Nødetatene har rykket ut til en trafikkulykke i Trondheimsveien. Hendelsesforløpet og skadeomfang er ikke kjent. Vår reporter på stedet Iver Waldahl Lillegjære rapporterer at det kan se ut til å være en ulykke der en myk trafikant er involvert. Rørosnytt kommer med mer.
Det ene kjørefeltet er stengt mens redningsarbeid pågår, og trafikken dirigeres forbi ulykkesstedet.
Det går stadig små ras ved Stigerstuggu på Øvre Storwartz. Stigerstuggu står helt ute på raskanten, og verdensarvkoordinator Torfinn Rohde etterlyser handling fra departementshold før huset blir ødelagt. Det ble slått alarm om at Stigerstuggu var i fare for to år siden. Etter det har det ikke skjedd noe, blant annet fordi det ikke er avklart hvilket departement som har ansvaret. Det står mellom Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Verdensarvkoordinatoren har nå skrevet nytt brev til begge og ber dem finne ut av hvem av de som, som skal stoppe en «varslet ulykke» som kan forebygges.
– Stigerstuggu har svært høy verdi for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, og det vil være et stort tap om den skal utsettes for skade p.g.a. en «varslet ulykke» som kan forebygges. I tillegg kommer selvfølgelig den sikkerhetsmessige risiko i forhold til de mange besøkende i området, skriver Rohde i brevet til departementene.
Gruvetaket falt ned i gruvene ved Stigersboligen i dagraset i 1950. Hullet som oppsto har blant annet blitt brukt som søppelfylling, og Miljødirektoratet har varslet at de kommer på befaring for å sjekket om tønner med cyanid som ble dumpet i hullet i 1975 fortsatt utgjør en helsefare. Dumpingen av cyanid ble varslet av Per Morten Hoff, som var med å dumpe cyanid der da han hadde sommerjobb på Storwartz i barn/ungdommen.
Rashullet ble sikret med et enkelt gjerde, og raskanten var relativt stabilt i flere år. De siste årene har det stadig gått små etterras, og deler av gjerdet har også rast ut. Det er satt opp et nytt gjerde, som stenger inne et større område. Etter det Rørosnytt kjenner til, er dagraset og gruvene i nærheten ikke undersøkt av geologer med tanke på ytterligere rasfare.
Jørgen Tronsmed har takket ja til stillingen som prosjektmedarbeider innen omstilling og utvikling i Røros kommune. Stillingen er et engasjement på 100 %. Engasjementets varighet er frem til 31.12.2022.
Røros kommune får 890.000,- kroner i kornamidler fra Fylkesmannen. 600.000 kroner er ordinære koronamidler, og 290.000 kroner er til smittevern. I denne tildelingen fordeler Fylkesmannen 70 millioner kroner på kommunene i Trøndelag.
Røros kommune er også innvilget 400.000 kroner for 2021 til Kultur og helsekoordinator/ samfunnskontakt. Dette er ei tildeiling til innovasjon og fornying, og Fylkesmannen har innvilget 40 millioner til Trøndelagskommunene.
Miljødirektoratet kommer på befaring i dagraset på Øvre Storwartz, for å vurdere situasjonen, etter at Rørosnytt skrev om at det ble dumpet cyanid der i 1975.
– Vi vil finne ut om cyaniden fortsatt ligger der, og om den utgjør en fare for liv og helse. Det vi finner ut vil avgjøre om det må settes inn tiltak. Det er Miljø og Klimadepartementet som er ansvarlig for å ordne opp om det er nødvendig, sier seksjonsleder i Industriseksjon nr 2 i Miljødirektoratet Harald Sørby til Rørosnytt.
Cyaniden har ligget i hullet i 45 år, og det er ikke kjent hvilke tilstand tønnene er i, og om cyanid har lekket ut. Om cyanid har blandet seg med store mengder vann, kan avrenningen ha skjedd uten store miljøkonsekvenser. Samtidig er cyanid svært giftig for mennesker selv i veldig små mengder.
I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå får Per Morten Hoff oppfylt sitt ønske om a forurensnngsmyndighetene undersøker saken. Det var fylkesmannen i Trøndelag som tok saken opp med Miljødirektoratet.
I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull på den måten, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.
Pressemelding fra venner av TV-aksjonen 2020
En studie estimerer at vi mennesker gjennom mat og vann får i oss mikroplast tilsvarende et kredittkort i uka. Ett kort i uka!
Det er så mye plast på avveie i verden at det påvirker helsa til folk og miljøet rundt oss, men også livsgrunnlaget til millioner av fattige mennesker. Årets TV-aksjon bekjemper dette.
I Norge har vi heldigvis en fungerende søppelhåndtering. Vi slipper at søppelet lager demninger i elver og vassdrag, ødelegger fisket og næringsgrunnlag. Vi blir verken syke, arbeidsledige eller fattige av at søppelet hoper seg opp.
Slik er det dessverre for mange i Sørøst-Asia. Deres levekår, helse og arbeid preges av søppel. Mennesker omkommer i søppelras. Det er det vi nå skal gjøre noe med i årets TV-aksjon.
900.000 mennesker i Sørøst-Asia skal få sine liv forbedret. Det skal etableres søppelhåndtering, og myndighetene er med. Som årets mottaker har WWF beredt grunnen slik at det kan jobbes intenst med forbedringer av søppelhåndteringen i Indonesia, Thailand, Filipinene og Vietnam de neste årene.
Plast på avveie er svært skadelig for naturen både lokalt og globalt. Vi finner mikroplast i alle økosystemer og havet vårt drukner i plast. Dyrelivet lider og menneskene skades. Vi må skru igjen plastkrana og hindre at plasten havner i havet.
Vi som skriver under her har alle forpliktet våre organisasjoner til å støtte helhjertet opp om TV-aksjonen. Vi og våre ansatte bidrar på ulikt vis – med kunnskap, forskning, penger og bøssebærere. TV-aksjonen er heldigital i år, men trenger like fullt tusenvis av digitale bøssebærere. Meld deg du også, på blimed.no
Frank Jenssen, Fylkesmannen i Trøndelag
Herborg Finnset, Biskop i Nidaros
Jan Frode Janson Sparebanken 1 SMN
Alexandra Bech Gjørv, SINTEF
Kristian Tangen, LO Trøndelag
Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet Trøndelag
Erik Garmager Højem, Skolelederforbundet Trøndelag
Frank Norbeck, Ungt Entrepenørskap
Pressemelding fra Røros kommune:
1,6 millioner nordmenn har økt risiko for influensa. Det er risikogruppene som prioriteres for influensavaksinering.
Influensavaksine beskytter ikke mot covid-19. På grunn av pandemien er det likevel viktig at personer i risikogruppene tar influensavaksinen. Da reduseres sannsynligheten for å få både influensa og covid-19 i samme sesong.
I år kan de som er i risikogruppene bli vaksinert mot influensa for en egenandel hos fastlegen på 50 kroner. For dem som har nådd egenandelstaket blir den gratis.
Følgende risikopersoner har økt risiko for alvorlig sykdom, og bør ta influensavaksine:
Helsepersonell i pasientnært arbeid bør ta influensavaksine for å beskytte seg selv og pasientene – men også for å sikre beredskap og kapasitet.
Vaksinen kommer til Røros i uke 43, nest siste uke i oktober.
I morgen gjenåpnes lensmannskontoret i Bergmannsgata etter å ha vært stengt siden 27. september. Kontoret ble stengt for publikum grunnet koronasituasjonen, som oppsto etter at mange passasjerer på en turbuss som hadde besøkt Røros, testet positivt på Covid-19. Som en beredskapsorganisasjon valgte politiet å gjøre det de kunne for å hindre at smitten kommer på kontoret, som har vært bemannet tilnærmet som normalt. Vakt og beredskap har hele tiden gått som normalt.
Det viste seg at bare to personer i samme familie ble smittet. Etter flere dager med 0 positive tester, er smittesituasjonen på Røros nå normalisert. Politiet i Røros og Holtålen åpner igjen for ordinær ekspedisjon, med gode smittevern-rutiner for sine besøkende.
I forbindelse med «Sykle og gå til skolen aksjonen» gikk elever og ansatte ved Røros Videregående skole 5.200.357 skritt i løpet av fire dager. Målet var å gå en strekning tilsvarende Røros – Paris, men spreke elever og ansatte passerte Roma. 75 cm per skritt tilsvarer ca 3900 km. Løypa de gikk «via Paris og med endestasjon i Roma» var 3681 km.
– Vi tenkte at vi skulle gå lite grann, og se hvor langt vi gikk på ei uke. Og prøve å få folk til å gå enda mer enn det de pleier å gjøre, sier Øyvind Sirnes som er miljøfyrtårns koordinator ved Røros Videregående skole.
Alle på skolen registrerte hvor langt de gikk hver dag. Til tellingen ble det brukt mobiltelefoner og Iphoner. Skrittene ble registrert inn i et system. Elever og ansatte ble delt inn i grupper.
– Vi skal på en måte gå sammen, men det ble litt konkurranse mellom gruppene, sier Øyvind.
Vinnerlaget
Vinnergruppa ble elever som går på alternativ opplæring (AO). De synes det var greit å være med på dette skoleprosjektet. De gjorde alle en innsats, og ble dermed vinnerlaget.
AO gikk inn for oppgaven, og det ble lagt inn litt gåing også i undervisningen. Blant annet var de ute og tok bilder av kjente plasser på Røros. Gymlærern ble overtalt til å legge opp til gående gymtime.
AO blir gjerne med på et gå-prosjekt igjen. Elevene er blitt feiret med hver sin franske fristelse, som falt i smak.
Miljøfyrtårn
Gå-prosjektet var tilknyttet at skolen er en miljøfyrtårn-bedrift. Røros Videregående skole har nettopp blir resertifisert som miljøfyrtårn. Skolen har vært en miljøfyrtårn-bedrift i tre år, nå blir det tre nye år.
– Det er alltid greit å gjøre forskjellige aktiviteter tilknyttet det. Her er ett av de tiltakene som vi har, sier Sirnes.
Planen er å gjenta prosjektet også neste høst. Da kommer skolen kanskje til å sette seg enda høgere mål.
– Ut fra et helseperspektiv er det sagt at man bør passere 10 000 skritt om dagen. Det tror jeg vinnerlaget gjorde, sier Øyvind.
Elin Brandsfjell tar videreutdanning innen estetisk medisin. Hun har tatt kurs i avansert botox, og er blitt sertifisert botox-sykepleier. Hun kan dermed begynne med behandlinger. Elin blir ferdig utdannet estetsik sykepleier til jul, og kan dermed holde på med botox, fillers og annen avanserte hudpleieinjeksjoner.
Elin Brandsfjell forteller her om utdannelsen hun tar.
Elin har planer om å åpne en estetisk og medisinsk injeksjonssalong. Salongen skal hete Pro cosmetique, og skal holde til i det samme huset som Røros Gym er i, men med egen inngang.
– Varighet på botox er ca 3-4 mnd og vil etterhvert avta, så det er ikke noe permanent og det er helt ufarlig, sier Elin. Hun legger til at områder man kan behandle er rynker slik som panne, sinnarynke, rundt øyne og munn. Man kan utføre et lite øyenbrynsløft og leppeløft. Medisinske tilstander man kan behandle er svettebehandling, migrene/hodepine, tanngnissing og gummysmile, for de som smiler veldig mye med tannkjøtt. I følge Elin er botox et medikament. Det er intramuskulært, og settes som injeksjoner.
Salong
Elin håper at dette er starten på noe som hun kan bygge videre på. Hennes planer er å kunne drive en salong på heltid.
– Med kombinasjonen gym så blir det fort heltid da, sier Elin. Hun håper å være kommet langt med salongen til jul.