+ Klar for gjenåpning

Torsdag åpner Bergstadens Hotel dørene igjen etter å ha vært stengt som del av dugnaden for å stoppe covid-19. Hotellet ble stengt 16. mars og 70 ansatte ble permittert. Alle serveringsstedene knyttet til Bergstadens hotell ble stengt.

Skanckebua har hatt åpent på lørdager en måneds tid, og nå på torsdag åpner resten.

– Det er godt å komme i gang igjen. Det blir godt å se alle de ansatte igjen. Vi har forberedt åpningen helt fra vi forsto at det gikk mot stenging. Vi er godt forberedt på dette, sier medeier og driver Kenneth Ericson.

Åpningstidene er noe redusert i starten, men dette vil bli endret etter som gjester begynner å komme. Det dreier seg om en kontrollert åpning med smitteverntiltak.

– Vi overholder avstandsreglene over alt. Det er fjernet mang bord, slik at det er færre smitteplasser i restaurantene. Det er bestilt plexiglass for å skape bedre skille mellom gjestene.

De ansatte har fått en egen kjøreplan de skal følge, for å sikre smittevern. Det skal blant annet holdes en meter avstand også mellom kolleger. Det skal være hyppig håndvask, og antibac tilgjengelig over alt.

– Kontaktpunkter og overflater desinfiseres mellom gjester. Det skal være trygt å bo, spise og kose seg hos oss, sier Kenneth Ericson.

Pandemien har ført til tøffe tak for mange. Et tiltak var å utestenge hyttefolket fra Røros.

– Jeg håper hyttefolket forstår at det er velkomne i Røros sentrum nå. Det er viktig for både butikker og spisesteder at hyttefolket kommer tilbake.

+ Koronaglipp på Rørosbanen

I helga gikk flere tog med for mange passasjerer på Rørosbanen. Dette skyldes en glipp i billettsalget.

— Vi setter vanligvis inn lengre tog i høytidene, og det ble ikke gjort nå, på grunn av pandemien. Billettsalget gikk godt, og fordi det ikke var lagt inn riktig togstørrelse i systemet, ble det ikke oppdaget at det ble solgt for mange billetter. Togene skulle vært supplert med buss for tog. Dette ser vi klart i ettertid, og vi kan bare beklage dette, sier Kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til Rørosnytt.

Dette førte til at passasjerer ble sittende alt for tett innpå hverandre, i forhold til det som er bestemt av myndighetene. Dette økte risikoen for smittespredning, og flere passasjerer har opplevd situasjonen som ubehagelig og skremmende.

— Vi har tatt tak i dette nå, og har kontroll. Dette skal ikke skje igjen, sier Åge-Christoffer Lundeby.

Fjellet og skogen er vår felles kulturarv

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Og ferdes i naturen har en stor verdi. Enten det er på fisketur, jakttur, telttur eller rett og slett bare det å gå en tur i skogen er sunt både fysisk og psykisk.  Uansett  hvor du ferdes i landet er sjansen for at du går i en statsskog eid eiendom stor. Dessverre er dette satt på spill  de siste årene og siste regjeringer.

På statsskog sine hjemmesider kan vi lese følgende « Statskog forvalter og utvikler statlige skog- og fjelleiendommer. Totalt forvalter Statskog 59 millioner dekar eiendom på vegne av fellesskapet. Dette utgjør en femtedel av Fastlands-Norge. Eiendommene skal drives bærekraftig med hensyn til naturvern, friluftsliv og tilfredsstillende økonomisk resultat» 

Detter betyr i praksis at alle som bor i dette landet har like muligheter til tilgang på jakt, fiske og hytteleie uansett hvor du bor i dette landet. Hva kan da konsekvensen bli om man selger eiendommene til private? Jo det betyr i klartekst at store eiendommer blir samlet på privates hender og forringer muligheten for at alle kan få tilgang til jakt, fiske og hytter. I verste fall kan dette bety at jakt , fiske og hytteleie blir så dyrt at folk rett og slett ikke har råd til å dyrke sin hobby og lidenskap.

Min store lidenskap er elgjakt noe jeg ikke er alene om å ha. Og ha en garantist for at man kan få jakte elg med gode venner og hundene er noe som betyr livskvalitet for meg personlig. Når Statsskog selger unna flere og flere eiendommer betyr det at flere og flere jegere konkurrer om de samme jaktmarkedene. Markeder som allerede er hardt presset og som gjør at færre jegere får jaktet. 

Ekstra ille er det at Statsskog nekter å offentliggjøre hvem de har solgt disse eiendommene til. Det er etter mitt skjønn noe de burde gjøre for at offentligheten skal få rede på hvem som har kjøpt disse eiendommene som egentlig tilhører oss alle. Dette begrunner de med at de ikke vil bidra til å tilfredsstille folks nysgjerrighet og at folk selv får finne denne informasjonen ved å kontakte kartverket. Kartverket derimot avviser dette. Så hvor skal man da henvende seg Statsskog?
Det kan virke som at Statsskog har glemt at i Norge har vi lov som forplikter statlige selskap er og være åpne om informasjon og dokumenter. Statsskog er en offentlig virksomhet som etter mitt syn faller innfor lov om offentlig innsyn.

Det er et utrykk som heter at alt kan ikke måles i penger. Verdien av friluftsliv, jakt, fiske, ro og rekreasjon i skogen og på fjellet er noe som absolutt ikke kan måles i penger. Dessverre virker det som om regjeringen mener det motsatte å ser raske penger og profitt i vår allés kulturarv. Min apell til regjeringen og Statsskog er. Stopp salget av skogen og fjellet å la nåværende og fremtidige generasjoner få ta ta del i skogens og fjellets gleder og muligheter.

Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti

+ Høyre og Arbeiderpartiet sammen for veteranhus

Til neste fylkesting, Trøndelag fylkeskommune, fremmer Ingvill Dalseg (H) og Stig Klomsten (Ap) en felles interpellasjon med forslag om realisering av Veteranhuset Midt-Norge. De to partiene er tradisjonelt hovedmotstanderne i politikken, men nå har de funnet sammen om veteranhus i Trøndelag. Både Arbeiderpartiet og Høyre har i lengre tid jobbet sammen med veteranene om å få etablert et felles veteranhus for alle veteraner i Trøndelag. Det er mange veteraner i Røros.

– Kanskje ikke så ofte at Arbeiderpartiet og Høyre fremmer en sak sammen til fylkestinget, men det viser bare hvor viktig saken er for oss. Vi ser hvor viktig det er for veteranene å få et samlingssted, det vil vi hjelpe dem med, sier fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H) til Rørosnytt. 

– De har og tar hver dag ansvar gjennom krevende oppdrag for oss, ved å sikre internasjonal fred, demokrati, sikkerhet og trygghet, da skulle det bare mangle om ikke vi bidrar til å realisere et veteranhus for dem, sier fylkespolitiker Stig Klomsten (Ap). 

Dalseg og Klomsten har vært i tett dialog med veteraner igjennom en lang periode.  

– Det har vært viktig å møte og høre veteranene, for å få kunnskap, innsikt og forståelse for hvordan det er å være veteran og hvordan vi som samfunn kan bistå veteranene. Veteranhuset er ett av de tiltakene som vi kan løfte. Jeg ønsker også å løfte veteraners rolle i det det sivile samfunnet, veteraner er en enorm ressurs vi bør benytte bedre, sier Dalseg.

Ikke bare fylkestinget skal løfte saken, Dalseg og Klomsten gleder seg over at Trondheim kommune har sendt inn en likelydende interpellasjon, ved Roar Aas (Ap) og Ingrid Skjøtskift (H). 

– Veteranene skal vite at vi er der for dem hver dag og ikke bare med festtaler, sier Klomsten. 

Veteraner er personer som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner på vegne av nasjonen Norge, for eksempel i FN- eller NATO-operasjoner. 8 000 trøndere har deltatt i militære operasjoner i krigsområder.

8 000 trøndere har den fellesnevner at de har tjenestegjort i krevende oppdrag, med livet som innsats, for å sikre demokrati, sikkerhet og trygghet, de har arbeidet for internasjonal fred i konfliktområder som Libanon, Afghanistan, Sør-Sudan, Balkan og Kirgisistan. 

Veteraner tjenestegjør og jobber ute, ofte under stort press, og mange er utsatt for sterke emosjonelle inntrykk. Ved hjemkomst til Norge, får de oppfølging fra Forsvaret i ett år og noe varierende oppfølging fra hjemkommunen. 

Opptil seks prosent av personellet som har deltatt i internasjonale operasjoner kan utvikle stressrelaterte lidelser i ganske lang tid etter. Et sted der veteraner kan møtes og tilby kameratstøtte vil kunne ha en forebyggende effekt, opplyser Forsvaret. Mange, om ikke de fleste veteraner er ikke ferdig med oppdraget, selv om oppdraget er ferdig. Det er kjent at veteraner snakker lite om sine opplevelser, da de kanskje ikke har noen å snakke med, praksis viser at det er lettere å snakke sammen med veterankolleger, som forstår og har felles referanser. Et veteranhus er sådan sett et viktig folkehelsetiltak. I veteranhuset kan man treffes i en uformell ramme, delta i arrangement eller bare ta en kaffe med noen som deler de samme erfaringer som du. Huset vil også kunne være et referansepunkt for mobilisering når samfunnet trenger det, slik vi har sett da Covid-19 utfordret St.Olavs Hospital, og 3000 dugnadstimer med vakthold be ivareta av veteranene.  

I Trøndelag er kvinner og menn organisert i NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner), MILVET MC (Militære Veteraners Motorsykkelklubb), Norvet MC (Norske Veteraners Motorsykkelklubb), United Veterans MC Midland, VMV (Veteran møter Veteran), SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner), VHMN-V (Veteranhuset Midt-Norges Venner), Lottene, NROF (Norske Reserveoffiserers Forbund) og Ung HV (Ungdommens Heimevern). Det eksisterer ulike samlingslokaler og veteranhus rundt i Trondheim og Trøndelag, i dag. 

Veteranhuset Midt- Norge har som visjon å samle alle veteraner under samme tak. Et hus hvor alle veteraner, både sivile og militære, skal inkluderes, hjelpes og støttes, ikke kun et senter for fremtidens og nåværende veteraner, men også et senter hvor pårørende, barn, partnere og foreldre skal kunne oppsøke støtte, både mens utenlandsoppdrag pågår og etter endt tjeneste.

Veteranhuset Midt-Norge har nedsatt et interimstyre og en arbeidsgruppe som allerede har gjort mye arbeid. Det er dialog med Trondheim kommune, og kommunen har innvilget 400 000 kr til forprosjekt. Fylkeskommunen har støttet Trondheim kommune sin markering for friheten og veteraner årlig, vi har nå mulighet til å støtte veteranene med et permanent løft og tiltrengt løsning. Fylkeskommunen kan bistå veteranene i å ta neste skritt, som er å sikre tilstedeværelse hver dag og ikke bare 8. mai og ved andre høytidelige arrangementer. 

+ Ingen Covid-19 på Røros

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad melder at det heller ikke i dag er registrert noen med covid-19 på Røros. Nå er 118 personer teste på Røros, uten et eneste positivt prøveresultat.  

I dag er det bare påvist 8 nye smittetilfeller i hele Norge. Tre av de nye smittetilfellene skriver seg fra Rælingen. Dagens smittetall er blant de laveste siden pandemien kom til Norge.

I Jämtland og Härjedalen er det registrert 15 nye smittetilfeller i dag. For tiden er det bare Stockholm og Östergôtland som har større smittespredning enn vårt nabolän.

+ 70 000 til utstyrbibliotek

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har innvilget kr 70 000,- i tilskudd til Røros kommune sitt tiltak «Utstyrbibliotek Røros».

Bufdir stimulerer gjennom tilskuddsordningen til etablering av utlånsordninger som skal bidra til at målgruppen får et godt og bredt utvalg av utstyr å låne. Løpende driftskostnader til avlønning av ansatte kan ikke prioriteres like høyt innenfor ordningens økonomiske rammer og de kan ikke støtte dette fullt ut. Bufdir er klar over at det finnes mange måter å organisere driften av utlån på. En kartlegging som ble gjort av utlånssentraler i 2019 viser at frivillige er viktige bidragsytere for å holde mange sentraler åpne. Bufdir anbefaler et godt samarbeid mellom frivillige, private og offentlige aktører.

Bufdir legger vekt på antallet barn i lavinntekt i kommunen, beløpet er derfor avkortet. Tilskuddet skal benyttes i løpet av tilskuddsåret 2020 (1. mars 2020 – 1. mars 2021), med mindre kommunen søker om og får innvilget søknad om utsettelse.

Bufdir fordeler 308 969 000 kroner fra Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge i 2020. Direktoratet har mottatt 1387 søknader, med en total søknadssum på 693 853 110 kroner. Det vil si at det var en oversøkning i forhold til tilgjengelige midler på 384 884 110 kroner.

Direktoratet har i 2020 vektlagt følgende i saksbehandlingen:

Omfang av fattigdom i barnefamilier i kommunen/bydelen. Geografisk spredning mellom kommuner/bydeler og fylker ved fordeling av midlene. Den totale størrelsen på tilskudd til kommunen gjennom ordningen. Samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester.
Integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i lavinntektsfamilier, og tiltak som retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker/utfordringer knyttet til vold.

+ 11 vil undervise 1. – 7. trinn

11 personer har søkt på undervisningsstilling for 1. – 7.trinn ved Røros skole. Dette er en 100% fast stilling ved skolen. Det er åtte kvinner og tre menn som har søkt på stillingen.

De som har søkt på stillingen er:

Åshild Løkken Opsahl (33) fra Trondheim – Rådgiver/lærer

Binaya Neupane (37) fra Rådøy – Adjunkt

Lise Våbenø Dyrøy (52) fra Røros – Merkantil og miljøarbeider

Jorunn Sømåen (58) fra Engerdal – Voksenopplæringen

Laura López Domínónguez (30) fra Sevilla –

Frida Keiserås Haugen (25) fra Holtålen – 100% vikariat

Nesada Brkic (39) fra Kaćuni – Grunnskolelærer

Mette Østgaard (52) fra Os –

Solbjørg Holden (25) fra Holtålen – Lærervikar

Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo –

Steffen Breida (30) fra Trondheim – Adjunkt

Sommerlab kommer til Røros

Pressemelding fra Forskerfabrikken, RørosBanken og Ren Røros:

For 5. gang skal Forskerfabrikken holde sommerskole i Røros og spre realfagsglede til barna i lokalsamfunnet. Målet er å vise at naturvitenskap kan være skikkelig gøy. Deltakerne på Sommerlab får derfor utføre eksperimenter med helt ekte forskerutstyr.

Nytt år – nytt innhold

I år har Sommerlab nytt innhold som fokuserer på miljø, bærekraft og teknologi. Barna skal få teste teori ut i praksis ved å bygge sin egen solcellebil, teste ut ulike metoder for å rense vann og bygge elektriske maskiner av resirkulert emballasje. Alle aktiviteter er bygget rundt målene i fagfornyelsen og FNs bærekraftmål om rent vann, ren
energi og ansvarlig forbruk og produksjon.

Med på laget er lokale krefter, RørosBanken og Ren Røros.

– RørosBanken støtter forskerfabrikkens sommerskole for barn på Røros. Dette gir et positivt tilskudd til barnas tilbud i sommerferien, forteller Ingrid B. Svendsen, Markedsleder i RørosBanken.

– Forskerfabrikkens sommerskole er et aldeles supert tilbud til barn på Røros, og kanskje særlig denne sommeren hvor mange skal feriere hjemme, sier Sigrid M. Jansen markedsansvarlig i Ren Røros. – Vi trenger realfagskompetanse hos barn og unge for å løse klimautfordringene, og vi er takknemlige for å bidra til det arbeidet Forskerfabrikken gjør her.

Gode opplevelser som varer livet ut

Sommerlab er et forskerkurs som går over fem dager i sommerferien. I løpet av en uke skal barn i alderen 9 til 12 år utforske naturvitenskapens spennende verden. Målet er å gi barna dypere forståelse for realfagene, noe de vil ha glede av resten av livet.page1image12543168

– Å oppleve morsomme og spennende eksperimenter og andre aktiviteter som barn, har en langvarig effekt som kan påvirke barns valg av yrke senere. Erfaringene vil de kunne ha glede av hele livet – både i klasserommet, når de skal forstå hva forskning er og for å avsløre «falske nyheter», forklarer grunnlegger Hanne S. Finstad.

Forskerfabrikken har satt seg grundig inn i alle retningslinjer for smittevern i forbindelse med Covid-19 epidemien. Barna skal blant annet deles inn i mindre grupper og deltakerne får utdelt eget utstyr. Det viktigste for Forskerfabrikken er å gi barna en morsom og lærerik opplevelse, samtidig som barna kommer friske og sunne hjem igjen. Hvis det ikke blir mulig å holde fysiske kurs, kan de som ønsker det heller møtes i et virtuelt klasserom sammen med kurslederne og gjøre eksperimenter hjemmefra.

Kurset arrangeres på Røros skole og starter 22. juni.

+ Dømt til fengsel etter smugling

På ettermiddagen tirsdag 17. desember, ble en mann bosatt i Gimse ved Melhus, stoppet av tollerne på Vauldalen. I bilen hadde han 40 000 sigaretter og 31 800 gram tobakk. Smuglerforøket innebar en samlet avgiftsunndragelse er kroner 256 193. Nå er mannen dømt til 60 dagers fengsel.

Med i grunnlaget for dommen, er også et noe mindre beslag foretatt da den samme mannen ble stoppet av tollerne i Trysil.

I tillegg til fengselsstraff og inndragning av smuglervarene, er mannen fradømt retten til å føre motorvogn for en periode på 2. Gjenerverv av føreretten forutsetter full ny førerprøve.

+ Ingen covid-19 på Røros

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad melder at det heller ikke i dag er registrert noen med covid-19 på Røros. Det er heller ingen nye smittede i våre nabokommuner på norsk side av grensen. I Norge i dag er det registrert 8 nye smittede.

Det er nedgang i antall i intensivbehandling, antall i respirator og antall sykehusansatte i karantene. Det er registrert en ny død i Norge så langt i dag.

I Jämtland og Härjedalen er det registrert 12 nye smittetilfeller i dag. Antall døde som følge av covid-19 i nabolänet på svensk side av Riksgrensen er nå oppe i 25. Den store økningen i dag skyldes etterslep i registreringen.