Slider

Lykkes godt med å få ukrainske flyktninger ut i jobb

av

I disse dager er det mye fokus på utfordringer i kommunene, men heldigvis er det også positive ting som skjer. NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i de tre kommunene har tall som viser at de arbeider veldig godt med å få flyktninger, spesielt ukrainske flyktninger ut i arbeid. De ligger veldig godt an både i forhold til landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt.

Leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth forteller at de lykkes godt med å få ukrainske flyktninger ut i jobb. Tallene fra juli viser at i Norge er det gjennomsnittlig 1 av 4 ukrainere som er ute i jobb. I Trøndelag er gjennomsnittet 1 av 4 ute i jobb. Gjennomsnittet til NAV Røros, Os og Holtålen er 1 av 2. I tillegg legges det ned mye arbeid i flyktningetjenestene, og tallet er trolig høyere enn det. NAV måler bare de som registrerer seg som arbeidsledige. Derfor fanger ikke deres tall de som ordner seg jobb selv eller som flyktningetjenestene har hjulpet.

– Vi har veldig gode tall, og det er vi veldig godt fornøyd med, sier leder for NAV Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth. NAV sitt oppdrag er å få folk ut i jobb, og ukrainerne skal raskt i jobb.

Integrering

Flyktningetjenestene sitt oppdrag er integrering av flyktningene. Det som er spesielt med flyktningene fra Ukraina er at de skal fort ut i arbeid. Med det store antallet flyktninger de tok imot skjønte de fort at dette greide de ikke uten hjelp fra andre.

– Er det noen som kan dette med arbeid og arbeidskvalifisering så er det jo NAV. Når man tar imot et så stort antall flyktninger i en slik liten kommune så er det om å gjøre og utnytte den kapasiteten, kunnskapen og de ressursene som finnes der de er, sier Toril Aastad Tronshart i flyktningetjenesten i Røros kommune.

Samarbeid

Hele tiden har flyktningetjenestene hatt et godt samarbeid med NAV, men det ble ekstra aktualisert gjennom den store mengden flyktninger de hadde som skulle ha arbeid.

– Da ble vi veldig på ballen for å etablere gode samarbeidsrutiner med NAV ganske så fort, sier Toril.

De flyktningene som er blitt bosatt på Røros, og som har ønsket seg et introduksjonsprogram de har et utdanningsnivå fra før som gjør at de har fått introduksjonsprogrammet sitt i seks måneder. Det betyr at de må ut i arbeid eller bli kvalifisert til et arbeid i løpet av seks måneder. Det er noen unntak og noen muligheter, men det er hovedregelen.

Næringslivet

Toril forteller at de er imponert over næringslivet som har vært så positive til å ta imot flyktningene og gi dem muligheten til en arbeidspraksis. Det handler mye om å få muligheten til å få en arbeidspraksis. Det å få muligheten til å vise hvem jeg er. Hva kan jeg bidra med. Og det å kunne skrive på en CV at man har hatt arbeidspraksis, og kanskje ha en referanseperson når man skal søke seg arbeid.

I Norge er mye mer lov og regelstyrt arbeidsliv enn i Ukraina. Men det er viktig å ha en referanseperson og få lov til å vise frem det man kan.

– De har kanskje ikke utdanning eller bakgrunn som er direkte sammenlignbar med de kvalifikasjonene som vi etterspør i Norge. Utdanningssystemet er ikke helt likt. Vi ser at mange av dem har formell utdanning fra før, men de har kanskje jobbet med noe helt annet. Da er det like mye realkompetansen deres som vi må kartlegge for å finne en matchende arbeidsplass, sier Toril.

Koordinerer

NAV veileder ved NAV Røros, Os og Holtålen, Niske Wierda har jobbet mye med ukrainske arbeidssøkere. Hun ble ansatt i august 2023. Da fikk hun en koordinerende rolle for ukrainske arbeidssøkere for de som hadde registrert seg som arbeidssøkere i NAV. Da Niske ble ansatt var allerede det gode samarbeidet mellom NAV og flyktningetjenestene i gang, etterpå har utviklingen fortsatt.

Det tettere samarbeidet har hjulpet på mange måter. For NAV sin del har det vært mer oversiktelig og de har kunnet jobbe mer målrettet med sin oppgave. Om man er i introduksjonsprogrammet eller møter NAV så sier de det samme til personen.

– Det er veldig viktig å ha likedan informasjon når du kommer fra et helt annet land, og det er mange ting som er forskjellig. Det er ikke alltid lett å forstå systemet her. Det har absolutt vært en stor fordel. Og så blir det jo kreativ tenking sammen for å prøve å finne løsninger, sier Niske Wierda.

At det er et samarbeid både mens flyktningene er i introduksjonsprogrammet men også når de er ferdig synes Niske er fint. Det har vært veldig bra med tanke på norskopplæringen.

Jobb

Det er viktig for flyktningene å komme ut i jobb. Når man skal lære et språk på et halvt år trenger man å praktisere språket. Det å skaffe seg et nettverk kan være vanskelig, så en arbeidsplass kan være der man begynner å praktisere språket. Flyktningene har lyst til å jobbe og det betyr mye at de blir tatt inn av arbeidsgivere.

Dersom en arbeidsgiver ønsker å ha en ukrainsk arbeidstaker, kan man ta kontakt med NAV Røros, Os og Holtålen.

– Vi er veldig interessert i å ha flere arbeidsgivere som kan tenke seg å inkludere. Det er ingen store forventninger fra vår del. Det kan være en liten jobbsmak. Det kan være arbeidstrening over litt lengre perioder. Kanskje man trenger noen midlertidig. Dette kan vi samarbeide om. Vi vil veldig gjerne at arbeidsgiver tar kontakt med oss dersom de trenger folk, sier Niske Wierda.

NAV kan ikke stille krav til arbeidsgiveren om at personen blir ansatt for lang tid. Det som er viktig for NAV sitt oppdrag er at flyktningene skal komme seg raskt ut i arbeidslivet. Når de er ferdig med introduksjonsprogrammet er det ikke bra at de blir sittende hjemme. Det er fint dersom de har en aktivitet å gå til.

Monica Aunmo Engan i NAV Røros, Os og Holtålen var med fra starten da det begynte å komme ukrainske flyktninger til Røros, Os og Holtålen. Hun var med å koordinerte og fant ut hvordan de skulle forberede seg på mengden flyktninger som kom fra Ukraina.

Flyktningene fra Ukraina kom litt plutselig, men NAV og flyktningetjenestene fikk likevel litt tid til å planlegge. Os, Røros og Holtålen er tre kommuner som tar imot forskjellig antall og som jobber litt forskjellig. Det var viktig å få snakket sammen for å finne ut hvordan de skulle få til dette sammen.

Både NAV Røros, Os og Holtålen og flyktningetjenestene i Os, Røros og Holtålen er godt fornøyd med samarbeidet. Når det oppstår situasjoner som må løses, er det bare en telefon unna.

4,4 millioner ekstra til Røros kommune

av

Regjeringen foreslår å øke overføringene til kommunene og fylkeskommunene med fem milliarder kroner i inneværende år og fem milliarder kroner i 2025. Det betyr at Røros kommune får 4,4 millioner kroner i år, og det samme neste år. Det er et bidrag i budsjettprosessen som pågår nå, men langt fra nok til å ta kommunen av ROBEK-lista.

− Mange kommunar og fylkeskommunar er no i ein krevjande situasjon med auka kostnader til mellom anna pleie og omsorg, helse og sosiale tenester. Regjeringa vil bidra slik at kommunane kan fortsetje å yte gode tenester som til mellom anna skule, barnehagar og eldreomsorg, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Røros kommune er inne i en alvorlig økonomisk situasjon. Det er anslått at tjenestene må reduseres med 10% for å oppnå balanse i regnskapet. Det har vært en rekke møter og budsjettkonferanser, og i neste kommunestyremøte må vanskeligere beslutninger tas. Bidraget fra Regjeringen hjelper litt. Det kommende statsbudsjettet er ellers ganske godt for Røros. Både Rørosmartnan og Femundløpet får to millioner kroner, og det er etablert et distriktsfond, som får en pengesekk Elden kan søke om penger fra.

Røros tilbake på topp

av

Røros er tilbake på toppen i Telemarksforsknings liste over de beste kulturkommunene i Norge. I 2022 falt Røros til andreplass etter en omlegging i poengberegningen, men for 2023 tok Røros førsteplassen tilbake selv med den nye beregningen. Oslo er fortsatt en tøff konkurrent. Bare desimaler skilte Røros fra Oslo som nå er på andreplass.

Fram til 2022 var Røros på topp i 10 år på rad. Etter ett år på andreplass er førsteplassen gjenerobret. Det skyldes at Røros scorer en god del høyere i fjor samtidig som Oslo har fått litt færre poeng enn i fjor. Trondheim på niendeplass er den eneste av de andre kommunene i Trøndelag, som er på topp 20-lista. Røros sin «erkerival» Tynset har kapret 10. -plassen

Møter i retten klokken 13

av

Klokken 13 i dag møter Nagga Hailemichael i retten på Trandum. Retten skal da avgjøre om det er grunnlag for å internere ham. En internering på Trandum innebærer at han blir fengslet der i påvente av utsendelse fra landet.

Nagga Hailemichael har ikke levd i skjul, men bodd på en fast adresse på Høsøien Han har også tidligere møtt på polititistasjonen på Røros for å møte Politiet Utlendingsenhet tidligere. Slik sett kan det internering se ut som et unødig tiltak. Hailemichael bærer på sterke traumer fra opplevelser i fengsel i løpet av sin tid på flukt, og det er liten tvil om at internering vil være en stor belastning for ham.

Natt til torsdag ble Nagga Hailemichael pågrepet ved sitt hjem, etter å ha flyktet i panikk, da det hamret på døren klokken fire om natten. Dette er andre gang Nagga Hailemichael blir hentet med makt på denne måten. Ved en anledning har Politiets Utlendingsenhet brutt seg inn i hans hjem mens han var bortreist.

Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år. Han kom til Norge som statsborger i Libya, og det kan være mot internasjonal rett å sende ham til Etiopia. Om han sendes til Libya vil han være i stor fare. Nagga Hailemichael flyktet fra Libya da det ble avslørt at han er kristen. Han levde under et falskt muslimsk navn i Libya.

Nagga Hailemichael har i hele sin tid i Norge forsørget seg selv, og aldri mottatt penger fra den norske staten. Hans status som papirløs har gjort at han ikke har hatt noen rettigheter i Norge.

Han var tidligere ansatt ved en fabrikk på Røros, men måtte slutte da arbeidstillatelsen ikke ble fornyet. Han har siden da livnært seg som selvstendig næringsdrivende og betalt skatt og MVA til Norge. Den norske staten trakk også skatt fra Hailemichaels lønn i tiden han arbeidet ved fabrikken, selv om aldri fikk de rettighetene skattebetalere skal ha.

Klokken 13 i dag starter rettsmøtet som vil avgjøre Nagga Hailemichaels videre skjebne.

Trist og meningsløs utsendelse

av

Det er en utrolig trist dag idag. Arrestasjonen av Nagga viser flykninge og asyl politikken til regjeringen på sitt grusomste.

Nagga er en stor ressurs for sitt lokalsamfunn. Han rives opp og kastes ut. Det er rått og brutalt.  Jeg var på besøk hos Nagga på Høsøien for en liten stund siden, og det var nettopp dette som vi alle var redde for.

Det var en arrestasjon som ikke skulle skje. Dette opprører meg sterkt.  Anbefalingene fra FNs flyktningeorganisasjon UNHCR er soleklare og står fortsatt fast. De fraråder retur til utrygge områder i Etiopia. Og de fraråder intern flukt. Dette ser norske utlendingsmyndigheter glatt bort fra. 

Nagga er dessverre ikke eneste etiopier som kastes ut nå. Det skjer med fler etiopiere.  Vi er sterkt bekymret for at en rask retur er i strid med våre internasjonale forpliktelser. Utkastelsen kan også være i strid  med våre nasjonale bestemmelser om bruk av stornemnd i saker som er i strid med UNHCR landspesifikke anbefalinger.

Vi er enig med NOAS sine mange anmodninger om en ny behandling av saker der flyktningene som har vært lenge i Norge og fått en sterk tilknytning til lokalsamfunnet bør få sakene sine vurdert på nytt. Her foreligger det sterke menneskelige hensyn som tilsier at man burde sett på saken på nytt.  Sv vil fortsette å jobbe med denne saken og jobbe for å få en menneskelig flyktinge og asylpolitikk. 

Hilde M Gaebpie Danielsen 1. stortingsvara Sv

Pågrepet i natt

av

Ved firetiden i natt banket det på døra hos Nagga Hailemichael i Høsøien. Nagga forsøkte å flykte, men han ble pågrepet av Politiets Utlendingsenhet like ved sitt hjem. Etter et avhør, Naggas hus, og en ransakelse på eiendommen, ble han tatt med bort fra stedet. Etter det Rørosnytt kjenner til ble han trolig tatt med til Trandum, for utsendelse fra Norge. 

Nagga kom til Norge for 22 år siden, etter ti år på flukt fra Etiopia. Hans far var del av det kommunistiske regimet, som ble styrtet da Nagga var et barn.

Hele tiden etter at han kom til Norge har han levd som papirløs flyktning. Han livnærer seg som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. 

Norske myndigheter satte etter jul i gang utsending av etiopiske flyktninger. Politiet utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas hus på Høsøien i Røros for å pågripe ham i mars. Nagga var ikke hjemme da det skjedde, og ble ikke pågrepet.

 29. april ble Hagga Hailemichael intervjuet av utlendingsdirektoratet. Da ble møtet med ham avtalt og Nagga møtte selv opp på Røros lensmannskontor. representanter fra politiets utlendingsenhet på Røros lensmannskontor. Det ble et 90 minutter langt møte, der alle opplysninger om Nagga Hailemichal ble gjennomgått. Noe av dette er opplysninger fra intervju gjort da han kom til landet for 22 år siden. Den eneste klare konklusjonen etter møtet, var at det fortsatt er svært uklart hva som skulle skje videre. Livet i frykt som papirløs flyktning fortsatte. I natt ble Nagga Hailemichael pågrepet.

Ber innbyggerne om hjelp

av

Røros kommune ber innbyggerne om hjelp, for å finne veien ut av det økonomiske uføret kommunen har kommet opp i. Stort merforbruk i fjor har ført kommunen inn på ROBEK-lista, og nå går det mot et stort merforbruk også i år.

Kommuneledelsen og politikerne har i møte etter møte sett på muligheter for å spare. Nå går utfordringen til kommunens innbyggere. 

På kommunens nettside oppfordres innbyggerne til å komme med tanker, ideer eller andre innspill som kan være nyttig i arbeidet med å komme ut av Robek.

Kommuneledelsen har tro på at mange kan ha nyttige innspill som kan komme godt med i arbeidet med å etablere varig og sunn driftsøkonomi.

Alle innspill fra innbyggerne vil bli forelagt Formannskapet.

Demokrati

av

Leserinnlegg fra Røros Høyre

Ordføreren stiller i et leserinnlegg spørsmålet »Hvilken retning ønsker vi på demokratiet?»

Gode debatter

Vi ønsker et demokrati med gode, åpne, friske og vitale debatter. Det må ikke legges lokk på ytringsfriheten. Fremmes kritikk, mener vi den skal være saklig og konstruktiv; det må være et innhold som bringer med seg nye tanker og ideer, og som leder mot et mål. 

En debatt må også kunne provosere.

Men vi må hele tiden ha etikk og moral i bakhodet; vi skal ikke bevisst såre noen, vi skal respektere hverandre og skille sak og person. Går vi over streken må vi kunne si unnskyld og beklage. En sak har minst to sider, og vi er alle forskjellige. Takk og pris.

Vern om demokratiet

Det viktigste vedr demokratiet er at vi må stille oss bak, og verne om demokratiet. Vi i Norge tar demokratiet som en selvfølge. Slik er det dessverre ikke. Demokrati er folkestyre, hvor innbyggerne har direkte eller indirekte innflytelse på hvilke beslutninger som fattes. Ytringsfrihet, tanke- og religionsfrihet er grunnleggende elementer i et demokrati. Dessverre ser vi tendenser ute i verden til at antall innbyggere som bor i demokratier blir færre.  I 2010 bodde 50,4% av verdens innbyggere i demokratier, i 2021 var denne andelen falt til 29,3%. ( Kilde: Forskningsprosjekt Regimes of the World,  Our World in Data ved University of Oxford i Storbritannia, 2022.) Det er urovekkende.

Vi er fullstendig enig med Isak V. Busch i at vi må ha respekt for andre sine meninger og synspunkter. «Politisk polarisering kan være den aller viktigste drivkraften bak utviklingen hvor vi beveger oss vekk fra demokratiet.» Jennifer Mccoy og Benjamin Press: What Happens When Democracies Become Perniciously Polarized? Carnegie Endowment for International Peace, 18. januar 2022.

Polarisering og populisme er salgsfremmende. Enkel retorikk, slagord og overskrifter er fengende. Vi har stor forståelse for at sosiale media og pressen benytter seg av denne måten å skaffe seg oppmerksomhet på. Men de, og samfunnet for øvrig (vi) har en forpliktelse til å belyse saker fra alle sider, og lære de som vokser opp til kritisk kildevurdering. I tider med «fake news» og framvekst av Kunstig Intelligens (KI) vil dette bli utfordrende.

En annen grunn til at demokratier sliter, kan være lange beslutningsprosesser. I et demokrati skal «alle» interessenter høres, og det tar tid. I en verden hvor ting skjer stadig raskere, henger de politiske beslutningsprosesser etter. Innbyggerne får ikke løst sine utfordringer når de måtte mene å ha behov for det, og mister tilliten til politikerne. Mange ser etter en «sterk» mann/kvinne, som bare kan iverksette.

Vi må sammen verne om demokratiet og de grunnleggende demokratiske rettighetene. Men det må ikke stoppe den seriøse debatten.

Kjell Magnus Krog

Røros Høyre

Vennefest for 12. gang

av

HalloVenn Røros gleder seg til å fylle Verket Røros og turnhallen med glade unger på årets HalloVenn-arrangement som er det 12. i rekken. Som før blir det karneval med aktiviteter av mange slag fra lekekrok for de minste til klatring og rappellering. Her får ungene belønning for å ha det gøy; jo flere aktiviteter de deltar i, jo mer godteri får de – helt uavhengig av hvordan det gikk og hva de fikk til. I år, som i fjor, er det to godte-stasjoner slik at det unngås køene arrangøren slet med for to år siden. For de voksne som er med blir det kafé med kaffe, kaker og pølser. 

Trylleshow

Nytt av året er at det blir trylleshow med Lester A. Goodwine. Han kjører det samme showet i to omganger, slik at de som nesten har kommet seg fremst i køen for å klatre eller er veldig opptatt med noe annet, kan se det i neste runde.

– Det er som alltid gratis inngang, så det eneste kravet vi stiller er at «skumle» masker, blod og gørr legges igjen hjemme. Dette er en vennefest, ikke et Halloween-arrangement. Er det grøss og gru man er ute etter, finnes det andre alternativer. For å spe på økonomien litt selger vi også lodd på flotte gevinster og vi er svært takknemlige til dem som har gitt gevinster, og selvfølgelig til dem som støtter oss økonomisk. Disse bridragene og inntektene fra kafeen bidrar til at alle skal kunne ha råd til å være med uansett antall barn eller familieøkonomien. Utkledningen trenger heller ikke være kostbar eller avansert – kanskje du har en morsom hatt eller en rar kjole etter oldemor, sier Sara T Engåvoll i HalloVenn Røros. Hun legger til at det er fortsatt Os Familiekor og Pinsekirken Røros som arrangerer, men kvelden er kjemisk fri for forkynnelse og de ønsker seg fortsatt medarrangører fra forskjellige lag og foreninger som vil gjøre noe positivt for barn i distriktet. Flere frivillige kan de også trenge. Velkommen til vennefest 31. oktober!

Egenberedskapsuka

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Denne uka gjennomføres egenberedskapsuka i Norge. Både klimaendringene med mer ekstremvær og den sikkerhetspolitiske situasjonen kan føre til uønskede og alvorlige hendelser. Konkret kan dette handle om langvarig bortfall av strøm, mobildekning eller drikkevann. Dette kan igjen føre til problemer med å lage mat, ingen tilgang til internett eller stengte butikker.

Det er viktig at alle tenker gjennom hvordan man sjøl kan bidra i egen og andre sin beredskap. Dette handler rett og slett om å kunne ta vare på hverandre i en uforutsett situasjon.

Myndighetene sine råd innebærer nå at alle bør ha egenberedskap som skal vare i én uke. I dette ligger å ha et lager av både mat, vann, lys, varme klær, utstyr for oppvarming, oppladede batterier og legemidler. Alle husstander vil i disse dager få tilsendt en brosjyre med råd om egenberedskap.

I tillegg til beredskapslager og bevissthet om dette, er kanskje den viktigste beredskapen at vi som innbyggere står sammen i både rolige og urolige tider. Det er fullt mulig å tenke beredskap sammen med venner og naboer.

Nettopp denne uka er en flott mulighet til å planlegge beredskap i egen husstand. Noen forberedelser er bedre enn ingen.

Christian Elgaaen

varaordfører, Røros kommune

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.