Per Arne Hedvall er født og oppvokst i Tänndalen. Hele livet har han bodd ved Riksgrensen uten å oppleve den som en reell grense. Etter at pandemien slo til, har grensa blitt veldig reell, og nå sitter han syk og ensom i sin bolig på Røros, uten mulighet til å besøke sine søsken og gamle kamerater på svensk side av grensen.
Han flyttet til Røros i år 2000. Han hadde da jobbet på Coop siden 1998, og blitt lei av å pendle. Siden da har han bodd fint til på Røros, med slekt og venner i nærheten på den andre siden av en vidåpen grense.
– Jeg har levd nære grensen hele tiden, og har vært vant til at grensa er åpen. Det er trist at grensen er stengt, selv om jeg forstår hvorfor. Jeg savner slekten hjemme og bygden der jeg kommer fra, sier Per Arne Hedvall til Rørosnytt.
Før pandemien slo til var det hyppige turer til setra i Tänndalen. Nå har han ikke vært der siden mars. Hedvall er under behandling for en alvorlig sykdom og ser fremover. Sykdommen har tatt ham ut av arbeid og hverdagene har blitt vanskelig. Pandemien og grensestenging har gjort livet enda vanskeligere.
– Jeg trives bra på Røros, men har vært sykemeldt i vinter, og har hatt lite å gjøre. Har blitt en ensom tilværelse hjemme. Det har vært lange dager. Nå lengter jeg etter å treffe venner og slekt. Dersom grensa blir åpnet vil jeg reise over og besøke søsknene mine.
Per Arne Hedvall har tre søsken som bor i grensetraktene, på andre siden av smittemuren. Den siste tiden har smittetallene vært synkende i Jämtland og Härjedalen. Spenningen er stor på hva som kommer fra det norske Folkehelseinstituttet og Regjeringen i morgen.
