Frivillighetsapparatet rundt Elden vant i kveld Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris. Prisen ble opprettet av fylkeskommunen i 2018.
Prisen ble delt ut av Maj Britt Lagesen leder i hovedutvalg for kultur i Trøndelag fylkeskommune og er et diplom pluss 25 000 kroner. Siri Gellein leder i Elden mottok prisen på vegne av alle de frivillige som jobber hver sommer for å få til musikkspelet.
– Denne skal deles med 300 andre personer. Takk! Det er veldig flott å motta en slik pris, sa Gellein.
Prisen ble delt ut under kommunestyremøtet på Storstuggu.
Nestleder for Regionrådet for Trøndelag sør, Isak Busch, håper Hamar kommune velger ei tomt for ny jernbanestasjon som legger til rette for direktetog Røros – Oslo. Regionrådet har sendt inn et høringsinnspill til Hamar Kommune som en del av prosess med ny jernbanestasjon og dobbeltspor på Hamar.
– Vi ser noen åpenbare fordeler med en plassering som tillater gjennomgående transport langs hele Rørosbanen, sier Isak Busch. Her er høringsinnspillet i sin helhet:
Uttalelse «Kommunedelplan for dobbeltspor» på Hamar
Regionråd for Trøndelag Sør har behandlet en sak om uttalelse til kommunedelplanen, som omfatter trasékorridor og framtidig løsning for jernbanestasjon. De østlige alternativene (med linje i tunnel øst for Hamar by til og fra Dovrebanen) med togstasjon ved Vikingskipet, vil korte ned reisetidene fra og til Oslo-området for reisende på Rørosbanen. Det vil også åpne for at IC-utbyggingen kan utvides til Elverum med elektrisk drevne tog, og det kan kjøres direkte tog mellom Oslo og Trondheim via Østerdalen og Røros.
Dette er positivt for både fastboende og besøkende. Det er for disse alternativene tegnet inn tilsvingsspor både nordover og sørover, og godstogene vil dermed ikke behøve å kjøre gjennom deler av Hamar sentrum. Det er vår vurdering at uansett hvilken løsning som velges i Hamar, vil elektrifisering av Rørosbanen være viktig for å hente ut effektene. Det vil gjøre det mulig å kjøre hele strekingen mellom Trondheim og Oslo med samme tog uten unødvendige stopp og togbytte for passasjerer. Og det vil gjøre det mulig å etablere dobbeltspor for en internasjonal godskorridor med bruk av både Dovrebanen og Røros- og Solørbanen.
Regionråd for Trøndelag Sør anbefaler at det velges østlig alternativ C for dobbeltspor og stasjonsløsning i Hamar.
Med vennlig hilsen Ola Øie (Leder) og Isak V Busch (Nestleder)
Sametinget vil etablere et samisk barneforum hvor blant annet en trygg digital hverdag inngår som del av deres arbeid.
Sametinget har deltatt på Barneombudets høynivåmøte denne uka, som er et initiativ fra Barneombudet for å bidra til en langsiktig og koordinert innsats for en tryggere digital hverdag for barn og unge. Barneombudet ønsker at innsatsen skal bygge på barns rettigheter etter barnekonvensjonen og ser viktigheten av at barn og unge medvirker til dette arbeidet.
Sametinget deltok sammen med stortingspresidenten, statsråder, stortingspolitikere og over tretti andre offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter. De har alle signert under en felles erklæring og forpliktet seg til minst to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året.
Et av tiltakene som Sametinget har forpliktet seg til å jobbe for er å etablere et samisk barneforum hvor blant annet trygg digital hverdag inngår som del av deres arbeid. Det var sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) som signerte på vegne av Sametinget.
– I dag har vi ingen arena for å diskutere og samtale med barn og unge på Sametinget. Vi må samtale med, og ikke om, barn når vi jobber med et felt de har mye mer kunnskap og erfaring på. Dette særlig når vi jobber med deres digital hverdag, en hverdag hvor voksne ikke har veldig god innsikt i hva de eksponeres for, sier Mikkelsen.
Sametinget vil også arrangere en konferanse med mobbeproblematikk, herunder digital mobbing, som et av temaene. Konferansen skal ha en workshop der samiske barn og unge (barneforumet) inviteres til å delta. Konferansen har en faglig del for voksne som arbeider med barn og andre aktuelle aktører.
– For Sametinget er det viktig å jobbe for at alle barn og unge opplever trygghet og inkludering på alle arenaer de er på, det være seg fysisk og digitalt. Vi vet at samiske barn og unge ofte opplever hatytringer, hets og diskriminering i Norge, en utrygg hverdag. Vi vet ikke mye om dette, og jeg ser fram til å arbeide for å opprette et samisk barneforum på tvers av landegrenser som et tiltak, sier Mikkelsen.
I sin tale trakk han fram sitater fra digitale medier med rasistiske uttalelser om samene. Det var ikke mer enn to uker gamle sitater hentet fra sosiale medier, i forbindelse med at Girjas sameby i Sverige ble tilkjent retten til å forvalte småviltjakt og fiske, og hvor det etterpå kokte over av hets mot samer i sosiale medier og det ble også oppfordret til å drepe samer.
– Den siste tiden har vi dessverre vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og er vitne til at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media og særlig i nettdebattene har nådd et alarmerende nivå. Det er en selvfølge for også Sametinget å jobbe aktivt for å en trygg digital hverdag. Og det er en selvfølge å delta i dette viktige arbeidet, sier Mikkelsen.
Mikkel Eskil Mikkelsen og Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Sametinget
Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget kommer til Røros 17. og 18. februar. På programmet står møter med kommuneledelsen, flere bedriftsbesøk og åpningsseremonien for Rørosmartnan.
Komiteens arbeidsområder er kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen ledes av Karin Andersen (SV). I komiteen sitter ellers Jon Engen-Helgheim (FrP), Kjell-Idar Juvik (A), Norunn Tveiten Benestad (H), Torhild Bransdal (KrF), Torill Eidsheim (H), Masud Gharahkhani (A) Heidi Greni, (Sp), Siv Henriette Jacobsen (A), Helge André Njåstad (Frp), Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp), Siri Gåsemyr Staalesen (A), Olemic Thommessen, (H) og Ove Trellevik (H).
Mandag får komiteen en presentasjon av kommunen v/ordfører Isak V. Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Forvaltningskoordinator Ida Marie Brandsfjell orienterer om Røros som samisk forvaltningskommune. Daglig leder Toini Elisabeth Bergstrøm forteller om Aajege. Det blir byvandring i regi av Rørosmuseet og middag hos Rørosrein.
Tirsdag blir det omvisning hos Røros Produkter og Rørosmeieriet før åpningsseremonien. På kvelden deltar Kommunal- og forvaltningskomiteen på Lasskjørermiddagen i Falkbergsalen, Storstuggu.
Rørosbandet Copper City Ramblers slipper nå låta «Veiskille», innspilt i Larsville Studio i Stugudal. Bandet har spilt sammen i 10 år og består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, og dette er bandets sjette utgivelse med dette materialet. Flere av disse har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. Bandets musikk har også havnet på flere spillelister på Spotify, Tidal etc.
«Veiskille er inspirert av Inger Hagerups «Jeg gikk meg vill i skogene» og denne teksten snakket direkte til meg», sier vokalist og tekstforfatter Jo Bjørner Haugom. Veiskille handler om at man står ovenfor ulike veivalg i livet, og at alt vil gå bra til slutt.
«Je rømte frå mitt enaste, je sa mitt hus farvel. Je vandra sent ti gatan, ensomt ferr mi sjøl.»
Copper City Ramblers er: Jo Bjørner Haugom – vokal (Elden m.m) Olav Luksengård Mjelva – fele (Har spilt/spiller med bl.a SVER, Stein Torleif Bjella, Tove Bøygard, Haddy, Unni Boksasp Ensemble, Sigrid Moldestad, Aasmund Nordstoga m.fl) Erik Evavold – gitar (Tramp, Kings Cross m.m) Erik Roll – banjo/mandolin (Funky Fjellfolk, Kenwood, Elden og mye mer) Tommy Dalbakk – bass (Funky Fjellfolk m.m)
Låten er også tilgjengelig på alle digitale strømmetjenester i løpet av kort tid.
I går og i dag er ei stor gruppe filmskapere på Røros, for å planlegge «Hjem til jul» sesong 2. The Oslo Company, som er produsent for suksesserien har møter med huseiere, butikkeiere og mange andre som er involvert på forskjellig vis.
Sesong 1 ble en kjempesuksess, som er vist i 180 land. Den er dubbet og tekstet til en rekke språk. Sesong 2 bli mer påkostet på alle vis, og det kommer flere kjente navn på rollelisten. Også i sesong 2, er det på Røros dramaet utspiller seg.
Mye er klart, men en del er fortsatt under planlegging. Områdene det ble filmet i fjor, brukes også i år, men det innarbeides også noen nye locations. Vi snek oss inn til Director of Photography Hallgrim Haug, som er ansvarlig for foto og lys, da han hadde et planleggingsmøte med Eli Riset fra Destinasjon Røros.
I dag passerer 400 litt merkelige biler fra Nederland gjennom Røros sentrum. De deltar i Carbagerun 2020, som går gjennom Sverige og Norge. Bilene er pyntet på mange forskjellige måter, gjenstander lys og effekter. Tim, Joost og Hannika prøver ut norsk vinterføre med plen på panser og bagasjelokk.
Bilene som kjører må være EU-godkjent, ha vinterdekk, men ikke være nyere enn fra 1999. Bilen skal ikke ha kostet mer enn 500 Euro.
https://vimeo.com/391224748
For ordens skyld: Det er kunstgress og ikke naturgress på bilen, og det Tim sier om å trimme plenen er humoristisk ment.
I planutvalget i dag kom det frem at Bane Nor har registrert 30 hendelser i året ved planovergangen ved lokstallen.
Det at en person krysser planovergangen mens bommene er nede defineres som en nestenulykke. Ordfører Isak Busch opplyste planutvalget i dag om Bane Nor sin registrering av slik statistikk ved lokstallen.
– Bane Nor har fokus på sikkerhet og kaller hver eneste passering av en person når bommene er nede for en nestenulykke. Så alle mennesker som krysser planovergangen da blir definert som en nestenulykke, sa Busch.
Liv Hanne Tønset (Ap) som krysser toglinja daglig ved lokstallen sier at det er flere hendelser hver dag enn det Bane Nor har registrert på et år.
– Det er minst 40 hendelser hver dag spør du meg, nesten alle som er gående stikker over mens bommene er nede. Bommene kommer ned veldig tidlig slik at lokalkjente går over mens bommene er nede, før toget kommer, sa Tønset.
Hvis det er slik Bane Nor registrerer statistikk og tar vare på sikkerheten ved planovergangene, er det betimelig å stille spørsmålet om validiteten til grunnlaget for de vurderingene som gjøres.
Planutvalget i Røros kommune hadde møte i dag på Flokk der man fastsatte planprogrammet for detaljreguleringen av området hvor folkehøyskolen skal bygges.
Fastsettingen av planprogrammet for reguleringen av området er viktig for at prosessen med å etablere en folkehøyskole på Røros skal kunne fortsette. Skal man rekke målet om å sette i gang til skoleåret 2022 har man bare tiden og veien, fordi det er mange delmål med tidsfrister som må nås i tide.
Siden det ikke ble noe av samarbeidet mellom Røros IL og folkehøyskolen med området ved tribunen på Øra tok Røros kommune og ordfører Isak Busch grep for å få på plass en egnet tomt. Det er likevel spørsmål om forurensing siden det er en gammel søppelplass i grunnen der man skal bygge skolen og den generelle ankomsten til området sør for jernbanelinja.
Saksvurdering:
Det er gjort en vurdering av detaljplanens formål mot kommunens gjeldende planverk som kommuneplanens samfunnsdel og næringsplan. Dette ligger i referat fra oppstartsmøtet. En etablering av folkehøyskole i tilknytning til Røros sentrum vil være viktig for at Rørossamfunnet kan oppnå flere av de målene det jobbes mot.
Planarbeidet er i strid med Kommunedelplan for Røros sentrum når det gjelder arealbruk.Det har derfor vært lagt vekt på at planarbeidet må få frem hvordan den eksisterende bruken av arealene evt kan erstattes og at tiltaket også legger til rette for offentlig bruk av deler av uteområdet. Drøftinger rundt trafikk og adkomst til området har vært sentrale og skal utredes i planarbeidet.
De innkomne høringsinnspillene har kommet med mindre endringer og tilføyelser, men ingen store innvendinger mot endring av arealbruken. Forholdet til adkomst inn til området over jernbanelinja vil være det mest sentrale å få løst, ikke bare for dette avgrensede området, men også for utvikling av området sør for jernbanen som helhet. Det er pågående dialog med Bane NOR for å komme frem til løsning på dette.
Kommunedirektøren mener det reviderte planprogrammet tar hensyn til innkomne merknader og oppfyller kravene i PBL § 4-1, og anbefaler at Røros kommune fastsetter planprogrammet i tråd med PBL § 12-9.
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til planprogram for Detaljregulering for Røros Folkehøgskole.
Innstillingen ble vedtatt uten innsigelser fra planutvalget.
Rørosmeieriet ser vekstmuligheter for økomelk, og har en langsiktig plan om å etablere et meieri til. Det går fram av brev fra Rørosmeieriet til Landbruks- og matdepartementet. Rørosmeieriet har presentert sine tanker for fremtiden i møte med statssekretær Widar Skogan.
Bakgrunnen for møtet var et ønske om at departementet skal se på rammebetingelsene for økologisk produksjon av melk. Rørosmeieriet har bygget en sterk og etterspurt merkevare basert på økologisk produksjon av melk. I et ellers fallende marked har Rørosmeieriet klart å beholde og ta markedsandeler. Meieriet har økt produksjon, omsetning og antall ansatte.
– Vi opplever også entusiasme hos bønder som leverer til oss. Kravene til økologisk produksjon betyr at de må bruke mer grovfor, og mindre kraftfor i produksjon. Enkelte leier beiteareal av nabobønder for å få dekket behovet, og det virker på den måten positivt for å få utnyttet landbruksareal. Vi ser at produksjonen av økologisk melk er med på å løse viktige landbrukspolitiske mål og ikke minst bærekraftsmål. Et krav om minst 60% grovfor i produksjonen er med på å øke bruken av beitemark som grunnlag for melkeproduksjon. Bøndene får økt kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, som følge av strengere krav, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.
Det største hinderet i vekst for Rørosmeieriet ligger i rammevilkårene. Melken kjøpes fra Tine Råvare, som har ansvar for henting og transport, og som betaler økotilegg til melkebonden i tillegg til et prispåslag som skal dekke selskapets kostnader knyttet til rådgiving, transport, oppgjør og kvalitetskontroller hos bonde. Dette reguleres i en privatrettslig avtale. Det er varslet at Rørosmeieriet i 2020 må betale kr 1,80 per liter for disse tilleggene som er særskilt for Rørosmeieriet. Målprisen er kr 5,47 per liter, noe som gir Rørosmeieriet en råvarekostnad på over 30% mer for produksjon av økomelk.
– Vi deler regjeringens mål om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Økomelk er i dag en av de få områdene hvor økologisk produksjon gir god lønnsomhet for bøndene, og fungerer etter vår mening som en spydspiss for økologisk drift på andre områder, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.
