Slider

Røros eldste spisested

av

Kaffestuggu er det eldste spisestedet på Røros. Historien startet i 1914. Da kom det representanter fra Tynset Mållag og Ungdomsforbundet Breidablikk til Røros. De var på utkikk etter lokale de kunne leie for å ha Kaffestuggu i. 

De fikk leie lokaler litt lenger opp i Kjerkgata enn der Kaffestuggu ligger i dag. 1. januar 1915 ble Kaffestuggu åpnet, og et serveringssted som skulle få lange tradisjoner på Røros så dagens lys. Etter 5 år kjøpte Bergstadens Vel ut Mållaget. I 1924 tok de også over Breidablikk sin halvdel. I 1926 ble Kaffestuggu flyttet til der den er i dag, no. 32 i Røros Bergstad. Det var middagsservering oppe og kafévirksomhet nede. 

Kaffestuggu holder til i en av de eldste bygningene i Bergstaden. Dette var en av de første tomtene som ble bebygd. Men man vet at gruvearbeider Zacharias Olsen satte opp et lite gårdsbruk der på 1600-tallet. I årenes løp har gården også hatt flere fornemme eiere: Hyttskriver, handelsmenn, feltskjærer, presteenke, overstiger, proviantskriver, sogneprest, sakfører, politimester, sorenskriver, bergkirurg og tannlege. 

Det er ingen som kjenner hele historien til gården. Men man vet at også denne gården har en dramatisk historie fra 1600-tallet, fra da svenskene satte fyr på Røros i 1678 og 1679. Huset som Kaffestuggu er i ble satt opp andre halvdel av 1700-tallet. I 1748 kjøpte hytteskriver Peder Dybdal ved Femund hytte huset av Anders Erichsen. Siden den gang har gården hatt navnet Dybdalsgården.

Blårommet

Bergstadens Vel ga opp å drive Kaffestuggu for egen regning i 1976. De inngikk leiekontrakt med Røros Turisthotell, som tok over drifta 1. januar 1977. Kaffestuggugården er en av de få store gårdene på Røros man kan komme inn. I det blå-rommet er det original maling. I dette rommet hadde Johan Falkberget et eget standbord. Tidligere gikk serveringsdamene på Kaffestuggu rundt i svart kjole, hvitt forkle og hvit huve. Den tiden er forbi. 

Andre periode

Sjef for Kaffestuggu i dag er Rolf Hamland. Dette er hans andre periode som sjef her. Første periode var han fra 1996 – 2001. Etter flere år som bilselger hos Slettum Bil kom Rolf tilbake til Kaffestuggu i 2016. 

Rolf og de andre ansatte ved Kaffrstuggu får ofte spørsmål om historien til til det historiske spisestedet. Ved lag og tilstelninger blir gjestene ofte ønsket velkommen med ei god historie. 

Lokalmat

Kaffestuggu kjøper mange lokale ingredienser. Ost fra Eggen Gardsysteri i Vingelen, kjøtt fra Rørosmat og Røros slakteri, reinsdyr fra reinsdyrslakteriene og melk fra Rørosmeieriet.

Kaffestuggu har kafé og middagsservering. Torsdag, fredag og lørdag har de åpent på kveldstid. Det er også mulig å ha selskap i de historiske omgivelsene. På menyen hos Kaffestuggu er det mange lokale retter. bl.a. surpølse. Kaffestuggu har arrangement der de serverer Røroskål. 

– Mange Rørosinger kommer på slike arrangement, og hyttefolk er flinke til å bruk oss. Det setter vi innmari stor pris på. Kaffestuggu er blitt en stor del av Rørossamfunnet, sier Rolf Hamland. 

Miljøfyrtårn

Kaffestuggu er en Miljøfyrtårnbedrift, det har de vært noen år. Bedriften skal ha fokus på miljøet på alt de gjør. Fra innkjøp av mat, energi, papirbruk og ved bruk av bil og fly i arbeid. 

– Vi tenker miljø hver gang vi gjør noe, sier Rolf. 

Kaffestuggu er en del av De Historiske spisesteder. Det gjør at de har sine egne standarer som de må holde. 

Bakgården

Før var bakgården mot Kjerkgata ei stor flate. Uthuset som står der nå er bygd etter tegninger av Sverre Ødegaard. Bakgården blir ikke brukt bare om sommeren, men brukes ganske mye om vinteren også. Baren i bakgården er populær. 

– Sverre Ødegaard satt ofte på Kaffestuggu og tegnet. Han var her neste daglig. Tegnet og planla. Han tegnet huset ute i gården på skissestadiet. Det har stått en stall eller fjøs der, sier Rolf. 

Det er Sverre som har designet møblementet som er på Kaffestuggu. Det er kopi av gamle Rørosstoler. 

Fele

I det grønne rommet henger ei fele som den som vil kan få spille på. Den mest prominente som har prøvd den på Kaffestuggu er Arve Tellefsen. Han spilte på den litt for seg selv da han var her under de første Vinterfestspill. Tilbudet «Kulturkafe med egen fele» ble etablert under Vinterfestspill i 2001. Det er fortsatt mulig å spille på fela dersom det kommer innom noen som ønsker det. I dette rommet henger bilder som Eli Wintervold har laget, biler laget av Terje Risberg og tre bilder som Sverre Ødegaard har laget. 

Spøkelse

I årenes løp er det mange som har bodd i Kaffestuggugården. Rolf er sikker på at det spøker der. Han varsler når han går opp i 3. etasje. 

– Jeg er usikker på hvem det er, men tror det er ei dame. Det er et godt spøkelse, sier Rolf, som legger til at han tror det bare er fantasi. Men at synske har opplevd ting på Kaffestuggu. 

Kaffestuggu ligger i den gamle Mathisen- eller Rodeveta mellom Bergmannsgata og Kjerkgata. 

Rolf holder ei drakt som serveringsdamene brukte tidligere. Foto: Tove Østby


På Loftet med Ivar Näs

av

Det er et yrende liv på Cafe loftet i Funäsdalen. Betjeningen løper mellom kjøkkenet og bordene med forskjellige retter. Samtalene går ved bordene, og språket som dominerer er Rørosdialekten. Rørosnytt har fått plass ved bordet nærmest inngangsdøra. Der sitter jeg og venter på Ivar Näs.

Ivar Näs har drevet med husbygging siden 1971. Det startet i Funäsdalen, der han ble født, og fikk sin første jobb på tømmerhusfabrikken. Nå har han sitt hovedkontor på Røros, og driver med bygging på begge sider av grensen.

I det lynet slår ned i Funäsdalsberget, og himmelens sluser åpnes, kommer byggentreprenøren inn døra. Han smiler og hilser på alle, før han setter seg ved bordet. Dagens på Cafe loftet er elg, så det valget er enkelt.

Ivar Näs er på vei til et møte i Östersund. En liten pause i «oskväderet» passer bra, og at det «ljungner» (lyner) og kommer noen korte strømbrudd går også fint, for maten er varm. Det blir en del turer på Cafe loftet i løpet av en måned.

– Café Loftet er en mysig plass med bra service og trivelige folk. Det blir en del turer hit i løpet av måneden, sier han mens den siste biten elg-kjøtt møter sin skjebne. Mange år på Røros, har påvirket språket, og Ivar snakker Svorsk med Rørosvri.

Nå skal Ivar Näs begynne på et prosjekt i Funäsdalen, det er knyttet mye følelser til. Planen er å bygge to leiligheter i det samme huset som fruen, Ann-Marie Näs, hadde bakeri fra 1986 – 2006.

– Det skal bli to legenheter for fastboende. Slike er det for lite av her i Funäsdalen. Det mesta er fritidsboliger. Prosjektet startet 20. juni, og når leilighetene er klare, er de etterlengtet, sier han.

Ivar Näs startet på Funäsdalens timmerhus i 1971. Fabrikken lå der XL-bygg kom senere. Det var samme året som ingeniøreksamen ble fullført i Østersund. Ivar jobbet i tømmerhusfabrikken i tre år. Fabrikken drev byggentreprise i tillegg til husfabrikken. Så skulle den eksterne byggeaktiviteten skilles ut og Ivar tok over entreprenørvirksomheten . Siden har det handlet om bygg.

Ivar etablerte BEF på Røros i 1998. Drev det som rent Rørosfirma fram til 2007, da virksomheten ble utvidet til Funäsdalen. Han driver nå selskapet sammen med sønnen Kristoffer. BEF driver med alle typer bygg. både nybygg og renovering.

– Noe av det mest spesielle vi har gjort, var et bygg i Tolgafjellet, men en helt ny byggeteknikk. Ombyggingen av Øgle, var også et spennende prosjekt. Det har blitt mange små og store prosjekter gjennom årene. Akkurat nå er det litt rolig, og et større prosjekt står høyt på ønskelisten, sier Ivar Näs før han haster ut i bilen, for å kjøre til ôstersund.

Han får med seg 20 sekunders oppholdsvær, og en god start på turen videre……

Norges beste hotelljobb

av

Mikael Forselius har nådd til topps i hotell-Norge som direktør for ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Hans karriere skjøt fart på Røros. Som direktør ved Røros hotell, pådriver i lokalmateventyret på kobberberget, TV-kokk og kokebokforfatter gjorde han seg svært bemerket. Da Remagründer Odd Reitan skulle realisere sin store drøm, om å løfte Britannia til fordums prakt, var «Mikke» et naturlig valg.

Foto: Tore Østby

I løpet to år har Mikael Forselius ledet et oppussingsarbeid, som kostet 1,2 milliarder kroner. Nå tar han imot gjester ved Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.

– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det ærverdige bygget. Men fin ble det. Vi har fått et hotell hele byen kan være stolt av, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.

Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse. En Michelin-stjerne er et naturlig mål. Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mest anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen. Målet er også å få anerkjent Britannia som et internasjonalt femstjerners hotell.

https://vimeo.com/345175239
Mikael Forselius intervjuet av Tore Østby.

En del av arbeidet har vært å grave i Britannias 150 år gamle historie. Den er meget innholdsrik. Deler av norsk historie er skapt på Britannia. Noe av forberedelsene til Nasjonen Norges fødsel foregikk her. 30. august 1896 var polarforskeren Fridtjof Nansen gjest på hotellet og 247 personer var benket i spisesalen.

Mikael Forselius tar imot gjester fra hele verden til Norges fineste hotell. Foto: Tore Østby

Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen allerede da aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Mange ville til og med Fritjof Nansen som norsk konge. Nansen selv bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.

I denne fontenen bor gjedda Jonathan. Foto: Tore Østby

En annen spennende figur i Britannias historie er Gjedde Jonathan. Gjeddehistorien startet da Byggstudentenes Linjeforening, satte ut den første gjedda i bassenget inne Palmehaven i 1940. Det ble gjort som en markering for gjenopprettelse av norske sjøstridskrefter.

En student ved NTH, Kristin Faye Klaveness, hadde brukt gjedder i sin diplomoppgave (som for øvrig omhandlet umettede fettsyrer), og ett gjenlevende eksemplar ble sjøsatt i Palmen ledsaget av taler som hyllet den norske marinen. Tilstedeværende tyske offiserer som hadde beslaglagt hotellet, fant situasjonen mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan 1. senere ble funnet bak en busk i Palmehaven henrettet med nakkeskudd, kaliber 9, hvilket peker i retning av en tysk Lüger, skriver Strinda historielag på sine nettsider.

Tradisjon med å sette ut Gjedde Jonathan har fått leve, selv om bassenget er erstattet av en fontene. Også i år satte studenter fra NTNU ut ei gjedde i fontenen. Gjedda har gitt navn til et av spisestedene; Jonathan Mat & Vinkjeller.

Lampene som henger i taket i Palmehaven, ble laget i Skanckesmia på Røros.
Foto: Tore Østby.

Mikael har tatt med seg en del fra Røros til Britannia Hotell. Egg fra Galåvolden gård, meieriprodukter fra Rørosmeieriet og kjøtt fra Røroskjøtt serveres i restaurantene. Forselius fant også Røroshistorie i den ærverdige restauranten i Palmehaven. Lampene som henger i taket, ble laget i Skanckesmia på Røros.

Rørosfirmaet ble grunnlagt i 1874 Lars Skancke. Skanckesmia gikk konkurs i 1976 etter 102 års industrieventyr. Eventyret lever videre i Norges mest sagnomsuste restaurant, der Mikael Forselius har Norges gjeveste hotelljobb.

Setter farge på Ålentorget

av

I 10 år pendlet Malin Skogås til Fjellpryd på Røros. I november i fjor tok hun på en måte arbeidsplassen med seg hjem, da Fjellpryd åpnet blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa i Ålentorget.

Fjellpryd i Ålentorget er en avlegger fra Fjellpryd på Røros. Foto: Tore Østby

– Det er veldig trivelig for meg å jobbe for Fjellpryd i Holtålen. Jeg bor jo her, så det er veldig praktisk. Jeg er veldig glad for at jeg får være her, sier Malin Skogås til Rørosnytts sommermagasin.

En blomsterbutikk var et veldig savnet tilbud i Ålen. Når Fjellpryd gjorde comeback i november, samtidig som andre butikker i Ålentorget stengte dørene, var gleden stor i bygda.

Lokalbefolkningen bruker blomsterbutikken sin mye. Også hytteeierne i bygda er gode kunder. I sommer bugner butikken av fargerike sommerblomster både inne og ute.

For butikkeier Gunn Heidi Kvernrød var det å åpne butikk i Ålen, også litt som å komme hjem. Hun startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. De siste årene har basen for Gunn Heid vært på Røros, der hun driver Atelier Fjellpryd i Kjerkgata.

Butikken er fylt til randen med blomster året rundt, og sommerstid tas også utearealene i bakgården i bruk. Om sommeren utvides utvalget kraftig, men masse sommerblomster og hagevekster. Både lokalbefolkning, hytteeiere og turister strømmer til, og det er et yrende liv både ute og inne.

Foto: Tore Østby

Naturglede med Røros Guide

av

I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.

– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.

Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.

Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.

– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.

Tar vare på trøndersk pottemakertradisjon

av

I de gamle lokalene etter Brødrene Krogs Uldvarefabrik har Potteriet Røros verksted og butikkutsalg. Her lever den trønderske pottemakertradisjonen. Alle produktene til Potteriet Røros lages på huset. 

Rørosserien

Potteriet Røros har flere serier i sitt sortiment. En av dem er Rørosserien som bygger på to gamle modeller som finnes på Rørosmuseet. Potteriet Røros lager en kopi som er stemplet med Rørosmuseet under; ei Rørosskål. 

– Vi er ganske sikker på at dette er ei drikkeskål som gjerne hang over vannbøtta på kjøkkenet, før man hadde innlagt vann. Vi er nok i en periode etter 1870, for designet er veldig enkelt, sier daglig leder hos Potteriet Røros, Robin Schellenberg. 

Rørosskålen er i kremfarget hvit i midten med en grønn bord rundt. Den grønne borden blir laget ved at det blandes inn kobberoksid i dekorleira. Trøndersk keramikktradisjon valgte veldig ofte å bruke grønt framfor f.eks. blått fordi det var enklere å få tilgang til. Nå bygger Potteriet opp Rørosserien med middagstallerkener, frokosttallerkener og flere kopper og kar. Den nyeste modellen, ei skillingsskål i dessertstørrelse, tar igjen opp litt av det gamle. 

Skillingsboller

Skillingsboller, som kan finne hos bakern blir bakt og stekt i et helt stykke. Når bollene skal deles så skiller man dem. Fra dette kommer ordet skillingsbolle. Den samme ordstammen har man i skillingsskål som da står for overgangen fra felles matfat til endelig å få sin egen porsjonsskål. Skålen har en hank og den henges på veggen for å vise gjestene at her kan du få ordentlig traktering. Du slipper å spise av samme fatet som de som bor der. 

– I ordet skillingsviser derimot kommer ordet av myntenheten skilling, men skillingsskål og skillingsbolle, der er det altså å dele og skille som ligger i bunnen, sier Robin. 

Skillingsskåler er gjerne også et øre som er både godt å holde i når man skal få med seg siste rest fra suppen, men det er også dekorativt og ikke minst bumerket til pottemakeren. Det er ganske uvanlig i trøndersk keramikk at pottemakeren var opptatt av å signere. Trønderkeramikk i seg selv var gjengs stil, slik skulle det være, derfor var det ikke så viktig å sette signaturen sin under. 

I Rørosserien har Potteriet Røros laget en skillingskopp. En kaffekopp som er litt uvanlig siden hanken er skrotet. Det er brukt et øre i stedet. Grønnfargen fremhever mønstringen i øret. Kobberet gjør at glasuren smelter litt før og grønnfargen forsterkes i fordypningene. 

– Her kan man findrikke litt. Skillingskoppen er også gørrfin til å servere dip, saus eller godteri i, sier Robin. 

Unikum-vegg

Foto: Tove Østby

I butikkutsalget er det en unikum-vegg. Et unikum betyr at de lager et mønster bare én gang. Tradisjonelt går det mye fra veggen om sommeren. Potteriet har også noen klassikere som bakeboller og strikkeboller. 

24 år med Potteriet Røros

Potteriet Røros startet i 1993. Bedriften har alltid vært i Brødrene Krogs Uldvarefabrik. Potteriet Røros ligger nære sentrum, men det er ikke alle som finner dem. Man kan gå inn i bakgården til Vertshuset Røros og finne den store ullvarefabrikken bak der. Man kan også gå inn i fra Kjerkgata og gå samme veien som inn til Trevarefabrikken. Robin har satt opp skilt, og håper at mange tar turen innom i sommer, både Rørosinger og turister. 

De som jobber hos Potteriet Røros er et team som består av: Nina Westum keramisk dekor, Christer Dirfeldt – hånddreiing, Sissel Wathne – keramisk produktdesign og branding, Berit Skogås – butikkmedarbeider og Robin Schellenberg – daglig leder – glasering og brenning. 

– I keramikkverkstedet her er vi spesialisert på hvert vårt steg i prosessen. En er best på hånddreiing, en er best på dekor osv. sier Robin. 

Robin har drevet Potteriet Røros i 13 år. Han er like mye i produksjon som i driften. 

– Det er en veldig mangfoldig jobb, som jeg er glad i, sier Robin. 

Han synes det er artig å møte folk. Han jobber mye og har ikke tid til å reise bort, så det blir å se verden gjennom gjestene som kommer innom. 

Foto: Tove Østby


Smak av sommer

av

Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.

Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.

– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.

Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.

– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.

Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.

Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.

Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.

Trekunstneren Ole Bukkvoll

av

Siste mai-dag i 1889 ble det født en kommende kunstner i Hitterdalen. Denne dagen så Ole Bukkvoll dagens lys. Han var den fjerde i en søskenflokken, som totalt endte på 8 barn, 4 gutter og 4 jenter. Frem til 1912 bodde familien i Strømmelia nedre i Hitterdal. Simen, den eldste sønnen tok da over gården, og familien flyttet til Stigerslia i Djupsjølia.

Jakt og fiske var Ole sin interesse fra rundt 10-årsalderen. Om vinterkveldene satt han ofte med løvsaga eller skar ut i tre. I 1908 begynte han å jobbe på Storwartz. Trestykket og kniven var med, og ble tatt frem når han hadde fri.

I 1913 giftet Ole seg med Margrethe Wesselvold, de fikk fire barn. Ole og Margrethe bosatte seg på Flanderborg i gården som tidligere ble kalt Per Akselsa-gården. I perioder var Ole på anleggsarbeid, bl.a. i Bygdin. Et godt treemne, snittjern og kniv var med dit, og hobbyen begynte å nærme seg livnæring.

Ole laget ulike bruksting som kjøkkenredskaper, lamper, hyller og bokser. Bergstaden, jakt og fiske, tømmerdrift og seterliv var motiver som inspirerte. Han laget også turistsuvenirer, som de små bergmannsstavene «haklo» som mange som besøkte Røros kjøpte med som et minne.

Utstilling

45 år gammel deltok Ole på ei utstilling i Trondheim Kunstforening. Flere kunstnere fra Røros deltok på utstillingen. Ole solgte alle arbeidene han stilte ut, og dette ga han for alvor støtet til jobben med trerelieffene. Etter hvert ble dette en fulltids beskjeftigelse, og dagene i verkstedet ble ofte lange.

Verkstedet

Verkstedet til Ole var innredet i et tømmerhus, som tidligere hadde vært fjøs. Verkstedet lå på Bakkan i bakgården til Ole Guldals gate 1. Han avsluttet alltid arbeidsdagen med en god sjekk av vedovnen før han forlot verkstedet.

Ole sin produksjon ble stor og bildene han laget ble spredt. Ikke bare i Norge, men også til Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, England og USA. Mange av bildene som han laget henger i offentlige bygninger.

Ole fikk noen store oppdrag, bl.a. for Oslo Lysverker og Røros E-verk. Glommen og Lågens Brukseierforening bestilte 10 bilder av kraftstasjoner fra Røros til og med Borregård. Et av de største bildene han leverte er bildet av Borregård.

Ved åpningen av Røros Aldershjem i 1974 ble det donert en serie av Ole sine bilder til det nye aldershjemmet. Med sine trearbeid betydde Ole mye for å gjøre Rørosmotiver kjent og mye av det Bergstaden rommer av av minner og tradisjoner. Mye av det som Ole laget pynter fortsatt opp vegger i Røros. Bildene finnes bl.a. hos Røros Kunstformidling.

Materialet som Ole brukte var oftest furu. Ved enkelte anledninger brukte han bjørk, men furu var det best egnede materialet slik han så det. Ole signerte sine bilder med Ole O. Bukkvoll. Han døde 24. april 1971, nesten 82 år gammel.

Kilde: Artikkelen «Ole Bukkvoll – Bestefar med snittjarn og kniv» fra Årbok for Rørosmuseet Fjell-folk nr. 30. 2005. Artikkelen er skrevet av barnebarn til Ole Bukkvoll, AnneMa Aspaas.

Dette bilde henger i et privat hjem. Foto: Tove Østby

Håper på bikini-sommer

av

Høsten 2017 tok Ingunn Haugseggen over butikken Frøken Martin i Kjerkgata. Ingunn sin første sommer som driver ble dermed super-sommeren 2018. Den varme sommeren førte til stort salg av badetøy, både badedrakter og bikinier.

Nå er Ingunn klar for en ny bikini-sommer. Hun har fylt opp butikken med nyheter i fine mønstre og farger.

Påsken

Årets salg av bikini startet allerede i påsken. Mange reiser til varmere strøk i mai og juni og kjøper ny bikini til turen. Ingunn tror folk har funnet ut at de må være tidlig ute med å kjøpe bikini, de vet at bikiniene forsvinner fort fra butikken. I desember, januar og februar kom årets nyheter til butikken. Dersom det blir en slik sommer som i fjor, må nok Ingunn supplere med bikinier.

Kjøp

Ved kjøp av bikini er toppen like viktig som en BHen. Den skal sitte like godt som en BH. Folk har ulike preferanser for hvordan de vil ha en bikini. Ingunn selger bikinier som er tilpasset med kompassform, som gjør at de støtter godt og holder på plass. Spesielt de som har små barn og skal leke litt i vannet er opptatt av at det skal være stødig. De fleste foretrekker litt bredere underdel. Den skal også sitte godt.

– Men det er veldig forskjellig. Folk har forskjellig smak. Det er viktig at man føler seg vel. Kanskje mange ikke er så opptatt av farge, bare den sitter bra. Det er like så viktig, sier driver av Frøken Martin, Ingunn Haugseggen.

Kulturskatten på elvebredden

av

Ved Glomma, like nedenfor Vintervollbrua, står et gammelt hus som er i ferd med å bil tatt tilbake av naturen. Folk på Glåmos kaller huset for badehuset. Det var en kort periode et badehus, men historien starter ikke der. Den startet da A/S Rugeldalens Dampmeieri, som ble etablert av Inge Åsen Kurås i 1898, skulle ta steget inn i fremtiden etter 14 års drift.

Meieriet var ei viktig bedrift i bygdesamfunnet ved Jensvold stasjon. Alt dette hendte før Glåmosnavnet ble innført av ei navnenemnd der Johan Falkberget var med. Det aller første møtet i Jensvold Elektrisitetsværk foregikk i den store meierisalen, og protokollen fra møtet forteller mye om hvordan dette gikk til:

Spor etter tidlig e-verksdrift i Glåmos. Foto: Tore Østby

Aar 1912 mai den 2den blev efter indbydelse av Iver O. Kuraas og Anders O. Sandkjernan avholdt et møte paa Meierisalen angaaende anlæg av et elektrisitetsverk i eller i nærheten av Meieriet for å skaffe belysning og mulig elektrisk drivkraft for meieriet og for de omliggende gaarde innenfor en circumfiranse av omtrent 1 1/2 kilometer fra Rugeldalens meieri.

De driftige karene arbeidet raskt, og til jul samme år hadde 28 abonnenter fått strøm fram til gårdene sine. Bygningen på elvebredden er det som står igjen av Jensvold elektrisitetsverk. Huset er et av Norges eldste e-verksbygninger som fortsatt står. Huset står som et visnende monument over E-verkenes barndom. Historien huset bærer er glemt av de fleste, men ikke av lokalhistoriker Anders Sakrisvold. Han har skrevet en stor artikkel om dette, for årets Jul i Fjellheimen.

Badekulpen har fått merke elvas krefter gjennom årene, men utradert er den ikke. Foto: Tore Østby

Så var det badehistorien. Norske Kvinners Sanitesforening ville slå et slag for hygienen, og satte i begynnelsen av femtiårene igang en aksjon for å få bygd offentlige badstuer og bad alle steder. På Glåmos var den gamle E-verksbygningen et naturlig valg. I noen få somre fra og med 1952 yret det av liv ved og i elva. Så var tiden ute for mange av sanitetsforeningens badehus. I et badehus i vårt område er det fortsatt aktivitet. Det er i badstua nord for Aursunden. Der bader kvinnene på formiddagen og mennene på kvelden.

Da det ble slutt på badingen på Glåmos, ble huset kjøpt som hytte, og har vært i privat eie siden.