+ Kartlegging av krisesentertilbudet

Fylkesmannen i Trøndelag skal føre tilsyn med at Røros kommune oppfyller pliktene som følger av krisesenterloven. Fylkesmannens tilsynsteam for krisesentertilbudet er sammensatt av representanter fra Helse- og omsorgsavdelingen, Nav/sosialseksjonen og barnevernseksjonen i Oppvekst- og velferdsavdelingen.

Fylkesmannen i Trøndelag ønsker å kartlegge innholdet i krisesentertilbudet i kommunene. Kartleggingen vil være grunnlaget for deres videre oppfølging av krisesentertilbudet i den enkelte kommune. Det vil ikke bli gitt en enkeltvis tilbakemelding etter denne kartleggingen, men en samlet rapport vil bli utarbeidet.

Fylkesmannen kan følge opp kartleggingen med en nærmere tilsynsmessig oppfølging mot den enkelte kommune, etter en intern prioritering.

Krisesenterloven

Krisesenterlovens § 2 omhandler krav til innholdet i krisesentertilbudet. For personer som har vært utsatt for eller truet med vold i nære relasjoner, skal kommunen sørge for at det finnes et rådgivningstilbud og et trygt midlertidig botilbud.

Tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal foruten et trygt og midlertidig botilbud, som er fysisk adskilt mellom menn og kvinner, omfatte et dagtilbud og en telefonkontakt.
Krisesentertilbudet skal være gratis og åpent hele året, og det skal kunne benyttes som et lavterskeltilbud. Krisesentertjenesten skal også kunne følge opp brukerne i reetableringsfasen.

Krisesenterlovens § 3 setter krav om at tilbudet tilpasses individuelle behov hos brukerne. Kommunen skal ta vare på barn på en god måte og sørge for at barnas rettigheter etter andre lovverk blir ivaretatt.

Der det er nødvendig for at brukerne skal få et godt tilbud, skal kommunen sørge for tilgang på kvalifisert tolk. Det skal være rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester.

Krisesenterlovens § 4 setter krav om at de som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, skal få en helhetlig oppfølging gjennom et samordnet tilbud mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Kommunen har plikt til å føre internkontroll med at tjenestene som utgjør krisesentertilbudet utfører oppgavene sine i tråd med krav i lov og forskrift.

Kommunen skal videre kunne gjøre rede for hvordan internkontrollplikten ivaretas. Dette framgår av lovens § 8.

Tilbakemelding til Fylkesmannen

Fylkesmannen ber om at kommunen beskriver tilbudet kommunen har til de som blir utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner. De ber om at det gjøres rede for:

Krisesenterets døgntilbud, herunder tilbudet til kvinner og menn. De ber spesielt om at det blir gjort rede for tilbudet til barn, de med fremmedkulturell bakgrunn og personer med spesielle behov knyttet til rus, psykiatri eller funksjonshemminger. Krisesenterets dagtilbud. Telefontilbud med råd og veiledning. Hvordan nødvendige tolketjenester sikres i den enkelte sak. Oppfølgingstilbud i reetableringsfasen.

Hvordan kommunen løpende sikrer at tilbudet er forsvarlig og av god kvalitet, herunder at de ansatte har relevant kompetanse til å håndtere de oppgavene som følger av tilbudet og at krisesenteret har kunnskap om
kommunens øvrige hjelpetiltak og tjenestetilbud.

Hvordan kommunen sikrer at barn, kvinner og menn som er utsatt for vold i nære relasjoner får en helhetlig oppfølging og samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og øvrige deler av tjenesteapparatet. I kommunens redegjørelse må det framgå hvordan samarbeidet mellom krisesenteret og kommunen øvrige hjelpeapparat foregår, herunder samarbeid med fastleger, helsestasjoner, NAV m.v. Hvordan kommunens kontakt med krisesenteret foregår, og hvem i kommunen som følger opp tjenesten Hvordan informasjon om krisesentertilbudet gjøres kjent for kommunens innbyggere, og om informasjon om krisesentertilbudet er tilgjengelig på flere språk.
Om tilrettelegging, andre tilbud hvis krisesenteret ikke kan benyttes.

Om situasjonen under pandemisituasjonen, om tilgjengeligheten til tjenestene var tilstrekkelig, om tilbudet er tilbake på nivå før Covid-19 utbruddet og hvilke tiltak som er iverksatt med tanke på å opprettholde beredskapen ved en eventuell ny pandemisituasjon.

Hvordan kommunen ettergår og kontrollerer at tjenestene oppfyller lovens krav. Herunder redegjøre for eventuelle samarbeidsavtaler med et
krisesenter og rutiner for kvalitetssikring av tilbudet.

Fylkesmannen ber om at kommunens tilbakemelding må foreligge innen 15.09.2020.

+ Viktig at flypassasjerene kommer tilbake

Fungerende ordfører Christian Elgaaen er opptatt av antall passasjerer på flyruta mellom Røros og Oslo må opp. Tall fra Avinor viser en nedgang på 80% i juni i år sammenlignet med samme måned i fjor. Et så lavt passasjertall gir neppe grunnlag for fortsatt drift av flyruta.

I juni måned har det vært åpent for nordmenn å reise fritt i Norge. Tradisjonelt har ikke utenlandske passasjerer utgjort en stor andel av flypassasjerene til Røros. Folks reisevaner kan se ut til å ha endret seg, og det er et åpent spørsmål hvor varig endringen er.

Ordføreren har god dialog med Air Leap og tror på bedring. Han ser den store nedgangen i sammenheng med utviklingen i samfunnet forøvrig.

+ Aktivitetene i gang

Aktivitetene i forbindelse med Røros Handelsstand sitt sommerarrangement Nattåpent er i gang. I Bergmannsgata er det blant annet hoppeslott for de minste barna.

Utover ettermiddagen og kvelden blir det mye aktivitet og liv i sentrum, som utstilling av Amcar, triksekonkurranse og fotballtips, Stor Turbo fra Barnas turlag kommer og hilser på barna, og Bergstaden Old Stars spiller ved Plattingen. De fleste butikkene har åpent til klokken 24.

+ 4 av 5 passasjerer er borte

Ved Avinors lufthavn på Røros viser fersk statistikk at omtrent 4 av 5 flyplassasjerer er borte. Dette er omtrent i tråd med Avinors generelle tall for juni måned.

-Imidlertid har vi opprettholdt antallet avganger og sågar økt i og med at Ørland samflys med Røros, så relativt sett er utviklingen svakere her, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes.

Antallet reisende over lufthavna i juni 2020 ble knappe 400, mot 2117 i juni i fjor – nedgangen er dermed drøye 80%.

-Nedgangen kan forklares med flere faktorer, hvorav Corona-situasjonen er en av dem. I tillegg får vi flere tilbakemeldinger fra reisende som tyder på at flyselskapet generelt sett er lite kjent, prisnivået nevnes og – i tillegg til at flere savner gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje. Det er også flere som ønsker seg det nattparkerte flyet tilbake. Spenningen er stor knyttet til hvilke tiltak flyselskapet setter inn fremover, da det virker som om Røros ligger etter i passasjerutviklingen målt mot sammenlignbare lufthavner, sier Rognes.

Regulariteten er på samme nivå som i fjor, med en værmessig kansellering i juni i år. Punktligheten er noe forbedret målt mot samme periode i fjor.

Antallet flybevegelser er derimot i vekst, med en økning på godt over 50% i juni målt mot juni 2019. Det forklares med flere rutefly og mer skoleflyging.

Røros lufthavn. Foto: Tove Østby

+ Enorme mengder kulturminner

Denne sommeren jobber Bygningsvernsenteret med å sette i stand tre stikkrenner på

Stikkrenna mures opp med naturstein og kles med heller, før det fylles grus over.
Foto: Tore Østby

en av gruveveiene nord for gamle Storwartz. Dette arbeidet pågår i et kulturlandskap, med et enormt antall spor etter gruvedriften.

Noe av det mest imponerende er alle vassrennene i området. Det er Bygningsvernsenteret som står bak restaureringen i kulturlandskapet i området, og arbeidet ledes av Sophie Gjesdahl Noach. Arbeidet utføres av Frode Holten og Øydis Husby.

Frode Holten, Sophie Gjesdal Noach og Øydis Husby. Foto: Tore Østby.

Det er tre stikkrenner som er murt opp igjen med naturstein og heller fra området nå. Langs veien videre er det flere stikkrenner, men de ligger på Statsskog og ikke Statsbyggs eiendom. Den eldste av de oppbygde vassrennene, går fra Vedtjønna og ligger på Statsskogs eiendom. Sophie Gjesdahl Noach håper på å få restaurere den også etter hvert.

Frode Holten og Øydis Husby i arbeid i stikkrenna.
Foto: Tore Østby

+ Ekstra tilskudd til Doktortjønna

Trøndelag fylkeskommune har bevilget Røros kommune et ekstraordinært tilskudd på inntil kroner 50.000,- til gjennomføring av prosjektet «Tiltak i friluft i Doktortjønna friluftslivsområde».

Disse midlene kommer i tillegg til tidligere bevilget kr 90.000. Til sammen er det bevilget kr 140.000 til tiltaket i 2020. Med dette økte tilskuddet, oppfordres kommunen til om mulig å gjennomføre flere prioriterte tiltak i Doktortjønna-området.

Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme friluftsaktivitet i statlig sikrede friluftsområder. Gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel skal områdene gjøres lett tilgjengelige og attraktive for allment friluftsliv.

Foto: Tove Østby

+ Redningsøvelse på Storwartz

I dag gjennomførte Norske Redningshunder ei redningsøvelse ved Storwartz. Ute i terrenget var det gjemt både personer og utstyr, som hundene skulle finne. Hundeførerne var delt inn i lag, og gitt forskjellige oppgaver. Marianne Humpland spilte rollen som lensmann i Røros.

Marianne Humpland intervjuet av Tore Østby.

Norske Redningshunder jobber for å finne savnede ved hjelp av hund. Organisasjonen har rundt 1600 medlemmer. Av disse er cirka 300 godkjente hundeførere. En hundeekvipasje kan være godkjent innenfor en eller flere av disse disiplinene:

  • Ettersøkning
  • Lavine
  • Katastrofesøk

I 2015 deltok Norske Redningshunder på nærmere 500 redningsaksjoner.

Hovedredningssentralene og politiet tilkaller hundeførere når de trenger hundefaglig bistand. 

+ Klart for sommerens store kveld

I morgen. fredag 10. juli arrangerer Røros Handelsstand Nattåpent. Dette er et tradisjonelt sommerarrangement på Røros, der de fleste butikkene i gatene og på Domus Kjøpesenter har åpent til kl. 24. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister.

Årets Nattåpent byr på ulike aktiviteter gjennom dagen og kvelden. Det blir blant annet hoppeslott for de minste i Bergmannsgata, herrespillere fra fotballaget på Røros skal ha triksekonkurranse og gir ut diverse fotballtips i Bergmannsgata, Rabalder skal ha diverse aktiviteter i Bergmannsgata, Røros Amcarklubb stiller ut bilene sine, Stor Turbo fra Barnas turlag kommer og hilser på barna i Kjerkgata og Bergmannsgata, og Rørosrein kommer i Kjerkgata for å selge god mat. Bergstaden Old Stars spiller ved Plattingen.

– Vi gleder oss veldig, og håper besøkende i sentrum forholder seg til koronareglene, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Hun legger til at i år kommer Store Turbo fra Barnas Turlag. Han har vært på ferie de siste gangene det har vært Nattåpent. Men i år er han på plass.

Rikke L. Norvik, leder for Røros Handelsstand gleder seg til nattåpent på fredag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Rikke L. Norvik, leder for Røros Handelsstand. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

+ Nytt dekke helt fram

Det er mange som har ristet seg fram til Synnervika i sommer. Mange dager har alle tilgjengelige parkeringsplasser vært fylt opp av sommergjester i området. Mange av disse har besøkt hyttene sine i området, eller tatt en tur med Fæmund II. Felles for alle bilene er at de har fått kjørt seg på hullete vei frem dit.

I dag gjennomførte Svevia på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune grusing på strekningen mellom fellesfjøset og båthavna. I fjor fikk veien nærmere Røros samme behandling. Grusen ble fraktet dit av lastebiler fra Tamnes transport, og jevnet av ei veiskrape fra Ramlos.

De nærmeste dagene etter nygrusing, vil det være litt glatt, på grunn av rullende stener under hjulene. Det er også større risiko for steinsprut mot frontruta. Det vil ta litt tid før den nye grusen setter seg.

Arbeidet som er gjort i dag, vil sette veien i bedre stand til å tåle trafikken resten av sommeren.

+ Renessansehagen til Irgens

På slutten av 1600-tallet anla bergverksdirektør Henning Irgens en renessansehage på Mølmannsdalgården. Hagen var bygd i terasser. Terassene ble brukt som solfangere, varmefangere og le til dyrking av grønnsaker og blomster. Hagen stod trolig på sitt høyeste og hadde kanskje størst nytte i nødsårene rundt 1680. Mellom terrassene var det hellelagte ganger og trappeavsatser.

I 1694 ga Christian Gartner ut den første hageboken i Norge. Boken het «Horticultura», og omtaler Irgens sin hage. Christian Gartner beskriver hagen som en ”liden smuck Have i Absetz mod Soelen”. Hagen inneholdt nesten alle slags urter og stauder som kommer fra løk, frø og knoller. Restene av hagen ligger terrassert i skråningen mellom tunet og en liten innsjø. I følge beskrivelsen hadde hagen også et lite lysthus.

Før Gartner kom til Trondheim i 1670 hadde han arbeidet ved kongelige og fyrstelige hageanlegg både i Danmark, Tyskland, Nederland og Frankrike.

Renessansen

Renessansen er en sentral epoke i europeisk historie. Den starter i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, hovedsakelig i Firenze, og har ved begynnelsen av 1600-tallet spredt seg til store deler av Europa. I Norden gjør renessansen seg hovedsakelig gjeldende på 1500- og 1600-tallet.

Renessanse (italiensk Rinascimento) betyr gjenfødelse og viser til en ny interesse i antikkens kultur, filosofi og kunst. Man så til antikken med beundring og ønsket samtidig å distansere seg fra den umiddelbare fortiden. Dermed ble tiden mellom antikken og renessansen kalt middelalderen.

Viktige navn fra epoken er kunstnerne Leonardo da Vinci, Rafael og  Michelangelo, ingeniøren og arkitekten Flippo Brunelleschi samt filosofene Marsilio Ficino og Giovanni Pico della Mirandola.

Kilder: Museum24.no og artikkelen Renessansehagen – utforming og hagekunstneriske motiver av Ingebjørg Hage. Styve, Per Sigurd Tveitevåg; Bjerkestrand, Nils E.: renessansen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. mai 2020 fra https://snl.no/renessansen, og hovedoppgaven «Hagen i Mølmannsdalen på 1600-tallet Røros kommune, Sør-Trøndelag forslag til restaurering».