fortsette med helsebussen. Sånn sett så er helsebussen fortsatt i eksistens med det vi gjør, og ordningen fungerer jo veldig bra, sier Sandvik som er en av tre eiere av drosjesentralen på Røros.

Røros Taxi har kjørt mye pasienttransport på anbud tidligere, og Sandvik sier at den kjøringen de har nå egentlig lå inne i det anbudet de fikk i 2018.

– Grunnen til at det ble endring slik som jeg har forstått det er at Helse Midt Norge valgte å legge ned Helseekspressen i form av 50 seteren. Fordi det rett og slett ikke er befolkningsgrunnlag for den lenger. Her på Røros bor det greit med folk, men nedover Gauldalen er det tynt befolket. Det ble litt som å kjøre en 50 seters ambulanse, bussen var faktisk registrert som det. Da endringen ble gjort fikk vi oppdraget. Man kan godt kalle det for helsebuss, vi har ikke noe godt navn på det, sier Sandvik.

Ikke kapasitetsproblemer

Sandvik sier at de sjelden opplever kapasitetsproblemer med å kjøre en mindre buss.

– Vi har vært borte i en par tre ganger der det har vært for mye folk som skulle være med i forhold til plassen, men da har vi rekvirert taxi som har kjørt i tillegg. Slik er det aldri noe problem med folk som ikke får transport, sier han.

Minibussen kjører rundt og henter folk på Røros før de drar mot Trondheim, og den stopper ikke bare på St. Olav sier Sandvik.

– Vi kjører folk til andre spesialisthelsetjenester også, det er ikke slik at vi bare har et stoppested i byen, sier han.

Sandvik er godt fornøyd med å ha oppdrag som pasienttransport og skolekjøringen som ligger i bunnen for det de gjør.

– For Røros Taxi er det et godt tilskudd til driften å kjøre pasienttransport. Alt vi kan få av fast kjøring er gull verdt for oss. Det er med på å sørge for forankringen i det vi gjør og vi kan beholde arbeidsstokken. Vi kan få til mer forutsigbare og tryggere rammer for de ansatte. Til sammen utgjør pasienttransporten og skolekjøringen cirka 70 – 75 prosent av all aktiviteten  vår, sier han.

Stor arbeidsgiver

Sandvik sier at drosjesentralen på Røros har 13 faste ansatte og i tillegg seks – syv ekstrahjelper. Totalt utgjør aktiviteten 15 årsverk og har lokalt eierskap.

– Vi er tre løyvehavere som driver drosjesentralen i fellesskap. Stig Lien, Aksel Kristoffer Sundt og meg selv. Drosjesentralen er en stor arbeidsgiver i målestokken på Røros, og det tror jeg det er de færreste som vet. Man ser jo bilene som kjører rundt men det er ikke mange som er klar over hvor mange som faktisk jobber her, sier han.

Drosjesentralen har økt omsetningen de siste årene, men utfordringen er at de er anbudsstyrt og har en kort tidshorisont frem til 2021 sier Sandvik.

– Da er pasienttransporten og skolekjøringen ute på anbud igjen, og det er fundamentet vårt. Det er fylkeskommunen som lyser ut begge transportordningene på anbud, men ATB har det overordnete ansvaret for å legge ut anbudene og leie inn underleverandører. Vi håper at de som er valgt inn på fylkestinget fra Røros kan hjelpe til med å belyse viktigheten for næringslivet på Røros at denne aktiviteten fortsetter, sier han.

Bakrus konsert og plateslipp

I kveld slipper Bakrus EP´en «Per» med konsert på Ungdommens hus på Røros.

«Per» er en EP bestående av Bakrus sine tolkninger av 7 Per Bergersen-låter. Utgivelsen kommer i begrenset opplag på vinyl, og er Bakrus sin hyllest til Per Bergersen.

– «Per» er en hyllest, en takk, og et ønske om å gi tilbake. I vår oppvekst på Røros har vi sett spor etter Per Bergersen overalt. For oss har det blitt mye mer enn bare historiene og musikken. Denne mannen som gikk bort før noen av oss ble født har blitt en inspirasjonskilde og en helt. Hans musikk og tekster har for oss etablert standarden vi vil strebe etter. Musikk og tekst som ikke bare er bra, men også følelsesladd, ekte, og ærlig, sier Bakrus i en pressemelding.

Spennende serie-innspurt

Det ble en spennende serie-innspurt for J14 i fotball. Spenningen startet forrige uke, da Røros IL vant sin kamp, men det gjorde også Tynset som spilte mot Alvdal. Røros var ferdig med alle seriekamper og ledet serien med 33 poeng. Tynset lå på andre plass med 30 poeng og hadde igjen en kamp til. Dersom Tynset vant denne kampen kom de til å vinne serien på grunn av målforskjell. 

På tross av en solid innsats fra Brekken ble det tap mot Tynset i dag. Dermed endte Røros og Tynset opp med like mange poeng på tabellen, men Tynset vinner på grunn av målforskjell. 

-Vi er likevel utrolig fornøyd med sesongen! Det har vært en reise fra en vanskelig og sein start på sesongen preget av at vi ikke hadde trener på plass og usikkerhet på om vi i det hele tatt hadde nok spillere til å stille lag. Dette gjorde at vi kom seint i gang og tapte brutalt de første kampene vi spilte, sier Sindre Oterhals.

Han legger til at god støtte fra sportslig gjorde at de likevel kom i gang og fikk til slutt hentet inn Trond Bonde som trener. Trond har gjort en strålende innsats og har klart å hente ut det beste fra jentene. De har virkelig gjennomgått en formidabel utvikling og er i dag en sammensveiset gjeng som lover godt for videre rekruttering til damefotballen på Røros. Vi er utrolig stolt over innsatsen til jentene og ser frem mot neste års sesong, sier han.

Tag-tool på Plattingen

I kveld fikk publikum muligheten til å oppleve et tekno-prosjekt på Plattingen i Kjerkgata. Elever ved Røros kulturskole presenterte en sammensmelting av musikkteknologi og tag-tool live.

Dette er kunst som lages der og da, som publikum fikk se projisert på en husvegg i Kjerkgata – i det det lages. 

Arrangementet var ett av Røros kulturskole sine arrangement under Artut kulurfest 2019. Tidligere under Artut 2019 har elever fra kulturskolen hatt miniforestillinger der de har besøkt bl.a. Røros sykehjem, Gjøsvika sykehjem og Unicare Røros. I går spilte trommeelever oppmarsj i Røros sentrum. I tillegg har det vært minikonsert på Domus kjøpesenter, huskonsert hos Røros kulturskole, minikonsert på Røros bibliotek og plutselig poesi.

Tildelte støtte til politiske partier

Formannskapet vedtok i dag fordelingen av støtte til de politiske partiene på Røros. 66 625.- fordeles etter antall stemmer ved siste valg.

Fordelingen av beløpet går på antall stemmer og et grunnbeløp som er 1/10 av stemmestøtten. For å få støtte må man få minst fire prosent ved valget, eller en representant innvalgt i kommunestyret.

De som får mest er Arbeiderpartiet med 26 076,49 og Venstre får minst med 2 922,47. 

Saksopplysninger

Den 17.6.2005 vedtok Stortinget ny «Lov om visse forhold vedrørende de politiske partier»(partiloven), der kommuneorganisasjonene for de politiske partier/grupperinger kan søke om kommunal støtte til sin virksomhet.

I etterkant av loven vedtok Røros formannskap i 2006 at tilskuddet til de politiske partiers kommuneorganisasjoner skulle videreføres etter gammel lov. Dette vil si at det skal utbetales grunnstøtte, samt stemmestøtte per stemme.

Innstilling

Røros formannskap fordeler tilskudd til de politiske partiers kommuneorganisasjoner og grupperinger etter beregning, som beskrevet i saken.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Air Leap kjøper større fly

Flyselskapet Air Leap, som tar over flyvningene mellom Røros og Oslo fra første april kjøper større fly. I dag ble det kjent at selskapet kjøper to ATR 72-500, med kapasitet for 74 passasjerer. De to flyene skal være på luften omtrent på samme tid som selskapet starter sine flyvninger til og fra Røros. ATR 72-500 er et tomotors turbopropfly bygd av den fransk-italienske flyprodusenten ATR, som flys av to piloter.

Det er ikke ventet at disse flyene blir satt inn i ordinær rutetrafikk Røros-Oslo, men flyene kan bli brukt på Rørosruta i forbindelse med større arrangementer og ekstraflyvninger. Maskinene kan også være aktuell for direkteflyvninger mellom Røros og Stockholm. Daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways signaliserte i møte med sentrale aktører på Røros, at de satser friskt på Røros.

Selskapet, som hovedsakelig trafikkerer ruter i Sverige, sier seg godt fornøyd med på ha kommet inn på det norske markedet på to ruter. I tillegg til Røros – Oslo flyr Air Leap Ørlandet – Oslo. De har også et ønske om å etablere flyvninger mellom Røros og Stockholm i sesongene.

Rundvelt i Djupsjølia

En bil rullet rundt etter utforkjøring i Djupsjølia. Snøfall i natt har gjort at veiene i og rundt Røros kan være glatte på enkelte steder. Folk oppfordres om å kjøre sakte og forsiktig.

Politiets operasjonssentral opplyser at ingen personer ble skadet i utforkjøringen, og at de involverte ordner opp selv. Politiet oppretter ikke sak på utforkjøringen.

Daabloe lea bååstede – gellieh leah geerjene

Daabloe lea båeries åarjelsaemien spïele mij guhkiem gaarvanamme daaroedehtemen åvteste, mohte daelie Daabloe hov lea dalveme jïh gellieh almetjh leah jeenjem barkeme Daabloem gorredidh. Vuesiehtimmien gaavhtan åarjelsaemien gærjabusse Gærjah lea jeenjem barkeme Daabloem lutnjedh.

-Ussjedem don baelien aerpiem daan baalan meatan vaeltebe jïh aaj båetije biejjide. Lea vihkeles daate aerpie aaj, læjhkan ij mijjen arkebiejjien dïjph. Daejnie spïeline maehtebe histovrijem darjodh, soptsestidh gubpede spïele båata, guktie maadtoeh aarebi daabloejin jïh aaj gusnie dah aarebi daabloejin, Marianne Kappfjell jeahta.

Marianne Kappfjell jeahta sov leah sæjhtoe Daabloem bååstede vaeltedh dan åvteste ij sïjhth Daabloe edtja gaarvenidh. Daan giesien Gærjah Gïeleviehkine jïh Saemien Åålmeginie soptsesti jïh daelie edtjieh laavenjostedh «Bååstede Daabloem» öörnedh. «Bååstede Daabloe» lea akte prosjeekte mij edjta Daabloem lutnjedh. Marianne jeahta ahte Mikkel Berg Gaup aaj lea viehkiehtamme Daabloem bååstede vaeltedh. Vuesiehtimmien gaavhtan dïhte lea aktem Facebook-sæjroem Daabloen jïh jeatjah spïeli bïjre tseegkeme, jïh Mikkelen åvteste gellieh ovmessieh saemien spïelh leah dalveme.

-Gellieh arkeologijes gaavnemh vuesiehtieh daate spïele lea båeries. Daabloe lea båeries gierkine jïh feallojne gaavnesovveme. Daabloe lea seamma baakoetjïertesne goh baakoe «buertie» jïh aaj seamma maadtoe-moeresne goh Tablut, mij Frankrijhkeste båata. Daah spïelh leah öövre båeries jïh ij gieh rïkti daejrieh man båeries dah leah, Marianne jeahta.

Marianne jeahta Gærjah lea nænnoes dååjrehtimmie Daabloem ööhpehtimmesne nuhtjedh, vuesiehtimmien gaavhtan Aarbortesne. Jeahta luste vuejnedh daate spïele saajenæsta jïh gellieh sïjhtieh daam spealadidh. Marianne jeahta gosse båeries almetjh gaavnedieh dellie voestegh tuhtjieh Daabloe ovnohkens, mohte mearan spealedeminie dah måjhtajieh. Dah leah mojhtesh maana-baeleste jïh lea tryjjes vuejnedh man vihkeles Daabloe lea. Marianne jeahta Daabloe aaj maahta åajaldihks båeries almetjh viehkiehtidh.

Ramona Kappfjell Sørfjell håper flere ungdommer tar i bruk Daabloe. Foto: Privat.

Ramona Kappfjell Sørfjell lea 21 jaepien båeries jïh lea akte daejstie noere Gïeleviehkijste gie sæjhta åarjelsaemien gïelem lutnjedh jïh sæjhta vielie noerh edtjieh saemiestidh. Ramona jeahta vihkeles Daabloem bååstede veedtjedh jïh jeahta noerh aaj leah vihkeles dam spïelem gorredidh.

-Gegkestem vielie noerh sijhtieh Daabloem spealadidh jïh kaanne Daabloe maahta saemienööhpehtimmine årrodh. Juktie gellieh ovmessieh jiehtegh spïelesne mejtie mijjen gïelem lutnjieh. Mijjieh aaj maehtebe Daabloem eevtiedidh juktie digitaale sjædta. Jis Daabloe digitaale sjædta mijjieh maehtebe sinsitnien vööste gaskeviermesne spealadidh jïh sinsitnine åahpanidh, Ramona Kappfjell Sørfjell jeahta.

Minngemosth Marianne jeahta maehtebe daallegh Daabloem Noerthelaanten fylhkegærjagåeteste löönedh. Jeahta gaajhkh gærjagåetiebarkijh edtjieh lïeredh guktie Daabloem spealadidh. Marianne jeahta tuhtjie gieltegs daan jïjnjh deahpade jïh båetije biejjide aavode.

Gaaltije ønsker tekster til skrivekonkurransen «Luste tjaeledh»

Gaaltije er et sørsamisk språksenter som har lokasjon i Staare/Østersund og jobber for å synliggjøre sørsamisk språk. Erika Unnes jobber i Gaaltije og i år er hun prosjektleder for et spennende prosjekt som heter «Luste tjaeledh». «Luste tjaeledh» er en skrivekonkurranse som Gaaltije har skapt for å få inn flere tekster på sørsamisk.

Bakgrunnen for «Luste tjaeledh» er at 2019 er FNs internasjonale år for urfolksspråk. Gaaltije vil støtte opp under dette, og derfor ønsker Gaaltije å få til en bok som er på sørsamisk. Boken skal inneholde tekster som er skrevet av både ungdommer og voksne i det sørsamiske samfunnet.

Erika Unnes sier at temaet for skrivekonkurransen er «Saepmie»; som område, plass, hendelse, fantasi, relasjon, minne, framtid eller kunnskap. Hun sier temaet «Saepmie» kan tolkes fritt og at Gaaltije søker både korte og lengre tekster.

-Vi ønsker tekster fra nåtiden, om det så kan være en fortelling, et minne eller et dikt. Vi vil gjerne få inn ulike typer tekster, for det er jo mange som allerede har skrevne tekster som ligger på en data eller som et manus. Disse tekstene ønsker vi å løfte fram for å styrke språket. Vi tror at det er interessant å lese nye tekster fra sitt eget språk og tekster som ikke er publisert før, sier Erika Unnes.

Skrivekonkurransen er delt inn i fire klasser: tekster på sørsamisk av ungdom og voksne, og tekster på norsk/svensk av ungdom og voksne. Erika sier også at Gaaltije har en pris de vil dele ut til den som har skrevet den fremste teksten. Hun sier man kan skrive på norsk og svensk, og at de utvalgte tekstene vil bli oversatt til sørsamisk.

Avslutningsvis sier Erika Unnes at fristen for å sende inn er 30. november, og at teksten/tekstene kommer til å bli bedømt anonymt av en jury. Hun sier det finnes mer informasjon om «Luste tjaeledh» på Gaaltije sin nettside og facebook-side.