Søndag 19. Oktober blir årets TV-aksjon arrangert. I år er det Atlas-alliansen som har aksjonen. Tittelen på aksjonen er «Sammen åpner vi dører». I år handler det om å samle inn penger for å hjelpe personer med funksjonsnedsettelse i sju ulike land. Det er Nepal, Zambia, Uganda, Ukraina, Tanzania, Etiopia og Palestina.
Bøsser
Noen steder i Norge har kuttet ut bøssene under TV-aksjonen. Det har ikke Røros gjort, her er det lagt opp til tradisjonell innsamling med bøsser i hele Røros kommune. TV-aksjonen handler om å samle inn penger, men møtene som oppstår når noen kommer og ringer på døren til folk er noe som TV- aksjonskomiteen i Røros setter veldig høyt. Det er mulighet til å gi både kontanter og vipse.
Det er leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga som har ansvaret for å få tak i nok bøssebærere. Marianne sine bøssebærer skal ikke ut bare i Røros sentrum. Det er viktig å nå ut til flest mulig innbyggere i Røros kommune. Uansett hvor man bor i kommunen skal det komme noen med bøsse.
– Når vi kommer ut til bygdene så er det noe med det menneskemøtet. Når du kommer med bøsser på døren, du sier hei og du ser han som står imot deg inn i øynene. Du ser jo den gleden dem viser, sier leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga. Hun legger til at om man ikke har kontanter så er det mange som vipser der og da. Det gode menneskemøtet er kjempeviktig.
100 bøssebærere
I Røros kommune trengs det 100 bøssebærere. Rekrutteringen med bøssebærere er godt i gang, og komiteen oppfordrer folk til å bli med som bøssebærer den 19. oktober. En god del lag, foreninger og enkelt personer stiller opp år etter år, men det er behov for flere.
De som har mulighet til å gå med bøsse 19. oktober kan komme innom Marianne Magga på Røros Frivilligsentral eller melde seg inn via TV-aksjons portalen.
– Vi trenger alle vi kan få, sier Magga. Hun legger til at oppdraget tar fra en til tre timer. Det er fin folkehelse. Man får gått en tur, møtt folk og bidratt til en kjempeviktig sak. Det er gull verdt å ta den søndagsturen.
I fjor kom det inn 75 kroner pr innbygger i Røros. Marianne håper at den summen blir slått i år.
– Kommer det inn 80 kroner, da synes jeg at vi har kommet langt, sier Marianne.
TV-aksjons komiteen i Røros er glad for samarbeidet med Rørosbanken om telling av kontanter etter at bøssene er kommet inn igjen.
TV-Aksjonen 2025: Christian Elgaaen, Lene Gullikstad, Berit Harlem Tharaldsen, Gunnar Berg, Kjell Engan, Stein Ødegård og Marianne Magga. Foto: Tove Østby
Isak V Busch er i gang med sin gjerning som stortingsmann. Hjemme på Røros fungerer Christian Elgaaen (SV) som ordfører, mens lokalpartiet finner Røros sin neste ordfører. I dag har den nye stortingsgruppa har hatt sitt første gruppemøte. Arbeiderpartiet har valgt Tonje Brenna til ny parlamentarisk leder og en Fullmaktskomité er valgt.
I dag var det også landsstyremøte, der valgresultatet ble analysert og oppsummert. Arbeiderpartiet stortingsgruppe har fem flere medlemmer enn det var i forrige periode.
– Statsminister Jonas Gahr Støre har i sine innlegg vektlagt viktigheten av hardt og godt arbeid fra hver enkelt stortingsrepresentant i denne perioden, og at oppgavene for stortingsrepresentantene blir større i kommende periode, gitt Stortingets nye sammensetning. Sentralstyret har oppnevnt en valgkomité for stortingsgruppa som skal legge fram forslag til konstituering av Arbeiderpartiets nye stortingsgruppe, sier Isak V Busch.
Det er mange valg, når de nyvalgte stortingsrepresentantene møtes for første gang etter valget. Valgkomiteen skal innstille på parlamentarisk ledelse, medlemmer av presidentskapet, gruppestyre og fraksjonsledere, medlemmer av internasjonale organisasjoner og diverse komiteer og utvalg. Isak V. Busch har fått en plass i valgkomiteen.
– Det er en tillit jeg er takknemlig for – og skal gjøre mitt beste for å forvalte på en god måte. Valgkomiteen hadde sitt første møte i dag tidlig, sier Isak V Busch.
Isak V. Busch har fått nye politiske kolleger å forholde seg til i hverdagen.
Tidligere i høst ble Femundshytta fredet, og fredningen ble markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. En av gjestene var Jorid Skott Svendsen ved Vauldalen, som elsker Femundshytta og dens historie.
– Det er en herlig plass som jeg har vært så heldig å få lov til å ha med meg mange gjester til gjennom mange år og fått gitt en helt spesiell dag, sier Jorid Skott Svendsen.
Jorid sitt første møte med Femundshytta var da hennes mann Ole Peder skulle presentere henne for sin gudmor og onkel Klas. Jorid minnes at det ble som en åpenbaring.
– Det var altså så fint. Det var jo ingen vei. Jeg hadde knapt nok hørt om plassen. Jeg ble helt bergtatt. Klas fulgte oss på denne runden som vi har gått i dag, og fortalte på sin måte. Stillferdig, men kunnskapsrik. Og utrolig lærerikt. Så når jeg gikk igjen fra her etter å ha møtt de fine folkene, Milda og Klas, så sa jeg til Ole Peder at det må gå an å få til noen ting her. Og med det så for jeg hjem og begynte å ta kontakt med noen som jeg jobbet med med gruppeturer på det norske bussmarkedet på sommeren som jeg allerede hadde begynt å lage pakketurer på. Jeg har funnet en så fantastisk opplevelse, men vi må stå opp og dra hjemmefra klokken halv åtte. Går det? Det var eneste utfordringen jeg så at vi måtte opp tidlig for å nå rutebåten klokken 9. Heldigvis så svarer han: Det er ikke noe problem bare folk vet det på forhånd. Dersom det er verdt det. Og dermed var vi i gang, sier Jorid Skott Svendsen.
Turer
I årenes løp har det blitt mange turer for Jorid og hennes gjester til Femundshytta. Det var ikke uvanlig at de hadde mellom 20 – 30 turer om sommeren. I mange år, og spesielt etter TV-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», ble det stor pågang. Nå har markedet endret seg litt, men Jorid tror fortsatt at turdagen til Femundshytta er såpass spesiell at det skal gå an å få til noe. Men de må kanskje tilpasse litt. Kanskje det skal kunne gå an å melde seg på for folk som er i området. Ikke at de må bestille en båtbillett på egen hånd. Da får de ikke med seg guidingen som Jorid har utover. Da forteller hun både om båten og området. Når de kommer til Femundshytta får de en helt spesiell dag.
Når man kommer til Femundshytta får man først møte folk med føttene på jorden, som har tatt vare på plassen og forteller historien fra kobberverket sin tid på 1700 og 1800-tallet og frem til i dag. I dag tar de på seg arrangementer for lag og foreninger.
– Det er klart det blir noe spesielt når det er en bomvei du må ringe og spørre om du får lov til å låse opp for å få lov til å komme hit. Det er ikke parkering så de kan ha en betalingsbom her. Så roen har dem fortsatt bevart. De som får kjøre inn er da de som leier buene deres inne i marka som har båttransport herifra. Så det er noe helt annet. Det er helt ubeskrivelig egentlig. Må bare hit for å kjenne på den følelsen, sier Jorid.
Ro
Det er en ro når man går av båten og går på brygga der. Vertskapet står alltid og ønsker velkommen. Man føler seg sett fra første stund. Vertskapet er ifølge Jorid ekte, stillferdig og kunnskapsrik. Hun tror historien om moren til Klas som gikk over sjøen på vårisen så sent som mulig før båten kunne gå inn til brygga. Og at hun måtte gå rundt sjøen på vei hjem. Stor-Hans kom alltid første lørdagen i september med båt og rodde Olava over Røa.
– Jeg har på en måte gjennom årene funnet ut at uten fortid ingen fremtid. Jeg tror det er viktig å ha med seg fortiden vår for at vi skal skjønne hvor fint vi har det i dag. Tenk på at hun fikk strøm i et år av livet sitt ho. Og hadde ingen vei. Det var isolert 2-3 måneder vår og høst. Måtte gå over fjellet. Det er så utypisk vårt liv. Så når jeg drar igjen fra her, og sett at alle har det bra så setter jeg meg opp på dekk og tenker hvorfor i all verden er ikke vi fornøyd. For Olava var fornøyd ho. Tenk på det. Nei, så jeg sitter der å funderer på hvorfor er ikke vi fornøyd i dag som har alt som heter hvitevarer, alt teknisk utstyr, vi har dobbel garasje, to biler, varme i gulvet. Det er ikke måte på. Og enda så er vi ikke fornøyde. Vi skal bare ha mer. Vi tror liksom at gleden finnes i ting. Jeg tror ikke det jeg. Jeg tror at vi må ha det godt inni oss selv, og skal vi ha det godt inni oss selv så må vi gjøre noe for andre. Da må vi glede noen andre og være fornøyd. Det tror jeg er nøkkelen, sier Jorid.
Jorid gleder andre med turene sine til Femundshytta. Hun forteller at det er en fantastisk opplevelse. Folk blir så glade. Da blir hun glad også. I tillegg til turen til Femundshytta, har Jorid turer til Langsvola for å vise hvor Glomma egentlig kommer fra. De kjører innom Kalsa Gårdsbakeri. Innom på Bua i Brekken og Skottgården. Jorid inviterer gjestene på ting som de kanskje ikke finner selv. Som enda ikke er så turistisk.
– Jeg tror at med å ta seg av folk, fortelle og gi dem slike opplevelser betyr kjempemye, sier Jorid. Hun bruker mye musikk i turene sine.
– Når du gleder andre gleder du faktisk mest deg selv. Det har jeg funnet ut som gleder meg, sier Skott Svendsen.
Nedenfor kan du høre radiointervju med Jorid Skott Svendsen der hun forteller litt om historien til Femundshytta tilbake til 1700-tallet.
30. oktober velges ny ordfører i Røros kommune. Frem til da er Isak V. Busch formelt ordfører, men varaordfører Christian Elgaaen fungerer som ordfører. Den nye ordføreren blir en av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret, og i prinsippet er alle aktuelle.
Nå gjennomfører en valgkomite samtaler med alle de aktuelle, og disse samtalene er som jobbintervju å regne. Det skal velges en ny representant til kommunestyret fra Arbeiderpartiet, og en ny representant i formannskapet fra Arbeiderpartiet.
I utgangspunktet er det valgresultatet som er grunnlaget for disse valgene, men den nye ordføreren må ha plass i Formannskapet. Det har gått lang tid siden valget, og Arbeiderpartiet kan plukke folk fra lengre ned på listen. I teorien åpner det også for å hente en joker helt opp på toppen. Etter det Rørosnytt kjenner til har det vært foreslått, men det er lite trolig at det skjer.
Det er kommunestyret som bestemmer hvem den nye ordføreren skal være. Det finnes åpenbart muligheter for å velge en ordfører fra et annet parti enn Arbeiderpartiet. Om de andre partier går sammen, vil Arbeiderpartiet få fint lite å si i den saken. Representanter fra flere partier sier de mener Christian Elgaaen er godt kvalifisert og egnet til å ta over “klubba” og kjedet.
En avtale mellom Arbeiderpartiet og SV sier at Arbeiderpartiet skal ha ordføreren, og SV varaordføreren. Dermed synes det åpenbart at Christian Elgaaen fortsetter som varaordfører med ny sjef. Elgaaen kommer til å lede møtet under ordførervalget 30. oktober.
Formannskapet: Sadmira Buljubasic var Arbeiderpartiets varaordførerkandidat, og fortsetter i formannskapet. Basert på valgresultatet står hun først i køen til å bli ny ordfører. Den andre faste representanten er Elin Louise Silderen Tamnes. Hun er også svært aktuell som ny ordfører. Blir Buljubasic eller Silderen Tamnes ordfører, vil Røros få sin andre kvinnelige ordfører. Anne Grete Beck Andersen var varaordfører i en periode og i løpet av den tiden var hun også fungerende ordfører i ca. ett år, formelt valgt mot slutten av perioden.
Jon Anders Kokkvoll, Oskar Tørres Lindstad, Per Erik Sandnes og Christer Tamnes Tronsmed følger videre i køen basert på valget. Alle de fire er aktuelle ordførerkandidater. Jon Anders Kokkvoll er først i køen, for å gå inn som fast formannskapsmedlem. Han har nylig varslet at han slutter som daglig leder for Femundløpet. Blir det valgt en ordfører som står lengre ned på varelista ryker også formannskapsplassen for Kokkvoll.
Den nye ordføreren blir valgt i Kommunestyret 30. oktober. Hvem det blir, vil nok være klart langt tidligere enn det, kanskje i løpet av uken.
Arbeiderpartiets 12 representanter i kommunestyret.
Avtroppende ordfører og påtroppende stortingsrepresentant Isak V Bush Sadmira Buljubasic – gruppeleder / dåehkieåvtehke Jon Anders Kokkvoll Elin Louise Silderen Tamnes Oskar Tørres Lindstad Henrik Grønn John Helge Andersen
Mandag 22. september inviterer ordføreren til felles kveldsmat ved bålet. Ordfører ønsker alle innbyggere hjertelig velkommen til en hyggelig kveld på Doktortjønna i forbindelse med Friluftslivets år 2025.
– Ta med deg kveldsmaten din ut – og vi samles rundt bålet for å spisesammen, mednaturen som ramme og fellesskapet i fokus, skriver Røros kommune på sine hjemmesider.
På arrangementet blir det bålstemning og gratis kakao til alle barn. Aktiviteter for alle: Rørosmuseet setter ut pedalbåter og laftesett, BUA Røros/Plaassja og Os låner ut utstyr til diverse aktiviteter, Barnas Turlag Røros og omegn kommer, det blir postløype og generelt fine områder som innbyr til frilek. Dette er en en mulighet til å møte både kjente og nye fjes i en trivelig setting
Arrangementet passer for alle – så ta gjerne med familien, naboen, en venn, en kollega, en bekjent er oppfordringen fra Røros kommune, som ønsker velkommen til en inkluderende kveld i frisk luft på Doktortjønna.
I år starter Røros videregående skole programmet «Sterk, Snill og Ubehagelig», som skal forebygge utenforskap og kriminalitet blant ungdom. Med på laget er foreldre, lærere, lokalt næringsliv og ungdommene selv. De skal lære hvordan de gjør det lettere å snakke om det som er vanskelig. Målet er at færre skal falle utenfor, og dermed bli ofre for eller utøve kriminalitet, rus og vold.
Arman Vestad gleder seg til å komme til Røros. Med bakgrunn som kriminell rusmisbruker vet han om alle små fallgroper på veien mot å bli voksen.
– Det er viktig å vite at utfordringene for en elev i distriktene i Trøndelag ikke er så annerledes enn i storbyen. På den positive siden har ungdommene her litt bedre kontakt med foreldrene sine, på den negative siden er utfordringene med utenforskap og rus minst like store som i Trondheim og Oslo, sier Arman.
– Selv om programmet handler om å møte de som er i ferd med å skli ut vil programmet også ha stor effekt for andre som sliter med lav selvfølelse eller psykisk uhelse. Det handlet om å se hverandre, avslutter Vestad, som forteller åpent fra sin oppvekst der han nesten umerkelig for andre rundt ham utviklet et negativt atferdsmønster.
Bygger styrke med åpenhet
Vestad sier programmet viser viktigheten av å tørre å kunne be om hjelp tidlig når det butter i mot. For voksne og ungdommer er det ofte viktig å fremstå vellykket. Det kan være et hinder for å ta tak i utfordringene før de utvikler seg til alvorlige problemer.
Finansiert av lokalbanker
Programmet «SSU – Sterk, snill og ubehagelig» er finansiert av RørosBanken og Haltdalen Sparebank.
– Vi bidrar på mange måter i vårt lokalsamfunn, men Peder Angels alt for tidlige død i fjor gav oss en ekstra vekker, sier Robert Holm i RørosBanken.
Peder Angel Langen Lundkvist vokste opp i Røros, og var en markant skikkelse i musikk- og kulturmiljøet i regionen. Han hadde store utfordringer i oppveksten, blant annet med mobbing. Han tok til slutt sitt eget liv bare 20 år gammel i februar 2024.
– Dette er et prosjekt som skal støtte oppunder den gode jobben som Røros Videregående skole allerede gjør. De har hatt fokus på dette lenge, og nå får de mulighet til å ta enda et skritt i samarbeid med SSU, Haltdalen Sparebank og RørosBanken, sier Robert Holm.
– Vi tror på kraften i fellesskapet – og på viktigheten av å møte ungdom med åpenhet, trygghet og ærlighet. Når unge mennesker får verktøy til å snakke om det som er vanskelig, og voksne tør å lytte, skaper vi grobunn for ekte endring, sier Berit Aas Aune i Haltdalen Sparebank.
– Utenforskap, psykisk uhelse og rusproblematikk kjenner ingen geografiske grenser. Derfor er det avgjørende at vi i Haltdalen Sparebank sammen med RørosBanken tar ansvar og støtter lokale tiltak som styrker livsmestring og tilhørighet. Vi vet at det å bli sett og hørt kan være avgjørende – og vi håper dette programmet vil gi ungdom i Røros og omegn nettopp det, fortsetter Berit Aas Aune.
Kartlegger utfordringer
Programmet Sterk, snill og ubehagelig starter med at ungdommene svarer på en undersøkelse om sin opplevelse av hverdagen, klassemiljøet og utfordringer de måtte stå overfor. Resultatet brukes som rettesnor for hva programmet skal inneholde.
Så trekkes foreldrene inn med et eget foredrag, hvor de får vite mer om hvor skoen trykker, får anledning til å melde inn sine bekymringer, og tips til hvordan de kan kommunisere bedre med sine ungdommer.
Ungdommene starter med et eget foredrag og workshop, og fortsetter sammen med lærerne på Røros videregående å arbeide med programmet ut over semesteret.
Skolen øker innsatsen
– Vi er svært glade for å få muligheten til å være med på et viktig og målrettet arbeid mot utenforskap. Med støtte fra to lokale banker kan vi nå styrke skolens innsats for livsmestring og inkludering – et arbeid som er helt avgjørende for å skape trygge og utviklende læringsmiljøer. Dette hadde vi ikke hatt mulighet til på denne måten uten støtte fra engasjerte lokalbanker, sier rektor Martin Løvø på Røros videregående skole.
Han mener at forundersøkelsen øker sannsynligheten for at ungdommene blir hørt, og at tiltakene faktisk treffer deres behov og virkelighet.
– Kampen mot utenforskap må være et felles løft. Når elever, ansatte, foreldre og lokalsamfunnet samarbeider, åpner vi for nye muligheter for fellesskap, mestring og tilhørighet, sier rektor Martin Løvø.
«Sterk, snill og ubehagelig» starter med et foredrag for foreldre til ungdom på videregående, med tips til hvordan voksne kan snakke åpent med sine barn. (Foto: Morten N. Ingebrethsen)Martin Løvø er rektor på Røros videregående skole, og sier samarbeidet med to lokale banker gir dem mulighet til at skolens ansatte, foreldre, ungdommene selv og lokalsamfunnet kan gjøre enda mer for å forebygge utenforskap. (Foto: Privat)Robert Holm i RørosBanken sier Peder Angels alt for tidlige bortgang er en vekker for å gjøre enda mer for å forebygge utenforskap og mobbing: (Foto: Privat)– Vi vet at det å bli sett og hørt kan være avgjørende – og vi håper dette programmet vil gi ungdom i Røros og omegn nettopp det, sier Berit Aas Aune i Haltdalen Sparebank. (Foto: Privat)
Anja Wiggen Skancke fra Røros styrkeløftklubb deltok i helgen i Nordisk mesterskap i styrkeløft og benkpress, både med utstyr og utstyrsfritt, på Island. Stevnet var for utøvere i aldersklasse ungdom og junior. Anja var i aksjon fredag formiddag og det var noe spenning rundt egen innsats grunnet skade og oppkjøring inn mot konkurransedag.
I knebøy endte Anja opp med 175kg, 10,5kg bak personlig rekord. I benkpress slo hun til med 80kg, ny personlig rekord med 2,5kg. I markløft endte hun opp med 175kg, 2,5kg under personlig rekord. Sammenlagt ble det 430kg, 0,5kg bak personlig rekord, og tittel som nordisk mester i sin klasse var i boks.
Med utgangspunkt i en litt trøblete skade i sommer, må det kunne sies å være et godt resultat der også hovedpersonen selv syntes det gikk over all forventning, skriver Røros styrkeløftklubb i en pressemelding. Geir Bedin var med til Island som lagleder, og i tillegg til Anja hadde han tatt på seg ansvar for ytterligere 7 norske utøvere gjennom hele helgen.
Det meldes om at islendingene arrangerte et profesjonelt og godt gjennomført mesterskap der det var mange sterke unge utøvere i aksjon.
Fron Lasskjørarlag sine turer til Rørosmartnan var med på å gi Fron Lasskjørarlag kulturprisen fra Nord-Fron kommune 2025. Formannskapet i Nord-Fron behandla på møte 11. september sak om tildeling av kulturprisen. Her er begrunnelsen fra formannskapet:
Lasskjørerlaget formidler kulturhistorie på en framifrå måte ved å ivareta sterke tradisjoner som turen gjennom vinterleia fra Vinstra over fjellet til Røros, gjennom slåttedager og hesteslepp lokalt. Alt ivaretas med norske hesteraser i fokus, spesielt Dølahesten som står sterkt i Frons kommunene. Alt vel gjennomført med tidsriktig utstyr både for folk og dyr. Tradisjonsbærere for både lokalhistorien, utstyr, dølahesten. Prisen blir utdelt på Kulturfest i Vinstrahallen fredag 14. november.
Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan 2025. Video: Tove Østby
Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan litt over en uke før martnan starter. Før avreisen til Røros deltar de på Sødorpmartnan. Fron lasskjørarlag kjører den gamle vinterleia fra Fron til Røros. På lasset til Røros i år hadde lasskjørerlaget blant annet skinn og klokker. De hadde også med korn fra Sel. Korn var den store handelsvaren fra Gudbrandsdalen østover til gruvesamfunnene.
Slik Fron Lasskjørarlag er i dag ble stiftet i 2013. Siden den gang har de kjørt hvert år utenom når det var korona. Laget har åtte plasser på innkjøringen på Rørosmartnan. Det klarer de stort sett å fylle.
Rasmus Aspaas og Willy Aspaas deltar på Røros Motorshow med sin Plymouth Fury 1961-modell. Bilen ble kjøpt i Sel i Gudbrandsdalen i 2015. Trolig er dette den eneste bilen av denne typen i Norge. Familien Aspaas bruker bilen hele sommeren.
– Det er ikke en bil som står, det er en bil som vi bruker. Bilene skal brukes de skal ikke stå rolig, sier Rasmus Aspaas. Det blir mange turer til Sverige med bilen i løpet av en sesong.
Far og sønn eier bilen sammen. De bruker den blant annet til konfirmasjonskjøring og bryllupskjøring.
På nettet
Bilen som Willy fant til salgs på nettet er så god som original. Willy fikk interesse for den fordi det var en spesiell modell med høy bakrute. Ifølge Willy er det bare en av denne sorten. far og sønn reiste til Gudbrandsdalen og kjøpte den usett, og tok den med hjem til Røros. Bilen var fin, men hadde en del feil. Willy og Rasmus har kostet en del på den for å få den i tipp-topp stand som den er i dag. De har ordnet blant annet alt elektrisk, bremser, styrestag og støtdempere. Alt er nytt, forteller Willy. Til Røros Motorshow ble bakluken pusset opp.
Intressert
Under Røros Motorshow var det mange som var interessert i bilen. Mange spør hvilken bil det er.
-Det er en bil som kommer til å bli i familien. Det er faktisk folk som har ringt og spurt om de får kjøpe bilen, men jeg har sagt at bilen aldri kommer til å komme til salgs. Den kommer til å gå i generasjoner. Den skal bli i familien til den er totalt ukjørbar, sier Rasmus som legger til at han har ikke hjerte til å selge den. Han har lagt ned mye sjel og tid i bilen.
Treff
Aspaas synest det er hyggelig å reise på treff og treffe kompiser og venner og få nye bekjentskaper. De deler en felles interesse for bil. Det spiller ingen rolle om man har en amerikaner eller en vanlig standard bil.
– Miljøet er stort. Men i Sverige er det større. Men det er et samhold. Det er bilinteresse og motorinteresse. Alle har hver sin smak. Og det er bra for skulle alle hatt samme smak så hadde det blitt veldig kjedelig å være på biltreff. Men nå er det dieselbiler, det er el-biler og det er gamle V8ere. Det er alle mulige farger og fasonger. Jeg synes det er helt sjarmerende topp at de kan være med, sier Rasmus.
Norge
Bilen som Willy og Rasmus eier, kom til Norge 17. april 1964. Det var ei dame som tok bilen inn til Norge. Hun tok samtidig inn en Chevrolett. Bilen har vært i Norge siden 1964. På slutten av 1970-tallet ble den pusset opp av Bjørn Helland. Da fikk bilen den fargen som de har i dag, rød og hvit. Originalfargen var baby-blå.
Slik så bilen til Aspaas ut mens den var blå. Bildet var også med på motorshowet i helga. Foto: Tove Østby
Her kan du høre intervjuet med Willy og Rasmus Aspaas som ble sendt i TrønderRush på Radio Trøndelag i ettermiddag.
I og rundt Verket er det enormt mange flotte biler. Det er veldig mange detaljer å legge merke til. Arnfinn Thun på Røros viser fram en flott bil, og trolig utstillingens flotteste bagasjerom. Arnfinn Thun har en Buick, som ikke bare står på utstilling, men som er mye i bruk.
Arnfinn Thun intervjuet av Tore Østby
Røros Motorshow er større enn mange hadde forestilt seg. Motorshow-vert Kennet Hansen opplever kjemperespons i debuten. Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow.
