Slider

Mobbesaker henlagt

av

Innlandet politidistrikt har avsluttet etterforskningen rundt omstendighetene rundt dødsfallet til Peder Angel Langen Lundquist og har besluttet å henlegge saken. Begrunnelsen for henleggelsen er bevisets stilling. Innlandet politidistrikt legger vekt på at selvmordet har sammensatte årsaker. En pressemelding om henleggelsen legger vekt på årsaksforhold rundt selvmordet. Politiet i Innlandet synes med dette å legge listen for straff knyttet til mobbing veldig høyt.

Blant forholdene som er anmeldt er det oppfordringer om å ta sitt eget liv, og svært grov sjikane.

– På bakgrunn av funn i etterforskningen mener politiet at det er sammensatte årsaker til at Lundquist tok sitt eget liv, uttaler politiadvokat Anna Vagstad Brunstad.

Under kan du lese hele pressemeldingen fra Innlandet politidistrikt:

Henlegger sak på bevisets stilling

Dato: 06.11.24

Innlandet politidistrikt

Innlandet politidistrikt har etterforsket omstendighetene rundt dødsfallet til Peder Angel Langen Lundquist og har etter en samlet vurdering besluttet å henlegge saken.

– På bakgrunn av funn i etterforskningen mener politiet at det er sammensatte årsaker til at Lundquist tok sitt eget liv, uttaler politiadvokat Anna Vagstad Brunstad.

Lundquist ble 13. februar 2024 funnet død i sitt hjem. Politiet opprettet en undersøkelsessak siden det var et uventet dødsfall, og det ble besluttet obduksjon. Endelig obduksjonsrapport og øvrig etterforskning konkluderer med at årsaken til døden er selvvoldt.

En måned etter avdødes dødsfall mottok politiet en anmeldelse fra foreldrene til avdøde hvor de anmeldte en videregående skole, en russegruppe og et ukjent antall tredjepersoner. Foreldrene mener sønnen blant annet har blitt oppfordret til å ta livet av seg.

Innlandet politidistrikt har etterforsket anmeldelsen mot en russegruppe og et ukjent antall tredjepersoner, men har i dag henlagt saken på bevisets stilling. Politiet har gjennomført vitneavhør og mistenktavhør og blant annet gått gjennom digitale bevis. Et av bevisene er et videoopptak gjort av avdøde kort tid før han døde.

I anmeldelsen fra foreldrene er det referert flere meldinger som skal være sendt til avdøde hvor innholdet er at avdøde ikke fortjener å leve og at han bør ta livet av seg. Etterforskningen har ikke kunnet bringe på det rene når og hvordan dette angivelig skal være sendt. Politiet har ikke klart å finne igjen disse meldingene i de digitale undersøkelsene som er gjort på avdødes digitale enheter.

– Vi kan ikke utelukke at Lundquist har mottatt disse meldingene, men når det ikke er mulig å finne dem, klarer vi heller ikke å finne den eller de som har sendt meldingene eller når de eventuelt er sendt, sier Brunstad.

For å ta ut tiltale i straffesaker må påtalemyndigheten både være overbevist om at mistenkte har gjort det vedkommende er anklaget for, og at bevisene er tilstrekkelig til en domfellelse i retten. For at noen skal kunne dømmes til straff, skal handlingen vedkommende er anklaget for kunne bevises utover enhver rimelig tvil.

– Det har ikke vært rettslig grunnlag for å sikte noen av de mistenkte i saken. For å kunne sikte noen, kreves det sannsynlighetsovervekt for at de har begått den straffbare handlingen. Henleggelseskoden bevisets stilling brukes i saker der man er nære ved å ta ut en tiltale, men også i saker der mistankegrunnlaget er svakt fundert. Når en sak henlegges på bevisets stilling skal den mistenkte anses som uskyldig, sier Brunstad.

Rørospolitikerne engasjerer seg for Nagga

av

Partilederne i Arbeiderpertiet SV, Venstre, Rødt, Røroslista, Senterpartiet og Høyre har skrevet et felles åpent brev der de ber om at Nagga Hailemichael får bli på Røros. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved hjemmet sitt på Høsøien natt til torsdag i forrige uke, og sitter internert på Trandum. Planen er at han skal sendes ut av Norge, etter å ha levd her som papirløs flyktning i 22 år.

Under kan du lese brevet fra Rørospolitikerne.

Vedrørende tvangsutsendelse av Nagga Hailemichae

Nagga Hailemichael er innbygger i Røros kommune. Han har bodd på Røros i over 20 år, og livnærer seg som bonde og alt mulig – mann. Han har et stort kontaktnett, bidrar som frivillig på en rekke områder, betaler sin skatt og er rørosing god som noen.


Natt til torsdag forrige uke ble Hailemichael pågrepet i sitt eget hjem, og sitter nå på Trandum i påvente av videre saksbehandling. Han er en av 21 etiopoere som ble begjært
tvangsutsendt av Norge tidligere i år. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler
ikke utsendelser til Etiopia på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.

Vi er sterkt bekymret for hva som blir Hailemichaels videre skjebne om han nå sendes ut av
Norge, og vekk fra det livet han samvittighetsfullt og møysommelig har bygget seg på Røros.

Asylsøknader skal vurderes individuelt, og UNHCRs uttalelser bør veie tungt.
Vi har forståelse for at vi må ha et lovverk og et system for å håndtere flyktninger, men
mener denne saken er et eksempel på at det finnes mangler ved dagens ordninger, som i
denne saken konkret gir utslag som ikke synes rimelige.

Vi mener Nagga Hailemichael har
blitt behandlet på en uverdig måte, og ønsker at det skal komme på plass en amnestiløsning som muliggjør at mennesker som Nagga får mulighet til å bli i landet, og fortsette å leve det livet som er bygget opp i fred.


Med hilsen
Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune
Henrik Grønn
Gruppeleder Røros Arbeiderparti
Christian Elgaaen
Varaordfører i Røros kommune og gruppeleder Røros SV
Kristoffer Tamnes
Gruppeleder Røros SP
Kjell Magnus Krog
Gruppeleder Røros Høyre

Per Arne Gjelsvik
Gruppeleder Røros Venstre
Stig Arvid Leinum
Gruppeleder Røros Rødt
Mattis Danielsen
Gruppeleder Røroslista

Tar miljøansvar

av

Rørosmartnan har inngått et samarbeid med FIAS, og gjenbruk blir et sentralt tema i neste års Rørosmartnan. En del av utstillingsområdet i martnashallen er satt av til salg av gjenbruksartikler. Det blir også kurs og verksteder i hallen, med gjenbruk som tema. Grepet er i tråd med tiden, men har også røtter i gammeltradisjon. Mye av handelen i de tidligste utgavene av Rørosmartnan handlet om omsetning av brukt utstyr.

Martnasgeneral Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Neste års Rørosmartnan er nummer 170 i rekken, og markeres som et jubileumsarrangement. Det jobbes nå med å fylle gatene i den gamle Bergstaden med martnasboder, og for å få martnasaktivitet i bakgårdene.

Martnasgeneral Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

420 timer lek og moro

av

Torsdag kveld gikk den 12. vennefesten av stabelen i Verket Røros med 210 små gjester – og antakelig like mange voksne – som lekte og koste seg i to timer. HalloVenn Røros takker alle kakebakere, frivillige på poster, i kafeen og i rigging og rydding, alle små og store sponsorer, og selvfølgelig alle gjestene.

– Det blir ikke fest uten gjest, sier Sara Engåvoll i HalloVenn Røros. Hun takker også tryllekunstner Lester A. Goodwine som kom og hadde to trylleshow. Han hadde krevende arbeidsforhold med mye støy rundt seg, men fikk god kontakt med ungene som satt nær.

– Det gjør inntrykk når en stor mann plukker et lys ut av øret ditt og svelger det eller tilsynelatende drar underbuksa av en voksen kar som stadig står der med klærne på, sier Sara.

Av og til får HalloVenn kommentarer på at det er voldsomt mye innsats for to timer, men de velger å tenke at det er innsats for – denne gangen – 420 timer lek og moro. Og litt sosialt for foreldrene.

– Når unger og foreldre kommer igjen år etter år, når vi kan inkludere veldig ferske nordmenn og når vi kan skape så mye god stemning sammen med gjestene våre, da tenker vi at det er verdt det, sier Sara.

Som vanlig fikk ungene godteri i belønning for aktivitetene de deltok i. HalloVenn belønner innsats, ikke prestasjon, så dealen er at jo mer moro de har, jo mer godteri får de.

Satser på gjenbruk

av

Nytt konsept og fri inngang i Martnashallen Verket Røros til neste års martna! 

Rørosmartnan går av stabelen 18.-22. februar 2025, og planleggingen er i full gang. 
Rørosmartnans opprinnelse var handel i en tid da det var alt annet enn bruk og kast.  
Produktene hadde lang levetid, og reparasjoner og redesign var en selvfølge. 
Gjenbruk var en naturlig del av hverdagen, der klær ble omsydd og all mat ble benyttet. 
 

I den 170. utgaven av Rørosmartnan setter vi fokus på verdiene fra 1854, og vi inviterer alle generasjoner til å omfavne omattatt  – en moderne vei til ombruk og et grønnere klima! 
 

Martnashallen Verket Røros – der gamle skatter blir nye 

I hallen vil gjenbruk, kvalitet og kunnskap stå i sentrum. Her vil du oppleve magien av å gi nytt liv til gamle plagg, bygge kunstverk av lego og omforme plast til vakre nye skatter.  

Her tilbys håndverk som kombinerer tradisjon og kvalitet med naturmaterialer, og du får autentiske matopplevelser fra jord til bord.  
 
I tillegg kommer kjente og kjære utstillere med alt fra sjokolade til kjøretøy –  
Martnashallen favner bredt og byr på opplevelser for hele familien og alle generasjoner.  

Interaktive opplevelser 
I Martnashallen legger vi opp til interaktive opplevelser, og vi oppfordrer allerede nå folk til å samle stoffbiter og garnrester som kan få nytt liv, og om noen tekstiler kanskje egner seg til matfiller.  
Har du lego du ikke trenger, ønsker vi det også.  Let i kjeller, loft og skap for gamle skatter og gjør det klart til februar, mer info kommer! 
 

Fri inngang 
Martnashallen Verket Røros er en fantastisk innendørs arena for læring, innovasjon, inspirasjon og handel. Tradisjonelt har man løst billett for å komme inn, og til tider har det vært kødannelser, men neste år blir det fri inngang!  Slik håper vi å nå fleremed kunnskapsdeling og inspirasjon til å omfavne omattatt. 

I møte med Nagga på Trandum

av

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) og Tor B Jørgensen har i dag møtt Nagga Hailemichael på Trandum. Lars Haltbrekken er stortingsrepresentant og Tor B Jørgensen er leder i Foreningen Mennesker i Limbo. Han er også biskop i Den norske kirke, og etter at han gikk av med pensjon fra aktiv tjeneste som biskop har han engasjert seg for mennesker som lever i uvisse om de får bli i Norge.

Det ble et sterkt møte med en mann som er preget av situasjonen han er i.

– Nagga fortalte om situasjonen han er i, og det som har skjedd med ham er stor urett og umenneskelig. Nå må vi gjøre det vi kan for at Nagga skal få bli i Norge. Det er helt meningsløst å bruke store ressurser på å kaste ut en mann, som har vært i mer enn 20 år. Nagga er en berikelse for lokalsamfunnet og naboskapet. Han har hele tiden klart seg selv. Han har satt i stand og driver et småbruk. Han driver sin egen bedrift. Det har han fått til uten å ha hatt noe skolegang etter barneskolen. Det er forferdelig at Norge igjen og igjen bruker makt mot Nagga. Det er umenneskelig å behandle ham slik. Vi må få på plass et amnesti for folk som har vært her så lenge får bli i landet, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Det er nå klart at dommen om internering på Trandum i fire uker vil bli anket.

Lykkes godt med å få ukrainske flyktninger ut i jobb

av

I disse dager er det mye fokus på utfordringer i kommunene, men heldigvis er det også positive ting som skjer. NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i de tre kommunene har tall som viser at de arbeider veldig godt med å få flyktninger, spesielt ukrainske flyktninger ut i arbeid. De ligger veldig godt an både i forhold til landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt.

Leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth forteller at de lykkes godt med å få ukrainske flyktninger ut i jobb. Tallene fra juli viser at i Norge er det gjennomsnittlig 1 av 4 ukrainere som er ute i jobb. I Trøndelag er gjennomsnittet 1 av 4 ute i jobb. Gjennomsnittet til NAV Røros, Os og Holtålen er 1 av 2. I tillegg legges det ned mye arbeid i flyktningetjenestene, og tallet er trolig høyere enn det. NAV måler bare de som registrerer seg som arbeidsledige. Derfor fanger ikke deres tall de som ordner seg jobb selv eller som flyktningetjenestene har hjulpet.

– Vi har veldig gode tall, og det er vi veldig godt fornøyd med, sier leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth. NAV sitt oppdrag er å få folk ut i jobb, og ukrainerne skal raskt i jobb.

Integrering

Flyktningetjenestene sitt oppdrag er integrering av flyktningene. Det som er spesielt med flyktningene fra Ukraina er at de skal fort ut i arbeid. Med det store antallet flyktninger de tok imot skjønte de fort at dette greide de ikke uten hjelp fra andre.

– Er det noen som kan dette med arbeid og arbeidskvalifisering så er det jo NAV. Når man tar imot et så stort antall flyktninger i en slik liten kommune så er det om å gjøre og utnytte den kapasiteten, kunnskapen og de ressursene som finnes der de er, sier Toril Aastad Tronshart i flyktningetjenesten i Røros kommune.

Samarbeid

Hele tiden har flyktningetjenestene hatt et godt samarbeid med NAV, men det ble ekstra aktualisert gjennom den store mengden flyktninger de hadde som skulle ha arbeid.

– Da ble vi veldig på ballen for å etablere gode samarbeidsrutiner med NAV ganske så fort, sier Toril.

De flyktningene som er blitt bosatt på Røros, og som har ønsket seg et introduksjonsprogram de har et utdanningsnivå fra før som gjør at de har fått introduksjonsprogrammet sitt i seks måneder. Det betyr at de må ut i arbeid eller bli kvalifisert til et arbeid i løpet av seks måneder. Det er noen unntak og noen muligheter, men det er hovedregelen.

Næringslivet

Toril forteller at de er imponert over næringslivet som har vært så positive til å ta imot flyktningene og gi dem muligheten til en arbeidspraksis. Det handler mye om å få muligheten til å få en arbeidspraksis. Det å få muligheten til å vise hvem jeg er. Hva kan jeg bidra med. Og det å kunne skrive på en CV at man har hatt arbeidspraksis, og kanskje ha en referanseperson når man skal søke seg arbeid.

I Norge er mye mer lov og regelstyrt arbeidsliv enn i Ukraina. Men det er viktig å ha en referanseperson og få lov til å vise frem det man kan.

– De har kanskje ikke utdanning eller bakgrunn som er direkte sammenlignbar med de kvalifikasjonene som vi etterspør i Norge. Utdanningssystemet er ikke helt likt. Vi ser at mange av dem har formell utdanning fra før, men de har kanskje jobbet med noe helt annet. Da er det like mye realkompetansen deres som vi må kartlegge for å finne en matchende arbeidsplass, sier Toril.

Koordinerer

NAV veileder ved NAV Røros, Os og Holtålen, Niske Wierda har jobbet mye med ukrainske arbeidssøkere. Hun ble ansatt i august 2023. Da fikk hun en koordinerende rolle for ukrainske arbeidssøkere for de som hadde registrert seg som arbeidssøkere i NAV. Da Niske ble ansatt var allerede det gode samarbeidet mellom NAV og flyktningetjenestene i gang, etterpå har utviklingen fortsatt.

Det tettere samarbeidet har hjulpet på mange måter. For NAV sin del har det vært mer oversiktelig og de har kunnet jobbe mer målrettet med sin oppgave. Om man er i introduksjonsprogrammet eller møter NAV så sier de det samme til personen.

– Det er veldig viktig å ha likedan informasjon når du kommer fra et helt annet land, og det er mange ting som er forskjellig. Det er ikke alltid lett å forstå systemet her. Det har absolutt vært en stor fordel. Og så blir det jo kreativ tenking sammen for å prøve å finne løsninger, sier Niske Wierda.

At det er et samarbeid både mens flyktningene er i introduksjonsprogrammet men også når de er ferdig synes Niske er fint. Det har vært veldig bra med tanke på norskopplæringen.

Jobb

Det er viktig for flyktningene å komme ut i jobb. Når man skal lære et språk på et halvt år trenger man å praktisere språket. Det å skaffe seg et nettverk kan være vanskelig, så en arbeidsplass kan være der man begynner å praktisere språket. Flyktningene har lyst til å jobbe og det betyr mye at de blir tatt inn av arbeidsgivere.

Dersom en arbeidsgiver ønsker å ha en ukrainsk arbeidstaker, kan man ta kontakt med NAV Røros, Os og Holtålen.

– Vi er veldig interessert i å ha flere arbeidsgivere som kan tenke seg å inkludere. Det er ingen store forventninger fra vår del. Det kan være en liten jobbsmak. Det kan være arbeidstrening over litt lengre perioder. Kanskje man trenger noen midlertidig. Dette kan vi samarbeide om. Vi vil veldig gjerne at arbeidsgiver tar kontakt med oss dersom de trenger folk, sier Niske Wierda.

NAV kan ikke stille krav til arbeidsgiveren om at personen blir ansatt for lang tid. Det som er viktig for NAV sitt oppdrag er at flyktningene skal komme seg raskt ut i arbeidslivet. Når de er ferdig med introduksjonsprogrammet er det ikke bra at de blir sittende hjemme. Det er fint dersom de har en aktivitet å gå til.

Monica Aunmo Engan i NAV Røros, Os og Holtålen var med fra starten da det begynte å komme ukrainske flyktninger til Røros, Os og Holtålen. Hun var med å koordinerte og fant ut hvordan de skulle forberede seg på mengden flyktninger som kom fra Ukraina.

Flyktningene fra Ukraina kom litt plutselig, men NAV og flyktningetjenestene fikk likevel litt tid til å planlegge. Os, Røros og Holtålen er tre kommuner som tar imot forskjellig antall og som jobber litt forskjellig. Det var viktig å få snakket sammen for å finne ut hvordan de skulle få til dette sammen.

Både NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i Os, Røros og Holtålen er godt fornøyd med samarbeidet. Når det oppstår situasjoner som må løses, er det bare en telefon unna.

4,4 millioner ekstra til Røros kommune

av

Regjeringen foreslår å øke overføringene til kommunene og fylkeskommunene med fem milliarder kroner i inneværende år og fem milliarder kroner i 2025. Det betyr at Røros kommune får 4,4 millioner kroner i år, og det samme neste år. Det er et bidrag i budsjettprosessen som pågår nå, men langt fra nok til å ta kommunen av ROBEK-lista.

− Mange kommunar og fylkeskommunar er no i ein krevjande situasjon med auka kostnader til mellom anna pleie og omsorg, helse og sosiale tenester. Regjeringa vil bidra slik at kommunane kan fortsetje å yte gode tenester som til mellom anna skule, barnehagar og eldreomsorg, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Røros kommune er inne i en alvorlig økonomisk situasjon. Det er anslått at tjenestene må reduseres med 10% for å oppnå balanse i regnskapet. Det har vært en rekke møter og budsjettkonferanser, og i neste kommunestyremøte må vanskeligere beslutninger tas. Bidraget fra Regjeringen hjelper litt. Det kommende statsbudsjettet er ellers ganske godt for Røros. Både Rørosmartnan og Femundløpet får to millioner kroner, og det er etablert et distriktsfond, som får en pengesekk Elden kan søke om penger fra.

Røros tilbake på topp

av

Røros er tilbake på toppen i Telemarksforsknings liste over de beste kulturkommunene i Norge. I 2022 falt Røros til andreplass etter en omlegging i poengberegningen, men for 2023 tok Røros førsteplassen tilbake selv med den nye beregningen. Oslo er fortsatt en tøff konkurrent. Bare desimaler skilte Røros fra Oslo som nå er på andreplass.

Fram til 2022 var Røros på topp i 10 år på rad. Etter ett år på andreplass er førsteplassen gjenerobret. Det skyldes at Røros scorer en god del høyere i fjor samtidig som Oslo har fått litt færre poeng enn i fjor. Trondheim på niendeplass er den eneste av de andre kommunene i Trøndelag, som er på topp 20-lista. Røros sin «erkerival» Tynset har kapret 10. -plassen

Møter i retten klokken 13

av

Klokken 13 i dag møter Nagga Hailemichael i retten på Trandum. Retten skal da avgjøre om det er grunnlag for å internere ham. En internering på Trandum innebærer at han blir fengslet der i påvente av utsendelse fra landet.

Nagga Hailemichael har ikke levd i skjul, men bodd på en fast adresse på Høsøien Han har også tidligere møtt på polititistasjonen på Røros for å møte Politiet Utlendingsenhet tidligere. Slik sett kan det internering se ut som et unødig tiltak. Hailemichael bærer på sterke traumer fra opplevelser i fengsel i løpet av sin tid på flukt, og det er liten tvil om at internering vil være en stor belastning for ham.

Natt til torsdag ble Nagga Hailemichael pågrepet ved sitt hjem, etter å ha flyktet i panikk, da det hamret på døren klokken fire om natten. Dette er andre gang Nagga Hailemichael blir hentet med makt på denne måten. Ved en anledning har Politiets Utlendingsenhet brutt seg inn i hans hjem mens han var bortreist.

Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år. Han kom til Norge som statsborger i Libya, og det kan være mot internasjonal rett å sende ham til Etiopia. Om han sendes til Libya vil han være i stor fare. Nagga Hailemichael flyktet fra Libya da det ble avslørt at han er kristen. Han levde under et falskt muslimsk navn i Libya.

Nagga Hailemichael har i hele sin tid i Norge forsørget seg selv, og aldri mottatt penger fra den norske staten. Hans status som papirløs har gjort at han ikke har hatt noen rettigheter i Norge.

Han var tidligere ansatt ved en fabrikk på Røros, men måtte slutte da arbeidstillatelsen ikke ble fornyet. Han har siden da livnært seg som selvstendig næringsdrivende og betalt skatt og MVA til Norge. Den norske staten trakk også skatt fra Hailemichaels lønn i tiden han arbeidet ved fabrikken, selv om aldri fikk de rettighetene skattebetalere skal ha.

Klokken 13 i dag starter rettsmøtet som vil avgjøre Nagga Hailemichaels videre skjebne.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.