En mann i 20-årene ble fratatt sitt førerkort etter å ha blitt stoppet av politiet på Røros i går ettermiddag. Det var ved 17-tiden mannen ble stoppet etter en fartsovertredelse, mens han også snakket i en håndholdt telefon.
For mange prikker i førerkortet er årsaken til at han ble fratatt førerkortet. Han anmeldes for forholdet.
En 22 år gammel mann er i Trondheim Tingrett dømt 21 dagers fengsel for promillekjøring. Han ble stoppet på Fykesvei 705, Stugudal-Brekken ved titiden på kvelden 20. juli i fjor. Blodprøve tatt av ham den 21. juli kl. 00.25 viste at han hadde en promille på 1.62. Mannen avga en uforbeholden tilståelse i retten.
Han er også dømt til å betale en bot på 20 000 kroner, og han har mistet førerretten i to år. Etter to år må han bestå full førerprøve før han kan få tilbake førerkortet.
I går (16 januar) betalte Coop Midt-Norge ut 2 millioner kroner i kjøpeutbytte til Rørosinger. Etter at Coop Røros gikk inn i Coop Midt-Norge, ble kjøpeutbytte doblet fra 1 til 2 %. Coop Midt-Norge hadde stor vekst i fjor, og betaler nå ut sitt største kjøpeutbytte i historien.
Medlemmene i Coop Midt-Norge får utbetalt 199 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2019. Det er en økning på 10 millioner kroner sammenlignet med 2018. 2019 ble nok et sterkt år for Coop Midt-Norge, som med sine 127 butikker i 22 kommuner er den største handelsaktøren i landsdelen.
– Vi økte med ca. 300 millioner kroner og fikk en total netto omsetning på 6,4 milliarder kroner i 2019. Allerede fra mars i år tar vi et nytt byks når Coop Helgeland med 1 milliard kroner i omsetning fusjoneres inn i vårt samvirkelag. Av dette er det 2 millioner kroner som går inn på konto til våre medlemmer bosatt på Røros. Her ble kjøpeutbyttet doblet fra 1 til 2% når Coop Røros gikk inn i Coop Midt-Norge. Når vi vokser, er det medlemmene som er vinnerne, sier Torbjørn Skei, som er administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Stor medlemsvekst
Coop Midt-Norge økte medlemstallet fra 201.000 til 213.000 medlemmer i 2019. Noen av disse kom inn gjennom fusjoner, men samvirkelaget fikk også 7.400 helt nye medlemmer.
– Det er en imponerende medlemsvekst, som viser at det Coop står for går hjem hos stadig nye grupper. Vårt formål er å skape medlemsnytte både i Coops egne butikker og gjennom samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Det er derfor gledelig å se at medlemmene har stor nytte av våre partnere i tillegg til kjøpeutbyttet, sier Torbjørn Skei.
For få år siden hadde ingen registrert hekkende horndykkere på Røros. Nå viser nye tellinger at Rørosområdet har blitt svært viktig for den fargerike rødlistede fuglen. Ny telling viser at 7-8% av landets horndykkerbestand holder til her.
I sommer gjennomførte NOF Røros lokallag en registrering av Horndykker i regionen. Horndykkeren er en liten dykker som har kommet til og etablert seg i vår region de siste 20 årene. Samtidig har den gått kraftig tilbake andre steder i landet hvor den tidligere var vanligere.
Tilbakegangen totalt sett har ført til at arten nå er kategorisert som sårbar på den nasjonale rødlisten. Det siste nasjonale bestandsestimatet av arten konkluderte med 1300-1500 individer. NOF Røros sin registrering viser en bestand på minimum 113 individer som da utgjør 7-8% av den nasjonale bestanden.
– Vi har dermed et vesentlig ansvar for arten. Registreringen påviste også 21 vellykkede hekkinger med tilsammen 50 unger, sier Martin Røsand, som er leder NOF Røros lokallag
Førstkommende helg blir Gruveløpet 2020 arrangert. Løpet har start fra Gjettjønna lørdags morgen. Gruveløpet er et to-delt løp. Del II av rookiekurset, er for de som ønsker å kjøre i samla flokk sammen med erfarne hundekjørere, for å få råd og tips om praktisk løpskjøring. Deltagere på rookie kurset starter sammen, en times tid før selve Gruveløpet starter. Løpet er et treningsløp for alle andre som ønsker å delta i mer uhøytidelige former.
– Vi følger samme tradisjoner, enkelt, lettvint og greit. Det har blitt veldig godt mottatt i miljøet, og er veldig bra rekruttering for sporten, sier Petter Swift som er leder for ungdomsgruppa i Femund Trekkhundklubb og frivillig medhjelper på Gruveløpet.
Fra Ungdomsgruppa er det fem lokale kjørere som skal starte i rookieklassen. Petter synes det er kjempeartig at mange unge kjørere deltar. Det er 16 stk totalt som skal kjøre rookieklassen i årets Gruveløp. Det er rekordmange unge kjørere.
Gruveløpet skal gi juniorene erfaring til å etterhvert kunne kjøre større løp, sier Petter Swift.
Petter startet med Gruveløpet i 2010 fordi han ønsket at juniorer også kunne være med å kjøre lange løp. Da er Gruveløpet en måte å utdanne juniorer, som får mer kunnskap om å kjøre lange løp. Det er også en måte å sikre god dyrevelferd i løp som Femundløpet.
Det ligger an til veldig gode kjøreforhold under årets Gruveløp. Petter er glad for at Femund Trekkhundklubb har et godt forhold til lokale grunneiere i Bredalslia, Narjordet og Tufsingdalen.
– Takk for at vi får lov til å bruke eiendommen deres til å kjøre spor på. En stor takk til dem, sier han.
Erzscheidergården på Røros er et av hotellene som står på Nettavisen reisetips sin liste over de mest romantiske hotellene i Norge. Erzscheidergården har fått 9. plassen på listen.
– Røros er noe for seg selv, og dette strålende lille hotellet ligger særdeles godt plassert inne i den sjarmerende byen. Hotellet i seg selv er også sjarmerende, og en klar romantisk anbefaling for den som ønsker en retroinspirert romantisk aften, skriver Nettavisen om Erzscheidergården.
Britannia Hotel har fått plassen helt på toppen av listen. Hotelldirektør for Britannia Hotell er tidligere direktør for Røros Hotell, Mikael Forselius.
Toget fra Røros til Hamar, som skulle gått 08.18 er innstilt. Vy organiserer busstransport på den innstilte strekningen. Siden tog nordover var innstilt i går kveld, var Hamar Bussreiser allerede på Røros, og kjørte buss for tog sørover i dag.
– Tog fra Røros til Hamar er dessverre innstilt på grunn av personalmangel. Vi beklager dette, sier Kommunikasjonssjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, til Rørosnytt.
Vy tapte anbudskonkurransen om å kjøre tog på Rørosbanen, og SJ tar over fra første juni. Blant de ansatte i Vy er det mange som er fortvilet over anbudstapet, og aktivt søker andre jobber. Bemanning kan derfor bli et problem i slutten av perioden Vy trafikkerer ruta.
–
Onsdag 5. februar samles skapende ungdommer i Verket Røros. Da blir Skapende ungdomsmesse – SUM 2020 arrangert. I følge arrangøren er SUM en av de viktigste bitene for opprettholdelse av entreprenørskapsånden i regionen.
Messa har blitt arrangert av Regionrådet for Fjellregionen hvert år siden 2004. Messa alternerer mellom Tynset og Røros, og tiltrekker seg om lag 150 utstillere og 1500 – 2 000 besøkende. Her stiller Fjellregionens ungdoms- og elevbedrifter sammen med næringsliv og offentlig sektor.
-Kombinasjonen av ungt og etablert næringsliv, gjør messa unik i sitt slag i Norge, sier rådgiverne Kristin Aas-Berntsen og Ørjan Lønningen.
I forbindelse med messa startes det i Fjellregionens kommuner om lag 100 elev/ungdomsbedrifter hvert år. I prosessen bygges sterke bånd til det lokale næringslivet, blant annet gjennom mentorering.
-Å delta på SUM gir ungdomsbedriftene god trening til Fylkesmessa på Hamar og øker sjansene for Gullbillett til NM. Men viktigst av alt, det gir dem inspirasjon til, og tro på at det nytter å drive entreprenørskapsarbeid. Vi tør påstå at SUM syder av ung skaperkraft og gammel erfaring, hvilket gjør det til en stor smeltedigel hvor alt kan skje, sier rådgiverne. De legger til at for å opprettholde denne satsingen er de avhengig av hjelp fra det lokale næringslivet. Årlig stiller i snitt mellom 20 og 30 bedrifter med en eller flere av sine ansatte for å vise elevene at det lar seg gjøre å starte egne bedrifter i regionen. De ønsker derfor å invitere næringslivet med på SUM 2020.
Siden 1939 har Rådhusgården vært Røros kommunes rådhus. I 1940 ble den fredet. Nå skal bygningen settes i stand på en håndverksmessig forsvarlig måte og tilbakeføres til originalen. Utvendig kledning skal demonteres, og gammel isolasjon fjernes. Ny kledningen skal overflatebehandles på tradisjonell måte med linoljemaling, og listverket mot sokkel og gesimstakrenne skal tilbakeføres til slik det var originalt.
Deler av arbeidet skal gjennomføres som kurs for håndverkere for å bygge kompetanse lokalt. Dette gjelder produksjon av 1700-talls listverk og montering av deler av kledningen.
Arbeidet med restaureringen er allerede i gang. Vinteren 2018/19 laget Rørosmuseet-Bygningsvernsenteret en tilstandsrapport over de eldre vinduene i Rådhuset. Fargene på panelet på gavlveggen mot Leighgaarden, over portloftet, ble undersøkt av Jon Brænne våren 2019. Dette er den eneste delen av bygningen som har original panel og som kan gi kunnskap om fargehistorikken til bygningen.
Vinteren 2018/2019 ble et felt med kledning demontert like ved porten inn til gården. Dette har gitt ny kunnskap om hvordan det originale eksteriøret har vært, og bedre kunnskap om oppbyggingen av dagens utvendige kledning på huset. Blant annet hvor mye plass det er bak kledningen. Røros kommune har fått bistand fra blant annet arkitekt Dag Nilsen, tidligere førsteamanuensis i arkitekturhistorie og bygningsvern ved NTNU, til å utarbeide forslag til ny oppbygging av eksteriøret. Det inkluderer en forbedring av gesimstakrenna mot Bergmannsgata. En av konklusjonene fra kartleggingen er at hele kledningen mot Bergmannsgata må demonteres og at det må bygges opp en ny og bedre konstruksjon. Dette arbeidet pågår fortsatt, og kommunen venter å få de siste tegningene i slutten av januar 2020.
Sommeren 2019 ble de to murte trappene inn mot gårdsrommet satt i stand. Hoveddøra mot gata og døra inn til Borgstuggu ble satt i stand. Til våren skal dørene males.
Arbeidet med utbedring av kledningen på Rådhuset og Borgstuggu startet senhøsten 2019. Partiet mot Proviantskriverveta er det som sannsynligvis vil bli satt i stand først. Den nåværende panelet på denne delen av bygningen stammer trolig fra 1960-tallet. Planen er å tilbakeføre kledningen til slik den var originalt.
Informasjon om restaureringen er lagt ut på Røros kommune sin hjemmeside.
I disse dager reiser Linn Charlotte Jamt (29) til Sør-Afrika som misjonær. Hun har vært ute seks ganger tidligere, men ikke over så lang tid som denne gangen.
Opprinnelig kommer Linn Charlotte fra Oslo. Familien flyttet til Røros da hun var åtte år gammel, så hun kaller seg rørosing. De siste årene har Linn Charlotte bodd på Tynset, der har hun drevet Tron Ungdomssenter, før hun utdannet seg til barnehagelærer. Nå har hun sluttet i yrket og reiser ut i verden som misjonær. I høst solgte hun bilen og er klar for et år i Sør-Afrika. Hun skal til et lite sted som heter Greytown, som ligger to timer unna Durban.
– Det er litt som Røros og Tynset, bare i Afrika. Det er ikke så veldig stort, det er på landsbygda. Men det er litt som å reise tilbake i tid. Akkurat der jeg bor i Greytown er det en by, så her har du alt. Men bare du reiser en eller to mil unna så kommer du til jordhytter og fyring midt på gulvet; Mye fattigdom, sier Linn Charlotte Jamt.
Besteforeldrene var aktive innenfor Pinsemisjonen. Da Linn Charlotte var 11 år gammel fikk hun en reise av mormor og morfar. På reisen møtte hun misjonær Elin Nordby. Linn Charlotte fikk se hennes arbeid og det hun gjorde. Så kom Linn Charlotte tilbake til Norge, og tenkte ikke mer på det at det var dette hun skulle gjøre videre.
Linn Charlotte har gått på Hedmarktoppen Folkehøyskole. Gjennom skolen var hun ute å besøkte et land med bistand i en måned. Hun tenkte at dette hadde hun lyst til å gjøre mer av. Ta to måneder et sted. Hun tok kontakt med Elin Nordby, og reiste til henne i to måneder. Etter det ballet det bare på seg.
– Jeg opplevde at det er jo her jeg skal være. Nå er alt gått i boks, så jeg er på vei dit, sier hun.
I høst var hun ute en liten tur da huset som hun skal bo i ble bygd. Linn Charlotte skal bo sammen med Elin Nordby, som er blitt 70 år gammel. Elin har drevet misjonsarbeid der i 24 år. Linn Charlotte skal hjelpe til med arbeidet, og ta over det på sikt. Arbeidet består i å hjelpe foreldreløse og fattige barn på bygda og følge dem opp.
– Vi jobber ute på landsbygda med å følge opp, om de kan bo hos mor eller fra. Om de bor hos besteforeldre så følger vi opp med mat, for å komme seg på helseklinikk og skole, sier Linn Charlotte. Hun legger til at skolen er gratis, men skoleuniform koster. Det er ikke så veldig gode skoler. Elevene må bestå hvert år for å komme til neste klasse. Det er eksamen fra første klasse. Ofre er ikke barna mer enn fire år gamle da de starter på skolen. De har hørt at det er veldig viktig med utdannelse og komme i gang tidlig. Linn Charlotte synes det er litt trist, det er viktig med lek.
– Vi er der og hjelper dem. Vi har menigheter på flere steder, der det også er leksehjelp og barnehage, så vi kan følge dem opp. Gjennom leksehjelpen har alle bestått i år. Barna har hatt sommerferie mens jeg har vært her, så begynner de på nytt skoleår når jeg kommer ned, sier Linn Charlotte.
Det er et helt annet miljø og kultur i Sør-Afrika enn her hjemme i Norge. Linn Charlotte skal ikke til Sør-Afrika for å få norsk kultur dit, men hun skal prøve å forstå dem på best mulig måte.
– Sør-Afrika er et I-land der det er mye som fungerer. Det var der den første hjerteoperasjonen ble utført. Men det er så korrupt. De som egentlig skulle hatt får ikke, og dermed er det et land med store forskjeller. Du ser folk rundt deg som er veldig, veldig rik, har store tomter og mange flotte biler, og rett ved siden av er det et skur, der det bor noen som ikke har penger til mat engang, sier Linn Charlotte.
Gjennom tid har kommunen bygd nye boliger slik at alle skal få et hjem, et lite murhus. Men det er ikke alltid de faller til de som skal ha husene, de kommer til folk som heller leier ut.
– Det er nettopp bygd opp et stort sted med mange like hus bortover. Det er lagt inn rør og elektrisitet i huset, i det ene rommet. Rett før folk skulle flytte inn var alle rør og ledninger stjålet. Det er et land med høy kriminalitet og voldtekt, forteller Linn Charlotte.
Det er ikke trygt å være Linn Charlotte i Sør-Afrika. Det lyser «minibank» av henne, og i tillegg er hun kvinne. Hun bor med høye gjerder rundt seg. Hun kan ikke reise ut uten å ha noen med seg eller kjøre bil, så hun føler seg trygg når hun er der. Linn Charlotte har vært der flere ganger og befolkningen er blitt kjent med henne og vet hvem hun er. Befolkningen ser det arbeidet som Elin Nordby har gjort, og er veldig takknemlig for det. Derfor er det mange som beskytter Linn Charlotte.
Denne uken reiser Linn Charlotte nedover til Sør-Afrika, og blir der frem til mars neste år. Hun har lagt et løp på tre år, men ser for seg flere år som misjonær enn det. I første omgang har hun visum for tre år, og må søke på nytt etter det. Det er dette hun ønsker å holde på med, men kunne ikke gjort det dersom hun ikke hadde fått hjelp og støtte fra Norge. Her har hun flere støttemuligheter og enkeltpersoner som gjøre det mulig at hun kan være der nede. Ellers hadde det bare blitt et år og så tilbake og jobbe.
– Det er mange her som gjøre mye der nede, sier Linn Charlotte. Hun vet hva hun går til siden hun har vært der flere ganger tidligere.
Linn Charlotte og misjonær Gunvor Westgård har vært i samme menighet og hatt god kontakt i gjennom årene. Men det er en annen tid å reise ut i nå enn da Gunvor reiste ut for 50 år siden. Linn Charlotte kan sitte på Facetime og ringe hjem til familien, og ha dem nær. Og hjem er ikke lenger enn et døgns flyreise unna. Da Gunvor reiste ut første gang, var hun flere uker på båt, og hun var ute i fire år. Da hun dro ut visste hun ikke om hun noen gang kom tilbake til Norge.
– Gunvor har alltid vært en god venninne å ha, jeg har vært flere ganger hos henne. Så jeg har hørt om det arbeidet også. Det har nok vært med på å forme at jeg skal ut, sier Linn Charlotte.
– Jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon, men jeg kan nok aldri helt sette meg inn i deres situasjon, fordi jeg har jo et nettverk. Dersom det skjer noe så tar de meg ut fra landet, mens de har ikke et slik nettverk, men det er det vi prøver å være for dem da. Det arbeidet vi gjør med å være deres nettverk, sier Linn Charlotte. Hun legger til at det er et veldig gjestfritt og åpent folk. Det lille de har er de glade for.