Solsnufeiring med pakkeverksted

Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen arrangerer solsnufeiring med pakkeverksted på Røros bibliotek lørdag den 21. desember. Human-Etisk Forbund stiller med gavepapir og gavebånd. Folk kan komme med gavene sine som enda ikke er pakket inn og pakke dem inn på biblioteket. Det blir servering av varm drikke og pepperkaker.

– Det er kanskje noen som ikke har fått pakket inn alle pakkene sine den 21. desember, så da er det bare å komme hit, sier Karoline Mikkelsen Knutsen som sitter i styret til Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen.

Marianne Andersen forteller at de ønsket å feire og markere solsnu. Det er en dag som betyr ganske mye for noen. Nå blir det lysere. Nå blir det bedre. Det må feires. Det er også en tid like før jul som er hektisk og kaotisk.

– Problematikken med at vi må pakke inn gaver, men han som sitter der hjemme, han bør ikke se denne, og når skal jeg gjøre det. Her er det et rom og mulighet for å komme og pakke inn pakker, snakke litt og kose seg, sier Marianne Andersen som er styremedlem i Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen.

Det blir fire stykker fra Human-Etisk Forbund som skal hjelpe til med servering og innpakking. Og kanskje en god prat.

Du kan høre intervju med Karoline og Marianne i TrønderRush på Radio Trøndelag fredag 20. desember fra kl 13 – 17.

Flere tyveri av julepost

Tirsdag 10.12.24 kveld / natt til onsdag, ble fire tømmekasser fra posten Røros brutt opp og tømt for post. I tillegg ble èn kasse på Sparbutikken på Os og èn kasse på Coop Prix på Tolga brutt opp og tømt for post. Politiet antar at mye julepost er på avveie. En del brev har kommet til rette, og blir levert tilbake til Posten.

Bilder fra overvåkningskamera på Røros tirsdag kveld ca kl 23:30, viser tre gjerningspersoner i en sølvfarget HF-registrert VW Crafter, som bryter opp og tømmer en av kassene. Det antas at de andre kassene er tømt i løpet av tirsdag kveld eller natt til onsdag.

Bilen er en stor varebil med grønne skilter. Denne er meldt stjålet fra et næringsbygg på Tynset, men kommet til rette i samme område. 

Politiet er interessert i å komme i kontakt med vitner som kan ha sett bilen og gjerningspersonene i det aktuelle tidsrommet tirsdag kveld og natt til onsdag. 

Følgende tømmekasser på Røros er brutt opp: Domus, Jernbanestasjonen, nederst i Kjerkgata og på Rema. 

Politiet på Røros og Tynset etterforsker saken.

Vil ha tilbake Melkeveien

Kommunestyrerepresentant Christer Tronsmed har sett seg lei på den utstrakte lysbruken på Røros. Røros er til tider så opplyst at det ikke er mulig å se stjernene. Tronsmed vil at kommunen skal regulere lysbruken, og fremmer saken gjennom en interpellasjon til kommunestyremøtet i kveld.

Christer Tronsmed har sendt inn en interpellasjon til kommunestyret 12. desember 2024. Interpellasjonen er vedlagt.

Tronsmed legger frem interpellasjonen muntlig for kommunestyret i møtet i kveld. Ordfører svarer på interpellasjonen i møtet, før det åpnes for debatt.

Her er Interpellasjonen fra Christer Tronsmed:

Interpellasjon; lysregulering

Lysforurensing er lys på feil sted til feil tid. Det er mye unødvendig belysning som står på hele natten uavhengig av behov, eller som har feil innretning og styrke. Dette har flere negative konsekvenser og det er på tide å tenke mer helhetlig rundt bruken av kunstig lys.

Jeg vil ha tilbake Melkeveien. Den er ikke så langt unna, men vi er forhindret fra å se den på grunn av den stadige mengden kunstig belysning i våre nærområder. Ofte havner lyset på steder og tidspunkter det ikke trengs og er til skade for pattedyr, fugler og insekter. Lys på avveie er lysforurensing.

Om vi ser på lokale lyskart så ser vi at Femundsmarka er et av få gjenværende steder i Sør-Norge vi kan oppleve intakt mørke. Dette er dessverre under press grunnet strølys fra randsonene til nasjonalparken.

Jeg ser også dette i et verdensarvperspektiv. Med den økende graden av lys på avveie, så forringes helhetsinntrykket av Bergstaden. Estetikk og turisme henger nøye sammen, så et mer bevisst forhold til bruk av lys er også å ta vare på og utvikle Røros som destinasjon. Jeg vil påstå at jo mer Røros skiller seg ut fra andre småsteder, jo mer attraktive blir vi å besøke.

En bedre nattehimmel vil slå positivt ut for turismen. Internasjonalt har man fått «mørketurisme», altså at folk oppsøker steder der man fremdeles kan stjernene. Her finnes det et nettverk man kan delta i og man kan sertifiseres som mørkt sted. Jeg mener at dette vil appellere til den typen turister vi ønsker oss flere av.

Tiltakene varierer i grad og kostnad.
I mange tilfeller er det bare å slå av lyset eller fjerne det helt. Fasadebelysning bør generelt unngås. Der det trengs lys kan man bruke bevegelsessensorer eller tidsstyring.
Armaturer bør være konstruert på en slik måte at man unngår blending og spredning av lys oppover.

Det er flere fordeler med å innføre tiltak. Vi gjør det bedre for oss selv og resten av artene vi deler jorda med. Helseplager som resultat av eksponering av lys på feil tidspunkt er godt dokumentert, Det samme er effekten på andre dyr og insekter.
Vi kan også redusere ressursbruk ved å ikke installere unødvendig belysning. Her får vi helsemessige, økologiske og estetiske fordeler på en gang.

Kommunen bør gå foran og kutte unødvendig belysning på bygg som kommunen eier eller har råderett over. Som eksempel vil jeg nevne Beredskapsentret og Verket. Det første er veldig synlig fra flere steder på Røros og har en uheldig fjernvirkning.
Det andre har en stor logo med lys montert på siden som vender mot Stormoen. Det er vanskelig å se at dette er nødvendig.

Organisasjonen Bevar Mørket har flere gode veiledere om dette, som både kommunen og private kan dra nytte av.

Også bør det sikkert nevnes at dette ikke handler om utendørs julepynt, men om permanente installasjoner.

Forslag til vedtak:
Røros kommune innarbeider tiltak mot lysforurensing i nye reguleringsplaner og ved rullering av gamle planer. I tillegg endrer vi praksis i bygg som kommunen eier.

Rørosbanen får ekstra togavganger under Ski-VM

SJ Norge tilpasser togtilbudet for at så mange som mulig kan reise til og fra SkiVM i Trondheim. Dette tiltaket er en del av deres innsats for å gjøre det enklere for publikum å delta på vinterens store idrettsfest. Vi vet det er mange fra Røros som ønsker å ta toget til skiVM. Derfor har SJ Norge, i tett samarbeid med Jernbanedirektoratet, justert
togtilbudet for å gi smidigere reiser mellom Røros og vertsbyen, står det i en pressemelding fra SJ Norge.

-Vi ønsker å bidra til at Ski-VM blir en minnerik opplevelse for alle, og endringene
gjør det enklere og mer fleksibelt å delta for alle som oppholder seg i Røros, sier
Randi Ness, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i SJ Norge.

Fra Røros er det satt opp en ekstra avgang på søndag klokken fem over halv åtte til
Trondheim, for de som ønsker å ankomme vertsbyen kvart over ti. Fra Trondheim S
er det satt opp en senere avgang klokken ti på halv ti på kvelden for å gi publikum
god tid til å nyte hele programmet i Granåsen og medaljeseremoni på torget, uten å
bekymre seg for hjemreisen. Denne avgangen går på hverdager, lørdager og
søndager.

– Vi tror at disse tilpasninger kommer til å gi merverdi for våre kunder som ønsker å
delta på Ski-VM uten å overnatte i byen, konkluderer Ness.

Effektiv transport fra Trondheim S til Granåsen
SJ Norge og AtB samarbeider for å gi alle som kommer til Trondheim en sømløs
reiseopplevelse. Fra toget på Trondheim S er det kun en kort spasertur til sentrum
hvor skyttelbussene går til Granåsen, med hyppige avganger.

Førjulsgave til Ungdommens Hus

Ungdommens Hus Røros har fått en hyggelig førjulsgave fra Rørosbanken. På Næringskonferansen til banken fikk Ungdommens Hus 1000 kroner per foredrag. Dermed ble det 15 000 kroner til Ungdommens Hus. Pengene skal brukes på julebord til ungdommer fra 8. trinn og oppover. Julebordet skal være 18. desember i samarbeid med Ungdomsrådet i Røros kommune. På årets julebord blir det servert tapas og julemat fra Bakeriet på Røros. Julebordet er gratis for Ungdommens Hus sine medlemmer.

Ungdommens Hus hadde julebord i fjor også. Avdelingsleder ved Ungdommens Hus Røros, Ove Testad, forteller at det var en kjempefin kveld for ungdommen. Null stress, god mat, julemusikk, dempet lyssetting, bare god stemning.

– Det hadde vi lyst til å gjøre i år også. Det gikk jo en snakkis i fjor at det burde vi gjøre i år også, men det er noe med budsjett og penger som gjør at det ikke er det vi prioriterer først. Men så kom jo fantastiske Rørosbanken på banen og da ordnet det seg i år også. Så jeg håper at det blir en tradisjon at vi kan arrangere julebord med litt god mat og god stemning hvert år, sier Ove Testad.

Inkludering

– Vi tenker at Ungdommens Hus er kanskje den viktigste arenaen for mangfold blant ungdom på Røros. Det er viktig for oss å støtte opp under. Nå er inkludering et stort tema på Næringskonferansen så det henger naturlig sammen, sier Silje Rønning som er rådgiver for virksomhetsstøtte i Rørosbanken.

Silje synes det er bare hyggelig å gi ei slik førjulsgave.

– Det er kjempeviktig at Ungdommens Hus har et godt tilbud og det er i alles interesse at ungdommen trives og har en plass å møtes, sier Silje.

Rørosbanken har fokus på ungdom for tiden. Det tror Silje kommer til å komme tydeligere frem i 2025, at de har mye mer fokus på ungdommen. Det er ungdommen som er fremtiden, så det er viktig.

Positivt

En av ungdommene som skal på julebordet er leder for Ungdomsrådet på Røros, Jacob Dille. Han gleder seg til julebordet. Han synes det er et fint tiltak for å skape inkludering og vise at det er en plass å komme til og skape litt julestemning. Et bra tiltak.

Jacob var med på julebordet i fjor også. Han forteller at det var bra. Det føltes fint å komme i gang med et slikt prosjekt, og se ungdom i forskjellig alder være der. Det var absolutt positivt, så det ser han frem til å gjenta.

Dyrtid

Vi er inne i ei dyrtid, derfor er det kanskje ekstra viktig å arrangere et julebord for ungdommen i år.

– Det er jo ikke en selvfølge at alle får oppleve et slikt bedre måltid. Renta går opp, økonomien er svak rundt omkring, så det er ikke en selvfølge at alle barn får ribbe, pinnekjøtt og god mat og den opplevelsen. Jeg tror det er veldig viktig at vi har lavterskeltilbudet. At det er gratis for ungdom. Og at vi må få til det. Berger det julen for en så er det verdt alt. Det hadde vi ikke fått til uten de pengene vi fikk nå. Takk Rørosbanken, sier Haldor Bromstad som er barne- og ungdomsarbeider ved Ungdommens Hus Røros.

Plass til alle

På julebordet er det i utgangspunktet plass til 50 ungdommer, men blir de 55 eller flere så blir det plass til dem også.

Verket Røros låner bort stoler og bord gratis til julebordet. Vaktmesterne i kommunen henter bord og stoler. Det setter Ungdommens Hus stor pris på.

– Det er mye som skal på plass for å skape gode opplevelser. Vi sier takk til alle som har bidratt til at dette blir nok en realitet i år også, sier Ove. Han håper at julebordet blir en tradisjon.

Det beste som finnes er å være nisse

Under hele julemarkedet på Røros var det mange nisser å se, ikke bare i bakgårdene, men også i gatene. To nisser er fast innslag under markedet, og det er Rolf Feragen og Arve Solbakken. Markedsgjestene satte stor pris på de to nissenes ablegøyer. Nissene stortrivdes med oppgaven, og anbefaler alle å prøve seg som nisse.

To nisser intervjuet av Tore Østby.

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2024 er ute

Pressemelding fra Rørosmuseet:

For alle som er interessert i røroshistorien, er Fjell-Folk / Vaerien Almetjh et skattekammer av spennende kunnskap. Nå er den 48. utgaven endelig ute!

I årets utgave kan du blant annet lese om følgende:

Det er i år 50 år siden Sølendet naturreservat ble etablert, og årboka har i den sammenheng en artikkel om Sølendet og utmarksslåtten som har foregått der over mange hundre år. Artikkelen er skrevet av geograf Kristine Fjordheim som blant annet ved hjelp av pollenanalyser har forska farm ny kunnskap om historia til Sølendet. At slåttetradisjonen her strekker seg tilbake til omkring 1030 vil kanskje overraske mange.

En annen bruk av utmarka var utnyttinga av torvmyrene. I Verkenstorva nord for Kvernengan drev Røros Kobberverk storstilt produksjon av brenntorv. Hvorfor og hvordan dette kom i stand skriver Arne Indseth om.

Et mørkt kapittel i vår historie behandles av Håkon Hermanstrand i artikkelen om bortsetting av samiske barn i rørosområdet i perioden 1860 til 1883. Dette var et forsøk som hadde som uttrykt formål å fornorske de samiske barna, og ble gjennomført av Røros fattigstyre med økonomisk støttet fra Storting og regjering.

Det er i 2024 90 år siden Røros opplevde den verste vårflommen på 1900-tallet. Store deler av distriktet ble hardt rammet og i Røros sentrum sørget Hitterelva for store skader. Ingeborg Anna A. Ødegaard ved Rørosmuseet, beskriver flommens herjinger i maidagene 1934.

Sophie Gjesdal Noach, bygningsantikvar ved Rørosmuseet, har skrevet om historia til steinhuset på Nedre Storwartz, som de fleste kjenner som «smia på nedre». Men huset var kanskje ikke bare ei smie? Husets historikk fra 1840-tallet og framover kan følges i denne artikkelen.

I anledning av at Vinterfestspill i Bergstaden markerte sitt 25-årsjubileum i 2024, har mangeårig festspillsjef og styremedlem Aud Selboe skrevet om festspillets oppstart og utvikling.

Gården i Mølmannsdalen ble slutten av 1600-tallet bygd opp til et barokkanlegg med hageterrasser av kobberverkets direktør Henning Irgens. Hageanleggets historie og mulige rekonstruksjon er behandlet i en artikkel av arkitekt Ingeborg Ørbæk.

Mary Barthelemy forteller historia om kølkjører og dikter Ole Svendsen Vangen fra Vingelen, og Truls Gjestland gir oss et lite innblikk i hvordan arbeidslivet på Storwartz kunne arte seg under 2. verdenskrig.

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh ble første gang utgitt i 1976, og har vært en fast årlig utgivelse siden den gang. Årets utgave er nummer 48 i serien.

Fjell-Folk kan kjøpes i museumsbutikken på Rørosmuseet Smelthytta og på Norli Amneus Røros.

AtB lanserer ny privatbilsatsing

Pressemelding fra AtB:

AtB introduserer samkjøring i Trøndelag som en del av et prøveprosjekt. Tilbudet skal
gjøre det enklere å reise miljøvennlig i regioner med begrenset kollektivtilbud.

I februar 2025 kan innbyggere i Trøndelag finne reisevenner og samkjøre via samkjøringsappen Trips, utviklet av norske Heymdal Studio AS. Prøveprosjektet skal styrke reisetilbudet i distriktene med begrenset kollektivtilbud, og gjøre det enklere å reise miljøvennlig.

Tilbudet gjelder hele Trøndelag unntatt kommunene i Miljøpakkeområdet. Fra start samarbeider AtB med ti utvalgte kommuner om å gjøre tilbudet kjent for sine innbyggere.
Disse er Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos, Overhalla, Nærøysund, Snåsa, Inderøy, Røros og
Frosta.


Tilgjengelig og trygt
Med Trips-appen kan sjåfører og passasjerer planlegge reiser sammen på en enkel og trygg måte. Alle brukere må gjennom verifisert autentisering for en sikker reiseopplevelse.

Samkjøring har fått fotfeste i land som Danmark og Frankrike. Og AtB har siden november 2023 hatt et pågående prøveprosjekt med samkjøring på Byneset. Nå skalerer AtB opp.

– Vi utvider og vil se hvordan samkjøring fungerer i distriktskommuner i Trøndelag. Det er et
fleksibelt alternativ, særlig i områder med begrenset kollektivtilbud, sier Tom Nørbech,
seksjonsleder for teknologi og forretningsutvikling i AtB.

Gratis kampanjeperiode og sjåførbonus
For å motivere til deltakelse vil passasjerer reise gratis frem mot sommeren, mens sjåførene får muligheten til å tjene opp en betydelig bonus. AtB vil dele flere detaljer om dette nærmere
lansering. Målet er å kutte utslipp og utnytte ledige seter på en miljøvennlig måte.
Prøveprosjektet «Samkjøring Trøndelag» er et skritt mot et smartere og sterkere mobilitetstilbud i regionkommuner, og erfaringene fra prøveperioden vil gi verdifull innsikt.

Beste stand på julemarkedet

En sjokoladeprodusent fra Fosen danket ut alle andre, og fikk prisen beste stand under årets julemarked på Røros.I sin kåring la juryen vekt på utforming, materialbruk, harmoni mellom produkt og standutforming, presentasjon av produkter, innbydende helhet, orden og renhold samt service.  Best på dette i år var Lauvåsen sjokolade.

Leif Roar Næss og Annette Neverrøsten ble intervjuet av Tore Østby.

Populært bakgårdsteater

Under julemarkedet strømmet barnefamilier til Rasmusgården. «Nissen som mistet trua på seg selv» trakk full bakgård til forestillingene. Skuespillerne fikk også med seg publikum både på sang og dans.

Åsmund Lockert Rohde, Karianna Sommerro og Mikkel Tøndel Malum ble intervjuet av Tore Østby.

«Nissen som mista trua på seg sjøl» av SommerRohde, er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den baserer seg på den gamle fjøsnissetradisjonen og viser at vennskap og tilhørighet kan hjelpe med å finne troen på seg selv, enten man er menneske eller
nisse. Forestillingen er laget for å passe for barn i alderen 3-8 år. Forestillingen baserer seg på den gamle fjøsnissetradisjonen og setter fokus på det å ha troen på seg selv, enten man er menneske eller nisse.

Medvirkende:
Malmnissen – Åsmund Lockert Rohde
Nissejenta – Karianna Sommerro
Eira/Ask på gården – Tiril Emilie Almo-Stabell/Mikkel Tøndel Malum
Gitar – Einar Kjensmo Fuglerud
Piano – Lars Anda Berg
Fiolin – Ingrid Gausemel Remøy
Perkusjon: Lasse Ehn

Regissør: Åsmund Lockert Rohde/Karianna Sommerro
Manus: Karianna Sommerro/Åsmund Lockert Rohde
Musikk/sangtekster: Karianna Sommerro/Einar K. Fuglerud
Kostyme: Liv Lockert

Mikkel Tøndel Malu