Profitt har en pris som ansatte betaler

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

Stiller til valg

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre. 

Tre vil jobbe som kulturskolelærer

Tre personer har søkt på stillingen som kulturskolelærer ved Røros Kulturskole. Dette er en inntil 20% fast stilling. Søknadsfristen var 9. august.

De som har søkt på stillingen er:

Svein Arne Aspås (43) fra Ålen – Kommunikasjonsrådgiver

Ingrid Graftås Fløttum (26) fra Hafrsfjord – Student/Dirigent

Ann-Randi Røstum (35) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Alle må få være med

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Brakkeriggen blir stående

Brakkeriggen utenfor Røros Videregående skole blir stående også etter at byggeprosjektet ved skolen er ferdig. Røros kommune trenger lokaler og har inngått leieavtale om å leie brakkeriggen. Samt at Røros Videregående skole skal ha et par klasserom der.

Dersom brakkeriggen hadde blitt tatt ned hadde det blitt flere parkeringsplasser utenfor skolen. Til skolestart i år er det færre parkeringsplasser enn tidligere, selv om det er flere brukere. Det er mellom 100 – 200 sykkelplasser utenfor skolen.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes er spent på hvordan parkeringsforholdene blir utenfor skolen i høst.

https://vimeo.com/352926661

Hele, faste stillinger gir bedre eldreomsorg

Leserinnlegg av Isak V Busch

Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.

Aftenposten skrev tidligere i sommer om at kommunene i Norge bruker stadig mer på innleie av vikarer i eldreomsorgen. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for faste, hele stillinger, økt grunnbemanning og begrense bruken av innleie. Det er det to viktige grunner til. 

For det første så vet vi at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Det har en stor egenverdi å ha kjente ansikter rundt seg. Det handler om noe så grunnleggende som å omgås mennesker som kjenner deg; mennesker som vet hvor saftglasset skal stå ved middagsbordet, og som vet hvilke programmer du liker på tv-en. Dette kan høres banalt ut, men for mennesker med ulike hjelpebehov er den personlige kontakten mellom pleier og pasient avgjørende.

For det andre mener Arbeiderpartiet at vi har et særlig ansvar for å sikre hele og faste stillinger – ikke minst i helsevesenet. Innleie, midlertidighet og ufrivillig deltid øker risikoen for dårlige arbeidsvilkår og en uoversiktlig hverdag. For de som leies inn som vikarer, er hverdagen lite forutsigbar og preget av usikkerhet. Ting som bør være en selvfølge når man har fått seg jobb – muligheten til å få lån i banken, kjøpe bolig og stifte familie – er utenfor rekkevidde. Det å vite når og hvor man skal jobbe, er en viktig rettighet i seg selv. 

Det kan være vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, dersom man aldri vet om man har en jobb å gå til neste dag. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe før å øke grunnbemanningen slik at vi tåler dager med sykdom og fravær bedre, og ellers basere oss på et fast lag med egne folk som ringes ved behov. 

Som ordførerkandidat i Røros kommune er det min oppgave å sikre at kommunen både stiller opp for dem som trenger omsorgstjenester, men også for våre ansatte. Det er rett og slett vårt ansvar som politikere, og vi skal arbeide hver eneste dag for å nå dette målet. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Black Hole Sun – Hyllest til Chris Cornell

Pressemelding fra EL-UNDERHOLDNING:

Høsten 2019 skal Chris Cornell hedres gjennom 11 konserter rundt om i landet. På scenen står ingen ringere enn vokalist Maurice Adams (BreeD, Motorfinger), pianist Geir Bratland (Dimmu Borgir, Satyricon), gitarist Espen Wensaas, bassist Magnus Rosén (tidligere HammerFall) og perkusjonist Martin Windstad (Bernhoft, Vidar Busk).

Nyheten om Chris Cornells plutselige død slo ned som en bombe våren 2017. Mannen, som regnes som en av de viktigste bidragsyterne til grungen som oppstod på 90-tallet, og som vokalist og låtskriver i SOUNDGARDEN og AUDIOSLAVE, skrev i løpet av sin karriere flere låter som i dag står igjen som lydsporet til en hel generasjon. Nå skal sangskatten han la igjen bli hedret på best tenkelige vis.

BLACK HOLE SUN – HYLLEST TIL CHRIS CORNELL er navnet på det akustiske showet som skal hylle en av de mest markante vokalistene verden har sett maken til. Vokalist Maurice Adams (MOTORFINGER), pianist Geir Bratland (DIMMU BORGIR, SATYRICON), bassist Magnus Rosén (tidligere HAMMERFALL), gitarist Espen Wensaas og perkusjonist Martin Windstad (BERNHOFT, VIDAR BUSK), vil i løpet av en kveld formidle et utvalg låter fra Chris Cornells diskografi, og har du en flanellskjorte liggende i skapet er dette kvelden å ta den fram igjen!

Jeg har vært fan av Chris Cornell siden tidlig 90-tallet etter at jeg hørte «Jesus Christ Pose» og «Black Hole Sun» for første gang, kan vokalist Maurice Adams fortelle. Det var noe med nerven i Cornells stemme som fanget meg og tok meg til en plass hvor tiden nesten stod stille. Senere fikk jeg også oppleve han live flere ganger, både under hans akustiske turné og som vokalist i SOUNDGARDEN, og begge disse opplevelsene står igjen som noen av mine beste konsertopplevelser.

Maurice Adams ønsker å gjenskape magien han selv opplevde under sine møter med Chris Cornell: Jeg gleder meg veldig til å ta dette showet ut på veien, og jeg håper vi klarer å skape den samme varme og nære stemningen mens vi spiller gjennom et knippe låter fra diskografien til Chris Cornell.

Også gitarist Espen Wensaas ser fram til å hedre Chris Cornell: Han var en låtskriver og vokalist av ypperste kvalitet og jeg har nå «gjenoppdaget» låtene hans i forbindelse med disse konsertene. Nå har vi satt sammen en gjeng bestående av noen av landets fremste musikere for å gjengi musikken til Chris Cornell – og et artigere prosjekt skal man lete lenge etter. Å få være en del av dette er rett og slett et privilegium og jeg gleder med til å vise dette frem for det norske folk.

Se vokalist Maurice Adams forklare nærmere hva publikum kan vente seg: https://www.youtube.com/watch?v=ctS8q5Tw9zI

BLACK HOLE SUN – HYLLEST TIL CHRIS CORNELL spiller på disse stedene høsten 2019:

·       Arendal Kulturhus, 12.10.19

·       Bakkenteigen Kulturhus (Horten), 17.10.19

·       Drammens Teater, 18.10.19

·       Ælvespeilet (Porsgrunn), 19.10.19

·       Kristiansand Teateret, 21.10.19

·       Mandal Buen Kulturhus, 22.10.19

·       Ørland Kulturhus, 31.10.19

·       Rockheim (Trondheim), 31.10.19

·       Vårt Hjem Steinkjer, 01.11.19

·       Røros Storstuggu, 03.11.19

·       Kongsberg Musikkteateret, 08.11.19

Njord – Røroskuas stamfar

På Kvegutstillingen på Bjørnstrup-Hagen i 1894 fikk oksen Njord II 1. premie. Oksen ble en viktig avlsokse, og alle STN-dyr i dag stammer fra Njord II. På lørdagens utstilling ved Kvitsandtjønna var det med en okse, oksen Grom.

Nedenfor er en oversikt over hvordan okselinja har gått fra Njord til Grom gjennom 12 generasjoner på 125 år. At det ikke har gått mer enn 12 generasjoner skyldes i hovedsak at nedfrysing av sæd kom i gang på 1960-tallet. Far til Grom ble født for snart 45 år siden.

Njord II 19.

Njord II 19 ble født i mars 1893 hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. Oksen fikk 1. premie. I 1894 ble oksen solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 130,-. Njord II ble slaktet i 1899, den var for tung, sen og sint.

«Lys blåroset okse» ble født hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. Oksen var ikke utstilt.

Njord III 72.

Njord III 72 ble født i mars 1897 hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. I 1899 ble oksene solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 170,-. Oksen ble slaktet i 1906 på grunn av alder.

Njord V 155

Njord V 155 ble født 22. april 1905 hos Lars H. Prytz, Røros. I 1906 ble oksen solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 190,-. Oksen fikk 1. premie og ærespremie for fremragende avkom. Njord V ble slaktet i 1916 på grunn av alder.

Håkon Aursund 259

Håkon Aursund 259 ble født 18. november 1910 hos Nils O. Krog, Røros. Oksen ble solgt som kalv til Magnus Engzelius, Røros. Håkon Aursund ble solgt i 1912 til Aursund Feavlslag i Brekken for kr 300,-. Oksen fikk 1. premie. Han ble slaktet i 1921 på grunn av alder.

Knut 464 ble født 19. oktober i 1918 hos Abraham O. Brynhildsvoll, Evavoll, Brekken. Knut ble solgt som kalv til Magnus Engzelius, Røros. I 1920 ble oksen solgt til Lo feavlslag, Oppdal for kr 1650,-. Knut fikk 2. premie. Oksen druknet i elva Driva sommeren 1924.

Håmann 686.

Håmann 686 ble født 26. desember 1924 hos Ole J. Lien, Driva, Oppdal. Oksen ble i 1926 solgt til Elvdal feavlslag, Meldal for kr 575,-. I 1935 ble Håmann solgt til Haugen feavlslag, Oppdal. Oksen fikk 1. premie. Håmann ble slaktet i juni 1939.

Krans Forsetmo 4679 ble født 27. januar 1940 hos Mikal Nestavold, Oppdal. Oksen ble solgt til Forsetmo feavlslag, Singsås i 1942. Krans fikk 2. premie. i 1948 ble oksen slaktet.

Bligutt Meldal 5299 ble født 29. desember 1943 hos P.O.Sandrød, Bjørgen, Singsås. Oksen ble i 1945 solgt til Øvre Meldal feavlslag, Meldal. Bligutt fikk 2. premie. I 1950 ble oksen slaktet fordi den var vanskelig å handtere.

Lykkemann 5429.

Lykkemann 5429 ble født 31. oktober 1946 hos Anders Stene, Grindal, Rennebu. Oksen ble solgt i 1948 til Trond feavlslag, Oppdal. Lykkemann var utleid til Avslaget for STN i perioden 1955 – 1959 (semin). Oksen fikk 2. premie, 2. qavkomspremie, indeks 120. I 1959 ble Lykkemann slaktet på grunn av alder. Slaktevekten var 423 kilo.

Jo Sing 8197.

Jo Sing 8197 ble født 2. april 1954 hos Kristian Digre, Singsås. Oksen ble solgt til Nordre Engerdal feavlslag, Engerdal i 1955. I 1959 ble Jo Sing solgt til Avslaget for STN (semin). Oksen fikk 1.premie, 1. qavkomspremie, indeks 111. I 1965 ble oksen slaktet på grunn av alder. Slaktevekten var 454 kilo.

Jo Langen8985 ble født 3. mars 1965 hos Karen og Edvard Langen, Røros. Oksen ble solgt som kalv til Avslaget for STN (semin).

Eri Nero 9013.

Eri Nero 9013 ble født 23. november 1974 hos Berit og Erik A. Nerhoel, Lønset, Oppdal. Eri Nero ble solgt som kalv til Avlslaget for STN (semin).

Grom 40866. Foto: Tove Østby

Grom 40866 er oksen som deltok på helgas jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna. Grom er født 14.januar 2018 hos Atle Mens, Fannrem.

Grom på jubileumsutstilling. Foto: Tove Østby

Historisk kilde og historiske foto: Utstillingskatalogen for jubileumsutstillingen.

Ligner bløff fra Samferdselsministeren

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.

– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.

Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.

– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.

Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.

De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.

Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.

Over 200 elever starter på nyoppusset skole

I dag startet lærene ved Røros Videregående skole opp igjen etter sommerferien. På torsdag kommer elevene. Rundt 220 elever skal gå ved Røros Videregående skole skoleåret 2019/2020. Det er litt flere enn i fjor. For noen år tilbake var det over 300 elever ved skolen. Men det små elevkull for tiden.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes hadde ikke elevoversikten helt klar i slutten av forrige uke.

https://vimeo.com/352885701

Det er mange som ønsker å gå på Røros Videregående skole det kommende skoleåret. På VG 1 er det fullt og det er lange ventelister. På VG 2 er det litt mer plass. Det er også noe ledig på VG 3.

-Det så mørkt ut i mars når vi fikk søkertallene, men det har kommet til ganske mange, så det blir ikke så verst, sier Sirnes.

Det er en trend i hele Norge at yrkesfag har fått flere søkere enn tidligere, slik er det også litt ved Røros Videregående skole. Andre skoler har hatt nedgang i søking til studiespesialisering. Ved Røros Videregående skole er det over 30 elever som skal gå første året på studiespesialisering.

De mest populære yrkesfagene er Helse og oppvekst og Teknikk og industriell produksjon. På begge blir det to klasser på VG 1 i år. På Byggfag blir det ei klasse på VG 1 og ei stor klasse på VG 2.

Elevene ved skolen er i flest Rørosinger, noen fra Hedmark og Ålen. I tillegg er det en del hybelboere.