I går ble det avholdt årsmøte i Røros SV. Christian Elgaaen ble enstemmig gjenvalgt som leder. Styret består ellers av nestleder Marianne Moseng Breigutu, kasserer Thorleif Thorsen, Berit Konstad Graftås og Signe Nordermoen. Hilde Danielsen er vara.
-Årsmøtet sa seg svært fornøyd med valgåret 2019, med et flott resultat for SV på 15,1 % i Røros. Røros SV hadde i 2019 en medlemsvekst på 9 %, sier Christian Elgaaen.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken innledet om den politiske situasjonen og SVs vei fram mot stortingsvalget i 2021. Det ble vedtatt en uttalelse om situasjonen i flyktningleiren i Moria på Lesvos
Denne helgen blir det arrangert to festivaler på Røros. Bergstadkoret arrangerer sin Vinterfestival for 28. gang. Under festivalen får Bergstadkoret besøk av 11 kor, som blant annet kommer fra Ørland, Støren, Soknedal, Oppdal, Molde, Oslo og Trondheim. Med Bergstadkoret blir det ca. 340 sangere som deltar på festivalen.
Under festivalen er det to konserter som er åpne for publikum. Når korene kommer til Vinterfestivalen har de med seg det fineste de kan i kofferten, og dette kan publikum høre i Røros Kirke og på Storstuggu. I morgen ettermiddag er det konsert i Bergstadens Ziir der alle 12 korene opptrer. Konserten i kirka er det store høydepunktet for gjestene. Det er gratis inngang til Sangerkafeen som er Storstuggu på søndag. Kafeen avsluttes med en fellessang der alle korene er med.
Snowfall snøfestival
Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe, så de skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko.
Når sola går ned, beveger festivalen seg til Doktortjønna, der det er laget snøsøyler og satt ut islykter. Det skal tennes bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset.
På søndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna. Der man kan boltre seg på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
Lars Haltbrekken varsler at SV vil foreslå at Stortinget lovfester en elektrifisering av kortere flyruter i Norge. I forslaget ligger det at det i konsesjonsrunden for Røros vil bli krav om 0-utslippsfly.
Produksjon av El-fly er i startfasen, og Rolls Royce vil utvikle El-flymotorer i en fabrikk de vil bygge i Trondheim. Røros er også valgt ut som base for testing av El-fly, med flyvninger mellom Røros og Östersund i prosjektet Green Flyway.
Kommunedirektøren går inn for at 180.000 kroner gis i støtte fra kommunens næringsfond til utarbeidelse av ny landbruksplan. Planen skal omfatte jordbruk og reindrift. Forslaget fra Kommunedirektøren er i samsvar med tidligere vedtak i Formannskapet.
I saksutredningen heter det at «Røros er en lokalmathovedstad med de forpliktelser dette gir, og det er viktig at satsningen opprettholdes for å kunne beholde denne statusen. Dette gjøres med et levedyktig og bærekraftig landbruk både i form av miljø og økonomi. Ringvirkningene fra landbruket er store, og ser man dette sammen med bl.a. industriell produksjon, lokalmathovedstad, reiseliv osv., så er dette noe som genererer et stort antall arbeidsplasser på Røros».
Formannskapet behandler saken i sitt møte 6. februar.
Neste skoleår får Røros Videregående skole et nytt programområde; frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. I den forbindelse starter skolen et samarbeidsprosjekt med blomsterbransjen på Røros. Denne uken har Atelier fjellpryd og Bergstadbuketten vært på besøk på skolen, og hatt et samarbeid med elevene som i dag går vg1 Design og håndverk.
Lene Smestu fra Atelier fjellpryd var på besøk hos Design og håndverksklassen i går. Med det nye tilbudet ved Røros Videregående skole, blir det mulighet til at Lene får lære elevene om blomstenes muligheter.
https://vimeo.com/388003050
Lærer på Design og håndverk, Anita Nordbrekken og blomsterdekoratør hos Atelier Fjellpryd, Lene Smestu.
Lærer på Design og håndverk, Anita Nordbrekken synes det var artig å ha et prosjekt sammen med næringslivet. Lene kom med blomster og forskjellige materialer til skolen dagen før. I løpet av skoledagen har elevene laget en fancy bukett og en stor bohemsk bukett, i vårlige farger. I tillegg har de laget blomsterkrans til å ha på hodet, og pyntet håret på dukker. Elevene fikk dermed kjenne på forskjellige materialer. Ikke bare en type. Lene hadde med mye blomster til skolen. Hun tror at elevene koset seg da de jobbet med blomstene.
Foto: Tove Østby
– De har nå gjort det jeg har sagt at de skal gjøre, og det virker som en interesse. Det er veldig bra, sier Lene, som brenner for faget sitt og ønsker at andre ungdommer skal se at det er mange muligheter.
Lene har jobbet med blomster i 15 år. Det å jobbe med blomster gir henne muligheten til å være kreativ.
– Jeg får utfordret meg hver dag selv. Hver dag er forskjellig. Vi har både brud og sorg, og scenedekor, det er mye vi kan gjøre. Det er veldig artig, sier hun.
Lærling
Atelier Fjellpryd tar imot lærlinger, og kanskje blir ei av jentene som Lene møtte på skolen lærling hos dem en gang i fremtiden.
Lærer Anita synes det er spennende å jobbe med blomster. De har ikke gjort det tidligere på Design og håndverk, selv om det har vært en mulighet videre fra studiet.
– Fra neste år skal vi jo bruke tid på å fordype oss mer i blomsterfaget, sier Anita.
Blomsterskap
Blomsterskapet. Foto: Tove Østby
Et stort blomsterskap er allerede på plass på skolen. Det kom på plass i forbindelse med byggingen av ny skolen, da det var klart at det nye tilbudet med blomsterdekorasjon kom til skolen fra neste skoleår.
Anita har vært rundt hos 10.trinn på skolene og informert og det nye tilbudet. Nå håper hun at det er mange som søker programområdet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign på Røros Videregående skole.
Elevene synes det var morsomt og kreativt å jobbe med blomster.
– Vi fikk prøvd litt forskjellig, og har sett at det er mer med det å holde på med blomster enn bare lage buketter, sier elevene.
En av elevene ønske om å jobbe med blomster i fremtiden. Hun liker å jobbe med hendene, og hun liker blomster. I tillegg er hun veldig glad i farger.
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten støtter Røros Pride. Helsesykepleiere og legen som jobber på helsestasjonen er opptatt av barnas psykiske helse.
– Det å være synlig og lage et opplegg rundt Pride-uken vil være veldig viktig, for å vise at vi er tilstede for barn og unge som har lyst til å prate om det med kjønnsidentitet, og følelser rundt det om å kanskje føle seg homofil, lesbisk og usikker på hvilke følelser det her er. Komme med litt informasjon om akkurat det, og bare vise at vi er tilstede og støtter opp om likeverd i mennesket, sier helsesykepleier ved Røros Helsestasjon, Elisabeth Undhjem.
Skolene
Den uken Pride er skal helsesykepleierne som har ansvaret for skolene fra 1. trinn til videregående, ha et undervisningsopplegg på skolene. De skal snakke om Pride og likeverd. På helsestasjonen blir også Pride markert.
– Vi har med en mannlig lege som jobber på helsestasjonen for ungdom, som også skal være involvert i Pride-uka, sier Elisabeth.
Spørsmål
Helsestasjonen får spørsmål om Pride-temaet.
– Vi som jobber i skolehelsetjenesten har noe som kalles for «Åpen dør». Det er barn som kommer og lurer på at man er forelsket i en gutt og så er man en gutt selv. Er dette normalt? Er det her noe som vil gå over? Noen kommer med spørsmål i forhold til at man ikke føler seg vel i den kroppen man har. Vi snakker litt rundt det, og prøver å normalisere det på best mulig måte. At følelser gitt det her med identitet, kjønn og kropp, det er normalt. Vi vil være med på å ufarliggjøre det, sier Undhjem.
Glad
Leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes er glad for at helsestasjonen støtter Pride. Helsesykepleierne og legen har en unik mulighet til å møte alle fra 0 – 20 år. Alle ungdommene og barna i skolen og på helsestasjonen.
Hans Oddvar synes at de som jobber på helstasjonen er flinke til å snakke med barn og unge om temaet, som for noen er vanskelig å ta opp. Men på helsestasjonen er muligheten, og det er Stuenes kjempeglad for, og at de ønsker å bidra inn i Pride og hjelpe med dette.
Hans Oddvar tror at det er kjempeviktig at helsestasjonen er med.
– Det er helse, og det med psykisk helse. Alle kjenner til helsetasjonen og vet arbeidet de står for. Jeg tenker det er en veldig god og bra samarbeidspartner under den uka, sier Hans Oddvar Stuenes. Røros Pride blir arrangert 25. – 31. mai i år.
Gry Kristin Holden, Bjørg Todalshaug, Hans Oddvar Stuenes, Kristine Røttereng, Marius Kaland og Elisabeth Undhjem. Foto: Tove Østby
Resolusjon til årsmøtet i Trøndelag Høyre fra Røros Høyre:
«Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det, dette er god distriktspolitikk», Røros Høyre
I Røros Kommune opplever vi, i tråd til mange andre distriktskommuner i Norges land, utfordringer med befolkningsutviklingen. Særlig den prognostiserte befolkningssammensetningen for distriktskommunene og spesiell den for Røros bekymrer oss. Vi er likevel så heldig at det fødes ca. 50 barn per år i Røros. Noen foreldre klarer å treffe bra med fødselsdatoen, andre er langt mindre heldig.
Det er nemlig slik at fødselsdagen avgjør når barna har rett til barnehageplass! Er barna født i perioden januar – juli har barna ikke rett før 15. august året etter. Økonomien i en distriktskommune er dessverre ikke slik at tjenestene som tilbys innbyggere kan overgå det lovpålagte. Slik er det også på Røros, lovkravet oppfylles og ikke mer. Men dette fører til store utfordringer for foreldrene og kommunen; ventelister, ulønnet permisjon og utfordringer på arbeidsplassen. I tillegg er alternative løsninger vanskelig å finne i en relativ liten kommune. Alt i alt fører dette til at fraflytting øker eller i beste fall, tilflytting uteblir.
Derfor vil Røros Høyre:
Lovfeste barnehageplass fra og med at barna fyller ett år uavhengig av måneden barna er født i.
At overføringene til kommunene økes tilsvarende kostnadsøkningen for å sikre 1-åringene barnehageplass.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil arbeide for en tredobling av Kulturminnefondet. I dag besøkte stortingsrepresentanten Kulturminnefondet sammen ved varaordfører Christian Elgaaen. Haltbrekken begrunner forslaget med at fondet i dag bare kan innvilge omlag en tredjedel av søknadene som kommer inn.
https://vimeo.com/388263223
Simen Bjørgen liker forslaget fra SV, og sier en så stor økning i fondet ville gitt mye igjen for pengene.
https://vimeo.com/388265562
Kulturminnefondet har i dag 130 millioner å dele ut. Summen på søknadene kommer trolig opp mot 400 millioner kroner. Pengene fra fondet utløser store investeringer fra private, og tilskudd også fra andre instanser.
Kulturminnefondet har nå 19 ansatte, og to av dem er i 80% stilling etter eget ønske. Staben utvides nå med to stillinger, slik at det snart vil være 21 ansatte.
Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
-Under Femundløpet 2019 testet vi ut noen snøaktiviteter for familiehunder på Doktortjønna. Hunder som lever sofaliv og er mye innendørs, vil bli en lykkeligere hund av en dag utendørs. Ingen ulempe for hundeeieren heller. Hunder av alle raser kan trekke mennesket sitt på akebrett, ski, skøyter, spark eller snøbrett. Alternativt kan hundeeierne trekke hunden sin på akebrett, noe vi måtte ty til i fjor da familiehunden til Robert Sørlie heller ville sitte på enn å trekke, sier Hanne Feragen i Femundløpet.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe.
-Vi skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko, sier Hanne. Hun legger til at når sola går ned, beveger de seg til Doktortjønna, der de har laget snøsøyler og satt ut islykter. De skal tenne bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset, som Rørosmuseet generøst har lånt ut.
Påsøndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna.
-Vi skal boltre oss på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker, sier Feragen.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.
Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.
Drømmefanger
Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.
Meerke Krihke Bientie. Foto: Tove Østby
– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.
En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.
– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.
Materialer
Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.
Farger
På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.
Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.
Vårslepp
Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.
– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.
Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.
– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.
