Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det

Resolusjon til årsmøtet i Trøndelag Høyre fra Røros Høyre:

«Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det, dette er god distriktspolitikk», Røros Høyre

I Røros Kommune opplever vi, i tråd til mange andre distriktskommuner i Norges land, utfordringer med befolkningsutviklingen. Særlig den prognostiserte befolkningssammensetningen for distriktskommunene og spesiell den for Røros bekymrer oss. Vi er likevel så heldig at det fødes ca. 50 barn per år i Røros. Noen foreldre klarer å treffe bra med fødselsdatoen, andre er langt mindre heldig.

Det er nemlig slik at fødselsdagen avgjør når barna har rett til barnehageplass! Er barna født i perioden januar – juli har barna ikke rett før 15. august året etter. Økonomien i en distriktskommune er dessverre ikke slik at tjenestene som tilbys innbyggere kan overgå det lovpålagte. Slik er det også på Røros, lovkravet oppfylles og ikke mer. Men dette fører til store utfordringer for foreldrene og kommunen; ventelister, ulønnet permisjon og utfordringer på arbeidsplassen. I tillegg er alternative løsninger vanskelig å finne i en relativ liten kommune. Alt i alt fører dette til at fraflytting øker eller i beste fall, tilflytting uteblir.

Derfor vil Røros Høyre:

  • Lovfeste barnehageplass fra og med at barna fyller ett år uavhengig av måneden barna er født i.
  • At overføringene til kommunene økes tilsvarende kostnadsøkningen for å sikre 1-åringene barnehageplass.

Vil tredoble Kulturminnefondet

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil arbeide for en tredobling av Kulturminnefondet. I dag besøkte stortingsrepresentanten Kulturminnefondet sammen ved varaordfører Christian Elgaaen. Haltbrekken begrunner forslaget med at fondet i dag bare kan innvilge omlag en tredjedel av søknadene som kommer inn.

https://vimeo.com/388263223

Simen Bjørgen liker forslaget fra SV, og sier en så stor økning i fondet ville gitt mye igjen for pengene.

https://vimeo.com/388265562

Kulturminnefondet har i dag 130 millioner å dele ut. Summen på søknadene kommer trolig opp mot 400 millioner kroner. Pengene fra fondet utløser store investeringer fra private, og tilskudd også fra andre instanser.

Kulturminnefondet har nå 19 ansatte, og to av dem er i 80% stilling etter eget ønske. Staben utvides nå med to stillinger, slik at det snart vil være 21 ansatte.

Femundløpet 2020: Verdensomspennende TV fra Røros

Den verdensomspennende cupen for hundekjøring QPAWS er i gang og det neste løpet i serien er Femundløpet som starter i morgen formiddag.

Fra et studio i Kaffestuggugården og et på plattingen pluss studio i Oslo skal det som skjer i Femundløpet formidles ut til verden.

– Det er så mye nytt med Aker inn i dette systemet her, vi har et helt nytt trackersystem, et nytt resultatsystem, og vi skal kunne nå verden på en helt annen måte for Femundløpet, for regionen, for sporten ikke minst for deltakerne og for hundevelferden. Etter det første løpet i serien Beargrease har det vært veldig gode tilbakemeldinger fra våre deltakere. Vi er veldig spent, det har vært et enormt arbeid, og det er unikt for oss å kunne være med på dette, sier daglig leder for Femundløpet Jon Anders Kokkvoll.

Prosjektleder for Aker Biomarine Nils Marius Otterstad som er den som har jobbet frem tv-konseptet sier at de ønsker å gjøre hundesporten mer publikumsvennlig og nå de som ikke har vært interessert i hundekjøring før.

– Vi har et felles GPS-system fordi vi ønsker å visualisere sporten litt annerledes kan man si. Vi ønsker å nå dem som ikke har fulgt med hundesporten tidligere. Skape en mer publikumsvennlig forståelse av GPS-trackingen. Det er et poengsystem selvfølgelig både for de som kommer først i mål men også for de som er best på hundevelferden. Så kommer vi da også med en tv-produksjon. Å sette sammen alt dette på kort tid har vært gøy, sier Otterstad.

I Norge er det VG som sitter på rettighetene til live-sendinger fra Femundløpet men NRK har også planer om å sende fra løpet.

Kommer brått på

Bilen som har kjørt ut av veien ved Djupsjølia kommer brått på når man kommer fra Brekken mot Røros og er delvis inn i kjørebanen.

Politiet oppfordrer bilister som skal den veien å være oppmerksom.

– Det var sporete vei og bilen har sannynligvis kommet inn i kanten på grunn av dette. Bilen kommer brått på når man kommer mot Røros fra Brekken, og vi oppfordrer bilister til å være forsiktig. Det går bra med både bil og sjåfør. Bilen vil bli fjernet i løpet av en time. Bilbergerne var opptatt så det tar litt tid, sier politibetjent Anders Brennhaug til Rørosnytt.

Utforkjøring ved Djupsjøen

Politiet melder om at en bil har kjørt utfor veien på FV 31 ved Djupsjøen.

Ikke meldt om personskade men uhellet kommer litt brått på fordi det skjedde i en sving.

– Patrulje på stedet bekrefter utforkjøring. Ikke noe som tyder på personskade. Entrepenør er bestilt på grunn av glatt vei melder politiet på Twitter.

Femundløpet 2020: En del av flokken

Kristin Thorsen kjører F200 i årets Femundløp og er på god vei til å bygge opp et nytt spann sammen med datteren Hanna.

Etter noen år med pause fra hundekjøringen har hun målsetting om å komme i mål i Trysil og gi unghundene i spannet en fin opplevelse på deres første løp.

– Jeg er litt spent fordi jeg har trent litt annerledes enn hvordan jeg har gjort de tidligere årene, med mindre lange turer. Dette løpet i år blir mer en gjennomkjøring for årene fremover og en bonus for oss. 20-mila er jo ny i år, og det er en fin start for oss som har hatt pause i noen år, og da er det greit og ta det gradvis. Vi har noen gamle hunder og noen veldig unge. Planen vår er å bygge opp hundegården igjen og bruke noen år på det. Komme i gang på nytt og gjøre det sammen med datteren min Hanna, nå er hun så voksen at hun har lyst til å være med å kjøre aktivt, sier Thorsen.

Selv om Thorsen ikke har trent så mye i år så er hun rutinert og har mange kilometer bak seg på sleden.

Jeg kjørte kjørte 50-mila i Finnmarksløpet mange år når jeg bodde i Alta. Jeg drev jo med hundekjøring på heltid, trente hunder og kjørte turister. På det meste hadde jeg 16 hunder. I dag har vi sju, snart åtte hunder og det blir ni til sommeren. Det spiser på seg, ler hun.

Å finne balansen mellom familien og hundekjøringen kan være utfordrende. Det kreves mange timer borte fra hjemmet når man skal trene hundene. Thorsen kjente på det etter hun kom flyttende til Røros fra Finnmark.

– Det er derfor jeg solgte alt jeg hadde med fra Finnmark etter et par år på Røros. Jeg klarte ikke å kombinere det på den måten jeg ønsket. Men da Hanna kom i den alderen at hun ville være med på egen hånd ble det aktuelt å starte på nytt igjen. Da har vi jo muligheten til å dra ut å trene sammen, fordi det er snakk om mange, mange timer ikke sant. På det lengste så er man jo ute en hel dag, og da er det ikke bare å sette igjen ungene hjemme, ler hun.

Hvorfor hundekjøring

For mange er det å dra ut i all slags mulig vær å stå å fryse bak på en slede i kulden og mørket noe som man ikke vil gjøre frivillig. Hva er det med hundekjøringen som gjør at man fortsetter med det i mange år?

– Det er mestringsfølelsen og det å være sammen med dyrene som du har avlet opp fra de var små individ. Man er med på å forme dem sammen på et vis, man blir en flokk, man blir en gjeng, og det er bare merkelig, du må oppleve det for å skjønne det. Har du en dårlig dag og du kommer deg på sleden og opp på fjellet og opplever elementene av naturen på godt og vondt så er det fantastisk. Det gir så utrolig mye, et adrenalinrush. Sånn er det også med løpet, man får et adrenalinrush bare man kommer seg til starten, fordi å komme dit krever såpass mye trening slik at alle som kommer seg til starten er vinnere per definisjon, sier Thorsen.

Thorsen sier at hun stiller til start på løpet med ambisjoner om å gjøre det best mulig, ut fra de forutsetningene hun har.

– I år som sagt har vi noen gamle hunder og noen veldig unge hunder som aldri har kjørt løp før. Slik at vi har ikke et veldig jevnt spann. Så målsettingen blir å kjøre best mulig ut fra de hundene vi har. Det er mer å gi unghundene en fin opplevelse av det første løpet og bare være på sporet igjen, og kjenne på den følelsen. Pluss å komme i mål i Trysil da, sier hun.

Når man snakker mer langsiktige mål har Thorsen lyst til å kjøre både 50-mila i Finnmark og 40 mila i Femundløpet. Men neste år er det kanskje datteren Hanna som stiller til start i Femundløpet.

– På sikt har jeg lyst tilbake til Finnmark og kjøre 50-mila, men da snakker vi om noen år fremover i tid. Det tar tid å bygge opp et nytt spann og vi kommer naturligvis til å kjøre 40 mila i Femundløpet også. Men neste år kan det hende at det er Hanna som stiller til start på Femundløpet JR. Hun har snakket om det fra hun var liten og det er på tide at hun får sjansen, ler Thorsen.

Snowfall snøfestival i helga

Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.

-Under Femundløpet 2019 testet vi ut noen snøaktiviteter for familiehunder på Doktortjønna. Hunder som lever sofaliv og er mye innendørs, vil bli en lykkeligere hund av en dag utendørs. Ingen ulempe for hundeeieren heller. Hunder av alle raser kan trekke mennesket sitt på akebrett, ski, skøyter, spark eller snøbrett. Alternativt kan hundeeierne trekke hunden sin på akebrett, noe vi måtte ty til i fjor da familiehunden til Robert Sørlie heller ville sitte på enn å trekke, sier Hanne Feragen i Femundløpet.

På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe.

-Vi skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko, sier Hanne. Hun legger til at når sola går ned, beveger de seg til Doktortjønna, der de har laget snøsøyler og satt ut islykter. De skal tenne bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset, som Rørosmuseet generøst har lånt ut.

søndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna.

-Vi skal boltre oss på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker, sier Feragen.

Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.

Foto: Hanne Feragen

Laget sin egen drømmefanger

Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.

Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.

Drømmefanger

Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.

Meerke Krihke Bientie. Foto: Tove Østby

– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.

En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.

– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.

Materialer

Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.

Farger

På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.

Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.

Vårslepp

Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.

– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.

Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.

– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Femundløpet 2020: Med hundekjøring som livsstil

Med små barn og familie er Fredrik Lindgren en av få aktive hundekjørere som klarer å kombinere begge deler med godt resultat.

Lindgren har målsetting om å forbedre fjorårets sjuendeplass på F450 i Femundløpet 2020. En ekstremt sterk plassering til å være i sitt første Femundløp. Etter løpet ble han kåret til “Årets Rookie» av en fagjury, som viser kvaliteten på debuten Lindgren gjennomførte. Noe som gjør prestasjonen enda sterkere er det faktum at Lindgren er småbarnsfar og familiemann, en sjeldenhet blant hundekjørere i toppen av resultatlistene.

– Det er litt drivkraften i dette her da, det er artig å prestere på topp ti nivå under våre forutsetninger, og samtidig klare å kombinere det med familieliv med to små barn, sier Lindgren.

Han sier at det ikke hadde vært mulig uten den hjelpen som han får fra handler Ole Bekkos og måten de jobber sammen på.

– At vi klarer den kombinasjonen er fordi vi har hjelp av handler Ole Bekkos. Når man har familie med to unger så er det jo begrenset hvor mye tid du kan bruke på hundekjøring. Vi har funnet en god balanse og tar vi en sesong av gangen. I år er det Femundløpet, og til neste år er det ikke sikkert at vi skal kjøre løp. Nå har ungene blitt større og da har de blitt mer ivrig på aktiviteter som jeg ikke har lyst til å gå glipp av, sier Lindgren.

Selv om han tar en pause fra konkurransekjøringen så ønsker Lindgren å beholde noen av hundene og den livsstilen de er vant med og liker.

– Det som er mest dramatisk er jo å selge hele spannet. Men vi har ikke lyst til å kvitte oss med den livsstilen. Hundene er jo familiemedlemmer de også. Barna våre er med av og til og forer hundene, og så er de med på noen korte turer hvor vi fyrer bål, griller pølse og koser oss. Slike turer har jeg lyst til å beholde videre for det er en veldig fin aktivitet, og det er naturlig at det blir mer av det etter løpssesongen. Så jeg håper at vi beholder noen hunder, fordi vi kommer sikkert til å selge en del. To tisper som vi har blir ihvertfall igjen, og det har vært morsomt å hatt valpekull på dem. Men vi må bestemme oss for hva vi skal gjøre helt konkret fremover da, sier han.

Fra fellesskap til egotripp

Lindgren møtte kona Lena på Svalbard når begge drev på med turistkjøring med hunder. Det som var en felles hobby, har nå hovedsakelig blitt Fredrik sin aktivitet.

– Lena og meg møttes på Svalbard og da brant vi for hundekjøring begge to. Men etter at vi fikk barn har Lena distansert seg litt fra hundegården. Det føler jeg også på: I utgangspunktet var det jo en felles hobby, men nå er det på en måte blitt min hobby. Så det er en egosport også da som tar ekstremt mye tid, sier Lindgren.

Når man bruker så mye tid på en hobby er det naturlig at resten av familien tas med på råd underveis. Lindgren sier at det har vært mange samtaler der tidsbruken har vært tematisert og kona Lena har vært tålmodig med hundekjøringen.

– Det er klart at det har vært mange familieråd – Skal vi gjøre det? Er det greit? Lena har vært ganske tålmodig fordi det er slik at hvis jeg er ute og kjører hund så innebærer det at hun er låst fast hjemme med ungene. Slik at når Ole er ute og trener hundene, så passer jeg ungene og Lena drar ut på trening eller noe annet. Det er et puslespill for å få det hele til å gå opp, men vi syns det fungerer ganske bra da, sier han.

Frem mot Femundløpet som er hovedmålet for Lindgren i årets sesong, er treningen av hundene høyest opp på prioriteringslisten – etter familien.

– De fleste starter å trene i august, og frem til løpet må du jo prioritere det. Med tanke på at vi har hjelp så føler jeg at vi har funnet en fin balanse. Det er jo en vinn-vinn situasjon for Ole også på den måten at han får være med på å kjøre hund aktivt. Samarbeidet mellom oss fungerer supert, han er en super fyr, veldig pliktoppfyllende og flink med bikkjene. Hvis ikke den kjemien har fungert, det er alfa og omega at den gjør det, er det ikke sikkert at jeg har kjørt Femundløpet i år. Jeg ville ikke risikert og brukt så mye tid på det, i forhold til hva man ellers kan miste for å si det litt dramatisk, sier Lindgren.

Under løpet er det Ole Bekkos og kona Lena som er handlere for Lindgren. Han syns at det er i meste laget hvor mye han blir oppvartet av dem på sjekkpunktene.

– Man blir oppvartet ganske godt når man kjører et løp som Femundløpet. Slik som i fjor når Lena og Ole var handlere for meg. Det blir kleint egentlig hvor mye de passer på en og hvor mye de gjør for meg. Det er ganske sjukt, litt i forhold til den egotrippen vi snakket om tidligere. Men de må vel syns det er greit ellers så hadde de vel ikke gjort det, sier han.

I hundekjørermiljøet så er det relativt kjent at livsstilen kan gå ut over forholdet til den bedre halvdelen. Lindgren sier at han har ingen intensjon om å ende opp i den situasjonen.

– Det var en som sa til meg engang at «Du blir ikke en ordentlig hundekjører før du har vært gift to ganger.» Så sånn sett er jeg vel ikke en ordentlig hundekjører, og det håper jeg at jeg aldri blir heller, sier han og ler godt.

Flytrafikken i gang igjen

De tekniske problemene som førte til full trafikkstans i norsk luftrom nord for Røros er fikset, men Avinor sier at man må regne med følgeforsinkelser utover dagen.

Akkurat nå er flyet som forventes til Røros lufthavn 15:50, 40 minutter forsinket og har forventet ankomst 16:30.

– De tekniske problemene som førte til stans i all flytrafikk nord for Røros forventes rettet 13:30. Det åpnes da for normal trafikk igjen, men det vil bli noen følgeforsinkelser utover dagen, sier Avinor i en melding på Twitter.