Leserinnlegg fra Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:
Trøndelag Høyre har lenge vært en pådriver for en mer aktiv satsing på mineralnæringene i Trøndelag. Så sent som i juni fikk vi fylkestingets støtte for å opprette en linje for stein- og mineralfag på Oppdal videregående skole. Det er nemlig ved å skaffe godt kvalifisert arbeidskraft og bygge gode veier fylket kan bidra aller best til en god utvikling av mineralnæringene i distriktene.
Høyre sier nei til SV’s forslag om et statlig gruveselskap. Det offentlige skal fastsette rammebetingelser som ivaretar miljøet og andre samfunnsinteresser. Private egner seg vanligvis best til å drive næringsvirksomhet med overskudd som via skatteseddelen igjen bidrar til samfunnet.
Mineralnæringen er en viktig bidragsyter til dagens og fremtidens produkter, og Høyre vil legge til rette for økt mineralproduksjon i Norge innenfor strenge miljøkrav. Også havbunnens mulige mineralrikdom kan gi betydelig verdiskaping. Forskning og utviklingsarbeid kan utløse mer av det enorme potensialet på havets bunn.
Høyre vil legge vekt på hva kommunene ønsker når det gjelder gruvedrift. Vi ønsker derfor ikke som SV å stoppe gruveprosjekter med stor lokal oppslutning som kan gi verden mineraler vi trenger og lokalsamfunnet arbeidsplasser.
Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentanter (H)
I 1839 ble Amneus Boghandel etablert på Røros. Amneus Boghandel er Norges eldste bokhandel med sammenhengende drift i 180 år. Hovedbokhandelen ligger i Domussenteret. Men 180 års drift på Røros ble feiret med gjenåpning av butikkdrift i lokalene i Kjerkgata 25. Butikken ble åpnet under årets Nattåpent 12. juli.
Driverne av butikken, Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold har sett på bilder fra butikken og tatt frem igjen gammel innredning gjennom 180 år. De ønsker å gjenskape noe av den gamle boghandelen som hadde alt fra bøker, bilder, gaver, leker, inventar og sild til suvenir, vin og mjød. En god gammeldags krambu.
Larskroken
Butikken har en hyggelig kaffekrok som har fått navnet «Larskroken». Kroken har fått navnet etter knut sin bestefar som hette Lars og som kom inn i historien til bokhandelen for rundt 100 år siden, og Knut sin bror Lars som var sjef for butikken tidligere.
– Larsbror var veldig glad i å sitte og prate med folk med en kaffekopp, så dette passet godt, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Larsbror er også med på veggen i en figur som han fikk på 50-årsdagen, sin laget av keramiker Per Sverre Dahl.
I Larskroken har de prøvd å fremskaffe miljøet som det var i leiligheten i Amneusgården, med speil, duker og gamle familiebilder.
Foto: Tove Østby
Butikkinnredning
I butikken er det god gammeldags butikkinnredning. Foreløpig er det ikke kjøpt noe ny innredning. De har plukket frem igjen innredning fra 180 års historie. Gamle reoler, skuffer som brukes som hyller, og en gammel kjøpmannsdisk. Det er tatt inn presser fra tiden det var bokbinderi i bedriften.
Det gamle pakkhuset på eiendommen får æren for at den gamle butikkinnredningen er blitt tatt vare på. Der har både varer og inventar har stått lagret. Det er god plass der, og det er ikke blitt kastet alt for mye opp gjennom tiden. Det er Mona og Knut glade for nå.
Krambua
For å få på plass butikken har det blitt lest mye historie. Da Carl Zacharias Amneus startet opp i 1839, hadde Proviantgården sluttet med å ha utsalg, og det ble åpnet opp for at man med handelsbrev kunne starte butikk i gata på Røros. Røros Kobberverk var forpliktet til å ha alt som lokalbefolkningen behøvde til enhver tid. Så i Amneusgården var det krambu med bl.a. kaffe, te, sild, øl, vin og mjød. I tillegg ønsket Sakarias å ha en nisjebutikk i bøker.
– Da vi åpnet opp igjen her nå, så er det en krambu og nisjebutikk med bøker. Vi har lokale bøker, litt bestselgere, og litt av alt ellers, sier Mona.
Vareutvalget innrettes etter årstiden. Om sommeren har de suvenir. Andre deler av året er det fokus på andre ting. Butikken skal være spennende hele året. Bør Børson-skiltet er med inn i butikken og står i lekeavdelingen. Der er det mye treleker.
Annonsen. Foto: Tove Østby
Ei annonse som stod i Fjeld-Posten i 1886 inspirer til mye av vareutvalget hos krambua i Amneusgården. Det skal også undersøkes hva som kan gjøres for å ta inn f.eks sild og fisk, som det stod i annonsen at butikken hadde i 1886.
– Røros er så heldige at vi har mange fine butikker, og veldig få er kjederelatert. I tiden vi går inn i nå, er det mange fine julebutikker. Amneusgården skal også komme inn i den rekken. Det er mange særegne, spesielle butikker på Røros, det er det som gjør det så unikt. Det håper vi også at vår butikk skal bli et eksempel på. Oppfordringen blir: Ta turen til Røros og Amneusgården, sier Knut og Mona.
Tilbakemeldinger
Det har bare vært positive tilbakemeldinger på krambua. Det virker som folk synes det er bra at de har flyttet tilbake til gata, og tatt igjen lokalene til det det skal være. Nå stemmer det endelig med skiltet og hva man finner i butikklokalet.
Mona og Knut bestemte seg for å gjøre dette prosjektet når lokalene ble ledige.
– Er det ikke nå vi skal ta igjen gammelbutikken i gata? sa Mona til Knut. Det hadde vært en drøm som de hadde snakket om i mange år. Etter tre uker med 20 timers arbeidsdager kunne de åpne til Nattåpent.
Jul
Mona og Knut gleder seg til årets julehandel og Julemarkedet. De gleder seg til å pakke inn julegaver. Da de var små, gledet de seg til å pakke opp julegavene. Nå er gleden å pakke dem inn. I butikken ligger det en spennende gammel, uåpnet pakke. Pakken er innpakket i gråpapir med hyssing rundt, og den ble funnet på pakkhuset. Mona og Knut har ikke åpnet pakken og vet ikke hva den inneholder.
– Vi håper vi får til en trivelig annerledes julebutikk, sier Mona.
Det er flere lokale bokutgivelser før jul i år, som Mona og Knut tror kommer til å ligge under juletreet. Bl.a. Odd Langen sin bok «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». Ei bok som har utgangspunkt i Brekken – Stugudalområdet kom også ut først på november. Amund Spangen har gitt ut bok om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene.
Under årets Julemarked kommer forfatter Bjørn Brænd og nissetegner Kjell E. Midthun til butikken. De har nettopp gitt ut juleboken Røros. Nisser, hus og tun.
Mona og Knut skal lage fin julestemning i butikken. De har et håp om å få inn et ordentlig juletre. Butikklokalet har en ovn, og under advent- og juletiden skal det fyres opp i den. Det blir også juletre utenfor butikken.
– Man kan bli en liten tanke ydmyk når man tenker på at i de lokalene her, har Rørosingen antagelig kjøpt en og annen julegave i alle år siden 1839. Det er mange ledd bakover som har fått gaver som er pakket inn her, sier Knut.
Ved disken står den gamle papirrull-holderen, som trolig er fra tiden da butikken ble startet opp. I tillegg til å være butikk er krambua også en liten attraksjon, som gir et lite innblikk i handelshistorien på Røros. Etter hvert skal det komme opp skilt med informasjon om hva kundene ser av historiske ting i butikken. Bla. med årstall på butikkinventar og hva det ble brukt til. Skiltet blir på både norsk og engelsk. Når Mona og Knut har tid, er de med folk rundt i butikken og viser og forteller.
På veggene henger det mange svart/hvitt-bilder. Bilder som bl.a. viser hvordan det var i butikken før i tiden, og hvordan det var i Kjerkgata når det var bensinstasjon der. Det er også bilder av tidligere drivere.
Postkort fra Røros. Foto: Tove Østby
Suvenir
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men hos Amneusgården i Kjerkgata er suvenir populært. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer, ønsker Mona og Knut å ha lokale suvenirer. Garn fra Evavollen er populært hos strikkedamer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau.
– Det er en fantastisk suvenir. Ikke minst for de som har veldig god peiling på garn, sier Mona.
Som eneste på Røros har krambua i Amneusgården produkter fra firmaet Dritt forbanna. Det er bl.a. kjøttsauser, eddiker og marmelade.
Kjell Midthun-bord i Amneusgården. Foto: Tove Østby
Med leveranse av takseksjoner i disse dager ser det ut til at Ruta entreprenør og Røros kommune når målet med tett bygg på Øverhagaen til jul.
– Det er forholdsvis kort byggetid på byggetrinn en, mye som skal skje på kort tid, så vi har vridd hodene våre for å finne ut hvordan vi skal gjøre dette her. Det er et puslespill med trangt tomt og mange prosesser som skjer samtidig, sier prosjektleder for Ruta Jo Sverre Helgemo.
Å få til tett bygg er en stor milepæl som gjør at man virkelig kan sette inn ressurser innendørs. Helgemo sier at selv om de ikke får takelementene på plass på en av fløyene finner man en annen løsning for å få stengt været ute.
– Vi ligger godt an i forhold til vindusinnsetting og slikt, men det er en fløy som det ser ut til at vi ikke får på takelementene. Da må vi komme opp med en annen løsning for å få til tett bygg. Årsaken til dette er konsekvenser av sen prosjektering, sier Helgemo.
Prosjektleder for Ruta Entreprenør Jo Sverre Helgemo og leder for teknisk enhet i Røros kommune Dag Øyen.
Han sier også at brannsikring og kravene til akustikk er momenter som gjør byggeprosessen ekstra utfordrende.
– I forhold til brann er dette et veldig spesielt prosjekt, det er vanlig praksis at man evakuerer ut hvis det begynner å brenne, men når det er snakk om eldre og syke folk så etablerer man brannskiller som gjør at man evakuerer til andre siden av bygget i stedet. Det er det samme med akustikken, det er mange beboerrom der det er strenge krav til støydemping, og begge disse momentene er tunge ting i forhold til prosjekteringen og tidsplanen, sier Helgemo.
Post-it plan
Post-it planen som skal sørge for en effektiv prosess på Øverhagaen på nyåret. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Ruta entreprenør har brukt et firma som heter Lean Communication som har satt seg ned med Ruta og alle underentreprenørene for å levere et system som skal sørge for at byggeprosessen skjer på mest mulig effektiv måte og med kvalitet. Dette har foreløbig form av en vegg av post-it lapper, før Kristoffer Tamnes plukker dem ned og legger det inn i Excel som et regneark.
– Vi har brukt Lean communications på flere prosjekt og har funnet ut at det er veldig samlende fordi underentreprenørene også er med og setter opp fremdriftsplanen. Det er også ekstra forpliktende for dem, når de sier at de skal stille med to mann i fem dager så må de står for det. Klarer de ikke å levere må de sette inn ekstra ressurser eller jobbe overtid. Alt skal være ferdig, området skal være ryddet og klart til neste team som kommer inn, sier Helgemo.
Leder for teknisk enhet i Røros kommune Dag Øyen sier at det selv om man opererer med små marginer i fremdriftsprosessen så har han tro på at målet blir nådd.
– Det ser ut til at det blir tett bygg til jul. Litt marginalt blir det nok, men vi tror Ruta klarer å få til dette her, sier han.
Kjellmark AS heiser på plass takelementene til det nye bygget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
To av høstens Gasellebedrifter kommer fra Røros kommune. Det er Røros Varme AS og Elektropunkt AS. Røros Varme er Gasellebedrift for første gang. Bedriften har fire ansatte, og hadde i fjor 6.430.000 kroner i omsetning, som er vekst på 124,12%.
Elektropunkt er Gaselle-bedrift for tredje gang. Bedriften har sju ansatte, og omsetningen i fjor var 6.341.000 kroner, som er vekst på 117,83%.
Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Totalt er det i år 3484 selskaper som tilfredsstiller vekstkravene. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.
Under Julemarkedet viser SommerRohde forestillingen «Nissen som mistet trua på seg sjøl. Forestillingen vises i Bentgården på Flanderborg 7. og 8. desember. Nissen som mistet trua på seg sjøl har blitt vist i Bentgården i desember to år tidligere; i 2016 og 2017. I november i fjor var forestillingen på turne med Den Kulturelle Skolesekken. Men i år er nissene altså tilbake på Røros.
I Bentgården bor det en liten fjøsnisse med grå kofte og bukse, grå votter og rød topplue, som heter Bentgårdsnissen. Han har mista trua på seg sjøl som nisse. Han hører ofte at flere og flere mennesker ikke tror på nisser, og når ikke menneskene tror på de begynner nissene å forsvinne. Han lukker øynene, og i det han åpner dem igjen står det ei nissejente foran ham. Hun vil hjelpe ham med å få tilbake trua på seg sjøl og på nisseslaget sitt. Vil nissen klare å å tilbake trua på seg sjøl? Og vil menneskene begynne tro på ham igjen?
– I år har vi i enda større grad enn før, fokus på sang og musikk. Derfor er det skrevet en ny sang til stykket som vi håper kan bli med på å gi julestemning til barn og voksne, sier Karianna Sommero.
«Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse.
Med på forestillingen er det nesten den samme gjengen som tidligere år. Det er Karianna Sommero som Nissejenta, Åsmund Lockert Rohde som Bentgårdsnissen og Lars Anda Berg på piano. I år har de fått med seg Einar Kjensmo Fuglerud på gitar. Kostymene er laget av Liv Lockert.
– Vi spiller kun på Røros i år. Så hvis man vil få det med seg så er det lurt å bestille billetter, sier Karianna. Hun legger til at dette er en utendørs forestilling så det kan være lurt å ta med seg godt med klær.
TINE SA har søkt Røros kommune om å få tilgang til Rørosmeieriet med 60 tonn nyttelast etter vegliste med bruksklasse Tømmertransport. TINE begrunner søknaden med at norsk landbruk står overfor store krav til omstilling og kostnadseffektivisering. TINE Tanktransport vil som del av dette utnytte en fremtidig mulighet for å kjøre melk etter vegliste med bruksklasse Tømmertransport og 60 tonn totalvekt. De fleste fylkes og riksvegene er i dag allerede åpnet for slik transport, men TINE har også behov for å få tilgang til vegnettet for levering av melk fram til sine meierier og aktører.
Transport av melk med økt nyttelast vil medføre følgende trafikale konsekvenser:
vogntog vil bli 2-3 meter lengre enn dagens tankbiler
antall aksler øker slik belastning og slitasje på veg blir lik dagens kjøretøy
svingradius for kjøretøy med økt nyttelast vil ikke bli vesentlig endret fra dagens kjøretøy
Transport av melk med økt nyttelast reduserer kostnader for TINE og norsk landbruk, og vil samtidig gi miljøgevinst gjennom reduksjon av antall vogntog og kjørte kilometer på norske veier.
Natt til søndag sprakk idyllen i kollegiet i et firma som hadde julebord på Røros. To av de ansatte kom i opphetet diskusjon, og argumenterte etter hvert med nevene, det endte med at den ene måtte sjekkes av helsepersonell. Begge de to kamphanene er tilhørende i Trondheim.
Ellers rapporterer politiet om ei rolig julebordhelg på Røros.
Fremtiden i våre hender Røros arrangerer i 2019-2020 to nye matkurs og henvender seg spesielt til ungdom som er nysgjerrige på plantebasert matlaging, men kursene er åpne for folk i alle aldre. Kurset er gratis for ungdom under 20 år.
-Vi legger opp til 3 timer med kurs og 1 time med munching, sier Hanne Feragen som er styremedlem i Fremtiden i våre hender Røros.
Ideen med årets kurs er å lære bort ulike knep i det veganske kjøkkenet. Det blir enkel og lat mat, og ingrediensene er billige og proteinrike. Det skal lages flere utgaver av facon, og deltakerne får prøve osteløs saus med næringsrik nooch (næringsgjær) og marengs av aquafaba (bønnevann). Kanskje også veggerøre av kikertmel/tofu smaksatt med kala namak (svart salt).
-Å endre konsum og personlige vaner er en viktig brikke i klimadugnaden, og derfor arrangerer Framtiden i våre hender kurs i plantebasert matlaging. Verden har også en stor utfordring med folkehelse og overvekt, så vi vil hjelpe ungdom og alle andre med noen knep for å erstatte animalske ingredienser, sier Hanne. Hun legger til at norsk ungdom er som resten av befolkningen overvektige, og usunt kosthold resulterer i konsentrasjonsvansker i skolehverdagen. En fjerdedel av elevene i videregående skole fullfører ikke studiene innen fem år. Om alle i Norge hadde fulgt Helsedirektoratets kostråd, hadde Staten spart like mye som Staten overfører til kommunene i rammemidler hvert år, sier Feragen.
Til kursene i 2019-2020 har Fremtiden i våre hender Røros fått tilsagn om «Tilskudd til helsefremmende og forebyggende arbeid» fra Trøndelag fylkeskommune, de er kjempeglade for at fylkeskommunen ser verdien av innsatsen deres.
Driver av Lille Røros, billedkunstner Ragnhild Bjerkan, er klar for den første julen i Skjerdingstadgården. Lille Røros er en galleri-butikk som har litt av hvert som fint kan brukes til gaver. Ragnhild har gledet seg til førjulstiden lenge, de første juletingene kom på plass i butikken i oktober.
Høner
Lille Røros åpnet til påske i år. Bjerkan fant fort ut at det måtte være mer for salg i galleri-butikken, enn egne malerier og produkter med hennes egne motiv. Da butikken åpnet til påske, var det blant annet med høner og haner i flere farger og flere størrelser. Dette er produkter som er populære hele året, og nå blir det julehøner. I tillegg er det kjøpt inn mange interiørartikler.
Før jul er hyllene bl.a. fylt opp med håndlagde nisser, og julesåper med Blåfjell-motiv. Ragnhild samarbeider med Såpeheksa på Hitra, som lager såper på kjøkkenbordet sitt. Såpene er veldig populære hos Lille Røros.
Brett
I vår satte Ragnhild serveringsbrett med selvmalte Rørosmotiv i produksjon. Brettene har vært en bestselger fra dag en. Brettene finnes i tre størrelser, små frokostbrett og to typer store brett. Noen av brettene har julemotiv som huggubuvær på Flanderborg, lys og granbar, Trygstad Bakeri og konditori og Fjellpryd, som ligger litt lenger ned i Kjerkgata enn Lille Røros.
Julestemning
Juletreet er på plass og er med på å skape god julestemning i galleri-butikken, med pakker under treet. Julestemning skaper også kjelkene som det finnes et visst antall av. Selvproduserte islykter pynter opp utenfor butikken.
-Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i vinteren, men akkurat når jeg er på Røros så elsker jeg vinteren, for her synes jeg den passer så godt, sier Ragnhild Bjerkan.
I sommer hadde Lille Røros besøk av mange som var lei seg for at det ikke var salg av juleting om sommeren på Røros. Nå har Ragnhild laget en helårs-julekrok innerst i butikken. Her er det bl.a lykter, engler og nisser.
Innpakningspapir
Ragnhild har et eget innpakningspapir med sine motiv på; Rørospapiret. Hos Lille Røros er det flere julegavetips. Butikken har kjøpt opp restlageret av Rørosspillet. Kunstkalenderen 2020 har et antall på 500 stk. Både Rørosspillet og Kunstkalenderen kan fås ferdig innpakket i Rørospapiret.
Ragnhild er veldig glad i julen. I årene hun har jobbet som kunstner har hun aldri fått tid til å pynte hjemme. Hun pynter til moren sin når hun kommer dit, men med Lille Røros får hun glede seg med jul og julepynt hele veien før jul. Det passer henne utmerket, dette synes hun er koselig.
– Jeg kunne egentlig ha bodd her, for jeg trives så godt i butikken min, sier Ragnhild, som hver dag får hyggelige tilbakemeldinger på Lille Røros.
To personer fra Rørosområdet er tiltalt for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk. Kroppskrenkelsen regnes som grov fordi det særlig legges vekt på at den har hatt til følge sterk smerte og skade. I tiltalen er det også lagt vekt på at kroppskrenkelsen er begått av flere i fellesskap.
Voldsutøvelsen fant sted ved et utested i Røros sentrum i april. De to tiltalte skal ha brutt en mann i bakken, og sparket og slått i hodet gjentatte ganger mens han lå nede. Som følge av volden fikk mannen små benbrudd i nesen og sterke smerter i kroppen.
