Outdoormotor Tynset AS og CF Moto går inn som nye hovedsponsorer i Femundløpet. De to firmaene går inn med penger og utstyr. Hovedsponsorene går også inn med rabatt til alle frivillige og deltakere som ønsker å kjøpe ATV eller UTV fra CF Moto, på henholdsvis fem og sju prosent.
Outdoormotor Tynset, tidligere Tynset Bil & MC og deres leverandør CF Moto har valgt å gå inn som ny hovedsamarbeidspartner i Femundløpet 2020.
– Tynset Bil & MC har jo vært med på laget i mange år, og CF Moto kom inn som sponsor første gang i 2019-løpet. I år inngår vi en avtale som er vesentlig høyere, både i kontanttilførsel og i form av premier. I år blir det ATV i premie både til vinneren av F650 og F450. Bare det er store verdier, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.
Rabattering til involverte i løpet er ment å øke engasjement og loajalitet.
– Vi ønsker å gi en grei rabatt til alle som er involverte i løpet, og ønsker å benytte seg av muligheten. Det er viktig for oss å ikke bare være med og finansiere løpet, men også gi noe tilbake til deltakere og frivillige. Det er morsomt å være med, og Femundløpet setter regionen vår på kartet. Det er fint for hele næringslivet, og det er mye trafikk i hele området i den perioden. Det gir ringvirkninger til alle, sier Nilsen.
Jon Anders Kokkvoll er også enormt takknemlig for å ha friluftskjøretøyforhandleren med på laget videre.
– Outdoormotor Tynset og CF Moto er sammen om dette, og det er ikke å legge skjul på at det er et vesentlig bidrag til å arrangere Femundløpet. De passer også godt inn i vår visjon og strategi å samarbeide med. At de i tillegg er lokale er bare en bonus, sier Kokkvoll.
Førstkommende torsdag, 16. januar er det premiere på årets russerevy. Revyen har fått navnet «Nye Rødruss Skole». Publikum får bli med inn i skolehverdagen på nye Røros Videregående skole, der tekniske duppedingser, dobesøk og intriger finner sted. Russen gir også publikum skråblikk på viktige hendelser som har funnet sted i Bergstaden det siste året, samt møter med lokale kjendiser og bedrifter.
Russen er klar for å innta Nye Rødruss Skole og vise den fram for alt den er verdt. Regissører for årets russerevy er Ane Linn Haagaas og Aina Sandnes Røste.
I går flyttet russen inn på Storstuggu, og den siste finpussen til premieren er i gang. Russ Norvald Sundan Meland, sier at de siste dagene før premieren er hektiske.
Norvald Sundan Meland ble intervjuet av Tove Østby.
Russerevyen Nye Rødruss Skole skal ha tre forestillinger på Storstuggu i løpet av dennne uken.
Spillerne skaffer store inntekter til lag og foreninger i Røros. De forskjellige foreningene i Røros tok imot 1.011.325 i grasrotandel i 2019. Den største potten på 193.875 kroner gikk til Røros Idrettslag. Brekken Idrettslag fikk 87.611 kroner, Glåmos IL 82.14 kroner, Røros Tur-og Løypeforening fikk 67.931 kroner, Røros Golfklubb fikk 59.068 kroner, Røros og Omland MS-forening 46.189 kroner og LHL Røros 44.287 kroner.
Totalt betalte Norsk Tipping 698 millioner kroner til Grasrotandelen i 2019. Grasrotandelen ble lansert 1. mars 2009. Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 7 prosent av spillinnsatsen direkte til et lag eller en forening. Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 prosent av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. Grasrotandelen gjelder for alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra fysiske Flax-lodd og Belago.
For at et lag eller en forening skal motta midler fra Grasrotandelen kreves det registrering i Frivillighetsregistret i Brønnøysundregisteret. Under registreringen i Frivillighetsregisteret må den som registrerer laget hake av for «Skal enheten delta i Grasrotandelen»? og velge Ja. Det er Frivillighetsregisteret som sjekker om enheten oppfyller de vilkår og krav som er satt for å være en del av ordningen. Hvis enheten blir godkjent som grasrotmottaker av Frivillighetsregisteret, vil dere bli gjort tilgjengelig i Norsk Tipping sine systemer, der spillerne kan velge mellom godkjente grasrotmottakere.
På Røros er 82 lag og foreninger godkjent som grasrotmottakere. Åtte av de godkjente oppnådde ikke å få grasrotandel fra en eneste spiller i fjor, mens 307 spillere ga sin grasrotandel til Røros IL. Disse spillerne bidro i snitt med 632 kroner.
Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordføreren om manglende barnehagedekning i Røros kommune. Veldhuis er overrasket over det som har kommet frem i media om «mangel på barnehageplasser» på Røros, og sier han nesten ikke kan tro dette er sant. Her er brevet fra Veldhuis til ordfører Isak Busch:
Ordfører,
Oppslag i media og innlegg på sosiale media om barnefamilier som har fått avslag på søknaden sin for en barnehageplass gjør oss i Røros Høyre veldig bekymret. Om dette stemmer er dette ikke bra for de berørte barnefamiliene og vil dette skade kommunen sitt omdømme kraftig. I så fall står faktisk troverdigheten i, og tilliten til Røros Kommune på spill. Vi håper at det som kommer frem i ulike media ikke er sånt og at det er oppstyr og skyldes uheldig kommunikasjon, misforståelse eller feiltolkning.
For å kunne forholde meg til fakta ønsker jeg på vegne av Røros Høyre å stille følgende spørsmål:
1. Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?
2. Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?
3. Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?
4. Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros. Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.
Den stadig sentraliserende politikken til regjeringen tar tilsynelatende aldri slutt. Nå står trønderske videregående skolen for tur, og regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen truer nå med tvangsinnføring av karakterbasert opptak. Senterungdommen mener at dette vil skape større forskjeller skolene imellom skolene både i Trøndelag og resten av landet, og at trønderske elever vil bli tvunget inn i et lotteri: Karakterene er ditt lodd – som igjen avgjør hvilken skole du får gå på, og hvor lang skolevei du får. Skal vi klare å beholde skolene i fylket er vi iallfall nødt til å samarbeide, ikke utestenge hverandre.
I dag har fylkeskommunen 32 videregående skoler, fra Røros i sør til Ytre Namdal i nord. Vi i senterungdommen mener at alle elever har rett på et godt tilbud – uansett hvor i fylket man bor. I tillegg er det også viktig med en bred elevsammensetning. En innføring av karakterbasert opptak kan derimot skape større forskjeller mellom skolene, da man risikerer at elever med gode karakterer samles på en skole og motsatt. Dette så man i Trondheim før innføringen av nærskoleprinsippet på midten av 2000-tallet, siden man nærmest kunne dele inn i A og B- skoler. Senterungdommen mener derfor at nærskoleprinsippet bør bevares, slik at man fortsatt får en skole med fellesskap i fokus, fremfor konkurranse og rangering.
Karakterbasert opptak fjerner retten til en skoleplass i nærmiljøet. Når retten på skoleplass i nærmiljøet fjernes, risikerer vi å sette ungdom på bussturer på flere timer til neste videregående skole. Senterungdommen ønsker at ungdom skal få bo lengst mulig hjemme, og nærskoleprinsippet er en viktig forutsetning for dette.
I 2017 ble det gjort forskning i norddelen av Trøndelag som viste at mange ble ensomme av å bo på hybel. Det er derfor bekymringsfullt at elever kan risikere å måtte flytte på hybel mot sin vilje, som en konsekvens av at man ikke kommer inn på sin nærskole. For mange er det en grunnleggende trygghet i å kunne bo hjemme så lenge som mulig, slik at man får et godt utgangspunkt for å håndtere overgangen til voksenlivet på en god måte.
Gunnar Alstad, tidligere fylkespolitiker for Trøndelag Senterparti uttalte følgende til utdanningsnytt.no i 2018: “Det er viktig å ha skoler ute i distriktene. Både for å kunne tilby utdanning, men også for å skape arbeidsplasser. Når unge utdanner seg et sted, er det større sannsynlighet for at de også bosetter seg der og er med på å sikre rekrutteringen til næringslivet i distriktene”
Så derfor: når flest mulig får ta utdanning i sitt nærmiljø sikrer man lokal tilgang på arbeidskraft. Røros Senterungdom frykter for konsekvensene for Røros og nabokommunene som lokalsamfunn dersom nærskolen forsvinner. Røros videregående skole er svært viktig for ungdommer i Røros kommune, men også viktig for ungdommer i nabokommunene. Røros videregående skole gir ungdom mulighet til å ta utdanning i sitt lokalmiljø, slik at man kan starte rett i jobb etter endt utdanning. Skolen vår er også med på sikre bedrifter tilgang på faglært arbeidskraft, som gjør det er mulig å etablere seg og satse på Røros.
Vi ønsker lys i alle vinduer og levende lokalmiljøer, derfor vil vi ta dette opp med våre partifeller i fylkesting og storting. Røros Senterparti vil alltid kjempe for Røros og regionen vår. Bli med oss og redd nærskolen og lokalmiljøet vårt.
Februar 2020 blir den siste måneden med passutstedelse på Røros lensmannskontor. Da samles alle passautomater inn og skrotes, og det kommer ingen ny til Røros. Fra 1. mars blir Tynset og Oppdal nærmeste mulighet for reiselystne rørosinger.
I november 2018 bestemte Justisdepartementetat at halvparten av alle passkontorene i landet skal legges ned. I Trøndelag går det utover Grong, Hitra, Midtre Gauldal, Rissa, Røros, Levanger og Verdal.
Fram til første mars blir det mulig å få pass på Røros lensmannskontor fra kl. Mandag, torsdag og fredag, 09.00 – 14.00, Deretter er det slutt.
– Året 2019 går inn i historien som det beste for Widerøe på Røros lufthavn – ever, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes.
26230 passasjerer reiste via Avinors lufthavn på Røros i 2019, det er opp fra 24341 i 2018 – en vekst på 7,8%.
Widerøe har nå fløyet på Røros sammenhengende siden desember 2012, og det har vært jevn og god vekst i passasjertallene, selv om rutetilbudet har vært noenlunde uendret.
-Om en går 5 år tilbake i tid, ser en at 21575 passasjerer reiste via Røros lufthavn i 2014. Widerøes evne til å levere kontinuitet i rutetilbudet, konkurransedyktige priser og tilgang på et godt rutenett ut fra Gardermoen trekker vi frem som viktige suksessfaktorer, sier Rognes.
Med økende antall reisende, gis det muligheter for å skape verdier i regionen – særlig for nærings- og reiseliv. Et godt flytilbud kan også bidra til å skape bolyst, ved at en har tilgang på rask og effektiv samferdsel for privatreisende.
I den større delen av et tiår har sentraliseringens spøkelse ruslet over landet. Det har tatt veistasjoner og skoler; det har rasert helsetilbud og politidistrikt. Det har brutalt og meningsløst slått sammen store landmasser som hver for seg fungerte helt fint. Nådeløst har det pålagt distriktskommune etter distriktskommune oppgaver uten å finansiere dem, samtidig som større byer blir prioritert i tjenester tilbudt.
Nå, mot slutten av regjeringens andre periode, vil spøkelset enda en gang ødelegge et system som i utgangspunktet var helt kurant: Nærskoleprinsippet.
For, selv om Trøndelag stemte hardt imot regjeringen og dens uholdbare sentralisering ved valget 2019, har de som sitter ved roret i Oslo bestemt seg om å tvinge fra oss nærskoleprinsippet. De ser vekk fra en høringsrunde som i overveldende flertall sier nei til konkurransebasert opptak, og opptrer på en legitimt frekk måte når de, før høringsrunden er over, annonserer at de ønsker å fjerne nærskoleprinsippet.
Konsekvent, står vi på Røros nå overfor en situasjon hvor vi kan vente å se at vår videregåendeskole, som en fantastisk ressurs og bærebjelke i lokalsamfunnet, kan bli hensynsløst svekket.
Dette kan ikke Røros AUF godta. Derfor demonstrerer vi utenfor Røros videregående skole, klokken 13:30 den 14. januar; det vil si denne tirsdagen. Alle som støtter oss i vår kamp for å beholde nærskoleprinsippet, og konsekvent, vår VGS, er selvsagt velkomne til å møte på demonstrasjonen. Dette er en demonstrasjon som foregår i samarbeid med elevrådet fordi vi mener det er viktig å respektere elevdemokratiet, også når regjeringen aktivt viser forakt for det.
Det ble gode plasseringer for flere av de lokale kjørerne i Gaudal Maraton i helga. I klassen GM 300 Km Åpen Klasse kom Niklas Rogne på 4. plass og Henrik Feragen kom på 11. plass.
I GM 200 Km Åpen Klasse kom Fredrik Lindgren på 2. plass, Ove Grytbak på 7. plass, Marie Hollum Skogås på 8. plass, Åsmund Snortheim på 11. plass og Alexander Søtvik på 16. plass.
I GM 200 Km 8 Spann Klasse kom Klas Sommer på 2. plass, Arne Rosvold på 4. plass, Elin Kjelsberg på 8.plass og Trevor Hansen på 10.plass.
I klassen GM 150 Km 8 spann kom Amund Kokkvoll på 4. plass og Andreas Kokkvoll på 10. plass.
I helga har Storstuggu markert sitt 20-årsjubileum med jubileumsforestilling og åpen dag. Kultursjef Morten Tøndel sier at det var en milepæl for Rørossamfunnet den dagen vi fikk Storstuggu. Da Røros fikk et eget kulturhus som kunne dedikeres til og brukes til kulturvirksomhet i kommunen. Tidligere var det ofte gymbygget som ble brukt til ulike kulturaktiviteter. Da var det en kamp mellom idretten og kulturen om å få plass i gymbygget.
– Idretten ble ikke så glad når kulturen tok deres område, og det skjønner vi jo godt. Den dagen vi fikk et kulturhus, da var det virkelig en fin dag for kulturaktiviteter og kulturformidling, i hele regionen generelt, men Røros kommune spesielt, sier Morten Tøndel.
Røros Hotell
Storstuggu er ikke bare Røros kommune sitt kulturhus, det er også Røros Hotell sitt kurs- og konferansesenter. Et samarbeid mellom Røros Hotell og Røros kommune.
– Det er viktig. Dersom vi ikke har hatt det samarbeidet så hadde vi aldri klart å få realisert et så pass stort prosjekt som det var den gangen, sier Tøndel.
Denne modellen å drive et kulturhus på, med et samarbeid mellom en privat aktør som hotellet og en offentlig aktør som Røros kommune var et nybråttsarbeid i denne måten å tenke på. Storstuggu var det første bygget i Norge som hadde et slik samarbeid. Siden har det kommet flere.
Åpningen
Storstuggu ble åpnet 28. januar 2000 med et åpningsarrangement. Det var en liten tjuvstart med Håg-lansering av ny kontorstol 14 dager tidligere, men det offisielle åpningsarrangementet foregikk helga 28. og 29. januar 2000.
Morten Abel-konsert var det første kulturarrangementet som var på Storstuggu. Det første lokale kulturarrangementet var musikkshowet «Magiske øyeblikk» med Bergstaden Teaterlag. Begge arrangementene var i februar 2000, og var selve ilddåpen for kulturhuset.
Da og nå
I starten var det litt motstand mot Storstuggu. Noen synes det var feil å bruke såpass mye penger på et slik bygg.
– I dag har all den kritikken forstummet, det er ganske mange år siden den har gjort det da, men i dag tror jeg alle som er brukere av huset ikke kan tenke seg et liv uten. Det er en stor forskjell fra da, sier Morten.
Storstuggu som et presentasjonshus for både lokal, nasjonal og internasjonal kultur har på en måte vært den samme i hele perioden. Samarbeidspartnerene som Storstuggu har de hatt i ganske lang tid, bl.a Riksteateret, Norsk Kulturhusnettverk, og en del management som har ansvaret for sine artister. Det har ligget der hele tiden og vært grunnstammen i det som har blitt presentert i kulturhuset. Storstuggu har også vært et viktig hus for det lokale kulturlivet.
– Det er kjempe viktig for et kulturhus å kunne presentere nasjonale og internasjonale artister, men det er minst like viktig om ikke viktigere at også det lokale kulturlivet får et hus som kan presentere det de holder på med, sier kultursjefen.
Kulturkommunen
Kultursjefen tror at Storstuggu har betydd mye for at Røros i flere år har blitt kåret til landets beste kulturkommune.
– En ting er at det konkret har betydd mye i forhold til konserter og scenekunst, for vi havner ganske høyt på lista innenfor de kategoriene. For å bli årets kulturkommune er konserter og scenekunst to av ti kategorier. At Røros havner høyt der er huset her en god del av årsaken til. Men en annen ting er at det lokale kulturlivet var rikt før Storstuggu også, men jeg tror det har blitt enda rikere med Storstuggu. Det er jeg rimelig sikker på, sier Morten.
Ny leder
Anne Linn Vingelsgaard Schärer startet som ny kulturhusleder for Storstuggu første januar i år. Hun tror at bredden i type arrangement blir spennende å jobbe med, tidligere har hun jobbet mest mot musikk.
– Nå blir jeg kjent med mange flere felt, det var også en av grunnene til at jeg ble skikkelig glad når jeg fikk jobben, for det blir veldig spennende, sier Anne Linn Vingelsgaard Schärer.
Kulturhusleder, Anne Linn Vingelsgaard Schärer og kultursjef, Morten Tøndel. Foto: Tove Østby
