Slider

Ny ordfører

av

Leserinnlegg fra Ingulf Galåen:

Røros sin ordfører gjennom 12 år stiller ikke til gjenvalg, og det skal velges ny etter valget. Det er faktisk det viktigste ved kommunevalget. Alternativene er en ung kjekk småbarnsfar eller den erfarne og godt voksne Guri Heggem som er Senterpartiets kandidat.

Å fylle vervet som ordfører i Røros krever en arbeidsinnsats og tidsforbruk langt utover en vanlig jobb. Ved siden av å være kommunens øverste leder og innbyggernes fremste ombudsmann, så skal ordføreren være vårt ansikt og talsmann utad. Det krever mye tid å være vertskap for de mange besøkende som kommer til Røros, og ikke minst å opparbeide seg og utnytte et størst mulig kontaktnett blant politikere og administrasjon lenger opp i systemene for å snakke Røros sin sak.

Guri Heggem har gjennom sitt engasjement i lokalmatmiljøet siden 2003 vist at hun har stor arbeidskapasitet og evne til å stå på og løse saker. I en periode var hun daglig leder for både Rørosmat, Rørosmeieriet og Røroskjøtt. Og i det nasjonale lokalmatmiljøet er Guri på fornavn med alle som betyr noe. Det gir makt og innflytelse. Hun er på god vei til å opparbeide seg et like stort og godt kontaktnett innen det politiske miljøet. Guri er også kandidat til fylkestinget, og vil som ordfører få ekstra tyngde og innflytelse for å tale Røros sin sak også på fylkesplan.

Ved å stemme på Guri og Senterpartiet støtter du også partiet som har gode folk og hjelpere i alle ledd til å støtte opp under en god utvikling i distriktene.

Ingulf Galåen  

Skuvle-digkiedimmie

av

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Duarstan tsåahka 13.30 gaektsie ovmessieh partijh lin Verketsne tjåanghkenamme jïh skuvle-digkiedimmiem öörnin. Skuvle-digkiedimmesne lij golme stoerre jïh vihkeles aamhtesh; skuvle-politihke, byjrese-politihke jïh jiemiem luejhtedh. Dah ovmessieh partijh mah diegkiedin lin Rødt, SV, AP, MDG, Venstre, KRF jïh Liberalistene. Høyre jïh FRP idtjigan sïjhth digkiedimmiem dåeriedidh jïh vuartasjæjjah idtjin lyjhkh ahte Høyre jïh FRP idtjigan båetieh digkiedidh. Savkesne eadtjohke goltelæjjah tjahkasjin jïh aavoedin guktie diegkiedimmie edtja sjidtedh. 

Politihke skuvlen bïjre

Gaajhkh partijh leah ov-geahpan mij lea dagkeres bööremes skuvle-politihke. AP sæjhta vielie lohkehtæjjah skuvline utnedh, beapmoeh jåarhkeskuvline gaajhkide learohkidie, vielie skïemtjesåjhterh utnedh, jïh AP ij sïjhth naanh skuvlide orrijehtedh. SV tuhtjie seamma goh Venstre jïh AP, juktie lea öövre vihkeles ahte gaajhkh learohkh åadtjoeh dej lïhkemes skuvline lohkedh. SV aaj jeahta ahte ij dagkeres orre skuvle-kreense lyjhkh jïh ij gænnah sïjhth eksaamene jåarhkeskuvline utnedh. Juktie aktem eksaamene skuvlejaepien minngiegiedtjesne ij edtjh seamma vihkeles årrodh goh vierhtiedimmieh abpe skuvlejaepiem. 

Orre skuvle-kreensen bïjre dellie Senterpartiet sæjhta skuvle-kreensem 10%-raejeste 15%-raajan jieniedidh, juktie lea vihkeles ahte vielie learohkh edtjieh jåarhkeskuvlem geervehtidh. Venstre sæjhta vielie frijjevoete lohkehtæjjide, learohkidie jïh skuvlide vedtedh juktie dellie learohkh sijhtieh vielie skuvlesne årrodh. Senterpartiet tuhtjie seamma goh Venstre ahte lea daerpies frijjevoetine skuvline, mohte aaj tuhtjie vihkeles ahte learohkh åadtjoeh vielie praktihkeles barkedh. 

Byjrese 

Gaajhkh partijh tuhtjieh byjrese lea dïhte vihkelommes aamhtese jïh lea öövre vihkeles dan bïjre digkiedidh. Rødt eelki jiehtedh ahte byjrese-politihke ij leah naan individuelle veeljeme, mohte tjuara stuerebe barkedh jis Nöörje edjta klijmagaassine orrijidh. Daenbien lea medtie 100 instutisjovnh mah 70% vaertenen klijmagaassh darjoeh, jïh lea dej joekoen dïedte dejnie orrijidh. SV tuhtjie byjrese-politihke lea politijkeri joekoen dïedte. Dah tuhtjie seamma goh Rødt ahte Nöörje ij edtjh ålja-industrije båetije biejjide utnedh. Kruana energije lea vihkeles båetije biejjide, mohte bïegkefaamoe-industrije eatnemen beajsta. Dannasinie mearoe-energije lea buerebe jïh skåajje lea aktem vihkeles vierhtie båetije biejjide. MDG aaj sæjhta ålja-industrjine orrijidh, mohte lea vihkeles dej ålja-barkij maahtoem evtiedidh jïh dannasinie Nöörje edtja 15 jaepien soejkesjen bijjeli ålja-industrijen orrijidh. 

Jiemiem luejhtedh

Jiemien bïjre ij lij digkiedimmesne soejkesjamme, mohte naakenh goltelæjja savkesne dan bïjre gihtjin jïh dannasinie aktem aamhtese sjidti. Voestes gyjhtelasse lij mannasinie Senterpartiet sijhti jiemie-luhpiem jeatjahtehtedh. Senterpartiet vaestiedi ahte gåerede jiemiem luejhtedh våhkoen 12 åvtelen, mohte våhkoen 12 mænngan lea ïskeres tjædtjan jiemiem luejhtedh. Gosse AP dam govli ålvas måarahtovvi jïh tuhtjie isvelihks ahte KRF, FRP, Venstre, Høyre jïh Senterpartiet sijhtieh jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh, jïh dah byörin gaajhkide nyjsenæjjide gaatelassjedh. APen vaestiedimmien mænngan goltelæjjah savkesne eelkin kleehpedh. 

Mubpien gyjhtelasse lij mannasinie KRF tuhtjie frijjevoete lea vihkeles mearan sæjhta jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh. Daan gyjhtelassen mænngan goltelæjjah aaj eelkin kleehpedh, jïh dam vuesehti ahte jiemie-luhpie llij aktem vihkeles aamhtese digkiedidh. KRF vaestiedi ahte jorkestimmie ij leah stoerre, mohte dïhte tjidtjie tjuara aktene dåakterinie soptsestidh juktie lea ïskeres jiemiem luejhtedh.

Daenbien skuvle-digkiedimmie lij öövre gieltegs jïh dah golme aamhtesh leah vihkeles veeljemen åvtelen. Lij aktem buerie digkiedimmie gusnie dah goltelimmieh gyjhtelassh gihtjin, lin eadtjohke jïh daejtie partijide evtiedin. 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Nye muligheter til å forhåndsstemme

av

I år er det to nye muligheter til å forhåndsstemme i Røros kommune. I morgen, lørdag 24. august er Servicetorget åpent for forhåndsstemming, og førstkommende tirsdag blir det satt opp tid til forhåndsstemming ved Røros videregående skole.

Forhåndsstemmingen er i gang ved Servicetorget. I løpet av den første uken har det kommet inn over 100 forhåndsstemmer.

– Vi er litt greit i gang, men vi har kapasitet til å ta imot mange flere, sier valgansvarlige Beate Møller og Linda Therese Løkken ved Servicetorget i Røros kommune.

Til valget for to år siden var det over 1000 personer som forhåndsstemte. Linda og Beate håper å passere det antallet i år.

Det skal være gode muligheter for velgerne å stemme på forhånd. Servicetorget har åpent på dagtid, i tillegg er kontoret åpent hver tirsdag til klokken 17, og tirsdag og onsdag i den siste uken før valget blir det utvidede åpningstider.

Ved Røros sykehjem og Gjøsvika sykehjem blir det mulighet til å forhåndsstemme tirsdag 3. september. I tillegg er det ambulerende stemming den 5. september, for de som ikke har mulighet til å komme til Servicetorget eller til valglokalet på valgdagen. De som ønsker å benytte dette tilbudet tar kontakt med Servicekontoret innen 4. september.

Linda og Beate håper mange kommer innom å forhåndsstemmer.

– Det er jo litt roligere forhold her på Servicetorget når du kommer å forhåndsstemme enn det vil være i valglokalet på valgdagen. Det letter litt på arbeidet sånn i ettertid også. Forhåndsstemmene blir telt før på dagen, og de foreløpige resultatene der blir lagt ut på valgsiden, sier Linda.

Legitimasjon

Det er ingen forskjell på om du stemmer i valglokalet eller forhåndsstemmer. Men det er viktig at man har med legitimasjon når man kommer for å forhåndsstemme.

– Legitimasjon med bilde. Pass, førerkort eller bankkort med bilde. Valgkortet kan de ta med, men det er viktigere med legitimasjon, sier Linda.

Annen hjemkommune

Personer som ikke har Røros som sin hjemkommune kan også forhåndsstemme her, men da er det greit å ha med valgkortet. Servicetorget har stemmesedler bare for Røros kommune, derfor må de som ikke har Røros som hjemkommune, stemme på generell stemmeseddel for kommunene uten kandidater. Det blir bare kryss på parti. Det gjelder også for fylke dersom man kommer fra et annet fylke enn Trøndelag. Stemmeseddelen blir stemplet på samme måten som de andre og så sendt til hjemkommunen deres. Da må valgkortet være med slik at når det kommer til hjemkommunen kan de registrere dem inn i systemet.

– Det er viktig at de stemmer i god tid. Dersom man venter til fredag 6. september er det ikke så sikkert at det kommer frem tidsnok. Det må regnes noen dager i postgang, og det er en del som blir sendt de siste dagene. Så det lønner seg å forhåndsstemme i god tid dersom du stemmer i en annen kommune enn du tilhører selv. Som regel går det bra, sier Linda og Beate.

Rekordår for Trøndersk Matfestival

av

2019 ble et rekordår – aldri før har så mange besøkt og handlet så mye på Trøndersk Matfestival. Rørosmat var godt representert på Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen som ble arrangert i august.

Trøndersk Matfestival fortsetter veksten fra i fjor, både i omsetning, besøkende og antall utstillere. Rundt 225.000 besøkende fikk oppleve det beste av trøndersk mat og drikke der 185 utstillere fra Matriket Midt samlet seg i hjertet av Trondheim 1.-3. august. 

– Aldri før har vi hatt så mange besøkende på Trøndersk Matfestival, og i tillegg hadde vi omsetningsrekord blant produsentene på stand, forteller Brit Melting, prosjektleder for festivalen. 

Samlet omsatte mat- og drikkeprodusentene for 13,8 MNOK. Også det er rekord på Trøndersk Matfestival, og en økning på 1,8 MNOK fra i fjor. 

Snittomsetningen for de med salg er identisk som de to tidligere årene, på hele 100.000 NOK pr utstiller. Mange utstillere melder om omsetningsrekord i forhold til 2018.

–Det er svært gledelige tall, sier Melting. Publikum handler, både håndmat som nytes på stedet og de kjøper med seg produkter hjem. Vi får kommentarer på at festivalen oppleves som en liten street food-festival. Det er høy kvalitet på produktene. 

Omsetningen er viktig. Utstillerne har lokalmat som levebrød hele året. Oi! ønsker at effekten av Trøndersk Matfestival skal vare utover tre festivaldager. Mange utstillere melder om økt besøk og etterspørsel i tida etter Trøndersk Matfestival, slik at festivalen bidrar til økt verdiskaping resten av året i Matriket Midt.

Trøndersk Matfestival hadde i år mange nye utstillere, bl.a. fra regioner som var der for første gang. Det er et løft for Matriket Midt at det utvikles nye matregioner. Svært mange produsenter samarbeider med andre om å stå samlet som region. 

Nettverk som etableres tilknyttet deltagelse på Trøndersk Matfestival lever videre, og videreutvikles. Dette gir stor merverdi for aktørene også i etterkant. 

Utstillerevalueringen viser at utstillerne er godt fornøyde, både med publikum og arrangementet. Møtet mellom produsent og forbruker er viktig. Festivalen er også en viktig arena også for profilering og nettverksbygging. 

For Trøndelag er Trøndersk Matfestival et viktig arrangement, som samler Matriket Midt. 

– Vi gleder oss allerede til neste års gjennomføring 30.juli – 1.aug, med et nytt Torvet klart til bruk.

Publikumsvinner

Publikum på Trøndersk Matfestival trives svært godt, og ønsker seg tilbake. Det viser en markedsundersøkelse som ble gjort i fjor som beregnet kundetilfredshetsindeks (KTI) for både Bryggerifestivalen og Trøndersk Matfestival. Publikums tilfredshet under selve festivalen ble målt til en KTI på 90 for matfestivalen og 92 for Bryggerifestivalen. 

Trøndersk Matfestival 2019 i tall:

225.000 besøkende
185 utstillere (138 utstillere med salg)
13,8 millioner i total omsetning
Gjennomsnittlig omsetning per utstiller kr. 100.000 
Ca. 100 frivillige

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. 


Skoledebatten i Verket

av

 

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

På torsdag klokken 13.30 var åtte partier samlet for skoledebatt i Verket. Det var totalt tre store temaer som dominerte under skoledebatten; skolepolitikk, miljø- og klimapolitikk og innstramming av abortloven. De representerende partiene som stilte til debatt var Rødt, SV, AP, SP, MDG, Venstre, KRF og Liberalistene. Høyre og FRP møtte ikke opp til skoledebatt og dette ble tatt dårlig imot av publikum. På tribunen satt det engasjerte ungdommer som var spente på hvordan debatten skulle utspille seg. 

Skolepolitikk

Når det kommer til skolepolitikken er partieneuenige i hva som er den beste skolepolitikken. Arbeiderpartiet ønsker at det skal bli ansatt flere lærere, gratis skolemat på alle videregående skoler, et bedre helsesykepleiertilbud, samt at det ikke skal bli nedlagt én eneste skole.  SV er enige med Venstre og AP i at det er der viktig at skoleelever får gå på nærskolen sin og SV presiserer også at de stemte mot fraværsgrensa. Noe av det mest sentrale i skolepolitikken til SV er også at de ønsker å fjerne eksamen, på grunn av at en fem timers prøve på slutten av skoleåret ikke skal bety like mye som en årsvurdering av fagene. 

Angående fraværsgrensa ønsker Senterpartiet å øke fraværsgrensa fra 10% til 15% for at flere elever skal gjennomføre videregående, mens Venstre derimot mener at ved å gi skolene, elevene og lærerne mer frihet i skolehverdagen vil føre til mindre fravær. Senterpartiet er også enige med Venstre i at det trengs mer frihet i skolehverdagen, mens Venstre legger vekt på at det er mer praktisk arbeid som er løsningen for en bedre skolepolitikk. 

Miljø og klima

Når det kommer til miljø og klima så mener alle disse åtte partiene at klimakrisa er et alvorlig problem og at det er en viktig politisk sak. Rødt startet med å forklare at klimapolitikken ikke handler om individuelle valg, men at det må tas større inngrep for å redusere klimagassutslippene. Dette på grunn av at det er over 100 selskaper som produserer ca. 70% av verdens klimagassutslipp, og at det derfor er de store aktørenes ansvar å kutte ned på utslippene. SV mener derimot at klimakrisen er et politisk ansvar. De er enige med Rødt om at oljen må vekk og at det skal satses på grønn energi, men at vindmøller på land ikke er løsningen på grunn av at det ødelegger sårbar natur og artsmangfoldet. Senterpartiet er enige med SV om at vindmøller ikke er gunstig, men at det heller bør satses på havvind og at skogen er en sterk ressurs som må prioriteres. MDG ønsker også å slutte med oljeindustrien, men at løsningen er å fase ut oljen i en 15-årsplan ved å bruke kompetansen i oljeindustrien på bruksområder som er grønne. 

Abortloven

Abortloven var ikke en planlagt del av skoledebatten, men etter et spørsmål fra en i publikum så ble også dette temaet tatt opp. Spørsmålet var rettet til Senterpartiet om hvorfor de valgte å stemme for en innstramming av Abortloven. Senterpartiet svarte at de ønsker fri abort innen uke 12, men stemte for en innstramming av abortloven på grunn av at det kan skade mor å ta abort etter uke 12. Arbeiderpartiet refset denne uttalelsen fra Senterpartiet og uttalte at de synes det er skammelig at KRF, FRP, Venstre, Høyre og Senterpartiet er med på en innstramming av abortloven. På bakgrunn av dette ønsket også Arbeiderpartiet at disse partiene bør reise seg og si beklager til alle unge kvinner her i salen. Publikum responderte med stor applaus etter Arbeiderpartiet sitt motsvar. 

Et videre spørsmål fra salen var rettet mot KRF om hvordan de innledningsvis i skoledebatten snakket om viktigheten av frihet, men samtidig ønsker å innskrenke abortloven. Dette spørsmålet fikk stor applaus fra publikum som var spente på hva KRF skulle svare. I KRF sitt svar la de vekt på at endringen av abortloven ikke er stor, men det er en endring hvor mor må snakke med en lege på grunn av at abort er et komplisert inngrep hvor risikoen er stor for kvinnen som skal ta abort. 

Dagens skoledebatt var en interessant debatt som la vekt på tre hovedtemaer som er veldig aktuelle for det lokale valget. Alt i alt var dette en god debatt hvor publikum var engasjerte, stilte spørsmål og utfordret panelet til å underbygge argumentene sine.

 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen


Veldhuis og snøskuterløyper på Røros

av

Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:

Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.


El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet. 

Dyrelivet som ikke lar seg affisere 
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …». 
Hva siktet han til?

Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?

Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever. 

Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.

Christan B. Lind, Naturvernforbundet 

Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen

Nytt styre for Kulturminnefondet

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har utnemnt nytt styre for Kulturminnefondet.

Styret har fått slik samansetning.

• Styreleiar: Tine Sundtoft
• Nestleiar: Hanne Kristin Jakhelln

Styremedlemmar:
• Knut Aastad Braathen
• Elisabeth Sjo Jespersen
• Kjetil Reinskou

Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019. 
Styret har fire års funksjonstid.

Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.

– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.

Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.

Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet

Raeresth vitnijem Saemiedigkien gïelelutnjemeåasese

av

Saemiedigkie daam åasam voestes aejkien vadta 2019:s Saemien gïelevåhkoen jïh Gaskenasjonaale aalkoealmetjegïelejaepien 2019 sjïekenisnie. Båetieh raeriestimmine sïelten jallh siebrien bïjre mij hijvenlaakan saemien nuhtjie jïh våajnoes dorje sov biejjieladtje barkosne. Åasa lea 30 000 kråvnah jïh akte tjeahpoediplome. Saemiedigkieraerien tjirkijh jallh Saemiedigkien reereme eah maehtieh åasam åadtjodh. Gaajhkesh maehtieh raeriestimmine båetedh gïen bïjre mij byöroe gïelelutnjemeåasam vitnedh. Tjaelieh åenehks buerkiestimmiem dov raeriestæmman jïh seedth dam Saemiedægkan skïereden 9. b. 2019 åvtelen. Saemiedigkieraerie nænnoste gie edtja åasam åadtjodh. Åasa vadtasåvva Gïelevåhkoen öörnedimmien sjïekenisnie golken 24. b. Karasjohkesne.


Foreslå vinner til Sametingets språkløftepris

av

Prisen blir for første gang delt ut i 2019 i forbindelse med Samisk språkuke og det internasjonale urfolksspråkåret 2019. 

Foreslå en virksomhet eller organisasjon, som på en god måte bruker og synliggjør samisk(-e) språk i sin daglige drift. Prisen består av kr. 30.000,- og et kunstdiplom. Prisen kan ikke deles ut til Sametingsrådets medlemmer eller Sametingets administrasjon.

Alle kan komme med forslag om hvem som bør vinne språkløfteprisen. Skriv en kort begrunnelse for forslaget ditt og send den til Sametinget innen 9. september 2019.

Det er Sametingsrådet som bestemmer hvem prisen skal gå til. Prisen vil bli delt ut i forbindelse med Språkukas arrangement 24. oktober i Karasjok. 


Utnytt beiteressursene i våre utmarksområder

av

Leserinnlegg  fra Røroslista:

Innlandets gull er våre utmarksområder. Våre drøvtyggere har den unike egenskap at de kan gjøre om gress og beite-ressurser til mjølk, kjøtt, ull m.m.

På grunn av volum har dette blitt erstattet med kraftfor som blir importert i hovedsak fra Brasil. Hvor regnskogen blir rasert.

Vi er i dag på grunn av stor import av kraftfor lite sjølforsynt med mat. Hvor er miljøregnskapet i denne transporten? 

Det må igjen lønne seg å fòre våre drøvtyggere med gras.

Skal vi få rekruttering til landbruket må vi la ungdommene se at det er økonomiske rammevilkår for næringa slik at de uten frykt for sin fremtid kan satse på å drive jordbruk og reindrift.

Ved evaluering av kommunens arealplan må vi være så fremtidsrettet som det er mulig, i å se hvordan vi best kan ivareta og bruke kommunens areal på best måte for matproduksjon i balanse med helårsboligbygging og andre næringers behov for areal.

Røroslista vil stimulere  og gå for et allsidig næringsliv, men ha spesiell fokus på jordbruk og reindrift. Røros kommunestyre vedtok enstemmig i juni i år et forslag fra Rørosliste som gav et tydelige positivt signal for de positive verdiene disse primær-næringene skaper, ikke minst klimamessig. 

Så vil du være med for å sikre at Lokalmathovedstaden Røros  får lokale råvarer i egen kommune,

 Stem Røroslista –  din lokale stemme – dov voenges gële

Godt valg Buerie veeljeme

Reidun Roland og Rune Kurås