+ Rørosseier i Finnmarksløpet?

I årets Finnmarksløp som starter i morgen er det tre rørosinger som deltar. Det er Ove Grytbakk, Niklas Rogne og Amund Kokkvoll.

Alle tre skal kjøre F600 som er den “korte” distansen (600 kilometer), og de har alle tre kjørt Finnmarksløpet tidligere.

Ove Grytbak kjørte veldig godt under årets Femundløp og selv om spannet slet med diaré kom han inn på en sterk 5. plass. Treningsmakker Klas Sommer som er med opp til Finnmark som handler sier at Grytbakk vil være med å kjempe i toppen.

– Ove har et godt spann som han beviste i Femundløpet, og kommer til å hevde seg høyt oppe på resultatlistene, sier Sommer.

Niklas Rogne måtte bryte årets lange Femundløp og slikt sett er det mer uvisst hvordan spannet han er i år. Tradisjonelt sett har han god nok kapasitet til å komme blant de fem beste i klassen.

Amund Kokkvoll som kom en 14. plass i årets Femundløp har deltatt i det lange Finnmarksløpet en gang tidligere, men valgte da å bryte. Amund kan imidlertid gå helt til topps som de andre to rørosingene men det handler mye om flaks og å unngå skader på hundene.

Alle tre kjører for Femund Trekkhundklubb. Vi kommer til å følge disse kjørerne i årets Finnmarkløp og komme med jevnlige oppdateringer underveis.

+ Representant og vara i samme styre

Det er valgt nye medlemmer i Nasjonalparkstyret for Forollhogna 2020 – 2023, og Guri Heggem (Sp) er Trøndelag Fylkeskommunes representant. Isak V. Busch er Røros kommunes representant i styret, og hans vara er også Guri Heggem.

Det er Miljødirektoratet som har oppnevnt de nye medlemmene til Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Leder, nestleder og arbeidsutvalg velges i styremøte torsdag, i morgen 5.mars.

Verneområdene i Forollhogna er et naturlig sammenhengende område på rundt 1500 km2 der fjellområdet i hovedsak har status som nasjonalpark, mens seterdalene inn mot fjellet er landskapsvernområder. Totalt inngår ti verneområder i den lokale forvaltningen av Forollhogna. 

+ 10 millioner fra Riksantikvaren

Riksantkvaren har bevilget 10 millioner kroner til Røros kommune til ulike prosjekter og tiltak knyttet til ivaretakelse av verdensarven. Bevilgningen til Røros er dermed på kr 500 000 mer enn i fjor.

Den største potten går til uthusprosjektet, som fåt 6,4 millioner kroner. Stillingen som verdensarvkoordinator gir en bevilgning på 1,25 millioner kroner. Det går en million kroner til verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden. Småsetran og byhagene rundt Bergstaden får 900 000 kroner, verdensarvjubileum får 250 000 kroner og forbonde og lasskjørerkulturen får 200.000 kroner.

Riksantikvaren ble opprettet i 1912, og ansvarsområdet er forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap. Riksantikvaren er et direktorat, og en del av miljøforvaltningen. Riksantikvaren er miljødepartementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø.


+ Kveldsflyet kansellert

Kveldsflyet som skulle gått fra Oslo til Røros i kveld ble innstilt. Det betyr at det heller ikke går noe fly fra Røros til Oslo i kveld. Neste fly fra Oslo til Røros går fra Oslo 06.10 og lander 07.00 i morgen. Fly fra Røros til Oslo går 07.15 og er fremme på Gardermoen klokken 08.15.

+ Ny gjeldsrådgiver

Wenche Jensen Espeset fra Trondheim har takket ja til stillingen som veileder og gjeldsrådgiver. Tjenestested er hos NAV Røros, Os og Holtålen. Berit Bjerke Moen var innstilt på 2. plass til stillingen, mens Ola Kirkhus var innstilt på 3. plass.

Totalt var det 15 søkere til stillingen. Ti kvinner og fem menn.

+ Brødre startet rengjøringsbyrå

I vinter har brødrene Kushtrim og Leotrim Krasniqi startet Fjellregionen Renhold AS. Brødrene liker å drive noe eget, og har gått med planer om å starte noe selv lenge. Renhold har alltid vært i bakhodet.

Kushtrim er assisterende butikksjef hos Kiwi Røros. Det kan bli hektisk sammen med nyetablert bedrift, men bror Leotrim er daglig leder i rengjøringsbyrået, og skal ta seg av det meste der. Kushtrim er styreleder i firmaet. De skal begge være sjefer.

Fjellregionen Renhold har hovedfokuset på Røros. I tillegg tar de på seg oppdrag i Os, Tolga, Tufsingdalen og Tynset.

Brødrene har sammen med storebror drevet restaurant. I startfasen til Trontorget Kafe´ på Tynset var Kushtrim og Leotrimtil med på kjøkkenet, utendørs og med renhold. Kafeen drives av deres bror og søster.

Kushtrim og Leotrim har vært på Røros i snart fire år, og nå følte de at tiden var inne for å starte noe eget. De ønsket å jobbe et sted først, og bygge seg litt opp. De har drevet med mye forskjellig, blant annet renhold.

Fjellregionen Renhold blir ikke det eneste renholdsfirmaet i Røros.

– Det er renholdsfirma her før, men det er alltids plass til flere. Vi skal være konkurransedyktige, sier Kushtrim og Leotrim Krasniqi.

Fjellregionen Renhold tilbyr daglig renhold, både til private og bedrifter. Til private har de flyttevask, rundvask, helgevask, eller vask en gang i uken eller måneden, helt etter behov. Til bedrifter er det litt av det samme, men det er mer kontorvask, støvtørking og vindusvask.

– Vi er åpne for det meste. Det er kunden som er i fokus. Kundens behov, det er det viktigste for oss, sier brødrene.

Folk har vært positive til etableringen. Allerede den første uken fikk rengjøringsbyrået flere oppdrag.

– Det var veldig fin start, så vi får håpe på suksess, sier Kushtrim og Leotrim.

I startfasen er det brødrene selv som utfører oppdragene som firmaet får. Så skal de se hvordan det blir utover. De håper å bli større og ansette folk.

– Gjøre at andre folk får mulighet til å jobbe også. Det er mange som sliter med å få seg jobb. Det hadde vært fint å kunne hjelpe andre med det, sier Krasniqi-brødrene.

+ Yrkesfisker Henriette Jakobsen

Henriette Jakobsen er sammen med samboeren Niklas Hagen Thørn og kameraten Snorre Skancke Ulvan, alle yrkesfiskerne bosatt i Røros kommune.

– Jeg er jo fra Lofoten og flyttet nylig til Røros sammen med Niklas. For meg var det helt naturlig å ta yrkesvalget med å bli fisker siden jeg har vokst opp i en fiskerfamilie. Broren min fisker sammen med pappa og de har en egen sjark. Pappa har vært fisker i mange år, og det har jo egentlig broren min Benjamin også. Det er kanskje ikke så naturlig å finne yrkesfiskere bosatt i Røros da, ler Henriette.

Henriette er på tråleren Vesttind som er en frysetråler eid av Nordland Havfiske AS og som har hjemmehavn på Melbu i Vesterålen.

-Vi går turnuser fem uker på og fem uker av. Det er en veldig grei turnus, vi har mye fritid og kan for eksempel bare bestille oss en sydentur. Vi vet at vi er hjemme i fem uker ikke sant, sier Henriette.

– Hvordan er det å være fisker for deg?

– Det er veldig greit, men det er klart at det er et tungt yrke. Man merker at det er mye fysisk jobbing. Du kan heller ikke sove når du vil nødvendigvis. Du må være tøff slik at du tåler å være våken og jobbe fem uker i strekk. Den siste turen hadde vi dårlig vær hele tiden, og det er tungt å være utsatt for bølgenes bevegelse døgnet rundt. Jeg merket at jeg var sliten når jeg kom hjem, det var ekstra godt å legge seg å sove, sier Henriette.

– Hvor lenge kan du gå i ett strekk uten at du får sove?

– Det er forskjell på trål og kystbåt. Når jeg jobbet på kystbåt gikk vi ofte over 12 timer uten å sove, men på tråleren er vi seks timer på og seks timer av. Da har vi seks timer hvor vi jobber og seks timer med fritid. Man burde sove fire av de seks timene man har fri. Slik er det hele femukersperioden. Jeg bruker vanligvis å være våken hele den ene frivakta slik at jeg får cirka fire timer søvn i døgnet. Det er jo nok forsåvidt men man blir jo sliten likevel, sier hun.

– Det er jo litt lite søvn da?

– Ja det er jo det men man klarer det i fem uker så kan man dra hjem og sove 24 timer i strekk, ler Henriette.

For å bli yrkesfisker så kreves det fagbrev og Henriette testet andre yrker for å være sikker på at valget med å bli fisker var det riktige før hun begynte på lærlingløpet.

– Ja du må ha fagbrev, jeg har lærlingtiden min nå. Etter grunnskolen ventet jeg to år med å gå skole fordi jeg var så skolelei. Siden det å være fisker er et tøft yrke, testet jeg forskjellige andre yrker for å finne ut om det var virkelig fisker jeg ville bli. Jeg jobbet på slakteriet, på gamlehjem, og som vaskehjelp. Så var jeg med pappa på havet innimellom før jeg bestemte meg. Tilslutt endte det med at jeg ville bli fisker. Det var artigst selv om det var litt tøft, sier hun.

– Så grundig research du gjorde før du valgte yrke da! Det er imponerende!

– Ja det syns jeg er viktig. Spesielt når det gjelder yrket som fisker. Det er ikke bare bare å dra ut på båt. Altså nå er det ikke så viktig å være fysisk sterk, alt er stort sett maskineri, ihvertfall på trål. Likevel skal du være fysisk og psykisk tøff og utholdende. Når man er på en båt som fisker er det ikke bare å ta seg en dag fri, og når du blir syk må du bare fortsette å gi jernet. Det går utover alle sammen hvis du går og legger deg ned sier hun.

Henriette og samboer Niklas kjøpte et småbruk rett ved Glåmos i fjor sommer og derfor ble hun registrert i fiskermanntallet i Røros kommune. Det er relativt stor forskjell i lynne og væremåte fra lofotværinger til rørosinger, men for Henriette er det ikke noe problem.

– I Lofoten så dreier det seg stort sett om båter og fiskere, og du merker det veldig godt at her er det andre ting folk er opptatt av. Det er definitivt en forskjell men samtidig er folk er folk og det er mange likheter også. Klimaet er klart den største forskjellen da. Her har dere stabil vinter og ikke noe vind, ler Henriette.

+ Blant landets beste barnehager

Stenbråttet barnehage oppnådde karakteren 4,9 i Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelsen i 2019. Barnehagen i Gjøsvika er dermed på en eksklusiv liste over de 275 beste barnehagene i Norge. 71 barnehager fikk toppkarakteren 5,0.

Det er frivillig for barnehagene å gjennomføre foreldreundersøkelsen. Undersøkelsesperiode er 1.november til 20. desember. 3067 av 5152 ordinære barnehager har deltatt. Av disse er 1640 private og 1427 kommunale. 124 945 foreldre har svart på spørsmålene i undersøkelsen.

Av de andre barnehagene på Røros var bare Galåen Naturbarnehage (4,3) med.

 

+ Falunveien: Tester snøsti som fortau

Røros kommune og Statsbygg/Rørosmuseet tester et prøveprosjekt med snøsti langs deler av Falunveien for å øke sikkerheten for fotgjengere.

Som vi skrev i går sa Riksantikvaren nei til gang- og sykkelvei langs Falunveien. Nå skal Røros kommune i samarbeid med Statsbygg/Rørosmuseet teste en snøsti som midlertidig tiltak for å bedre trafikksikkerheten.

– Som et forenklet prøveprosjekt fra i dag, tirsdag, tilrettelegges en løsning langs Falunveien med å tråkka en snøtrase fra overgangen ved Rema 1000,  til Eggagården og opp til snødeponiplassen før Sjøbakken. Håpet er at dette kan være et midlertidig tiltak som blir benyttet av fotgjengere, sier Jon Anders Kokkvoll som fikk ideen med snøstien. Kokkvoll sitter som leder i trafikksikkerhetsutvalget for Røros kommune.

– Ideen for utprøvingen ved å anlegge gangsti på denne måten, er å bidra til en økt trafikksikkerhet. Mange erfarer at det er utrygt å gå langs Falunveien og krysse gangfeltet over til Ysterhagaen sier Kokkvoll. 

Tor Sæther som daglig går turer langs Falunveien på vinteren med hunden Kira og som var den første som gikk på den nye stien i dag, sier at det er en farlig strekning for fotgjengere.

– Jeg har opplevd å bli truffet av biler mange ganger som fotgjenger langs Falunveien. Flere bilspeil har blitt ødelagt fordi de har kommet borti meg, sier han.

Tor Sæther som med hunden Kira var den første som testet snøstien. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Selv om Riksantikvaren har kommet med innsigelse mot gang- og sykkelvei langs Falunveien så håper Dag Øyen leder for teknisk avdeling i Røros kommune at det skal bli en løsning på problemet.

– Vi kommer til å søke om å få gang- og sykkelvei langs Falunveien selv om Riksantikvaren har kommet med innsigelse i saken, sier han.

+ 77 lam drept av jerv

Jerven forsynte seg grovt i saueflokkene til to bønder ved Aursunden i sommer. Hele 77 lam og 4 søyer er rapportert drept av jerv i løpet av sommeren. Dette går fram av krav om erstatning av beitedyr drept av fredet vilt, som de to saueeierne har sendt til Fylkesmannen.

15 søyer og ett lam er rapportert drept av bjørn. Bjørnen har en forkjærlighet for jur, og går derfor ofte etter søyer. 6 lam er rapportert drept av kongeørn. De to saueeierne slapp til sammen 737 sauer ut på utmarksbeite.