Henriette Jakobsen er sammen med samboeren Niklas Hagen Thørn og kameraten Snorre Skancke Ulvan, alle yrkesfiskerne bosatt i Røros kommune.
– Jeg er jo fra Lofoten og flyttet nylig til Røros sammen med Niklas. For meg var det helt naturlig å ta yrkesvalget med å bli fisker siden jeg har vokst opp i en fiskerfamilie. Broren min fisker sammen med pappa og de har en egen sjark. Pappa har vært fisker i mange år, og det har jo egentlig broren min Benjamin også. Det er kanskje ikke så naturlig å finne yrkesfiskere bosatt i Røros da, ler Henriette.
Henriette er på tråleren Vesttind som er en frysetråler eid av Nordland Havfiske AS og som har hjemmehavn på Melbu i Vesterålen.
-Vi går turnuser fem uker på og fem uker av. Det er en veldig grei turnus, vi har mye fritid og kan for eksempel bare bestille oss en sydentur. Vi vet at vi er hjemme i fem uker ikke sant, sier Henriette.
– Hvordan er det å være fisker for deg?
– Det er veldig greit, men det er klart at det er et tungt yrke. Man merker at det er mye fysisk jobbing. Du kan heller ikke sove når du vil nødvendigvis. Du må være tøff slik at du tåler å være våken og jobbe fem uker i strekk. Den siste turen hadde vi dårlig vær hele tiden, og det er tungt å være utsatt for bølgenes bevegelse døgnet rundt. Jeg merket at jeg var sliten når jeg kom hjem, det var ekstra godt å legge seg å sove, sier Henriette.
– Hvor lenge kan du gå i ett strekk uten at du får sove?
– Det er forskjell på trål og kystbåt. Når jeg jobbet på kystbåt gikk vi ofte over 12 timer uten å sove, men på tråleren er vi seks timer på og seks timer av. Da har vi seks timer hvor vi jobber og seks timer med fritid. Man burde sove fire av de seks timene man har fri. Slik er det hele femukersperioden. Jeg bruker vanligvis å være våken hele den ene frivakta slik at jeg får cirka fire timer søvn i døgnet. Det er jo nok forsåvidt men man blir jo sliten likevel, sier hun.
– Det er jo litt lite søvn da?
– Ja det er jo det men man klarer det i fem uker så kan man dra hjem og sove 24 timer i strekk, ler Henriette.
For å bli yrkesfisker så kreves det fagbrev og Henriette testet andre yrker for å være sikker på at valget med å bli fisker var det riktige før hun begynte på lærlingløpet.
– Ja du må ha fagbrev, jeg har lærlingtiden min nå. Etter grunnskolen ventet jeg to år med å gå skole fordi jeg var så skolelei. Siden det å være fisker er et tøft yrke, testet jeg forskjellige andre yrker for å finne ut om det var virkelig fisker jeg ville bli. Jeg jobbet på slakteriet, på gamlehjem, og som vaskehjelp. Så var jeg med pappa på havet innimellom før jeg bestemte meg. Tilslutt endte det med at jeg ville bli fisker. Det var artigst selv om det var litt tøft, sier hun.
– Så grundig research du gjorde før du valgte yrke da! Det er imponerende!
– Ja det syns jeg er viktig. Spesielt når det gjelder yrket som fisker. Det er ikke bare bare å dra ut på båt. Altså nå er det ikke så viktig å være fysisk sterk, alt er stort sett maskineri, ihvertfall på trål. Likevel skal du være fysisk og psykisk tøff og utholdende. Når man er på en båt som fisker er det ikke bare å ta seg en dag fri, og når du blir syk må du bare fortsette å gi jernet. Det går utover alle sammen hvis du går og legger deg ned sier hun.
Henriette og samboer Niklas kjøpte et småbruk rett ved Glåmos i fjor sommer og derfor ble hun registrert i fiskermanntallet i Røros kommune. Det er relativt stor forskjell i lynne og væremåte fra lofotværinger til rørosinger, men for Henriette er det ikke noe problem.
– I Lofoten så dreier det seg stort sett om båter og fiskere, og du merker det veldig godt at her er det andre ting folk er opptatt av. Det er definitivt en forskjell men samtidig er folk er folk og det er mange likheter også. Klimaet er klart den største forskjellen da. Her har dere stabil vinter og ikke noe vind, ler Henriette.
