Fornøyd med svar fra beboerne

Røros kommune har gjennomført en brukerundersøkelse blant beboere og pårørende på Røros sykehjem. Virksomhetsleder for sykehjemmene Gonda Brouwer sier at de totalt sett er fornøyd.

34% av beboerne deltok i undersøkelsen og de gir en helhetsvurdering på 4,8 som er 11 prosent under landsgjennomsnittet på 5,4. Halvparten av de pårørende som fikk tilsendt undersøkelsen har svart og de er mer fornøyd med en helhetsvurdering på 5,1.

– Vi har gjennomført en brukerundersøkelse blant våre beboere på Røros sykehjem, og deres pårørende. Resultatet viser at både pasienter og pårørende generelt sett er fornøyde med tjenesten de får fra oss. Beboerne på sykehjemmet gir oss en helhetsvurdering på 4,8 som er litt under landsgjennomsnittet på 5,4. Helhetsvurderingen fra de pårørende er 5,1 mot landsgjennomsnittet på 5. Totalt sett er vi fornøyd med resultatet, sier Brouwer.

Undersøkelsen har lagt vekt på følgende hovedområder: resultat for beboeren, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet og informasjon.

– Beboerne gir uttrykk for at de er svært fornøyde med trivsel på Røros sykehjem. Trivsel har stor betydning for den enkeltes helse, De pårørende sier også at sine nærmeste får en respektfull behandling på sykehjemmet, sier Brouwer.

Ikke fornøyd med informasjonen

– Behovet for bedre informasjon ser vi også av svarene i undersøkelsen. Både beboere og pårørende gir uttrykk for at de ikke er helt fornøyde med informasjon de får. Det er viktig å ha gode systemer for å formidle informasjon, og at beboere og pårørende kan ta opp ting. Dette er vi allerede i gang med, og det er en del av handlingsplanen for de neste tre årene, sier Brouwer.

Røros kommune bruker en undersøkelse som er utviklet av KS (Kommunenes sentralforbund). Den måler kvaliteten på ulike tjenesteområder, og brukes av mange av landets kommuner. Fordelen med å bruke et standardisert verktøy er at man kan sammenligne resultatene med flere kommuner i landet, og se hvordan man ligger an i forhold til landsgjennomsnittet. Brouwer sier at slike undersøkelser er nyttige.

– Vi er fornøyde med resultatene. Undersøkelsen gir oss mulighet til å forbedre våre tjenester. Vi får også nyttig kunnskap om hva beboere og pårørende er fornøyde med, og på hvilke områder vi kan bli bedre på. Samtidig gir den oss også innsikt i hva beboere og pårørende synes er viktig, sier Brouwer.

[metaslider id=»112004″]

Isak sin hilsningstale

Ordfører Isak V. Busch holdt sin første velkomsttale på Åpningsseremonien på Malmplassen tidligere i dag. Her er talen i sin helhet:

Takk til Aina Sandnes Røste, Dag Harald Bakken,
Martin Løvø, Erik Roll og Jo Ryen for vakker fremføring av Røros-sangen.

Kjære alle sammen! 

Velkommen hit til malmplassen. Dere står nå på historisk grunn – i det som var hjertet av industrisamfunnet Røros, og som nå er hjertet i verdensarvstedet Røros. I år er det 40 år siden Røros Bergstad kom på UNESCOS verdensarvliste, og 10 år siden cirkumferensen også ble innlemmet. 

Den som tror at Rørosindustrien nå er en del av historien må tro om igjen. Det går en kobbertråd fra den gamle bergverksindustrien til dagens innovative Rørosindustri. 

På martnan har folk fra fjern og nær møttes i mange generasjoner. Handelen var helt nødvendig for at et lite bergverkssamfunn skulle ha det de trengte for å overleve, og lasskjørerne vi snart skal ta i mot er en levende videreføring av disse stolte tradisjonene. 

Gjennom utvidelsen av verdensarvområdet for 10 år siden ble også vinterleden fra Tufsingdalen til Røros en del av verdensarven, som en representant for de gamle transportrutene.

I løpet av de neste fem dagene skal dere alle få ta del av noe av det flotteste Røros har å by på. Det er vinter, det er musikk, handel, dans og folkefest! Folk strømmer til Røros fra både inn- og utland, gamle venner skal møtes igjen og nye vennskapsbånd oppstår.

Røros koker av liv de neste dagene, og dere får kjenne på hvordan de gamle martnastradisjonene videreføres og holdes i hevd i ferdasgårdene, i gatene, og med musikk og dans på serveringssteder og forsamlingslokaler. 

Rørosmartnan er en fantastisk arena for den immaterielle kulturarven, og martnan må rett og slett bare oppleves og nytes!  På Røros kommer dere til å møte mye bra folk!  Nyt den gode martnasstemningen, og vær med på å spre glede og latter. Snakk med en fremmed og ta deg tid til å nyte handel, mat, musikk og vennskap.

Jeg vet ikke om du har vært på martna før, Iselin, men jeg er veldig glad for at du er her hos oss nå, og lover deg gode dager her på Røros. 

Godtfolk, det er en stor glede og ære for meg å be dere ta vel i mot næringsminister Iselin Nybø! 

[metaslider id=»112004″]

Politvettreglene for Rørosmartnan 2020

Med utgangspunkt i fjellvettreglene har Politiet i Røros og Holtålen laget «Politvettreglene for Rørosmartnan 2020». De har fylt ut hvert punkt med et lite budskap som de mener er viktig for tiden vi går inn i sett fra politiets side og med de oppdragene de har knyttet til arrangementet. 

Her er Rørosmartnan´s politivett-regler:

  1. Planlegg turen: Sørg for å ha overnatting i orden og lær deg veien. Glattcelle og hjemkjøring av politiet er ikke billig….
  2. Tilpass turen etter evne og forhold: Skal du drikke alkohol? Drikk med måte og stopp mens leken er god.
  3. Ta hensyn til været: Det er meldt om en mild martna i år, men ta med nok klær. Ankelsokk og shorts er lite egnet!
  4. Ta med nødvendig utstyr: Ha nok strøm på telefonen og penger i lomma.
  5. Ta trygge veivalg: Ta taxi, vær en god kamerat og pass på reisefølget ditt. Og husk; et nei betyr nei, respekter det
  6. Vend i tide, det er ingen skam å snu: Det er faktisk lov å gi seg mens leken er god og heller finne senga noe tidligere.
  7. Spar på kreftene: Martnan varer tross alt i 5-dager og er mye mer enn bare fest, fyll og fanteri.
  8. Sist men ikke minst; Når politiet velger å gi pålegg, så er det IKKE førstemann til å finne fram brødskiva

Politiet ønsker alle en trivelig Rørosmartna!

[metaslider id=»112004″]

Næringsministeren åpnet Rørosmartnan

Næringsminister Iselin Nybø (V) foretok den offisielle åpningen av den 167. Rørosmartnan.

Flere tusen publikummere fra nært og fjernt fikk se næringsminister Iselin Nybø åpne den 167. Rørosmartnan.  24. januar ble Iselin Nybø (V) utnevnt til Næringsminister i Erna Solbergs samarbeidsregjering fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Nybø fremhevet Røros i talen sin som et eksempel på reiselivsnæring som er økonomisk og sosialt bærekraftig.

– Alle jobber sammen for å gjøre Røros til en by som mange har lyst til å besøke. Jeg og regjeringen har store ambisjoner for norsk reiseliv. I Norge skal vi ha en reiselivsnæring som er økonomisk og sosialt bærekraftig og som bevarer miljø. Sånne ord kan høres høytsvevende ut men hvis dere lurer på hva det betyr så trenger dere bare å se dere rundt her. Her har dere et levende lokalt næringsliv som har store ringvirkninger utover bare kjøper og selger. Et næringsliv som gir voksne folk en jobb å gå til, som betaler for barnehageplasser, skole, eldrehjem, og ikke minst som gjør Røros til et godt sted å være og det tror jeg alle som kommer hit vil kjenne på. Det gjør hvertfall jeg. Nok en gang tusen takk for at jeg fikk lov til å komme hit i dag, og nå kjære alle sammen det er med stor glede jeg herved erklærer den 167. Rørosmartnan for åpnet, sa Nybø i åpningstalen.

Næringsministeren har tidligere på dagen besøkt Røros Tweed og Rørosmuseet før hun åpnet martnan på Malmplassen.

[metaslider id=»112004″]

Historisk landing på Røros lufthavn

Klokken 12:14 i dag 18. februar 2020 landet det aller første bemannede El-flyet på Røros. Landingen ble overført direkte på TV2, og det var en stor dag både for Faglig prosjektleder for Green Flyway, Tor Odd Iversen og lufthavnsjef Gudbrand Rognes.

Piloten Martin Stephanek hadde tatt av fra flyplassen i Sveg, og fløy lavt over Røros flyplass to ganger før en sikker og trygg landing.

Avinor AS og Røros Flyservice er partner i prosjektet Green Flyway. Prosjektet er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, finansiert av EU.

https://vimeo.com/392196487
Historisk landing på Røros Lufthavn

Rørosmartnan 2020 i gang

Åpningsseremonien for årets Rørosmartnan er i gang på Malmplassen. Det er en tradisjonell åpning av martnan, som startet med at Hyttklokka slo klokken 12.00.

Videre i Åpningsseremonien blir Rørossangen fremført av Aina Sandnes Røste, Dag Harald Bakken, Martin Løvø, Erik Roll og Jo Ryen, før ordfører Isak V. Busch ønsker velkommen. 

Rørosmartnan 2020 blir offisielt åpnet av næringsminister Iselin Nybø.

Røros Folkedanslag og 9.trinn ved Røros skole danser Rørospols før «Lin & Lengsel». Tablå om linets betydning som handelsvare i gamle dager, og om livets lengsler når alt gikk litt langsommere enn i dag – med hesten som transportør. Tablået blir fremført av Kirsti Sæter, Astrid Tronsmoen og Liv Bye. Teksten er laget av Jostein Løkken. Dalakopa skal fremføre «Kaffestugguleken» før det er inntog av et åttitalls neste-ekvipasjer. Konferansierer er Svein Arild Johnsgård og Lars Bjørk.

Hesteinnmarsjen fordelt på åtte kjørelag:

Foreningen Forbonden Kløvsjø, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkôrerforening og Trøndelag Kjørelag.

Folkehav. Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.

[metaslider id=»112004″]

Tre søknader til Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har mottatt 587 søknader fra kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Det er søkt om i overkant av 723 millioner kroner. Røros kommune har sendt tre søknader. Røros søker om kroner 377 200,- til
El-sykler til Rørosbarnehagene, kroner 150 600,- til ladestasjoner for elbil i Røros kommune, og kroner 108 800,- til lån en el-sykkel på Røros utstyrsbibliotek.

I år har kommunene og fylkeskommunene kunnet søke støtte til generelle klimatiltak og klimavennlige hurtigbåter. Det er satt av 77 millioner kroner til hurtigbåter og 182 millioner til andre klimatiltak i statsbudsjettet for 2020. Lokalt klimaarbeid er viktig.

– Rekordstor søknadsbunke til Klimasats fra kommuner i hele landet vitner om mye godt, lokalt klimaarbeid. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er vi avhengige av at alle bidrar, staten, næringslivet og ikke minst kommunene. Framover må det gjøres enda mer i norske kommuner for å få ned utslippene av klimagasser, blant annet med grønne innkjøp og klimavennlig areal- og transportplanlegging, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimasats-ordningen ble opprettet av regjeringen i 2016. Siden da har ordningen støttet nesten 1000 prosjekter i alle landets fylker med over 600 millioner kroner. Alle regioner har søktI år er det 187 ulike søkere og det er kommet 40 nye kommunenavn på søkerlista. Alle regioner er representert, men Viken er størst i kroner og antall søknader. Totalt er det søkt om i overkant av 723 millioner kroner, som er rekordhøyt.

Fylkesvis fordeling med totalsum på søknader i hvert fylke og antall søknader (med forbehold om eventuelle feil):
Agder: cirka 51 millioner kroner – 55 søknaderInnlandet: cirka 61 millioner kroner – 69 søknaderMøre og Romsdal: cirka 21 millioner kroner – 33 søknaderNordland: cirka 33 millioner kroner – 38 søknader Oslo: cirka 117 millioner kroner – 37 søknaderRogaland: cirka 66 millioner kroner – 46 søknaderTroms og Finnmark: cirka 10 millioner kroner – 20 søknaderTrøndelag: cirka 89 millioner kroner – 72 søknaderVestfold og Telemark: cirka 36 millioner kroner – 34 søknaderVestland: cirka 93 millioner kroner – 54 søknaderViken: Ca 141 millioner kroner – 129 søknader

Søknadene som har kommet inn i år fordeler seg slik på følgende tiltakstyper (antall søknader i parentes):1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging (79)
2. Klimavennlig transport (148)
3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer (172)
4. Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak (147)
5. Interkommunale nettverk (32 søknader, som involverer 284 kommuner)
6. Utslippsfrie hurtigbåter (7)Tre av fire kommuner er med på søknader om å delta i klimanettverk med andre kommuner. Det betyr at svært mange kommuner ønsker å samarbeide på tvers av kommunegrensene for å øke kompetansen og lette gjennomføringen av klimatiltak.

Behandler søknader løpende
Miljødirektoratet behandler søknadene puljevis fram mot sommeren. For en del typer tiltak, for eksempel støtte til klimanettverk, kommer svar på søknadene i løpet av våren. Miljødirektoratet forventer å gå ut med en samlet oversikt over hvem som har fått støtte til hvilke prosjekter i løpet av juni 2020.

Kriterier for å få støtte
I utvelgelsen legges det blant annet vekt på potensialet for utslippsreduksjoner, om tiltakene er innovative og ambisiøse, og de vurderer overføringsverdien til andre kommuner. Prosjektene som får støtte må være politisk forankret i kommunen, og kommunen må selv bidra med egeninnsats. Utløser utslippskutt og flere klimatiltak. Klimasats-ordningen har blitt evaluert over flere år av Menon Economics. I sluttrapporten som nylig ble klar, skriver Menon at Klimasats gir utslippskutt, mer bruk av klimavennlig teknologi, samarbeid om klimatiltak og nyttig kunnskap i kommunene. Evalueringen viser også at ordningen utløser en rekke klimatiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, og at graden av gjennomføring er høy: Rundt 90 prosent av prosjektene gjennomføres og få prosjekter avlyses.

Kommunene med nøkkelrolle
– Kommunene er myndighetsutøvere, samfunnsutviklere, tjenesteleverandører, innkjøpere av varer og tjenester, og eier og drifter bygg og annen infrastruktur. De kan påvirke klimagassutslippene på en rekke områder, og bidra til utvikling av klimavennlig teknologi og arbeidsplasser. Den store bunken med Klimasats-søknader viser at de er på hugget, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Kommunenes og fylkeskommunenes roller og muligheter er omtalt i Klimakur 2030, den store rapporten om hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030, som nylig ble overlevert til regjeringen.

Kunnskapsbank for kommunene
Klimasats-prosjektene gir ikke bare utslippskutt, de fører også til mye kunnskap som er nyttig og som gjøres tilgjengelig for alle kommuner.

Veiledning, webinarer og podcast
Det er også laget mye ny veiledning i lokalt klimaarbeid for kommunene basert på Klimasats-erfaringer. Blant annet har de regelmessige webinarer og podcaster med deling av kunnskap fra Klimasats-prosjekter.

Finansiert over statsbudsjettet
Støtteordningen har vært finansiert via årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Da den ble opprettet i 2016, het det i stortingsvedtaket at ordningen i utgangspunktet skulle vare i minst fem år. 2020 er siste år i denne femårsperioden.

OM KLIMASATS
Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016.
• Støtte skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
• Støtten skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres, og kommunen må ha en egeninnsats.
• Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
• Klimasats støtter ikke klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning.

[metaslider id=»112004″]

Årets viktigste uke i gang

På Bergstadens Hotel pustet både ledelsen og de ansatte lettet ut, da kommunestyret godkjente utvidet skjenkebevilling under Martnan. Denne uka legges mye av grunnlaget for driften hele året, både for hotellet og for serveringsstedene. Martnasuka er full av tradisjoner, og det legendariske Bergmannsbordet er en av dem.

Når næringsminister Iselin Nybø (V) åpner Rørosmartnan på Malmplassen nå i formiddag, sparkes årets viktigst uke i gang for mange bedrifter på Røros. Omsetninga under Rørosmartnan utgjør en utrolig stor del av årsomsetningen. Det er mye folk, og reiselivet liker det.

https://vimeo.com/392045139
Kenneth Ericson ved Bergstadens Hotel intervjuet av Tore Østby.

Har med seg Mekka til Rørosmartnan

På låven hos Anders Urset den yngre ligger Sykkelmekka på Tolga. Storbonden er enda større sykkelentusiast enn bonde, og nå har han tatt med seg Mekka til Rørosmartnan.

– Dette handler om å dele gleden, få folk ut på sykkel, få folk ut. Kom og se alle de herlige syklene jeg har med med til martnas, sier Anders Urset til Rørosnytt.

https://vimeo.com/392051463

Anders Ursets stor sykkeinteresse startet litt tilfeldig. Samboeren mistet førerkortet, og da ble løsningen å begynne å sykle da. Selv er Anders gammel friidrett og er orienteringsløper. Nå er det sykkel det handler om 100%.

Nytt lokale i et bygg fra 1877

Før åpningen flyttet MIX Røros Stasjon inn i helt nyoppussede lokaler i stasjonsbygget fra 1877. Narvesenkiosken hadde vært i lokalene siden først på 2000-tallet. I følge vedlikeholdssjef i BaneNor Eiendom, Jan Arild Sivertsgård, var lokalene godt oppbrukt.

Da Narvesen sa opp, måtte BaneNor Eiendom se seg om etter en annen leietaker, og et annet konsept. De valgte å kontakte MIX. Da avtalen med MIX var på plass, startet oppussingen av lokalet. 3. januar i år startet fullrenoveringen, og det ble akkurat ferdig til åpningen.

Jan Arild Sivertsgård sier at det er spennende å restaurere et lokale fra 1877.

https://vimeo.com/391034926
Jan Arild Sivertsgård.

Vegger er blitt revet, Det er blitt åpnet opp mot det gamle venterommet. Det er lagt inn ny strømforsyning. Alle flater er renovert, gulvet er pusset opp, nye veggflater og ny himling i taket med ny moderne led-belysning.

– Det er som et nytt lokale i et bygg fra 1877, sier Jan Arild Sivertsgård. Han legger til at her har de fikset opp rubb og stubb, slik at det skal være innbydende. Det er blitt lyse og trivelige lokaler. Sivertsgård roser de lokale håndverkerne som har løst ting fortløpende ettersom problemene har kommet. Prosjektet har gått smertefritt.

Det er kun lokale håndverkere som har vært i sving med å få lokalet klart til åpningen, som var sist fredag. Bergstaden Bygg, Rør på Røros, Bergstaden Elektro, Arne Myhran og Røros Varme har gjort jobben.

– Vi som huseier er veldig godt fornøyd med dem som vi har brukt her, og resultatet er strålende, sier Jan Arild.

– Det er blitt veldig fint, og vi har hatt et godt samarbeid med MIX. De har fått tak i en driver som vi har tro på, sier Laila Rødder som er eiendomssjef BaneNor Eiendom.

Rødde håper at lokalbefolkningen på Røros vil bruke MIX, i tillegg til at det er et kjempetilbud til togreisende og bussreisende.